I det siste har jeg kommet til å angre mitt innlegg i denne spalten med tittelen «Da jeg ble radikalisert» (15. februar). Jeg står fremdeles for innholdet. Men jeg opplever at artikkelen, og spesielt tittelen, er blitt misforstått av mange. Ved å skrive den har jeg satt meg i en sårbar posisjon, der jeg blir angrepet mer enn før dersom jeg kommer med meninger som ikke er populære hos den islam- eller innvandrervennlige fløyen i den offentlige debatten. Det ser ut til at en del folk har omfavnet meg fordi de tror jeg har hatt en slags hallelujaopplevelse eller religiøs vekkelse. Det har jeg ikke hatt. Folk glemmer at jeg er først og fremst er forfatter – og forfattere har ofte et kritisk blikk på sin samtid.
Hvis folk er mer tro til gruppa si enn til sannheten, er demokratiet i fare.
Mellom frontlinjene
