Leder

På tilliten løs

Fredag sa barne- og familieminister Lene Vågslid (Ap) at hun vil redegjøre i Stortinget om tiltak mot kriminelle aktører i barnevernet. Det er på høy tid. Allerede i mai fikk Barne- og familiedepartementet beskjed om at kriminelle aktører hadde etablert seg i flere barnevernsforetak på Østlandet. Funnet skriver seg fra en rapport laget av A-krimsenteret i Tønsberg, som sporer kriminelle koblinger til 16 ulike barnevernsforetak i Sør-Øst politidistrikt. I rapporten beskriver A-krimsenteret at eiere og daglige ledere som selv er involvert i kriminalitet, har ansatt andre kriminelle fra sitt nettverk. Dermed er det stor sannsynlighet for at offentlige velferdsmidler har havnet i kriminelle pengestrømmer og på den måten finansierer mer kriminalitet.

«Det er en politisk skandale av dimensjoner.»

Statsråden må nå svare på en rekke vanskelige spørsmål. Hvorfor ble ikke Stortinget informert da Vågslids departement i mai mottok en e-post om A-krimsenterets rapport? Dersom forklaringen er at embetsverket i Barne- og familiedepartementet ikke informerte statsråden direkte, er det en alvorlig systemsvikt. Uansett er det vanskelig å akseptere Vågslids sendrektighet her. Regjeringen har en selvstendig opplysningsplikt overfor Stortinget, og Vågslid kunne selv ha tatt initiativ til å redegjøre om det som likner en politisk skandale av dimensjoner. Men statsrådens treige reaksjon er selvsagt enda mer alvorlig for barnevernsbarna. Som Klassekampen skrev i august, er to barn fremdeles plassert hos et barnevernsselskap med kriminelle koblinger – tre måneder etter at departementet for første gang ble varslet om rapporten fra A-krimsenteret. I dagens avis spør tidligere barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) om vi ville godtatt dette dersom vi oppdaget at kriminelle aktører hadde etablert seg i Barnehage-Norge. Svaret gir seg selv.

Barnevernet rår over statens mest inngripende virkemiddel. I ytterste konsekvens kan staten frata foreldre omsorgen for egne barn. Hele denne ordningen hviler på at barnevernet er i stand til å gi barna trygg og god omsorg. Avsløringene om kriminelle i barnevernet er en alvorlig trussel mot tilliten til dette systemet. Det må Lene Vågslid ta på stort alvor.

Leder

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.

En ny sikker­hets­struktur

Oslo er denne uka åsted for diplomatisk skytteltrafikk. Møtene er et forsøk på å få til en avslutning på Ukraina-krigen som ikke gir angrepsmakta Russland full seier. Frykten for dét økte da det ble klart at USAs president Donald Trump hadde satt til side en sanksjonspakke mot Russland og i stedet inngått en handelsavtale om oljekjøp. Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj kalte avtalen et svik. Han fortalte også at tilgangen til satellittsystemet Starlink ble blokkert for det ukrainske militæret. Det er ikke bekreftet hvor ordren kom fra, men kilder peker overfor amerikanske medier på både Starlink-eier Elon Musk og Det hvite hus.