Leder

Appsyken

Pisa-resultatene viser at norske elever presterer stadig svakere i lesing og matematikk. Den politiske skyldfordelingen er alt i gang, men spør du oss, kan den godt fordeles ganske jevnt. Antakelig hadde elevenes prestasjoner vært bedre i dag dersom politikere av alle avskygninger hadde holdt seg unna skolen etter 1990-tallet. I stedet har skolen blitt hastig digitalisert, samtidig som konkret kunnskap er byttet ut med vage kompetansemål. Digitaliseringen slår ut på flere måter. Det ene er at elevene har mistet lærebøker og blitt pådyttet skjermer. Det andre, som snakkes mindre om, er alle appene som skal styre kommunikasjonen på skolen. Norske lærere og elever må i dag håndtere et lite vell av apper hver i et forvirrende system det er vanskelig å orientere seg i.

«Foreldre har lite innsikt i hva barna lærer.»

Når elevenes skolehverdag i stor grad innkapsles i slike digitale rom, mister foreldre både oversikt og innsikt. Ettersom heller ikke skolebøker blir med hjem lenger, vet dagens foreldre lite om hva ungene arbeider med på skolen. Flere skoler praktiserer også leksefri, som SV argumenterer for å innføre overalt. Intensjonen er å hindre stress og å utjevne sosiale forskjeller. Men leksefri forsterker også den brannmuren som digitaliseringen har bygd opp mellom hjem og skole. Foreldre av i dag har rett og slett lite innsikt i hva barna lærer på skolen – og ikke minst om de lærer. En slik manglende innsikt kan foreldre leve med så lenge de vet at barna lærer det de skal. Pisa-resultatene slår rett inn i denne forståelsen. En undersøkelse av unges skriveferdigheter omtalt i Aftenposten forrige uke, viste også nedslående resultater, særlig blant gutter.

Slikt er gull verdt for private skoleselskaper. Den utdanna middelklassen slutter bare opp om den offentlige skolen så lenge barna lærer et de skal. Dessuten må sosiale forskjeller bekjempes ved å løfte de lavest presterende, ikke ved å fjerne fordelen ved bokhyller hjemme. En kritisk gjennomgang av norsk skole bør ha øye for dette, i stedet for bare å skylde på elevenes manglende motstandskraft, læreres manglende autoritet og politiske motstandere. Det må til om vi skal klare å motvirke internasjonale megatrender som undergraver lesing og læring og samtidig hindre framveksten av et todelt skolesystem.

Leder

Frykten fikk styre

I dag er det 25 år siden selvmordsbombere fra det jihadistiske terrornettverket al-Qa’ida kapret fire amerikanske passasjerfly og styrte dem inn i World Trade Center i New York og Pentagon i Washington. Nesten 3000 mennesker ble drept i angrepene, som ble direktesendt til alle verdens skjermer. Angrepet var storslått i all sin forferdelighet, og det er knapt mulig å overdrive betydningen det har hatt på historiens gang. Den dagen tvillingtårnene falt, markerte slutten på en periode med relativ optimisme etter Berlinmurens fall. USAs respons sparket i gang en storstilt kampanje mot internasjonal terrorisme kalt «krigen mot terror». I den krigen var alt lov: utenomrettslige fengslinger, tortur, masseovervåking og militære angrep på hele land.

Tilbake til hverdagen

Kong Harald er stedt til hvile på Akershus festning etter en vakker seremoni i Oslo Domkirke. Åpningssalmen var Edvard Hoems «No stig vår song», som opprinnelig ble skrevet til kongens 70-årsdag i 2007 og som siden har gått inn som en av våre mest brukte nyere salmer. Programmet var i kong Haralds ånd: I tråd med hans omfavnelse av Norges rike mangfold var det lystenning fra representanter fra flere trossamfunn. Statsminister og stortingspresident holdt taler, og kronprinsesse Victoria av Sverige leste Frans av Assisis bønn. Det var et rørende øyeblikk da Åge Aleksandersen og Tuva Syvertsen framførte «Jørgen Hattemaker» av Alf Prøysen, en av de aller fineste sangene vi har. Vi håper de frammøtte utenlandske regentene fra fjern og nær, demokratier og diktaturer, får oversatt teksten om hattemakeren som funderer over hvor forskjellig han og kongen lever, men også de basale vilkårene menneskeslekta deler. Begravelsen markerer slutten på sørgetida og borgfreden, som landets politikere påla seg selv etter dødsfallet.

Pisa-sjokk

Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen. Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10.