Den hikstende latteren skjærer som kniv i varmt smør i oppholdsrommene på Lærdal alders- og sjukeheim. Gangene på sykehjemmet er folketomme og stille. Det er rett før middagsservering og strikketøyet i aktivitetsrommet får stå urørt enn så lenge. Subbende føtter, stødig stabilisert av rullatorene, glir sakte over linoleumsgulvet.
Uten 35 islandske innvandrere ville ikke Vestlandsbygda Lærdal gått rundt:
Reiser hjem etter tusen år
