Siden 1970-tallet har norsk migrasjonsforskning forlatt sitt aktivistiske utgangspunkt. Hvilke spørsmål stiller den i dag?

Forskerne og innvandrerne

«Pakistanerproblemet»: Fremmedarbeider i opplæring på Elkem-Spigerverket AS i Oslo, 1976. Siden den gang har både innvandringen og migrasjonsforskningen endret seg mye. Foto: Erik Thorberg/NTB scanpix

I konfliktfylte spørsmål foregår det et viktig samspill mellom samfunnsforskningen og den bredere offentligheten. Mens forskere bidrar til å sette premisser for hvordan slike temaer skal forstås, påvirker politikkutviklingen og den offentlige debatten hvilke spørsmål forskerne tar med seg videre. Kampen om definisjonsmakt internt i de samfunnsvitenskapelige miljøene har også politisk betydning: Hvilke perspektiver som er de rådende endres over tid, ofte som resultat av harde konflikter – og i takt med det bredere debattklimaet. Den norske migrasjonsforskningen er et godt eksempel på et felt der de rådende perspektivene har endret seg over tid.

Meninger