Selvkritikk er en sjelden ting i mitt yrke, til tross for at jeg nærer en nagende mistanke om at all kunstkritikk i noen forstand er selvkritikk. Men, den er sjelden særlig eksplisitt eller i nærheten av å bikke over i offentlig skittentøyvask, noe som oftest motivert av to faktorer: 1. Det er ganske kleint. 2. Absolutt alle gir fullstendig blaffen.
Etter drøyt ti år med harde utfall og spydigheter mot Høstutstillingen, er tida omsider moden for en god dose selvkritikk.
Årstida da løvene faller hardt
