Leder

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap. «Naza», som filmen heter, ble vist under filmfestivalen i Venezia i forrige uke. Filmen fikk den lengste applausen i filmfestivalens historie og juryens spesialpris.

«Regjeringen nekter internasjonale journalister tilgang.»

Reaksjonen fra israelske myndigheter er under enhver kritikk, men bør likevel ikke overraske noen. I tre år har regjeringen nektet internasjonale journalister tilgang til Gazastripa, med mindre de er villige til å reise inn på reine propagandaturer arrangert av det israelske militæret. De palestinske journalistene som har dekket krigen for internasjonal presse, har blitt systematisk undergravd og kalt terrorister. Rundt 250 av dem har også blitt drept i de tre årene som har gått. Selv om det formelt er en våpenhvile i området, fortsetter både bombingen og Israels strenge informasjonskontroll. Det staten ikke har hatt full kontroll over, er israelske journalister og filmskapere, som kan dokumentere hvordan krigen ser ut fra Israels side. Det er det de to filmskaperne har gjort. Uttalelsene fra Israels kulturminister tyder nå på at også slik formidling er under tungt press.

Filmskapernes forrige film, Oscar-vinneren «No Other Land», var norskprodusert. Det er derfor både naturlig og viktig at norske filmarbeidere støtter sine israelske kollegaer. Saken er også en nødvendig påminnelse om at situasjonen på Gaza fortsatt er dypt alvorlig, og at Israel fortsatt er livredde for at verden skal få vite sannheten om krigen.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.