I løpet av dagene som gikk, fant jeg meg selv i et to timer langt intervju om hvordan man skal vurdere kunstnerisk kvalitet. Slikt skjer. I perioder pleier spørsmålet å dukke opp flere steder samtidig, uten at det er særlig selvfølgelig hva som utløser det. Men jeg tror det handler om et dyptliggende ønske om å konkretisere det man ikke skjønner, eller måle det som ikke kan måles.
Behovet for å vurdere kunstnerisk kvalitet kan muligens handle om et dyptliggende ønske om å konkretisere det man ikke skjønner.