Hjemme i stua i Mosul står Zuhaira Khalaf med et stort portrett av sin eldste sønn Barzan Mahmoud. Han er ikke lenger i live. Hun gjentar ustanselig at hun fortsatt ikke kan begripe at han er død. Med tårer i øynene omfavner hun portrettet og overlesser det med kyss.
At en kvinnes vitneutsagn bare teller halvparten av en manns, gjør forsoningen i Irak vanskelig:
Mangler vitner mot IS
