Aina Ebube Helgheim

Det er ikke alltid nok å være snill og grei og kompetent og velkledd og med stort ordforråd, bra cv og mange venner. Vi merker det når vi leiter etter kjæreste. Her er den perfekte partneren på papiret, men det er noe som mangler, den lille gnisten.

du noen som bare er full pakke. Du skulle ønske du var ham, eller at han var faren din eller bestevennen din. Han har stødigheten til en god ektemann og sex-appellen til en god elsker. Du vil ta en øl med ham, jobbe for ham, at han skal klappe deg på ryggen og si at du har gjort en god jobb. Du kan introdusere ham for mora di, babyen din og din alkoholiserte onkel, invitere ham på ball eller på brun pub. Han vil komme overens med alle.Du kan se at han er grunnleggende snill, har gode verdier, men at sekundet det er nødvendig, ikke vil ha problemer med å si «send det jagerflyet, slipp den bomba».

på at han veit når det faktisk blir nødvendig. Du er misunnelig på ham, kanskje synes du han er irriterende perfekt, men du vil aldri tørre å ta noe oppgjør med ham. For i de klare, blå øynene over det joviale kjekkassmilet kan du se at at denne mannen vil du ikke kødde med. Det er nesten flaut å bli så glad nå når han vinker til deg igjen. Så mange år etter bruddet, og fortsatt skal han vekke disse følelsene? Du har det jo bra i det forholdet du er i nå, eller? Men verre er det for den nest kjekkeste gutten i klassen, som har fått kose seg mens den kjekkeste var på utveksling.

Jens

Anniken C. Mohr

#fff

De som sjekker pensjonskontoene sine i disse dager, kan komme til å få litt høyere puls. Den pensjonen arbeidsgiver sparer, er gjerne investert på børsen, og USAs tollkrig har ført til nedadgående piler.

– Det som skjer nå, er bare en ny påminning om pensjonssystemet vi har hatt her til lands de siste tjue åra. Vi, hver og en av oss, står overfor mer risiko og usikkerhet enn før, sier Morten Søberg.

Det er nemlig ingen selvfølge at pensjonene våre er knyttet så tett til børsen. Det er i stor grad som følge av pensjonsreformen, som ble initiert av Stoltenbergs første regjering i 2001 og satt ut i livet av regjeringer siden. Det har ført til at vi i større grad er avhengige av pensjonen arbeidsgiver investerer for oss.

Tidligere sto folketrygda for en større andel av folks pensjon. Men i dag er også pensjonen gjennom folketrygda på et vis investert på børs.

– Folketrygda ble vedtatt i 1967, og to år seinere fant vi olje så vi kunne finansiere den, sier Søberg, slik de pleier å spøke i Finansdepartementet.

Statens Pensjonsfond Utlandet – Oljefondet – skal blant annet finansiere Norges pensjonsutgifter gjennom folketrygda. Det er Søberg og resten av Representantskapet i Norges Bank som skal følge med på at det forvaltes riktig.

– Det som er klokkeklart, er at rundt halvparten av fondskapitalen er plassert i USA. Det har vært svært gode grunner til det, men det er tankevekkende å se den politiske risikoen og økonomiske usikkerheten som kjennetegner våre investeringer i USA, sier Søberg.

Han minner om at Oljefondet først og fremst er et gode og en trygghet for Norge. Dessuten har det gitt god avkastning. Men det er ingen selvfølge at det går bra i framtida, mener han.

Fortviler for de lavtlønte

Pernille Ekornrud Grøndal

Anne Kari Hinna

#000

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Verdens børser faller etter at USAs president Donald Trump sist uke la nye tollsatser på bordet.

Det får konsekvenser også for norske innskuddspensjoner. Gjennom avtaler med arbeidsgivere forvaltes milliarder av pensjonskroner på vegne av norske arbeidstakere.

Pengene er investert i både norske og internasjonale aksjer og obligasjoner (rentemarkedet).

Sole Paus sitter i sola på Grønlands torg i Oslo. Et blikk på pensjonsavtalen han har gjennom sin arbeidsgiver i eiendomsbransjen, viser en nedgang på i underkant 5 prosent den siste måneden. I slutten av februar lå det an til en økning på nesten 7 prosent, men med den siste tidas nedgang ble plussresultatet på rundt 2,5 prosent. Avtalen har moderat risiko, forteller Paus.

– I et ettårsperspektiv hadde det faktisk lønt seg å ha pengene i banken, sier han.

– Verden er skummel akkurat nå. Det er unntakstilstand, og det synes jeg er ubehagelig. Skal man høre på ekspertene, vil det være en plussmargin på lang sikt. Det er vanskelig å vite hva man skal gjøre, men jeg tror arbeidsgiver forvalter pensjonen min på en god måte.

