Aina Ebube Helgheim

#fff

Én måned før valget i 2021 lanserte Arbeiderpartiet 40 løfter som skulle innfris i løpet av 100 dager ved valgseier. Ett av løftene var å reversere Solberg-regjeringens taxireform.

Det møtte jubel blant fagfolk og fagbevegelsen, som med skrekk og gru hadde bivånet konsekvensene av Høyre-regjeringens deregulering av drosjebransjen. Det var dobbelt så mange taxier på veiene, få krav til sjåførene og nesten hvem som helst kunne kjøre taxi.

Arbeiderpartiet vant 2021-valget – nå skulle alt bli som før. Eller? Nesten fire år seinere er reformen fortsatt ikke reversert. Det er ­fremdeles over 7000 flere løyver enn før reformen, og 

sjåfører forteller Klassekampen om ­elendige arbeidsvilkår.

 Arbeiderpartiet er for treige, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

– Man kan ikke ha en hundredagersplan om å rydde opp og så, når slaget står, ikke ta de grepene vi fremmer og som fagbevegelsen og næringen vil ha, sier hun.

Bergstø mener at viljen har vært for liten.

– Venstresida kan aldri akseptere at høyresida sine endringer i arbeidslivet og velferd skal forbli varig, sier hun.

Bergstø sier at hun møter drosjesjåfører som nå tjener mindre enn de gjorde for flere tiår siden. Antallet drosjer har dobla seg, mens antallet kunder er omtrent som før.

– Det viser at frislipp av markedet blir til fangenskap for arbeidsfolk og sjåfører, sier Bergstø.

Frislipp av markedet blir til fangenskap for arbeidsfolk.

Ber Ap få opp farta

Anniken C. Mohr

#000

Bil etter bil kjører inn på parkeringsplassen ved Vippetangen i Oslo. På taket lyser det i hvite taxilamper. Sjåfører som kjører for taxiappene Bolt og Uber, har møtt opp for å gi en beskjed til politikerne.

De pleide å fokusere mest på seg og sitt. Konkurransen har vært beinhard etter taxiliberalseringa i 2020 og frislipp av antall drosjer.

Men de siste månedene har flere begynt å samle seg om en felles sak. 

Mange forteller at de jobber halve døgnet

 for å klare seg. Nå har de fått nok. Noe må gjøres med taxiappene.

– Det er frustrerende at dette ikke tas tak i. Myndighetene har verktøyene, men ser ikke ut til å ville bruke dem, sier sjåfør Adam Abdel.

Før valget i 2021 lovet Arbeiderpartiet at dersom de kom til makta, skulle de reversere taxireformen til Solberg-­regjeringen innen 100 dager. Det har ikke skjedd.

De utenlandske plattformselskapene Uber og Bolt har etablert seg i Norge, og tusenvis av håpefulle sjåfører har begynt å kjøre for dem.

Taxiappene har snudd opp ned på drosjenæringen. Før kjørte sjåførene på taksameter med faste satser per kilometer og minutt, for dag, helg og kveld. I appene bestemmes prisene før turen er begynt.

Det er veldig praktisk for kundene, men har flytta makt fra taxisjåførene og til utenlandske appselskaper. Sjåførene tvinges til å akseptere stadig lavere betaling, forteller Abdel. Han har en tydelig beskjed til regjeringen.

Bønnfaller Stortinget om hjelp

Rikke Løe Hovdal

I 2021 satte Fafo-forsker Sigurd Nordli Oppegaard seg bak rattet i en drosje og jobbet undercover som sjåfør for taxiappene. Han hadde forsket på bransjen i flere år. Nå ville han se hvor skoen trykka. Det var hardt arbeid for lite penger.

– Man kjenner det i kroppen når man står opp klokka fem og kjører ti timers skift. Så skal man hjem og være en god kjæreste eller venn. Det er ordentlig tungt.

Året før hadde Solberg-regjeringen snudd bransjen på hodet og fjerna en rekke reguleringer. Plutselig kunne nesten hvem som helst kjøre drosje, og internasjonale plattformselskaper som Bolt og Uber kunne etablere seg i Norge.

Det er nå fire år siden Oppegaard kjørte taxi. Situasjonen har blitt tøffere den siste tida, fortalte sjåfører i 

Ifølge Oppegaard viser disse sakene at forholdene har blitt mye verre siden han jobbet som sjåfør.

Hvordan har det skjedd? Svaret er fravær av regulering, appselskapenes metoder for å sikre seg arbeidskraft og sjåfører som ikke har andre alternativer, forteller Oppegaard. Arbeiderpartiregjeringen har forsøkt å stramme litt inn, men det har ikke nødvendigvis kommet sjåførene til gode.

Da plattformselskapene kom til Norge, ønska de å vokse raskt. De trengte kunder, og for å få det, måtte de skaffe sjåfører. De var tre aktører som konkurrerte om arbeidskrafta: estiske Bolt, amerikanske Uber og russiske Yango.

På den tida lokket appselskapene sjåfører til seg med god betaling og rause bonuser.

Hva skjedde med taxibransjen?

Fra 1. november 2020 kunne nesten hvem som helst kjøre taxi, og de internasjonale appbaserte selskapene Uber og Bolt etablerte seg i Norge.

Håpefulle nye sjåfører investerte i biler og registrerte seg i appene. I dag har Bolt og Uber til sammen flere tusen registrerte sjåfører. Nesten fem år seinere kan håpet se ut til å ha blitt til frustrasjon.

I et spørreskjema på nett som Klassekampen har laga, har 118 taxisjåfører som oppgir at de kjører for appene Bolt og Uber, svart på spørsmål om arbeidsforholdene sine.

«Jeg kjører kun fordi jeg ikke har andre valg», skriver en sjåfør.

De aller fleste jobber for både Bolt og Uber. De er ikke ansatt i selskapene og derfor ikke sikra arbeid eller inntekt. De kan bli blokkert fra appene på dagen og har svart anonymt på undersøkelsen.

De har svart på spørsmål om inntekt, arbeidstid og hva de synes om arbeidsforholdene sine. De har fått spørsmål om det er noe de ønsker å forandre. Flere av sjåførene er ikke nådige.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen» skriver en sjåfør. Ytterligere ni sjåfører beskriver arbeidsforholdene som slaveri.

Det er rett og slett slaveri. Jeg kjører kun fordi jeg ikke har andre valg.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Det plinger i mobilen og lyser grønt fra Bolt-logoen. En kunde har bestilt en tur, og drosjesjåfør Abid Alshamat er spent. Han kan ikke ta øynene fra trafikken, men med vante fingre åpner han appen, gløtter lynraskt bort og ser at turen er verdt 491 kroner.

Han har bare noen sekunder på å takke ja eller nei. Det er en god sum, så han godtar oppdraget.

– Kunden skal til Lillestrøm, sier Alshamat.

Nå må han regne raskt. Han veit ikke hvor i Lillestrøm kunden skal, så det er umulig å vite sikkert om turen faktisk lønner seg. Men han kan prøve. Fra Oslo sentrum til Lillestrøm stasjon og tilbake er det 50 kilometer. Han åpner kalkulatoren på mobilen. Han må betale 12 prosent moms og rundt 15 kroner i bompenger. Det er summen nede på 417 kroner. Bolt tar 25 prosent. Da sitter Alshamat igjen med 312 kroner. Det betyr at han tjener seks kroner og 25 øre per kilometer. Det forsvinner bare i drivstoff og utgifter til bilen. Lønn til seg selv kan Alshamat glemme.

– Jeg mister penger av å ta dette oppdraget, så jeg kansellerer, sier han.

Da skjer det noe i appen. Alle sjåførene har en score basert på en rekke kriterier. Nå går Alshamat sin score ned fra 94 til 93 prosent. Blir scoren for lav, kastes han ut av appen for en periode.

– Jeg har ikke råd til å kansellere så mange flere turer, sier sjåføren.

Men han har heller ikke råd til å la være.

Nå har Alshamat fått nok. Han vil ta et oppgjør med drosjeappene og politikerne som har gitt dem fritt spillerom.

Dette handler om systemet og om tusenvis av sjåfører

Taxiopprøreren

Tom Henning Bratlie

Kari-Anne Opsal fikk et lite sjokk da hun skjønte at Arbeiderpartiet vurderte henne som partisekretær. 

Det var et lite sjokk for Kari-Anne Opsal da hun skjønte at Arbeiderpartiets valgkomité for alvor vurderte henne til å ta over som partisekretær etter Kjersti Stenseng. Hun, som er ei ganske vanlig dame fra Senja, ordfører i Harstad og bridgeentusiast.

