Leder

Medievaner

Bjørgulv Braanen
  • Statistisk sentralbyrås «Norsk mediebarometer 2016» forteller om til dels store endringer i nordmenns medievaner. Tidligere var papiravisene og fjernsynet de dominerende mediene i Norge, med en daglig publikumsoppslutning på over 80 prosent i 1991. I fjor var den daglige lesningen av papiraviser nede på 39 prosent, mens fjernsynet hadde en oppslutning på 67 prosent. Fjernsynsseingen er nå ganske stabil, og for avishusene er det også noen gode nyheter fordi lesningen av aviser på nettet øker. Avisenes oppslutning på nett er nå 56 prosent, mot altså 39 prosent for papir. Til sammen leser 73 prosent aviser hver dag enten på papir eller nett. Den daglige bruken av video og film har lenge holdt seg på rundt ti prosent, men er nå i kraftig vekst. Økningen til 26 prosent i fjor skyldes først og fremst filmstrømming via nettjenester som Netflix. Den daglige radiolyttingen er på 59 prosent, det samme som året før. Boklesningen holder seg stabil, med en liten økning til 26 prosent i fjor, mens lydmedier ligger jevnt høyt på 37 prosent daglig bruk, først og fremst via strømming fra musikkanaler som Tidal og Spotify.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Bli abonnent

Leder

Kjønnsgap

I VGs statsministermåling stikker Ap-leder Jonas Gahr Støre ikke overraskende av med seieren. I takt med at Arbeiderpartiets oppslutning har steget etter at Senterpartiet gikk ut av regjering, har Støres popularitet vokst. 41 prosent vil ha ham som statsminister, og han har god margin til Høyre-leder Erna Solberg (27 prosent) og Frp-leder Sylvi Listhaug (20 prosent). Én gruppe skiller seg likevel ut: unge menn. 43 prosent av menn under 30 år støtter Listhaug som statsminister, mens bare 20 prosent av dem peker på Støre. For kvinner under 30 år er bildet motsatt: Av dem ønsker 52 prosent Støre som statsminister etter valget til høsten, og bare 9 prosent av dem vil ha Listhaug i samme posisjon. Skillene i politiske preferanser mellom unge menn og kvinner ser dermed ut til å ha bitt seg fast.

Mari Skurdal

Orwellsk

Etter at en USA-ledet koalisjon invaderte Irak i 2003, trodde flere at Iran sto for tur. I den breie antikrigsbevegelsen mot Irak-krigen ble det advart mot en ny invasjon – ikke enda en krig! Invasjonen i Irak ble begrunnet med at landet utviklet masseødeleggelsesvåpen. Den påstanden var det ikke var hold i, og det visste amerikanske myndigheter allerede da de la de såkalte bevisene fram for en hel verden. Anklagen var et skalkeskjul for å styrte en diktator Vesten så som en av sine erkefiender, Saddam Hussein. Etter at regimet falt, ble Irak kastet ut i kaos. Til slutt kom et Iran-vennlig regime på plass, og den ekstreme gruppa Isil, seinere kjent som IS, vokste fram i ruinene.

Mari Skurdal

Lek med ilden

Revidert budsjett kom vel i havn i går etter noen ukers tautrekkinger mellom Ap, Sp og SV. Barnehageprisen kuttes med 8800 kroner i året og kommuneøkonomien styrkes med 1,6 milliarder kroner. Partienes forhandlingsledere, Tuva Moflag (Ap), Geir Pollestad (Sp) og Sjalg Underland (SV), melder alle om en god tone. «Vi viser at vi kan få til noe sammen for landet», sier Moflag. Det er ikke en selvfølge, men et resultat av en politisk kultur i Norge som er bygd opp gjennom mange år, preget av intense dragkamper mellom partiene, men også gjensidig respekt, kompromisser og en bevissthet om at alle budsjettpartnere skal få sitt. Høyre og Aps forslag om å utrede en budsjettreform der de to forslagene som har flest stemmer bak seg, settes opp mot hverandre, er et skritt vekk fra denne brubyggertradisjonen. Hvis det hadde blitt noe av, kunne Stortinget ha blitt presset til å vedta budsjetter det ikke er flertall for – uten medvirkning fra de øvrige partiene. Hanne Skartveit hyller forslaget i VG og skriver: «Begge disse forslagene vil være gjennomarbeidete og helhetlige uten at enkeltpartier har fått presset inn sine særforslag».

Bjørgulv Braanen