Med pensjonsreformen ble norske pensjoner mer utsatt for børsuro. Men finansminister Jens Stoltenberg (Ap), som også var arkitekten bak pensjonsreformen, vil ikke at norske pensjonister og arbeidstakere skal bekymre seg.

Jeg ­stoler på de norske finans­institusjonene.

Pensjonen krymper etter Donald Trumps tollsjokk

Anna Krokene

Færre Foodora-bud har tariff­avtale. Klubbleder skylder på konkurrenten Wolt.

I 2019 hadde Fellesforbundet grunn til å feire. Etter en lang streik fikk sykkelbudene i Foodora tariffavtale. Det var en viktig seier for fagbevegelsen.

Men stadig færre bud er omfattet av tariffavtalen. I oktober 2019 hadde tariffavtalen 264 medlemmer. I mars i år er antallet 96 medlemmer.

– Vi har brukt mye krefter på rekruttering til klubben, uten at vi har hatt så mye hell, sier Philip Rein, som har vært tillitsvalgt i Foodora de siste fire årene og klubbleder siden i fjor.

Paul Olai-Olssen var Foodora-bud og streike­general da de fikk på plass den historiske avtalen i 2019.

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så lang tid før vi fikk orden på budmarkedet. Men jeg skjønner nå at det kommer til å ta en god stund.

I dag er han organisasjonsarbeider i Oslo Transportarbeiderforening i Fellesforbundet.

– Er medlemstallene lavere fordi det er færre ansatte eller at færre organiserer seg?

Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så lang tid før vi fikk orden på budmarkedet.

Færre med tariffavtale i Foodora

Tom Henning Bratlie

Spol fire hundre år fram i tid. 89 prosent av verdens befolkning er kvinner. Bare 11 prosent er menn, og de lever innestengt i institusjoner kun til kvinners forlystelse og reproduksjon. Dette er rammeverket for suksessromanen «11 %» av dansk-norske Maren Uthaug fra 2022. I oppfølgeren «88 %», som nå har kommet på norsk, begynner en del kvinner å ta til motmæle mot matriarkatet, men man må ikke håpe på for mye.

– Når menn intervjuer meg, spør de ofte om det er håp for mennene og om de skal bli satt fri, sier Uthaug.

– De kommer ikke ut. Uansett hvor mange bøker jeg skriver, det som i hvert fall ikke skjer, er at de blir fri. Jeg har det ikke i meg, jeg har lest for mange krimbøker om kvinner som blir voldtatt og slått i hjel, sier Uthaug.

Ideen til prosjektet fikk Uthaug da hun besøkte ei øygruppe i Stillehavet for å samle stoff om barnedrap til ei anna bok.

– Jeg veit ikke om det var sant eller en myte, men jeg leste at for 150 år siden var det så mye krig mellom mennene på øyene, forteller Uthaug.

Mennene slåss i år etter år, døde i hopetall. Til slutt ble kvinnene fra de ulike øyene så lei at de møttes i skjul.

– De ble enige om at de neste 20 årene skulle det ikke fødes et eneste levende guttebarn, sier Uthaug.

Og sånn fikk kvinnene slutt på krigen. Uthaug leste vestlig drapsstatistikk og fant ut at nesten alle drap begås av menn. De få gangene kvinner dreper, er det som regel for å slippe en voldelig partner. Millioner av kvinner får ødelagt kropp og sinn fordi de blir banka opp og voldtatt. Hva om man kunne slippe alt dette?

Brutalisten

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Den første jobben Emilie Enger Mehl søkte på og fikk, var på en bensinstasjon på Flisa i Hedmark. Hun husker fortsatt følelsen av å gå inn og levere søknad. Hun var kjempenervøs og tenkte at hun helt sikkert ikke var god nok til å få jobben.

– Det at noen ville ansette meg, så jeg ikke på som noen selvfølge. Da de ringte og sa at de gjerne ville at jeg skulle jobbe der, ble jeg så glad og takknemlig, sier hun.

Hun elsket den jobben, ble der i to år, solgte sjokolade og bensin og haugevis av pølser, konkurrerte faktisk med de andre ansatte om hvem som klarte å selge flest burgere og pølser.

– Spiser du bensinstasjonpølser den dag i dag?

– Jeg kan gjøre det av og til. Jeg er veldig for norsk matproduksjon, norsk kjøtt og norske pølser, så det synes jeg ikke er noe problem, sier Mehl.

Hun svarer helt alvorlig på spørsmålet, som om hjernen lynraskt analyserer situasjonen og skjønner at hvis hun svarer humoristisk, kan det slå tilbake på henne. Mehl veit hvem hun representerer, og hun veit nok at rommet for å være sleivete er trangere for en ung kvinnelig statsråd.

Hedmarkingen har sin aller siste dag på jobb som justisminister for Senterpartiet. Kontoret er nesten pakka ned, og kalenderen er full av post mortem-intervjuer, men det er ikke noe hurra meg rundt-stemning av den grunn. Emilie Enger Mehl oppfører seg sømmelig til siste slutt.

Mehl hadde ingen store vyer om å bli statsråd. Det framsto lenge helt fjernt for ei enkel jinte fra Hedmarken som var fornøyd bare hun fikk seg betalt arbeid. Så da Jonas Gahr Støre ringte henne en høstdag i 2021 og spurte om hun ville bli justisminister, var det både et sjokk og en ære.

Jeg var veldig redd for å være arbeidsledig

Reint Mehl i posen

 om at Nav-kontor bryter loven når de rutinemessig ber sosialhjelpsmottakere om kontoutskrifter, 

rykket Nav-direktør Hans Christian Holte ut.

 Han sa at dette var urovekkende nyheter og at han hadde sendt et brev med forventninger til de kommunale Nav-kontorene.

Nå har Klassekampen fått innsyn i dette brevet, og kontoutskrifter er ikke nevnt med ett ord.

Hvis en saksbehandlere i Nav vil lære noe nytt om hvorvidt de kan kreve kontoutskrifter, må hun vite at hun skal gå til en fotnote på side 4 i brevet.

I fotnoten er det en lenke med navn «Veileder om økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven». Trykker man på lenka, kommer man til et tolv siders dokument som Nav-ledelsen sendte til kommunene for to år siden.

Denne veilederen handler ikke spesielt om dokumentasjonskrav, men inneholder råd om mange av oppgavene til lokale Nav-kontor.

Først på side 8 i dokumentet står det to setninger om kontoutskrifter: «Kontoutskrifter inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves fremlagt rutinemessig».

– Dette kommunebrevet blir sendt ut årlig. Da jeg refererte til det, var det for å vise at vi er opptatt av å følge opp den siden av kommunal virksomhet og forventer at de fortsatt følger veilederen.

Nevner ikke ulovlig praksis i kommunebrev

Nav-sjefen tar grep etter ulovlig sjekk av bankkontoer

Nav-direktør Hans Christian Holte synes det er urovekkende hvis sosialhjelpsmottakere må vise fram kontoutskrifter som viser hvor de har handlet hver gang de ber om hjelp.

– Overraskende og urovekkende, sier han.

For litt over to år siden sendte ledelsen i Nav ut en veileder til de kommunale Nav-kontorene. Der står det klart og tydelig at kontoutskrifter inneholder mye personlig informasjon som ikke er relevant i saksbehandlingen av sosialhjelp. Derfor skal ikke Nav-kontorene rutinemessig kreve at folk viser kontoutskrift.

Nå får Nav-kontorene en ny påminnelse, i Nav-ledelsens årlige brev med forventninger til det kommunale Nav. Det skjer etter at sosialombudet i Oslo forrige lørdag varslet om at tross veilederen fra 2022, 

 og krever kontoutskrifter på fast basis.

– Det har vært et tema. Det har ikke vært ukjent at slike ting har skjedd. Det har vært en del av diskusjonen tidligere, sier Holte.

Over to år etter at veilederen ble sendt ut, skjer det likevel fortsatt.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Sosialhjelp er siste livline i velferdsstaten. Alle kan søke om å få dekket et minimum av utgifter til mat, strøm og bolig hvis de har svært lav eller ingen inntekt. Drøyt 150.000 nordmenn får sosialhjelp en eller flere ganger i løpet av et år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

For å ha rett til sosialhjelp, må man bevise at man har et ekte behov. På 264 Nav-kontor rundt i landet sitter saksbehandlere og leser tusenvis av sosialhjelpssøknader årlig. De må vite hvor mye man betaler i leie, hvor dyr strømmen er og hva man har i inntekt. Men kontoutskrifter, det har de ikke lov til å kreve rutinemessig.

Likevel skjer det, fortalte sosialombud i Oslo i Klassekampen lørdag.

 Elisabeth Thoresen leder organisasjonen AAP-aksjonen, som jobber for gi trygdemottakere en stemme. Det er ikke nytt for henne at Nav krever å se kontoutskrifter. Mange har tatt kontakt tidligere og fortalt at de opplever dette.

Men etter at artikkelen om sosialombudet var på trykk, har det blitt flere.