– Det var veldig overraskende. Jeg tenkte bare at det var artig at Troms Arbeiderparti hadde spilt inn mitt navn, sier Opsal.

Men så ringte valgkomiteen og ville ha cv-en hennes, og da ble det plutselig ekte.

– Da oppdaget jeg at jeg ikke hadde vært på jobbintervju siden 1996.

Å skrive cv ble en helsikes jobb, men hun gjorde det, og hun ble kalt inn på intervju.

– Det var helt grusomt, ikke på grunn av komiteen, men jeg er vant til å sitte på andre sida av bordet.

I mars ringte telefonen, og det var henne de ville ha.

– Jeg tok det som en mann og hylte og skreik, sier Opsal.

Hun ble rett og slett veldig, veldig glad.

Jokeren

It hurts so good», synger Astrid S. Det er mye vi gjør som vi veit er dårlig for oss, men fordi den kortsiktige gleden er så stor, klarer vi ikke la være. Vi spiser pølser og sjokolade, drikker oss fulle og sender melding til ekskjæresten som behandla oss dårlig. Uten å gå inn i noen stor debatt om den frie vilje kan vi være enige om at bak mange destruktive handlinger, ligger det relativt bevisste valg. Men hva når man ikke har noe man skulle sagt? En del rotter er uheldige i den forbindelse.

 toxoplasma gondii liker å formere seg i tarmen på katter. Derfor har den funnet en svært smart måte å havne nettopp der igjen og igjen. Fra katteavføring finner den veien inn i forbipasserende rotter som roter rundt i jorda og aner fred og ingen fare. Parasitten lurer den mannlige rottehjernen til å reagere på lukta av katter på samme måte som den reagerer på hunnrotter i brunst. Rottene begynner altså å oppsøke sin verste fiende, blir spist, og parasitten kan formere seg igjen.

 med rotter og parasitter for øvrig, men apropos uskyldige vesen som ufrivillig får destruktiv atferd: Helsepersonell roper varsko om småunger som ser for mye skjerm, meldte Aftenposten nylig. Bitte små barn, uten evne til konsekvenstenkning, som er fullstendig avhengig av foreldrene til å ta valg for seg, får lov til å bli avhengige av mobiler og nettbrett. «Små barn kan for eksempel velge skjermen før foreldrene når de trenger trøst», sa en helsesykepleier. Her kan vi ikke havne.

Skjerm

Skattesystemet omfordeler ikke bare fra rik til fattig, men også fra mann til kvinne, ifølge en ny rapport av Kilden kjønnsforskning.

På oppdrag fra Bufdir har de undersøkt hvordan det norske skatteregimet ser ut i et likestillingsperspektiv. Det er umulig å svare skikkelig på, fordi det nesten ikke finnes forskning å basere seg på. Men noe veit man.

– Fordi menn tjener og eier mer enn kvinner, vil en mer omfordelende skattepolitikk også ha en likestillende effekt på gruppenivå, sier Kilden-direktør Kristin Engh Førde.

Menn har over 1000 milliarder mer i bruttoformue og eier 79 prosent av verdiene på Oslo Børs. Kvinner er i større grad avhengig av arbeidsinntekt – som skattlegges hardere. Mens formuesskatten er på rundt 1 prosent av nettoformue over 1,7 millioner kroner, er skatt på arbeidsinntekt minst 22 prosent.

«Lavere beskatning av kapital enn av arbeidsinntekt bidrar til å opprettholde formuesgapet mellom kjønnene», heter det i rapporten.

– Formuesskatten er altså kvinnevennlig?

Fordi menn har større formue enn kvinner, vil økt formuesskatt jevne ut skattebyrden for kjønnene.

Ny forskning: Formuesskatt er positivt for kvinner

Det er ikke alltid nok å være snill og grei og kompetent og velkledd og med stort ordforråd, bra cv og mange venner. Vi merker det når vi leiter etter kjæreste. Her er den perfekte partneren på papiret, men det er noe som mangler, den lille gnisten.

du noen som bare er full pakke. Du skulle ønske du var ham, eller at han var faren din eller bestevennen din. Han har stødigheten til en god ektemann og sex-appellen til en god elsker. Du vil ta en øl med ham, jobbe for ham, at han skal klappe deg på ryggen og si at du har gjort en god jobb. Du kan introdusere ham for mora di, babyen din og din alkoholiserte onkel, invitere ham på ball eller på brun pub. Han vil komme overens med alle.Du kan se at han er grunnleggende snill, har gode verdier, men at sekundet det er nødvendig, ikke vil ha problemer med å si «send det jagerflyet, slipp den bomba».

