Leder

Forfeilet

  • Norsk forsvarspolitikk er et bedrøvelig skue. Først ble store deler av forsvaret lagt ned fordi datidas strateger mente Russland aldri ville utgjøre en eksistensiell trussel mot Norge. I stedet skulle alle ressurser settes inn på å levere kapasiteter til amerikanskledete kriger i utlandet, slik det har skjedd i Afghanistan, Libya og Syria. I dag hevdes det at Russland utgjør en overhengende militær trussel, noe som krever en større norsk militær satsing. Men i stedet for en planmessig utbygging av evnen til å forsvare norsk territorium i møte med alle typer trusler, velger man å bruke alle tilgjengelige ressurser på strategiske kapasiteter som ubåter, langtrekkende missiler og F-35. Svært mange av kampflyene er satt av til operasjoner utenfor Norge. Tidligere forsvarssjef Sverre Diesen, som selv sto i spissen for å spre myten om at det ikke lenger fantes noen eksistensiell trussel mot Norge, ivrer nå for det nye strategiske skiftet. Tankegangen er at norske styrker uansett vil tape i en konfrontasjon med Russland. I stedet for å forsvare norsk territorium er målet raskt å eskalere en konflikt slik at USA trekkes inn. Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sier nå åpent at flere US Marines bør stasjoneres i Norge, stikk i strid med baseerklæringen fra 1949.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet. Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål.

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer.