Kringla HeimsinsAntikken

Antikkens tredje kjønn

Evnukker fantes både blant grekere og romere. Men gjennom hele historien var synet på dem ambivalent.

Christine Amadou, Universitetet i Oslo
VED HOFFET: Evnukker fungerte som lojale tjenere ved hoffet, spioner og mellommenn som forsto sosiale spill, men som hadde minst mulig egeninteresse i det. Her er en mosaikk av keiserinnen Theodora med en gruppe kvinner og evnukker fra basilikaen i San Vitale (547). FOTO: PETAR MILOŠEVIC, WIKIMEDIA COMMONS Petar MiloöevicVED HOFFET: Evnukker fungerte som lojale tjenere ved hoffet, spioner og mellommenn som forsto sosiale spill, men som hadde minst mulig egeninteresse i det. Her er en mosaikk av keiserinnen Theodora med en gruppe kvinner og evnukker fra basilikaen i San Vitale (547). FOTO: PETAR MILOŠEVIC, WIKIMEDIA COMMONS Petar Miloöevic

Rundt år 370 skrev kirkefaderen Basilius om evnukkene at de representerte «en rase som hverken er kvinnelig eller mannlig, de er ubrukelige, griske, oppfarende, feminine, kvinnegale, glupske og frastøtende». Han skriver også at evnukkene er «ufortjent kyske, bare på grunn av kniven».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Mer fra Klassekampen

Kronikk

Meir presise tal om økonomiske ulikskapar vil styrkje det raudgrøne samar­beidet i neste valkamp.

Ny norsk sangbok

Kritiker Ida Madsen Hestman mener «Lianer» er en altfor sterk R&B-låt til å bli oversett i musikk­åringer.

Film

40 år etter at Claude Berris «Jean de Florette» gjorde Provence-film til ein eigen drama­sjan­ger, står filmverket fram som ei åtvaring mot fra­mand­frykt og dødbrin­gande hete og tørke.