på at han veit når det faktisk blir nødvendig. Du er misunnelig på ham, kanskje synes du han er irriterende perfekt, men du vil aldri tørre å ta noe oppgjør med ham. For i de klare, blå øynene over det joviale kjekkassmilet kan du se at at denne mannen vil du ikke kødde med. Det er nesten flaut å bli så glad nå når han vinker til deg igjen. Så mange år etter bruddet, og fortsatt skal han vekke disse følelsene? Du har det jo bra i det forholdet du er i nå, eller? Men verre er det for den nest kjekkeste gutten i klassen, som har fått kose seg mens den kjekkeste var på utveksling.

Jens

De som sjekker pensjonskontoene sine i disse dager, kan komme til å få litt høyere puls. Den pensjonen arbeidsgiver sparer, er gjerne investert på børsen, og USAs tollkrig har ført til nedadgående piler.

– Det som skjer nå, er bare en ny påminning om pensjonssystemet vi har hatt her til lands de siste tjue åra. Vi, hver og en av oss, står overfor mer risiko og usikkerhet enn før, sier Morten Søberg.

Det er nemlig ingen selvfølge at pensjonene våre er knyttet så tett til børsen. Det er i stor grad som følge av pensjonsreformen, som ble initiert av Stoltenbergs første regjering i 2001 og satt ut i livet av regjeringer siden. Det har ført til at vi i større grad er avhengige av pensjonen arbeidsgiver investerer for oss.

Tidligere sto folketrygda for en større andel av folks pensjon. Men i dag er også pensjonen gjennom folketrygda på et vis investert på børs.

– Folketrygda ble vedtatt i 1967, og to år seinere fant vi olje så vi kunne finansiere den, sier Søberg, slik de pleier å spøke i Finansdepartementet.

Statens Pensjonsfond Utlandet – Oljefondet – skal blant annet finansiere Norges pensjonsutgifter gjennom folketrygda. Det er Søberg og resten av Representantskapet i Norges Bank som skal følge med på at det forvaltes riktig.

– Det som er klokkeklart, er at rundt halvparten av fondskapitalen er plassert i USA. Det har vært svært gode grunner til det, men det er tankevekkende å se den politiske risikoen og økonomiske usikkerheten som kjennetegner våre investeringer i USA, sier Søberg.

Han minner om at Oljefondet først og fremst er et gode og en trygghet for Norge. Dessuten har det gitt god avkastning. Men det er ingen selvfølge at det går bra i framtida, mener han.

Fortviler for de lavtlønte

Pernille Ekornrud Grøndal

Anne Kari Hinna

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Verdens børser faller etter at USAs president Donald Trump sist uke la nye tollsatser på bordet.

Det får konsekvenser også for norske innskuddspensjoner. Gjennom avtaler med arbeidsgivere forvaltes milliarder av pensjonskroner på vegne av norske arbeidstakere.

Pengene er investert i både norske og internasjonale aksjer og obligasjoner (rentemarkedet).

Sole Paus sitter i sola på Grønlands torg i Oslo. Et blikk på pensjonsavtalen han har gjennom sin arbeidsgiver i eiendomsbransjen, viser en nedgang på i underkant 5 prosent den siste måneden. I slutten av februar lå det an til en økning på nesten 7 prosent, men med den siste tidas nedgang ble plussresultatet på rundt 2,5 prosent. Avtalen har moderat risiko, forteller Paus.

– I et ettårsperspektiv hadde det faktisk lønt seg å ha pengene i banken, sier han.

– Verden er skummel akkurat nå. Det er unntakstilstand, og det synes jeg er ubehagelig. Skal man høre på ekspertene, vil det være en plussmargin på lang sikt. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, men jeg tror arbeidsgiver forvalter pensjonen min på en god måte.

Med pensjonsreformen ble norske pensjoner mer utsatt for børsuro. Men finansminister Jens Stoltenberg (Ap), som også var arkitekten bak pensjonsreformen, vil ikke at norske pensjonister og arbeidstakere skal bekymre seg.

Jeg ­stoler på de norske finans­institusjonene.