– Det har kommet inn en god del meldinger etter artikkelen, hvor folk spør om dette er ulovlig. Mange er så maktesløse at de bare leverer inn det Nav krever, fordi hvis de lar være, får de ikke penger til mat, sier Thoresen.

Folk ber henne om råd, og hun forklarer dem at hvis det er første gang de søker sosialhjelp, så trenger Nav kanskje en kontoutskrift for å få et skikkelig inntrykk av utgiftene.

– Men mange forteller at de trenger sosialhjelp hver eneste måned, og at Nav krever kontoutskrift hver eneste gang, sier hun.

Thoresen, som selv har jobbet på Nav-kontor, mener det i de fleste tilfeller er helt unødvendig å be om kontoutskrifter.

Folk velger prostitusjon istedenfor å søke sosialhjelp.

Maner til sosial­opprør

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Sunniva Svenssons inntekt lå lenge under grensa for hva man klarer å leve for. Trygda var så lav at Svensson og tenåringen hennes fikk sosialhjelp hver måned. Sosialhjelp kan supplere lav trygd, og det er lokale Nav-kontor som forvalter tjenesten.

Men for å få hjelp måtte Svensson, som tidligere har vært hjemmehjelp, vise Nav-saksbehandleren alle kjøp hun hadde gjort de siste månedene. Det betydde at hver gang hun handlet, visste hun at Nav kom til å se navnet på butikken og summen hun hadde brukt.

– Det er et overtramp mot personvernet, sier Svensson.

I rundskriv til sosialtjenesteloven står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for Nav-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».

Likevel måtte Svensson vise kontoutskrift hver gang.

– Det var hver eneste måned på fast basis. Det kan ikke sees som noe annet rutinemessig, sier hun.

Svensson sier at det skaper et stort stress når Nav overvåker kjøpene hennes. Kunne hun legge bananer og melk i kurven eller ville det bli sett på som sløsing?

– Jeg har uansett ikke penger til å leve luksuriøst. Men når det henger over meg at de skal se hver krone jeg har brukt, da må jeg spørre meg selv om jeg kan kjøpe en balsam, og det kan jeg jo ikke, for det er luksus.

Det er en stor inn­gripen i privatlivet.

Nav sjekket kontoen ulovlig

Line Ørnes Søndergaard

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Hvis du har under 400.000 kroner i årslønn og blir alvorlig sjuk i mer enn ett år, kan du ende under fattigdomsgrensa. Da går sjukepengeperioden ut, og du må over på arbeidsavklaringspenger som er 66 prosent av tidligere inntekt.

Kanskje bor du aleine og har ikke lenger råd til både husleie, strøm og mat. Da har du mindre penger enn det som heter statens veiledende satser for livsopphold og kan ha rett på sosialhjelp.

Du kontakter ditt lokale Nav-kontor og forteller at du har for lav inntekt til å klare deg.

Da kan Nav komme til å be deg vise fram en kontoutskrift for de siste tre månedene, som viser absolutt alle kjøp du har gjort. Og det kan de komme til å fortsette å gjøre hver eneste måned så lenge du trenger hjelp.

Men Nav har ikke lov til å be om dette rutinemessig, ifølge Christine Tolås ved sosialombudet i Oslo. Likevel skjer det hele tida.

– Vi oppfatter at Nav-kontorene i stor grad fast innhenter disse kontoutskriftene, og vi opplever det som problematisk, sier hun.

Tolås er ombud for Nav-brukere ved hovedstadens 15 Nav-kontorer.

I rundskriv til sosialtjenesteloven, altså Arbeids- og inkluderingsdepartementets tolkning av loven, står det at «utskrift fra konto, som viser alle bevegelser på kontoen i et bestemt tidsrom, inneholder store mengder personlig informasjon, og mye av dette er ikke relevant for NAV-kontorets behandling av saken. Kontoutskrift kan derfor ikke kreves framlagt rutinemessig».

Hvilke ­butikker jeg har handla i, trenger ikke Nav vite.

Mener Nav bryter loven

Jonas Henmo

Foreslår endret finansiering av sosialhjelpa: – Veldig mange får ikke det de har krav på

Hvis man blir arbeidsufør eller pensjonist, er ytelsen en prosentandel av hva man tjente tidligere. Har man jobbet i et lavlønnsyrke eller aldri vært frisk nok til å jobbe, kan man ende med minsteytelse. Den er så lav som 168.761 kroner for de yngste mottakerne av arbeidsavklaringspenger. En enslig minstepensjonist får 264.134 kroner av staten.

Dette er ofte ikke nok til å leve av. Derfor får mange sosialhjelp av kommunen i tillegg. Nå i dyrtida er det så mange at bydelsbudsjettene sprekker i Oslo.

