Skatt 31. jan.
Juks eller kunnskapsløshet? Anders Skonhoft og Rune Skarstein mener jeg fusker når jeg påpekte at de tok feil ved at skjermingsfradraget ble påvirket av om selskapet tilbakeholdt overskudd. De skrev at «ettersom tilbakeholdt utbytte hoper seg opp over tid, blir det skattefrie skjermingsfradraget stadig større.» I min enfoldighet forsto jeg dette slik at det var en forutsetning for at skjermingsfradraget økte, at selskapet tilbakeholdt sine utbytter, og særlig med henvisningen til Witzøes 2023-ligning. Men skjermingsfradraget øker uavhengig av om selskapet går med overskudd eller underskudd. Jeg får notere meg at det disse to forfatterne skriver, bør man ikke ta bokstavelig.
Når det gjelder del to av det siste innlegget, så er det riktig at dersom aksjonærer ikke tar ut utbytte, så kan de i senere år ta ut et noe større skattefritt utbytte som følge av den årlige skjermingsrenten. Disse reglene trådte i kraft i 2007 og skjermingsrenten har i de fleste årene vaket rundt en prosent. Når formuesskatten har ligget på en prosent pluss og beregnes av et vesentlig høyere grunnlag enn de midlene aksjonæren har tilført selskapet og som utgjør grunnlaget for skjermingsfradraget, så er det de færreste av «de rike» forunt å betale formuesskatt med tilhørende utbytteskatt uten å ta utbytter.
Det er derfor skrivebordsteori når forfatterne hevder at de rike kan leve av skattefrie utbytter og trekker frem Witzøe som eksempel.
Sverre E. Koch