Selv om jeg er førti år, bærer jeg fortsatt på en sterk separasjonsangst. Jeg ser for meg avskjeder, begravelser, at noe skal bli borte, det siste farvel … Jeg reagerer også sterkt på tap, og mye av mitt indre liv kretser rundt en frykt for å miste. Det er rart å tenke på at jeg fortsatt holder på med slike barnslige ting, men jeg har vært slik så lenge jeg kan huske.
Separasjon
Farvel til vokterne
