Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer. Det andre, som snakkes mindre om, er alle appene som skal styre kommunikasjonen på skolen. Norske lærere og elever må i dag håndtere et lite vell av apper hver i et forvirrende system det er vanskelig å orientere seg i.

«Foreldre har lite innsikt i hva barna lærer.»

Når elevenes skolehverdag i stor grad innkapsles i slike digitale rom, mister foreldre både oversikt og innsikt. Ettersom heller ikke skolebøker blir med hjem lenger, vet dagens foreldre lite om hva ungene arbeider med på skolen. Flere skoler praktiserer også leksefri, som SV argumenterer for å innføre overalt. Intensjonen er å hindre stress og å utjevne sosiale forskjeller. Men leksefri forsterker også den brannmuren som digitaliseringen har bygd opp mellom hjem og skole. Foreldre av i dag har rett og slett lite innsikt i hva barna lærer på skolen – og ikke minst om de lærer. En slik manglende innsikt kan foreldre leve med så lenge de vet at barna lærer det de skal. Pisa-resultatene slår rett inn i denne forståelsen. En undersøkelse av unges skriveferdigheter omtalt i Aftenposten forrige uke, viste også nedslående resultater, særlig blant gutter.

Slikt er gull verdt for private skoleselskaper. Den utdanna middelklassen slutter bare opp om den offentlige skolen så lenge barna lærer et de skal. Dessuten må sosiale forskjeller bekjempes ved å løfte de lavest presterende, ikke ved å fjerne fordelen ved bokhyller hjemme. En kritisk gjennomgang av norsk skole bør ha øye for dette, i stedet for bare å skylde på elevenes manglende motstandskraft, læreres manglende autoritet og politiske motstandere. Det må til om vi skal klare å motvirke internasjonale megatrender som undergraver lesing og læring og samtidig hindre framveksten av et todelt skolesystem.

Leder

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.

Nei til biltoll

Forholdet til EU skaper stadig nye utfordringer for Norge. Brussel har nå utformet en ny proteksjonistisk strategi for å beskytte egen bilindustri mot utenlandsk konkurranse. Spesielt problematisk er billige – og gode – kinesiske elbiler, som truer den tradisjonsrike europeiske bilindustrien, med kjente merker som Audi, Volkswagen, Mercedes, BMW, Peugeot, Citroën og Fiat. Industrial Accelerator Act (IAA) som nå er på trappene, går gjerne under navnet «Made in Europe» fordi den stiller krav om at europeiske varer og produsenter skal prioriteres ved offentlige anskaffelser. Norske produsenter står i fare for å bli utdefinert som «ikke-europeiske» fordi vi ikke er med i EUs tollunion. Tyskland og Frankrike har stilt som betingelse for ikke å utestenge Norge at vi innfører EUs straffetoll på kinesiske elbiler. EU har innført en generell importtoll på 10 prosent, i tillegg til en variabel straffetoll på opptil 35,3 prosent på kinesiskproduserte elbiler.

Et politisk framskritt

I går stilte representanter for alle de rødgrønne partiene sammen på pressekonferanse for å legge fram et felles forslag til tannhelsereform. Det er første gang alle fem står sammen bak et velferdsløft. Riktignok har partiene fått gjennom saker i budsjettforhandlinger, men slike seire utgjør sjelden store reformer. Da handler det snarere om å flytte noen millioner rundt på statsbudsjettet. Derfor er det verdt å merke seg enigheten om tannhelsereformen, for den peker mot en ny arbeidsform mellom de røde og grønne partiene, hvor de kan finne sammen om større reformer også utenom de seine nattetimene med budsjettforhandlinger. Målet med reformen er at alle i Norge skal få rett til nødvendig tannhelsehjelp. Makstaket for egenbetaling skal være 25 prosent av det behandlingen koster, og tannregulering skal inngå.