– Når staten holder ytelsene lave, går regningen direkte til kommunen, sier Mímir Kristjánsson, stortingsrepresentant for Rødt.

Han og partiet vil at staten skal finansiere sosialhjelpa. Det vil hjelpe den enkelte trygdemottaker som slipper å søke om ekstra penger hver måned, og det vil gi kommunene mer forutsigbarhet, mener Kristjánsson.

– Staten har faktisk et økonomisk insentiv til å holde ytelsene lave, fordi kommunene tar resten. Hvis alt var samla på ett budsjett, hadde den feilen vært retta for lenge siden.

Hvis de statlige ytelsene var høyere, ville det spart de kommunale Nav-kontorene for mye saksbehandling, og det ville gjort livet enklere for trygdemottakerne, mener Rødt.

Forrige mandag fortalte Kristine Slyngstad

 om livet som mottaker av minstesats på arbeidsavklaringspenger. Hun får 15.000 kroner i måneden etter skatt. Hver måned søker hun sosialhjelp, og kommunens Nav-ansatte må behandle hver utgift.

– Hvis Slyngstad blir varig ufør, kan hun måtte komme til å søke og ha rett på sosialhjelp hver måned resten av livet. Det er utrolig lite optimalt å gjøre det på den måten, både for henne og for kommunen, sier Kristjánsson.

Staten har et økonomisk insentiv til å holde ytelsene lave.

Synes staten skal betale

Når nettene blir lange og dyrtida setter inn, blir det tøft for mange. På kommunale Nav-kontor over hele landet sitter saksbehandlere klare til å hjelpe. De trengende blir stadig flere og yngre, og kommunene har rekordhøye utgifter til sosialhjelp.

Renathe Remes Øen er hovedtillitsvalgt Fellesorganisasjonen (FO) i Bergen kommune. Der økte sosialhjelpsutgiftene med 56 prosent fra 2022 til 2024. Øen har ansvar for blant annet Nav-ansatte som saksbehandler sosialhjelp. Det er de som tar imot folk når ytelsene ikke strekker til. Et løft av minsteytelsene ville frigjort tid til sosialt arbeid, mener hun.

– Da kunne sosionomene konsentrere seg om å hjelpe hele mennesket, få folk ut av rus, jobbe boligsosialt, rett og slett fokusere på brukerne, sier hun.

På mandag fortalte Kristine Slyngstad om en isolert og stressende hverdag. Hun får minstesats på arbeidsavklaringspenger, rundt 15.000 kroner i måneden etter skatt, og hver måned må hun søke sosialhjelp. Et argument for å holde ytelsene lave er at folk skal ønske å komme ut i jobb. Det fungerer ikke helt sånn, mener Øen i FO.

– Det å stå i limbo og hele tida måtte jakte, være opptatt av å bli mett, gir ikke folk mulighet til endring. De må få en sats som gjør at de kan konsentrere seg om andre ting, sier hun.

I en gjennomsnittsmåned får snaut 70.000 personer sosialhjelp, ifølge Nav.

– Det er ubestridelig fakta at sosialhjelpsutgiftene vokser, sier Helge Eide, områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i kommunenes organisasjon KS.

I 2023 var kommunenes utgifter til sosialhjelp på rekordhøye 9,7 milliarder, og alt tyder på at tallet blir minst like høyt i 2024, ifølge Eide. Noe skyldes at sosialhjelpssatsene økte fra juli, og noe skyldes bosetting av ukrainske flyktninger som har rett på sosialhjelp.

Lav trygd tapper norske kommuner

Selma Stormyren Larsen

Yohan Shanmugaratnam

Julie Nordby Egeland

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Seks å se opp for

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Kristine Slyngstad får først nye vaskekluter etter at Nav har saksbehandlet kjøpet.

I en kjellerleilighet på et jorde i Trøgstad i Indre Østfold bor 32 år gamle Kristine Slyngstad. Hun er veldig glad i den lille, lyse leiligheten. Den koster 11.000 kroner i måneden inkludert tv, strøm og internett. Da har hun 4000 kroner igjen av arbeidsavklaringspengene til absolutt alt annet.

Det holder ikke, så hver eneste måned må hun søke Nav om støtte, og Nav må saksbehandle utgifter til mat, støvsuger eller vaske­kluter.

Slyngstad er en av drøyt 44.000 personer som har så lav trygd at de får sosialhjelp ved siden av, ifølge Statistisk sentralbyrå. Tallet er fra 2023.

Slyngstad skulle ønske arbeidsavklaringspengene var et par tusenlapper mer i måneden. Da kunne hun ha disponert pengene selv, i stedet for at hun må søke og Nav må saksbehandle hver eneste lille ekstra utgift.

