I steinura bak Vårherres rygg, det vil si i det stort sett ugudelige Vest-Finnmark, hvor jeg vokste opp, var det i hine grunnskoledager ikke uvanlig å latterliggjøre de få som bekjente seg til Jesus Kristus ved å sammenlikne denne med Albert Åbergs venn Skybert, han som bare Albert kan se. To milliarder av verdens befolkning og to tusen års verdensomspennende kulturhistorie ble i ett slag, med et langt geip over skolepulten, dratt ned på nivå med en svensk barnebokfigur.
Inspirerende: Atle Næss’ essayistikk er humanistisk oppbyggelig.