Pensjonen krymper etter Donald Trumps tollsjokk

Anna Krokene

Færre Foodora-bud har tariff­avtale. Klubbleder skylder på konkurrenten Wolt.

I 2019 hadde Fellesforbundet grunn til å feire. Etter en lang streik fikk sykkelbudene i Foodora tariffavtale. Det var en viktig seier for fagbevegelsen.

Men stadig færre bud er omfattet av tariffavtalen. I oktober 2019 hadde tariffavtalen 264 medlemmer. I mars i år er antallet 96 medlemmer.

– Vi har brukt mye krefter på rekruttering til klubben, uten at vi har hatt så mye hell, sier Philip Rein, som har vært tillitsvalgt i Foodora de siste fire årene og klubbleder siden i fjor.

Paul Olai-Olssen var Foodora-bud og streike­general da de fikk på plass den historiske avtalen i 2019.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så lang tid før vi fikk orden på budmarkedet. Men jeg skjønner nå at det kommer til å ta en god stund.

I dag er han organisasjonsarbeider i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet.

– Er medlemstallene lavere fordi det er færre ansatte eller at færre organiserer seg?

Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så lang tid før vi fikk orden på budmarkedet.

Færre med tariffavtale i Foodora

Spol fire hundre år fram i tid. 89 prosent av verdens befolkning er kvinner. Bare 11 prosent er menn, og de lever innestengt i institusjoner kun til kvinners forlystelse og reproduksjon. Dette er rammeverket for suksessromanen «11 %» av dansk-norske Maren Uthaug fra 2022. I oppfølgeren «88 %», som nå har kommet på norsk, begynner en del kvinner å ta til motmæle mot matriarkatet, men man må ikke håpe på for mye.

– Når menn intervjuer meg, spør de ofte om det er håp for mennene og om de skal bli satt fri, sier Uthaug.

– De kommer ikke ut. Uansett hvor mange bøker jeg skriver, det som i hvert fall ikke skjer, er at de blir fri. Jeg har det ikke i meg, jeg har lest for mange krimbøker om kvinner som blir voldtatt og slått i hjel, sier Uthaug.

Ideen til prosjektet fikk Uthaug da hun besøkte ei øygruppe i Stillehavet for å samle stoff om barnedrap til ei anna bok.

– Jeg veit ikke om det var sant eller en myte, men jeg leste at for 150 år siden var det så mye krig mellom mennene på øyene, forteller Uthaug.

Mennene slåss i år etter år, døde i hopetall. Til slutt ble kvinnene fra de ulike øyene så lei at de møttes i skjul.

– De ble enige om at de neste 20 årene skulle det ikke fødes et eneste levende guttebarn, sier Uthaug.

Og sånn fikk kvinnene slutt på krigen. Uthaug leste vestlig drapsstatistikk og fant ut at nesten alle drap begås av menn. De få gangene kvinner dreper, er det som regel for å slippe en voldelig partner. Millioner av kvinner får ødelagt kropp og sinn fordi de blir banka opp og voldtatt. Hva om man kunne slippe alt dette?

Brutalisten

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Den første jobben Emilie Enger Mehl søkte på og fikk, var på en bensinstasjon på Flisa i Hedmark. Hun husker fortsatt følelsen av å gå inn og levere søknad. Hun var kjempenervøs og tenkte at hun helt sikkert ikke var god nok til å få jobben.

– Det at noen ville ansette meg, så jeg ikke på som noen selvfølge. Da de ringte og sa at de gjerne ville at jeg skulle jobbe der, ble jeg så glad og takknemlig, sier hun.

Hun elsket den jobben, ble der i to år, solgte sjokolade og bensin og haugevis av pølser, konkurrerte faktisk med de andre ansatte om hvem som klarte å selge flest burgere og pølser.

– Spiser du bensinstasjonpølser den dag i dag?

– Jeg kan gjøre det av og til. Jeg er veldig for norsk matproduksjon, norsk kjøtt og norske pølser, så det synes jeg ikke er noe problem, sier Mehl.

Hun svarer helt alvorlig på spørsmålet, som om hjernen lynraskt analyserer situasjonen og skjønner at hvis hun svarer humoristisk, kan det slå tilbake på henne. Mehl veit hvem hun representerer, og hun veit nok at rommet for å være sleivete er trangere for en ung kvinnelig statsråd.

