DebattNasjonalmuseet

De tre atskilte norske kunsthis­to­rier

Dag Solhjell, kunstsosiolog dr. philos

I Klassekampen 17. januar spurte jeg Nasjonalmuseet hvorfor det i sin basisutstilling må fortelle tre norske kunsthistorier parallelt på tre forskjellige steder: arkitektur i arkitekturmuseet på Bankplassen, design og kunstindustri i første etasje i nybygget og billedkunsten i annen etasje. For arkitektur blir den norske kunsthistorien ført minst tilbake til vikingtiden, kunstindustri til 1500–1600-tallet, og billedkunsten til om lag 1800. Det er et dårlig kunstpedagogisk grep, skrev jeg, fordi det forvirrer museets publikum. Forvirringen blir forsterket av nybyggets arkitektur, med basisutstillingen spredt på (minst) 87 (!) forskjellige rom – 56 for billedkunst og 31 for kunstindustri og design. Av de planene som er lagt ut i biblioteket på Nasjonalmuseet fremgår det at ingen av de to etasjene har et startrom som gir oversikt over hva publikum får se når de skal tråkle seg gjennom alle de 87 rommene, og ei heller noe avslutningsrom. Den rute som planlegges for publikum bølger frem og tilbake gjennom store arealer. Jeg kalte planen en labyrintaktig løsning, fordi den fremtrer som uoversiktlig for publikum.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Debatt

Pisa

Porno og Pisa: Hvor går Norge?

I undersøkelsen Barn og medier 2026 oppgir 26 prosent av 13-18 åringene å ha sett porno på nettet før de fylte 13. Blant gutter på 17-18 år oppgir 45 prosent at de ser eller kommer over slikt innhold ukentlig eller oftere. Medietilsynets rapport både aktiv bruk og tilfeldig eksponering. Av dem som hadde sett eller kommet over porno, svarte 23 prosent at innholdet sist dukket opp i strømmen på sosiale medier. Jeg mener plattformene må svare for det se serverer mindreårige. Ungdommens nysgjerrighet er ingen unnskyldning for voksnes ansvarsfraskrivelse. Barnas vern kan ikke overlates til markedet. I PISA 2025 er andelen elever under mestringsnivå 2 størst i matematikk: 38 prosent, mot 34 i lesing og 29 i naturfag.

Jasvinder Sadana
Overgrep

Husfred – eller men­neske­verd?

Anne Bitsch skriver 18. september sterkt og personlig om sine egne erfaringer som utsatt for seksuelle overgrep. Det hun beskriver fra sin barndom, er grusomt. Nettopp derfor mener jeg vi skal være varsomme med å bruke hennes historie som parallell til spørsmålet om Marius Borg Høibys plass i avskjeden med kong Harald. Bitsch var et barn. Overgriperen var hennes far – den personen som skulle beskytte henne. Samtidig beskriver hun ham som en mann som utad var «godt likt», sindig og belest, og som fremsto som noe helt annet enn en overgriper. Marius Borg Høibys historie er på mange måter motsatt.

Bård Bergsjø
Ki

En KI på pressens premisser

Hver dag møter vi journalister som vil bruke KI på saksdokumenter og tiltaler, innsynsbunker som må sorteres og fortrolig kildemateriale der mønstrene er hele poenget. Spørsmålet som stopper noen av dem, er alltid det samme: Hvor havner dokumentene når de lastes opp? Klassekampen har i år skrevet om Norges avhengighet av amerikanske skytjenester og Europas vei inn i Silicon Valleys økosystem. For pressen har avhengigheten en ekstra dimensjon: kildevernet. En databehandleravtale gir redaksjonen rettigheter på papiret. Den gir ikke kontroll over infrastrukturen. Vi må kunne etterprøve hvem som har tilgang til materialet, og ha alternativer hvis tjenesten stenges. I slutten av august valgte koreanske myndigheter tre konsortier til «AI for All», med nasjonal lansering planlagt i år. Staten stiller regnekraft og skal støtte driften fra neste år.

Håvard Wannebo, Kristine Holmelid og 1 andre