Da Javad El Bakali fylte 30 år i april, tenkte han på faren, som eide bolig og hadde barn og fast jobb da han var like gammel.

Og så tenkte han på seg selv, som ikke har noen av delene. Men faren hadde ikke 152.000 følgere på Tiktok eller deltatt i «Nytt på nytt» eller gitt ut bok. Likevel føler El Bakali at han er den samme fyren han var som 18-åring.

– Da jeg var barn og et eller annet gikk galt, gikk vi alltid for å høre med en voksen, noen på 28 år som hadde svaret på alt. Hvis et barn kommer til meg nå med et skrubbsår, så sier jeg fortsatt at vi må finne en voksen og spørre hva han tenker om dette, sier El Bakali.

Det viktig å gjøre klart med en gang at Javad El Bakali lever av å få folk til å le og at det er vanskelig å lese på tonen hans hvor alvorlig han mener det han sier. Det kan altså være flere lag av humor vi dødelige ikke får med oss. Kanskje var det helt ok å bli en olding på 30 år, og kanskje klarer han å trøste et barn som blør. Vi veit ikke.

El Bakalis humor er lavmælt, og vitsene ligger veldig nær sannheten, men med en liten overdrivelse. På kontoen «utlending.memes» legger han ut bilder og videoer som spøker med minoritetsspørsmål, klasse og andre aktuelle politiske tema.

Når én av tre ungdom bruker Tiktok som nyhetsformidler, har det noe å si hvem som er populære på sosiale medier. El Bakalis følgerskare vokser i en tid hvor FpUs leder Simen Velle mener han har «knekt koden» for hvordan nå unge menn. Over halvparten av unge menn stemte på Høyre og Fremskrittspartiet ved fjorårets valg.

– Jeg tror input fra internett og sosiale medier har ekstremt mye å si for hva de unge stemmer, sier El Bakali.

Hvor er den kule tanta?

De siste par åra har det skjedd noe nytt. Hver gang han legger ut noe på Tiktok, skriver noen «Stem Frp» i kommentarfeltet.

– Folk skriver «send svartingene hjem», og så legger noen til «men du kan få bli, Javad, du er bra».

El Bakali ler. Det er alltid veldig koselig å høre at du er den utvalgte gode innvandreren.

– Å, tusen takk skal du ha, veit du hvor mye skatt jeg har betalt? De skjønner ikke at dette er en pakkedeal. De kan ikke bare velge ut meg.

Han mener venstresida må på banen og markere seg blant unge på internett.

– Simen Velle og Frp og den gjengen der, de veit akkurat hva de gjør. De har masse unge menn i sin hule hånd, som sitter der og runker i hånda til Simen Velle.

El Bakali mener Velle slipper unna med å hausse opp unge menn uten å ha en løsning.

– Han sier «å, menn får ikke dates», og alle mennene bare «det er sant, vi får ikke dates». Og så stopper det der.

– Hva er det venstresida gjør feil?

– SV er på papiret helt fantastisk. De vil bare gi folk et hjem å bo i, ta imot folk fra krigsrammede land, og det er jo herlig. Men mange unge folk synes ikke det er kult at noen sier «alle skal få sitronkake». De blir nok litt tantete.

Det er nok ingen stor overraskelse at El Bakali sympatiserer med venstresida, men han har ikke noe stort politisk prosjekt. Han bare kødder med ting han bryr seg om, og det er kanskje derfor det funker.

– Hvis du går på en scene og sier «jeg hater alle voldtektsmenn, voldtekt er dumt», går det inn det ene øret og ut det andre. Humor fungerer ofte bedre enn formaning.

– Er det noe du faktisk blir ordentlig sint av?

– Nå må jeg prøve å høres litt smart ut. Hva pleier andre å svare på det?

– Aner ikke.

– Sist jeg ble sint var da jeg fant ut at Old el Paso sin guacamole nesten ikke har noe avokado i seg. Da ble jeg ildrød. Hvorfor er det lov å selge det tullet her?!

Drømmen om å tjene penger

Nå skal ikke dette bli helt sånn «El Bakalis lange og tøffe vei fra østkanten til kjendislivet», men han trodde virkelig ikke at det skulle ikke bli noe stort av ham. Han og kompisene stjal smågodt på fritida, bølla i klasserommet, og folk som så ut som ham, hadde ikke toppjobber.

Mora var sjukepleier, og faren var reinholder. Han har stor respekt for foreldrene sine. De to kom fra Marokko veldig unge, fikk tre barn og bodde i kommunal bolig til de fikk råd til leilighet i høyblokk på Haugenstua i Oslo.

