Leder

Byråkratisk drømmeslott

Å ha visjoner og langsiktige mål er vel og bra, men i politikken koker alt ned til om du klarer å bevege verden ut fra de betingelsene som foreligger her og nå. Norge står i dag utenfor EU, i likhet med Storbritannia, Sveits og Island, og politikerne håndhever landenes interesser ut fra det som er bestemt av et folkelig votum. Svaret er ulike allianser og samarbeidsforhold som styrker forsvaret og sikkerheten. Sammenlikner en ulike lands bidrag til Ukrainas forsvarskamp, er det for eksempel nordeuropeiske land, Storbritannia, Norge, Nederland, Danmark, Sverige og Tyskland, som nå leder an.

«En visjon hentet fra Det kommunistiske manifest.»

Det er ikke åpenbart at forsvaret av Ukraina hadde blitt sterkere hvis all forsvars- og sikkerhetspolitikk var underordnet Brussel. Likevel er det en klokkertro i EU-systemet på at det eneste saliggjørende er tettest mulig integrasjon på alle områder. Som en utopi i Det kommunistiske manifestet ligger det et endelig mål der framme om den skinnende, perfekte superstaten. Det kan begrunne mye dysfunksjonell politikk her og nå, ettersom det bare er som skjærskilden å regne på vei mot oppstandelse og himmelrike.

Financial Times’ Martin Sandbu er en av mange som mener dette er den endelige løsningen for EU. I Aftenposten mandag trakk han fram Canadas statsminister Mark Carneys tale, der han oppfordret til tettere samarbeid mellom mellommakter og andre land til forsvar for en regelbasert verden. Det var på alle vis en oppløftende tale, men Sandbu klarer å gjøre den til et problem. Hvis det utvikles samarbeid mellom land som Canada, Frankrike og Tyskland vil det være en «en grunnleggende trussel mot Europa-samarbeidet», hevder han. Det eneste alternativet er at Europa selv blir en superstat, i en «evig tettere union». «Enten er EU en verdensmakt, eller så er den ingenting», hevder han. Et Europa der land har sin egen valuta og handelspolitikk, vil være forsvarsløst. Vi vil våge den motsatte påstanden: Et dirigistisk, skjørt EU-stillas med økende folkelig motstand, vil stå svakere i møte med en ekstern, militær trussel. Det er bare nasjonalstatene som er i stand til å mobilisere denne typen ressurser på en tilstrekkelig effektiv måte. Derfor er alle typer likeverdige allianser og samarbeid mellom nasjoner velkomne og av det gode.

Leder

Fraværende beredskap

I 1998 ble den tidligere regelen om at nybygg over en viss størrelse skulle ha tilfluktsrom opphevet. Det er ikke bygd nye beskyttelsesrom på nesten 30 år, og vi ligger i dag på jumboplass i Norden. Samtidig ble det bestemt at eksisterende tilfluktsrom skulle opprettholdes og vedlikeholdes. Men det skjer ikke. Aftenposten skrev lørdag at over halvparten av landets kommuner ikke kan få tilfluktsrom operative i løpet av tre dager, som er myndighetenes krav. Kirsti Kierulf i Norsk Kommunal­teknisk Forening (NKF) sier hun er spesielt bekymret for tilgangen til strøm. «Dersom strømmen kuttes, forsvinner også digitale funksjoner. Alt som er styrt av IT, vil slutte å fungere», sier hun.

Fattige framskritt

Den siste tida har det blitt rettet betydelig offentlig oppmerksomhet mot bruk av KI i publiserte tekster. Årsaken er stadig nye avsløringer om bruk av kunstig intelligens i aviser og bøker, uten av det er oppgitt. Bruken avdekkes ved bruk av programmer som Pangram, som gir en prosentvis score på hvor mye KI det er i teksten. Hele bøker er trukket tilbake, men også kommentarartikler. Morgenbladet har lagt inn 80 nyere sakprosatitler i Pangram for å undersøke omfanget. 13 utgivelser ble merket med mellom én og tre prosent KI-generert innhold.

Fra priser til handling

EU-parlamentets menneskerettspris Sakharov-prisen ble i går tildelt Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Tildelingen markerer et skille. Der tidligere vinnere ofte har vært opposisjonelle i land definert som USAs fiender, er årets vinner det motsatte: Straffedomstolen står i en betent konflikt med USA, som lover å ødelegge domstolen med mindre den stanser straffeforfølging av amerikanske og israelske statsborgere. Tildelingen viser dermed hvordan verden har endret seg på få år. Der EU-land tidligere lå tett opp til amerikanernes verdenssyn, er det nå kjørt en kile inn i forholdet. Samtidig er europeiske land sterkt avhengige av amerikansk militær støtte og ikke minst teknologi.