– Jeg tror det ville spart så mye papirarbeid, både for meg og Nav. Det regnestykket er for meg enkelt.

Poenget med at ytelsen er så lav, er vel at det skal lønne seg å jobbe, man skal ikke ha det så komfortabelt at man vil leve sånn for alltid?

– Om jeg hadde fått 3000 ekstra i måneden, hadde jeg fått det bedre, men ikke på langt nær så komfortabelt at jeg ikke fortsatt ville jobbe hvis jeg kunne. Det er fortsatt ikke et verdig liv. Det ville bare dekket nødvendige utgifter.

Slyngstad er en av drøyt 62.000 personer som har den aller laveste satsen på arbeidsavklaringspenger: 253.141 kroner før skatt for dem over 25 år og 168.761 kroner for dem under. Fattigdomsgrensa for enslige er derimot 297.350 kroner.

Jeg skulle ønske jeg kunne handle mat uten kalkulator.

Med lua i hånda

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Stemmen brast, tårene rant, og hun sleit med å få ut ordene. Dette var på forsommeren i fjor. Foran sultne journalister og tv-kameraer la Anette Trettebergstuen seg flat og trakk seg fra jobben som kultur- og likestillingsminister etter en habilitetstabbe. «Jeg er flau, jeg er lei meg, jeg skammer meg», sa hun og tok hatten og gikk. Det ble starten på en helt jævlig periode. Hun var i sjokk, hun så grinebilder av seg selv på forsida av avisene og følte at alle stirret på henne på gata. Et og et halvt år seinere er hun glad igjen, sterkere og klokere, men det er fortsatt litt sårt.

– Jeg tenker daglig på at det er noe dritt at det ble sånn. Det var min egen feil, men jeg savner det.

Det var drømmejobben, en stor tillitserklæring og forfremmelse etter 16 år som stortingsrepresentant. Hun fikk jobbe med de to tinga hun er aller mest opptatt av, og da alt var over, oppsto et slags vakuum. Hun savner å ha full kalender, sier at hun har stor arbeidskapasitet og mye mer å gi.

– Men det er fint å kunne hente på SFO klokka fire og gå på ski i helgene, sier hun.

Nå er også stortingslivet snart over. For første gang på tjue år står hun ikke på noen nominasjonsliste. Det er etter eget ønske fordi «man ikke bør sitte på Stortinget i mer enn 20 år», og hvis hun skal bygge en ny karriere, bør hun begynne nå. Planen er ennå ikke klar, heldigvis har hun et halvt år på å finne ut av det.

Hjemme hos Anette Trettebergstuen er det virkelig pynta til jul. I vinduskarmen sitter nisser og dorullkreasjoner, og juletreet er stappfullt av kuler. På gulvet står et skateboard hun brukte før i tida.

Hun sitter med beina i kors i sofaen og drikker av et vannglass.

Det går bra nå

Hun skriver om vold, overgrep og rusmisbruk. Men Maria Kjos Fonn forteller at hun egentlig er veldig munter.

Tidligere var hun et shotglass: Det skulle nesten ingenting til før det rant over av inntrykk.

Nå er hun et ølglass: Det plass til mye mer, men det betyr også at hun kan overvurdere hvor mye hun tåler. Hun har hatt det veldig vondt, men nå går det bedre. Svogerforskning viser at det etterlatte inntrykket av Fonn i mediene er at hun er mørk og alvorstung. Men egentlig, mener hun selv, er hun veldig munter og morsom. Vi får se.

Maria Kjos Fonn går fort fort fort oppover bakkene i Lillomarka nordøst i Oslo. Hun puster tungt, men har visst veldig god kondis, snakker på inn- og utpust om den helt nye boka si, «Margaret, er du i sorg», som handler om det muntre og morsomme temaet selvmord.

– Ja, det kan vi, sier hun og roer ned en liten stund før hun begynner å gå fort igjen.

I disse skogene var hun mye som lita jente, løp og løp mellom trærne og vekk fra stien. Hun var Ronja Røverdatter på tokt, klatra i greiner og på bergknauser og ble så lenge borte at faren måtte leite etter henne. Men det var der inne blant løvet og mosen og granbaret hun ville være. Ikke at hun tenkte så mye på omgivelsene, for det mest spennende skjedde inni hodet.

– Jeg løp rundt og hadde hodet fullt av fantasier, så jeg la ikke merke til ting rundt meg.

