Den gamle gårdsgutten fra Monsebråtan satt gjerne på en stein ved veien når vi gikk til skolen om morran. «Åååårn ...» hilste han blidt. Vi hilste «go`morn» tilbake til einstøingen. En enkel nøysom sjel fra fortidas bygd, tenkte vi kanskje, uten å kjenne ham. Han forsvant etter hvert stille fra hverdagsbildet. En debatt om å være informert for å kunne stemme, vekket ham opp gjennom en minnetråd.