Den 23. ds. skriver Tommy Olsson at «den ekstreme motstanden mot Aksel Waldemar (Johannessen) er pussig.» Avslutningsvis minner du om at det ville bli tynt på museene rundt omkring hvis kravet var genialitet. Sant nok. Og middelmådighet er i seg selv ingen trussel mot noen. Men du overser vel at reaksjonene i dette tilfelle ikke skyldes malerens manglende genialitet, for å si det litt forsiktig, men kampanjen – senest i en kronikk her i avisen den 9. ds. – for å markedsføre ham som geni, større enn Munch og på linje med Michelangelo.