Folk har kalt meg mørkets fyrstinne, og sånn er jeg ikke

Ave Maria

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Da Ninaz Khodabandeh fant en kul i brystet i romjula 2022, var hun ikke veldig bekymra. Hun visste at sjansen for å få kreft som 36-åring, var svært liten. Men resultatet av undersøkelsene levnet ingen tvil. Kulen i brystet var en kreftsvulst. Da kom dødsangsten, men også overlevelsesinstinktet. Hun kjempa seg gjennom måneder med cellegift, hormonbehandling og operasjoner. Etter et halvt år gikk hun ennå på cellegift, og mot slutten av året var såret etter operasjonen fortsatt infisert.

Khodabandeh trengte alle de 52 ukene med full lønn for å kare seg på beina igjen, men nå er sjukelønna i spill. NHO vil utrede modeller for kutt i sjukelønn, og tre av arbeidstakerorganisasjonene, YS, Unio og Akademikerne, har sagt seg enige.

Venstre vil kutte 20 prosent av sjukelønna for dem som ikke er delvis tilbake i jobb etter seks måneder, og Frp åpner for å redusere lønna ved korttids sjukefravær. Oslo Høyre, partiets største fylkeslag, vil ha en moderat innstramming av sjukelønnsordningen.

Khodabandeh blir forbanna bare hun tenker på forslagene som ligger på bordet.

– Det er så ekstremt kortsiktig. Jeg har 30 år igjen i arbeidslivet, hvor jeg skal bidra og være en produktiv skattebetaler. Det eneste jeg trenger, er tid til å få behandling og bygge opp kroppen i et fornuftig tempo.­

Alternativet er at folk blir pressa ut i arbeid for tidlig og i verste fall blir uføre, frykter hun.

– Da er ikke den kostnaden veldig stor, sier Khodabandeh.

Det har aldri vært noen tvil om at Khodabandeh skal gjøre alt hun kan for å komme tilbake til jobben som IT-konsulent. Hun har egentlig veldig mye energi. Før hun ble sjuk, jobbet hun fullt med IT-prosjekter for store kunder, og på fritida studerte hun økonomi.

– Hva om jeg i tillegg skulle bekymra meg for å betale regninger?

Da humorist Javad El Bakali fikk se en pissende statue i medelevens hage, skjønte han at Oslo var klassedelt.

Da Javad El Bakali fylte 30 år i april, tenkte han på faren, som eide bolig og hadde barn og fast jobb da han var like gammel.

Og så tenkte han på seg selv, som ikke har noen av delene. Men faren hadde ikke 152.000 følgere på Tiktok eller deltatt i «Nytt på nytt» eller gitt ut bok. Likevel føler El Bakali at han er den samme fyren han var som 18-åring.

– Da jeg var barn og et eller annet gikk galt, gikk vi alltid for å høre med en voksen, noen på 28 år som hadde svaret på alt. Hvis et barn kommer til meg nå med et skrubbsår, så sier jeg fortsatt at vi må finne en voksen og spørre hva han tenker om dette, sier El Bakali.

Det viktig å gjøre klart med en gang at Javad El Bakali lever av å få folk til å le og at det er vanskelig å lese på tonen hans hvor alvorlig han mener det han sier. Det kan altså være flere lag av humor vi dødelige ikke får med oss. Kanskje var det helt ok å bli en olding på 30 år, og kanskje klarer han å trøste et barn som blør. Vi veit ikke.

El Bakalis humor er lavmælt, og vitsene ligger veldig nær sannheten, men med en liten overdrivelse. På kontoen «utlending.memes» legger han ut bilder og videoer som spøker med minoritetsspørsmål, klasse og andre aktuelle politiske tema.

Når én av tre ungdom bruker Tiktok som nyhetsformidler, har det noe å si hvem som er populære på sosiale medier. El Bakalis følgerskare vokser i en tid hvor FpUs leder Simen Velle mener han har «knekt koden» for hvordan nå unge menn. Over halvparten av unge menn stemte på Høyre og Fremskrittspartiet ved fjorårets valg.

– Jeg tror input fra internett og sosiale medier har ekstremt mye å si for hva de unge stemmer, sier El Bakali.

De siste par åra har det skjedd noe nytt. Hver gang han legger ut noe på Tiktok, skriver noen «Stem Frp» i kommentarfeltet.

Jeg hadde selvfølgelig ikke gått bort til en isbjørn og tatt livet av den

Bedagelig humorist

Leo Ajkic kommer rett fra Stavernfestivalen, hvor han har fungert som en slags manager for artisten og kompisen Kamelen. Nå har han flydd sørover.

– Jeg er i Kroatia, en halvtime fra Montenegro og en halvtime fra Bosnia.