– Jeg var ikke fattig på den måten at jeg måtte spise knekkebrødsmuler. Jeg fikk alt man trenger, men ikke de kuleste lekene, spillene eller klærne.

Men fordi nesten alle rundt ham bodde i blokk og hadde det på samme måte, tenkte han ikke noe særlig på det. Det var først da han begynte på videregående at det klassedelte Oslo slo ham i trynet.

– Jeg husker jeg dro hjem til en fyr etter skolen, og så hadde han en naken statue i hagen som pissa vann. Da tenkte jeg at åja dette går også an.

Da han var ungdom drømte han om å få en jobb og tjene egne penger, men det var ikke helt lett.

– Jeg sleit som faen med å få jobb da jeg var yngre. Da jeg var 18, dagdrømte jeg om å fylle varer i hyllene på Meny.

I dag må han si nei til oppdrag hele tida, men for tolv år sida var det ikke en fordel å hete Javad El Bakali. Etter over et halvt år, haugevis av søknader og noen få intervjuer, fikk han jobb på sjukehjem. Seinere var han innom Kiwi og læreryrket.

– Da skjønte jeg at lærer er verdens mest utakknemlige yrke. Det er helt sinnssykt at lærere ikke tjener en milliard i året.

Klatrer ut av boksen

Så han slutta og begynte å satse på internetthumor. Det hele begynte som et forsøk på å få kompisene til å le. Han lagde memes, bilder som gjerne tuller med trender eller noe mange kan kjenne seg igjen i, og delte dem på Instagram-kontoen sin. Det slo an langt utafor vennegjengen.

For to år sida ga El Bakali ut boka «Dette er nordmenn». Her har han samla flere av memene han har laga. Han presenterer ulike fenomen: en typisk fyr på Tinder, sosiallæreren, 17. mai-feiring og norsk jul.

Det som skiller boka fra kontoen på sosiale medier, er at vi får historiene bak bildene. Det er morsomme fortellinger, som om da han besøkte bygda for første gang og fikk bekrefta fordommene sine, og såre beretninger, som den om han utagerende klassekameraten som hadde forsørgeransvar for familien.

– Jeg er litt ferdig med å snakke om den boka egentlig, sier El Bakali.

Så da snakker vi ikke mer om det.

Sosiale medier-navnet utlending.memes har gitt ham et stort publikum, men kan også føles litt begrensende.

– Jeg har blitt litt lei av den utlendingsgreia, og derfor har jeg begynt å lage mer humor om alt mulig, og jeg tror folk liker det.

Han har flere prosjekter på blokka, vil skape nye ting, og han vil ta førerkortet. Det er en lang og seig kamp, men det er jo en sånn ting voksne folk har, et symbol på at noe er på stell. Men El Bakali er redd for å kjøre på barn og hunder og katter, voksne også for den saks skyld.

– Jeg stoler ikke på meg selv. Jeg ble jo påkjørt som barn, og han gjorde det sikkert heller ikke med vilje.

– Nå må du utdype litt.

– Jeg sto stille og ble truffet i hofta, så fløy jeg over bilen og slo hodet ganske hardt ass.

El Bakali følte at bilen traff ham i 200 kilometer i timen, men egentlig kjørte den i rundt 40. Det var vondt, men endte godt

Danser på en tynn line

Noen ganger er det folk som mener humoren går for langt. Etter at England tapte EM-finalen i juli, la El Bakali ut et bilde av ei dame på en parkeringsplass som ser livredd ut. Over bildet står det «britiske koner akkurat nå». Alle forsto at det handla om skuffa britiske fotballsupportere som var på vei hjem for å banke damene sine. Det ble for sterk kost for et par personer som kommenterte at det er usmakelig å tulle med partnervold.

Etter kritikken, oppdaterte El Bakali innlegget med nummeret til en hjelpetelefon, men han mener likevel de har misforstått. Han ville bruke humor for å belyse et alvorlig problem.

– De aller fleste skjønte at jeg åpenbart gjør narr av dudes som velger å mishandle kona si på grunn av en fotballkamp. Jeg kødder jo ikke med damer som blir banka, liksom «haha, hun havna på intensiven, hun må lære seg å dukke unna».

Alle får svi. BI-gutter, statsministre, taxisjåfører, Sylvi Listhaug, kunst- og håndtverklærere og første generasjons innvandrerfedre. En stor gjenganger er norsk boligpolitikk. Nylig la El Bakali ut en video hvor han spiller en megler som ønsker velkommen til visning av en utleieleilighet. Han tar oss med ned i en kjeller til ei dør låst med hengelås. Hengelåsen er selvsagt bare en midlertidig løsning, sier megleren, den skal skiftes i løpet av noen år. Leiligheten er en bod fylt til randen med rot, men det skal være plass til ei seng, og der inne ser vi vinduet, en lufteventil.

