Jeg fikk noen uker med husfred etter at min slektning Sultana og hennes familie flyttet ut, men så begynte ting å bli vanskelig igjen. Jeg er daglig i kontakt med venner og slektninger og prøver å følge med på utviklingen i deres liv, særlig de som bor i de mer utsatte områdene. Jeg bistår dem med opplysninger om reising og visumprosesser, og gir dem råd om utdanningsmuligheter lokalt og i utlandet.
Det er slitsomt når fordrevne bor hos meg, og trist når de drar.