Leder

TV-reklame

  • Arbeiderpartiets byrådslederkandidat i Oslo, Raymond Johansen, er bekymret over mediesituasjonen i hovedstaden. Det er få medier som dekker lokalpolitikken kritisk og det er liten oppmerksomhet om de politiske veivalgene Oslos borgere står overfor. Det er en bekymring det er lett å dele. Hans høyttenkning om at vi derfor bør vurdere å innføre politisk tv-reklame er derimot ikke like klok. Den avgjørende innvendingen mot politisk tv-reklame er at det vil gjøre det enda vanskeligere for partier med små økonomiske ressurser å få fram sitt budskap. Allerede i dag får de største partiene mest tid, oppmerksomhet og økonomisk støtte. Innføring av politisk tv-reklame på kommersielle vilkår vil kunne forsterke disse tendensene. Det er heller ingen tvil om at tv er et kraftigere medium enn avisene. Hvis det ikke legges noen begrensninger på reklamemengden, vil et parti med store økonomiske muskler langt på vei kunne få oppfylt sitt behov for direktekommunikasjon med velgerne gjennom tv-reklame alene, noe som er mye vanskeligere å oppnå i avisene.

Du må være abonnent for å lese denne artikkelen

Leder

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Byrå­kratisk drøm­me­slott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an. Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten.

Redde for sannheten

De Oscar-vinnende dokumentarfilmskaperne Yuval Abraham og Rachel Szor risikerer nå å miste sine israelske statsborgerskap. Årsaken er at de har lagd en film som dokumenterer den israelske hærens ringeakt for sivile liv i sin krigføring på Gazastripa. Den israelske kulturministeren Miki Zohar skrev på X at «Jeg vil handle umiddelbart for å inndra statsborgerskapet til disse avskyelige filmskaperne for forræderi mot staten». Han kaller dem landssvikere og sier at «ytringsfriheten ikke er en tillatelse til å forråde staten». Slik det framgår av vår kultursak i dag, vil han også identifisere og etterforske de anonyme militære kildene som snakker i filmen. De forteller om bruk av kunstig intelligens i utvelgelse av mål og om stor aksept for sivile tilleggsdrap.