Hedmarkingen har sin aller siste dag på jobb som justisminister for Senterpartiet. Kontoret er nesten pakka ned, og kalenderen er full av post mortem-intervjuer, men det er ikke noe hurra meg rundt-stemning av den grunn. Emilie Enger Mehl oppfører seg sømmelig til siste slutt.

Mehl hadde ingen store vyer om å bli statsråd. Det framsto lenge helt fjernt for ei enkel jinte fra Hedmarken som var fornøyd bare hun fikk seg betalt arbeid. Så da Jonas Gahr Støre ringte henne en høstdag i 2021 og spurte om hun ville bli justisminister, var det både et sjokk og en ære.

Jeg var veldig redd for å være arbeidsledig

Reint Mehl i posen

 om at Nav-kontor bryter loven når de rutinemessig ber sosialhjelpsmottakere om kontoutskrifter, 

rykket Nav-direktør Hans Christian Holte ut.

 Han sa at dette var urovekkende nyheter og at han hadde sendt et brev med forventninger til de kommunale Nav-kontorene.

Nå har Klassekampen fått innsyn i dette brevet, og kontoutskrifter er ikke nevnt med ett ord.

Hvis en saksbehandlere i Nav vil lære noe nytt om hvorvidt de kan kreve kontoutskrifter, må hun vite at hun skal gå til en fotnote på side 4 i brevet.

I fotnoten er det en lenke med navn «Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven». Trykker man på lenka, kommer man til et tolv siders dokument som Nav-ledelsen sendte til kommunene for to år siden.

Denne veilederen handler ikke spesielt om dokumentasjonskrav, men inneholder råd om mange av oppgavene til lokale Nav-kontor.

Først på side 8 i dokumentet står det to setninger om kontoutskrifter: «Kontoutskrifter inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves fremlagt rutinemessig».

– Dette kommunebrevet blir sendt ut årlig. Da jeg refererte til det, var det for å vise at vi er opptatt av å følge opp den siden av kommunal virksomhet og forventer at de fortsatt følger veilederen.

Nevner ikke ulovlig praksis i kommunebrev

Nav-sjefen tar grep etter ulovlig sjekk av bankkontoer

Nav-direktør Hans Christian Holte synes det er urovekkende hvis sosialhjelpsmottakere må vise fram kontoutskrifter som viser hvor de har handlet hver gang de ber om hjelp.

– Overraskende og urovekkende, sier han.

For litt over to år siden sendte ledelsen i Nav ut en veileder til de kommunale Nav-kontorene. Der står det klart og tydelig at kontoutskrifter inneholder mye personlig informasjon som ikke er relevant i saksbehandlingen av sosialhjelp. Derfor skal ikke Nav-kontorene rutinemessig kreve at folk viser kontoutskrift.

Nå får Nav-kontorene en ny påminnelse, i Nav-ledelsens årlige brev med forventninger til det kommunale Nav. Det skjer etter at sosialombudet i Oslo forrige lørdag varslet om at tross veilederen fra 2022, 

 og krever kontoutskrifter på fast basis.

– Det har vært et tema. Det har ikke vært ukjent at slike ting har skjedd. Det har vært en del av diskusjonen tidligere, sier Holte.

Over to år etter at veilederen ble sendt ut, skjer det likevel fortsatt.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Sosialhjelp er siste livline i velferdsstaten. Alle kan søke om å få dekket et minimum av utgifter til mat, strøm og bolig hvis de har svært lav eller ingen inntekt. Drøyt 150.000 nordmenn får sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av et år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å ha rett til sosialhjelp, må man bevise at man har et ekte behov. På 264 Nav-kontor rundt i landet sitter saksbehandlere og leser tusenvis av sosialhjelpssøknader årlig. De må vite hvor mye man betaler i leie, hvor dyr strømmen er og hva man har i inntekt. Men kontoutskrifter, det har de ikke lov til å kreve rutinemessig.

Likevel skjer det, fortalte sosialombud i Oslo i Klassekampen lørdag.

 Elisabeth Thoresen leder organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for gi trygdemottakere en stemme. Det er ikke nytt for henne at Nav krever å se kontoutskrifter. Mange har tatt kontakt tidligere og fortalt at de opplever dette.

Men etter at artikkelen om sosialombudet var på trykk, har det blitt flere.

– Det har kommet inn en god del meldinger etter artikkelen, hvor folk spør om dette er ulovlig. Mange er så maktesløse at de bare leverer inn det Nav krever, fordi hvis de lar være, får de ikke penger til mat, sier Thoresen.