– Det er helt krise. En gang leide jeg av en av de store utleiehaiene, og vi hadde et så hissig muggproblem at jeg hosta og ikke klarte bo der. Men de gadd ikke å gjøre noe med det, og hvis vi ikke likte det, kunne vi jo bare flytte. Men hvor?

Pølser og utrydningstrua dyr

Han drømmer om å kjøpe leilighet, men enn så lenge leier han hos kjæresten. Det beste de veit, er å reise på ferie og spise god mat og drikke god vin. Da El Bakali var liten, var familien enten hjemme på Haugenstua eller to måneder i foreldrenes hjemland, Marokko, om sommeren. Minnene fra den tida er veldig gode, men nå er han fri til å gjøre hva han vil.

På spørsmål om han har barn, svarer han «heldigvis ikke».

– Jeg skal heller aldri ha barn.

Livsstilen til El Bakali samsvarer nemlig ikke med små mennesker som krever tilpasning.

– Når jeg har fri, liker jeg å legge meg seint og stå opp seint. Og det er ikke like gøy å fly rundt i verden og gå på fancy restaurant med en tjukk liten gutt som ligner på meg og er keen på pølse og pommes frites.

– Så det handler ikke om klimahensyn eller noe sånt?

«Jeg hadde selvfølgelig ikke gått bort til en isbjørn og tatt livet av den»

– Haha, nei. Verden er jo helt fucka, men jeg er ikke så grandios at jeg dropper barn på grunn av det.

Folk som sier de lar være å reprodusere på grunn av smeltende isbreer, har ikke egentlig veldig lyst på barn, tror El Bakali.

– Hvis en isbjørn døde hver gang jeg spilte playstation, så hadde jeg likevel spilt playstation.

El Bakali stopper opp. Han tar seg til haka og blir bevisst på at humor kan bli borte når den presenteres gjennom tekst.

– Nå høres jeg helt forferdelig ut her. Det var virkelig ikke meningen. Jeg hadde selvfølgelig ikke gått bort til en isbjørn og tatt livet av den

Unevrotisk b-kjendis

El Bakali beskriver seg selv som en nevrotiker. Han er veldig, veldig opptatt av hva folk tenker om ham, og han unngår kollektivtransport og fulle folk, for man veit aldri hva de kan finne på å si. Det har sin pris å bli c-kjendis.

– Kan jeg kalle deg c-kjendis?

El Bakali blir stille og får smale, lure øyne. Han vurderer tilsynelatende om han skal si noe frekt tilbake.

– Kanskje du kan droppe å ha med bokstav, sier han diplomatisk.

Vi sitter på en benk utafor en kafé, El Bakali har fått kaffe i et whiskyglass, og nå skjer noe som bare kan beskrives som et mirakel i El Bakalis favør. Ei ung dame kommer mot ham og smiler kjempestort. Kan hun ta et bilde av ham? Faren hennes elsker ham og synes han er supermorsom nemlig. Selvsagt kan hun det, El Bakali smiler for kameraet, og jenta går fornøyd videre. Oppreisningen har inntruffet.

– Kaller du det c-kjendis? sier han.

Det er ikke noe mirakel. Dette skjer med ham hele tida. Så mange som 1,5 millioner personer har sett den mest populære videoen til El Bakali. Det betyr at han får mye ros, men også mye jævelskap. Det tikker inn ordentlig ekle meldinger i innboksen.

– Det er noen gærninger som sender meg ting, men da veit jeg at jeg har gjort noe riktig.

– Så du sover godt om natta?

– Ja.

– Da er du vel ikke kjempenevrotisk.

– Hehe, å ja, takk for at du er gratis psykolog.

Han griner ikke ofte, siste gang var i august, da en hund døde. Det var ikke engang hans egen hund, men svigerforeldrenes store puddel. «En veldig kul og chiller’n hund» som hadde vært mye hos El Bakali og samboeren.

Da han skulle ta farvel, hulka han for første gang på mange, mange år. Det er likevel ikke sånn at han ikke merker at han har en psykisk helse. Jobben er mentalt krevende, og noen ganger kommer han hjem og føler seg litt sprengt i hodet. Da er det en fordel hvis leiligheten er rotete.

– Når jeg skal slappe av, går jeg rundt med headset og gjør husarbeid.

Han setter på 2000-tallsrock og henger opp klær eller rydder etter samboeren, som heldigvis har for vane å sette fra seg glass rundt i leiligheten.

– Det høres helt fantastisk ut å ha en jobb hvor oppgaven er å rydde eller flytte ting, å bare kunne skru av hjernen helt.