Gutten du ser midt i bildet, sittende på huk med hånda for panna, er morfaren min. Etter å ha utdanna seg til møbelsnekker i Valdresbygda der han vokste opp sammen med elleve søsken, la han av gårde til Oslo og kom i lære som elektriker. På anleggsarbeid i Midt-Norge møtte han mormora mi, og sammen fikk de en sønn og en datter. Gutten ble elektriker som sin far, mens datteren – min mor – utdannet seg til førskolelærer.
Vi må legge ideen om det post- industrielle kunnskapssamfunnet bak oss, skriver Jonas Bals.