Folk ber henne om råd, og hun forklarer dem at hvis det er første gang de søker sosialhjelp, så trenger Nav kanskje en kontoutskrift for å få et skikkelig inntrykk av utgiftene.

– Men mange forteller at de trenger sosialhjelp hver eneste måned, og at Nav krever kontoutskrift hver eneste gang, sier hun.

Thoresen, som selv har jobbet på Nav-kontor, mener det i de fleste tilfeller er helt unødvendig å be om kontoutskrifter.

Folk velger prostitusjon istedenfor å søke sosialhjelp.

Maner til sosial­opprør

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Sunniva Svenssons inntekt lå lenge under grensa for hva man klarer å leve for. Trygda var så lav at Svensson og tenåringen hennes fikk sosialhjelp hver måned. Sosialhjelp kan supplere lav trygd, og det er lokale Nav-kontor som forvalter tjenesten.

Men for å få hjelp måtte Svensson, som tidligere har vært hjemmehjelp, vise Nav-saksbehandleren alle kjøp hun hadde gjort de siste månedene. Det betydde at hver gang hun handlet, visste hun at Nav kom til å se navnet på butikken og summen hun hadde brukt.

– Det er et overtramp mot personvernet, sier Svensson.

I rundskriv til sosialtjenesteloven står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for Nav-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».

Likevel måtte Svensson vise kontoutskrift hver gang.

– Det var hver eneste måned på fast basis. Det kan ikke sees som noe annet rutinemessig, sier hun.

Svensson sier at det skaper et stort stress når Nav overvåker kjøpene hennes. Kunne hun legge bananer og melk i kurven eller ville det bli sett på som sløsing?

– Jeg har uansett ikke penger til å leve luksuriøst. Men når det henger over meg at de skal se hver krone jeg har brukt, da må jeg spørre meg selv om jeg kan kjøpe en balsam, og det kan jeg jo ikke, for det er luksus.

Det er en stor inn­gripen i privatlivet.

Nav sjekket kontoen ulovlig

Line Ørnes Søndergaard

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Hvis du har under 400.000 kroner i årslønn og blir alvorlig sjuk i mer enn ett år, kan du ende under fattigdomsgrensa. Da går sjukepengeperioden ut, og du må over på arbeidsavklaringspenger som er 66 prosent av tidligere inntekt.

Kanskje bor du aleine og har ikke lenger råd til både husleie, strøm og mat. Da har du mindre penger enn det som heter statens veiledende satser for livsopphold og kan ha rett på sosialhjelp.

Du kontakter ditt lokale Nav-kontor og forteller at du har for lav inntekt til å klare deg.

Da kan Nav komme til å be deg vise fram en kontoutskrift for de siste tre månedene, som viser absolutt alle kjøp du har gjort. Og det kan de komme til å fortsette å gjøre hver eneste måned så lenge du trenger hjelp.

Men Nav har ikke lov til å be om dette rutinemessig, ifølge Christine Tolås ved sosialombudet i Oslo. Likevel skjer det hele tida.

– Vi oppfatter at Nav-kontorene i stor grad fast innhenter disse kontoutskriftene, og vi opplever det som problematisk, sier hun.

Tolås er ombud for Nav-brukere ved hovedstadens 15 Nav-kontorer.

I rundskriv til sosialtjenesteloven, altså Arbeids- og inkluderingsdepartementets tolkning av loven, står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».

Hvilke ­butikker jeg har handla i, trenger ikke Nav vite.

Mener Nav bryter loven

Jonas Henmo

Foreslår endret finansiering av sosialhjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

Hvis man blir arbeidsufør eller pensjonist, er ytelsen en prosentandel av hva man tjente tidligere. Har man jobbet i et lavlønnsyrke eller aldri vært frisk nok til å jobbe, kan man ende med minsteytelse. Den er så lav som 168.761 kroner for de yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger. En enslig minstepensjonist får 264.134 kroner av staten.

Dette er ofte ikke nok til å leve av. Derfor får mange sosialhjelp av kommunen i tillegg. Nå i dyrtida er det så mange at bydelsbudsjettene sprekker i Oslo.