Ajkic kom til Norge elleve år gammel sammen med familien. Da hadde de vært på flukt i fire år fra borgerkrigen i Jugoslavia, som foregikk mellom 1991 og 1999. Før de dro, vokste Ajkic opp i Mostar i Bosnia, og han reiser dit så ofte han kan. Men strendene er flere i Kroatia, og bare en kort kjøretur unna.

– Denne delen av Kroatia er et feriested for folk fra Bosnia, og det er tradisjon å bade her. Det er sjø i Bosnia, men ikke nok sjø til alle.

– Er du en sånn som ligger lenge i sola?

– Jeg står lenge i sola, står eller sitter. Hvis jeg blir brun, er det fordi jeg står og snakker med folk. Jeg ligger ikke på stranda, men jeg kan ligge i vannet.

Aina Ebube Helgheim

Artikler

Jens

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariffavtale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksessoppskrift.

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble konfrontert med at sosialhjelpsmottakere ulovlig blir avkrevd kontoutskrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Synes staten skal betale

Ikke bare sosialhjelpsmottakere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

Med lua i hånda

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Hun skriver om vold, overgrep og rusmisbruk. Men Maria Kjos Fonn forteller at hun egentlig er veldig munter.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Bedagelig humorist

Leo Ajkic liker ikke å ligge på stranda, men han elsker mat.

Mange ME-pasienter blir sjukere av behandlingen Nav krever, hevder ME-foreningen.

Dilemma

«Morsom» nok

Har reality-tv blitt folkets opium?

Kaja Heilo var for syk til å jobbe – Nav sendte henne på motivasjonskurs

Tonje Brenna må svare om Nav-anbud.

Jens

Samfunns­økonom Morten Søberg mener dagens pensjons­system er rigget for å øke forskjel­lene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjon­ka­pital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariff­av­tale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksess­opp­skrift.

Å være skils­misse­barn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble kon­fron­tert med at sosial­hjelps­mot­ta­kere ulovlig blir avkrevd konto­ut­skrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Holte tar sosialgrep

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosial­opprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk so­sial­hjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosial­kli­enter om konto­ut­skrifter. Lovbrudd, ifølge sosial­om­budet i Oslo.

Synes staten skal betale

Ikke bare sosial­hjelps­mot­ta­kere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerne­skud­dene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtids­ut­sikter

Med lua i hånda

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trette­berg­stuen. På trass klippa hun hockey­sveis.

Hun skriver om vold, overgrep og rusmisbruk. Men Maria Kjos Fonn forteller at hun egentlig er veldig munter.

Kreft­ram­mede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Bedagelig humorist

Leo Ajkic liker ikke å ligge på stranda, men han elsker mat.

Mange ME-pasienter blir sjukere av behand­lingen Nav krever, hevder ME-foreningen.

Dilemma

«Morsom» nok

Har reality-tv blitt folkets opium?

Kaja Heilo var for syk til å jobbe – Nav sendte henne på moti­va­sjonskurs

Tonje Brenna må svare om Nav-anbud.

Samfunnsøkonom Morten Søberg mener dagens pensjonssystem er rigget for å øke forskjellene mellom folk.

Fem prosent av Sole Paus' pensjonkapital har forsvunnet den siste måneden.

Færre med tariffavtale i Foodora

Maren Uthaug er en dårlig same, en rotete danske og en litterær urokråke. Det har vist seg å være en suksessoppskrift.

Å være skilsmissebarn har sine likheter med å være minister, ifølge Emilie Enger Mehl.

Da Nav-sjefen ble konfrontert med at sosialhjelpsmottakere ulovlig blir avkrevd kontoutskrifter, sa han at et brev var blitt sendt ut til Nav-kontorene. Men i brevet er ikke praksisen nevnt med ett ord.

Nav-aktivist Elisabeth Thoresen maner til sosialopprør: – Så mye skyld og skam i disse sakene

Da Sunniva fikk sosialhjelp, måtte hun vise Nav alt hun kjøpte – selv om det var ulovlig.

Nav ber sosialklienter om kontoutskrifter. Lovbrudd, ifølge sosialombudet i Oslo.

Ikke bare sosialhjelpsmottakere sliter i dyrtida. Kommunene bruker store ressurser på å hjelpe folk med lav trygd.

Se opp for disse stjerneskuddene i det nye året.

Vi har trua på ordfører Håvard Handeland ... og fem andre unge med framtidsutsikter

I løpet av et døgn raste verden for Anette Trettebergstuen. På trass klippa hun hockeysveis.

Kreftrammede Ninaz har ikke råd til kutt i sjukelønna.

Mange ME-pasienter blir sjukere av behandlingen Nav krever, hevder ME-foreningen.

Kaja Heilo var for syk til å jobbe – Nav sendte henne på motivasjonskurs