Leder

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut.

«Redaktørene er ikke kollegaer, og ofte er de rykende uenige.»

La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU. Det gjøres også iblant. Siden Rustad gikk inn i Redaktørforeningen i 2018, har han måttet forsvare flere saker, og ofte, men ikke alltid, har nettstedet blitt felt for brudd på Vær varsom-plakaten. Det er likevel ikke gitt at Rustad skal kastes ut av Redaktørforeningen. Foreningens viktigste formål er å sikre norske redaktørers frie myndighetsutøvelse, uten innblanding fra eiere eller myndigheter. Foreningen har vide rammer for medlemskap. En redaktør må forplikte seg til Redaktørplakaten og følge Vær varsom-plakaten, men for øvrig er det redaktørens frihet som forsvares. Et medlemskap er ingen politisk legitimering av en person eller en ytring, og det bør det heller ikke være. Redaktørforeningen kan ekskludere en redaktør som opptrer åpenbart i strid med foreningens formål. Det krever imidlertid en skikkelig prosess med kontradiksjon, altså det motsatte av en rask respons på mediedrevne utspill.

Forsvarer Rustads medlemskap
Medier

Forsvarer Rustads medlemskap

En utkastelse av Hans Rustad vil kun fungere som en bekreftelse for dem som ser redaktører som et samstemt laug uten plass for avvikere. Men slik er ikke det norske medielandskapet. Redaktørene er ikke kollegaer, og ofte er de rykende uenige. Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør. Det er ikke gitt at det bare er ytre høyre som kan havne i flomlyset om det da strammer seg til.

Leder

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.