Leder

Blåkopiering

  • KrF nekter å akseptere at finanstilsynet legges under EU i den største norske suverenitetsavståelsen siden EU-avtalen i 1994. Sp og SV har tidligere signalisert at de er mot. Etter mange års tautrekking har regjeringen gått inn for at EU, via Eftas overvåkingsmyndighet Esa, skal kunne fatte direkte bindende vedtak for norske myndigheter og finansforetak. Det vil, som Morten Harper påpekte i Klassekampen denne uka, bety at EU kan forby eller begrense finansvirksomhet og ilegge bøter. Reelt sett blir landet underlagt EUs finanstilsyn, i det som jussprofessorene Halvard Haukeland Fredriksen og Eirik Holmøyvik ved Universitetet i Bergen har karakterisert som «en konstruksjon». Finansdepartementet skriver i stortingsproposisjonen at det er «en underliggende forutsetning at Esa, kort tid etter mottak av utkast fra EUs tilsynsmyndighet, vil fatte et likelydende eller tilnærmet likelydende vedtak».

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.