Leder

Eksklusjon av Rustad?

Mari Skurdal

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut.

«Redaktørene er ikke kollegaer, og ofte er de rykende uenige.»

La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU. Det gjøres også iblant. Siden Rustad gikk inn i Redaktørforeningen i 2018, har han måttet forsvare flere saker, og ofte, men ikke alltid, har nettstedet blitt felt for brudd på Vær varsom-plakaten. Det er likevel ikke gitt at Rustad skal kastes ut av Redaktørforeningen. Foreningens viktigste formål er å sikre norske redaktørers frie myndighetsutøvelse, uten innblanding fra eiere eller myndigheter. Foreningen har vide rammer for medlemskap. En redaktør må forplikte seg til Redaktørplakaten og følge Vær varsom-plakaten, men for øvrig er det redaktørens frihet som forsvares. Et medlemskap er ingen politisk legitimering av en person eller en ytring, og det bør det heller ikke være. Redaktørforeningen kan ekskludere en redaktør som opptrer åpenbart i strid med foreningens formål. Det krever imidlertid en skikkelig prosess med kontradiksjon, altså det motsatte av en rask respons på mediedrevne utspill.

Forsvarer Rustads medlemskap
Medier

Forsvarer Rustads medlemskap

En utkastelse av Hans Rustad vil kun fungere som en bekreftelse for dem som ser redaktører som et samstemt laug uten plass for avvikere. Men slik er ikke det norske medielandskapet. Redaktørene er ikke kollegaer, og ofte er de rykende uenige. Begynner foreningen å kaste ut medlemmer på grunn av meninger, uansett hvor outrerte de er, åpnes en ny dør. Det er ikke gitt at det bare er ytre høyre som kan havne i flomlyset om det da strammer seg til.

Leder

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal

Kunsten å si ja

Onsdag legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2027. Helt siden han overtok nøklene til Finansdepartementet i fjor, har Stoltenberg strødd om seg med formaninger om forsiktig offentlig pengebruk. I et intervju med Aftenposten trekker han fram inflasjon, økte renter og stor fallhøyde i aksjemarkedene som de mest akutte grunnene til å stramme inn i år. «Hva den neste krisen blir, eller når den kommer, vet vi ikke, men det er åpenbart godt å ha en buffer. Derfor holder vi litt igjen,» sier Stoltenberg. Signalene gir lite håp om nye velferdssatsinger eller spennende politiske eksperimenter i ukas budsjett. Blant embetsfolk i Finansdepartementet finnes et uoffisielt motto som brukes mot lobbyister og overambisiøse politikere: «Si nei før du sier hei».

Lars Vegstein