– Når staten holder ytelsene lave, går regningen direkte til kommunen, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Han og partiet vil at staten skal finansiere sosialhjelpa. Det vil hjelpe den enkelte trygdemottaker som slipper å søke om ekstra penger hver måned, og det vil gi kommunene mer forutsigbarhet, mener Kristjánsson.

– Staten har faktisk et økonomisk insentiv til å holde ytelsene lave, fordi kommunene tar resten. Hvis alt var samla på ett budsjett, hadde den feilen vært retta for lenge siden.

Hvis de statlige ytelsene var høyere, ville det spart de kommunale Nav-kontorene for mye saksbehandling, og det ville gjort livet enklere for trygdemottakerne, mener Rødt.

Forrige mandag fortalte Kristine Slyngstad

 om livet som mottaker av minstesats på arbeidsavklaringspenger. Hun får 15.000 kroner i måneden etter skatt. Hver måned søker hun sosialhjelp, og kommunens Nav-ansatte må behandle hver utgift.

Aina Ebube Helgheim

Artikler

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Regjeringens forsøk på å regulere taxibransjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

Forsker Sigurd Nordli Oppegaard har fulgt taxibransjen nøye. Han forklarer hvordan Uber og Bolt fikk så stor makt over sjåførene.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosjeappene.

Kari-Anne Opsal fikk et lite sjokk da hun skjønte at Arbeiderpartiet vurderte henne som partisekretær.

Skjerm

Ny forskning: Formuesskatt er positivt for kvinner

Jens

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariffavtale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksessoppskrift.

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble konfrontert med at sosialhjelpsmottakere ulovlig blir avkrevd kontoutskrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Synes staten skal betale

Ikke bare sosialhjelpsmottakere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Med lua i hånda

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Hun skriver om vold, overgrep og rusmisbruk. Men Maria Kjos Fonn forteller at hun egentlig er veldig munter.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Arbei­der­par­tiet lovet å reversere taxire­formen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Regje­ringens forsøk på å regulere taxi­bran­sjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

Forsker Sigurd Nordli Oppegaard har fulgt taxi­bran­sjen nøye. Han forklarer hvordan Uber og Bolt fikk så stor makt over sjåførene.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regje­ringen»

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosje­ap­pene.

Kari-Anne Opsal fikk et lite sjokk da hun skjønte at Arbei­der­par­tiet vurderte henne som parti­sek­retær.

Skjerm

Ny forskning: For­mues­skatt er positivt for kvinner

Jens

Samfunns­økonom Morten Søberg mener dagens pensjons­system er rigget for å øke forskjel­lene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjon­ka­pital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariff­av­tale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksess­opp­skrift.

Å være skils­misse­barn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble kon­fron­tert med at sosial­hjelps­mot­ta­kere ulovlig blir avkrevd konto­ut­skrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosial­opprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk so­sial­hjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosial­kli­enter om konto­ut­skrifter. Lovbrudd, ifølge sosial­om­budet i Oslo.

Synes staten skal betale

Ikke bare sosial­hjelps­mot­ta­kere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerne­skud­dene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtids­ut­sikter

Med lua i hånda

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trette­berg­stuen. På trass klippa hun hockey­sveis.

Hun skriver om vold, overgrep og rusmisbruk. Men Maria Kjos Fonn forteller at hun egentlig er veldig munter.

Kreft­ram­mede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Arbeiderpartiet lovet å reversere taxireformen innen 100 dager etter 2021-valget. De bruker for lang tid, mener SV-leder Kirsti Bergstø.

Regjeringens forsøk på å regulere taxibransjen har gjort vondt til verre, sier sjåfører. Nå ber de om hjelp til å tøyle Uber og Bolt.

Forsker Sigurd Nordli Oppegaard har fulgt taxibransjen nøye. Han forklarer hvordan Uber og Bolt fikk så stor makt over sjåførene.

«Bolt og Uber er moderne slaveri levert av regjeringen»

Ti timer om dagen, sju dager i uka er han på jobb – for hundre kroner timen. Så kjører Abid Alshamat hjem og planlegger opprøret mot drosjeappene.

Kari-Anne Opsal fikk et lite sjokk da hun skjønte at Arbeiderpartiet vurderte henne som partisekretær.

Ny forskning: Formuesskatt er positivt for kvinner

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariffavtale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksessoppskrift.

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble konfrontert med at sosialhjelpsmottakere ulovlig blir avkrevd kontoutskrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Ikke bare sosialhjelpsmottakere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.