Vi sitter i to lenestoler og blar i hver vår bunke papirer. Rommet er lyst opp av et kaldt lys fra en enkel lyspære i en lampe uten lampeskjerm. «På grunn av dette har vi ingen rettigheter», sier Walaa, og trekker noe opp av en brun konvolutt.
Walaa er verken ønsket i Libanon eller Norge.