Det finnes et gammelt visdomsord i forlagsbransjen, tillagt Gyldendals tidligere direktør Brikt Jensen, som sier at det eneste som vokser på eldre menn, er håret i ørene og interessen for historie. Jeg er ikke med dette ute etter å gjøre narr av forfattere som, la oss si, Dag Solstad, Roy Jacobsen eller Edvard Hoem – for med disse symptomene som målestokk er jeg åpenbart i ferd med å bli voksen selv – men de er alle tre blant våre fremste forfattere som i moden alder har gjort glitrende forsøk på å favne historisk materiale i skjønnlitterær form, om enn på svært forskjellige måter.
Du må være abonnent for å lese denne artikkelen
Allerede abonnent? Logg inn
