Du kan bla til neste sideBla med piltastene

I inngangen til valgåret er trenden tydelig: Går mot rødgrønn maktovertakelseAp, SV og Sp med klart flertall

Soleklart flertall, men ikke enighet

PLAN: Velgerne forsøker å gi landet et rødgrønt flertall. Det er uklart hva de rødgrønne partiene vil gjøre med det.

Noen enkelttall står ut på Klassekampen og Nationens ferske Norfakta-måling: Frp gjør et byks opp til 10 prosent, fra svake 6,4 i februar. Samtidig gjør Arbeiderpartiet et 3-prosentpoengs hopp, til 24,3, mens Høyre går enda mer tilbake, til 23,9 prosent. Ap passerer dermed Høyre som landets største parti for første gang siden august i fjor.

Det går en rødgrønn tråd gjennom Norfaktas målinger det siste året. De tre partiene Ap, Sp og SV har vekselvis hatt flertall, eller vært tett oppunder, mellom mars og oktober i 2020. De fem siste målingene har imidlertid gitt trekløveret et stadig sterkere flertall, fra 88 mandater i november i fjor til 97 mandater nå i mars.

Mellom Sps vekst og Aps svingninger gjennom perioden, har SV ligget relativt stabilt. Partileder Audun Lysbakken er fornøyd med 7,5 prosent på marsmålingen og mener at SV er stabilt solide for tida.

– Det har vært en positiv utvikling de siste månedene. I januar hadde vi et snitt på 8 prosent. Vi øyner mulighet til å ta et betydelig steg opp fra dette nivået. SV har ikke et tallmål, men når vi i inngangen til valgkampen ligger høyere enn valgresultatet for fire år siden, så tenker jeg at vi ligger godt an, sier Lysbakken.

Hva skjer?

Hva som skjer etter valget i september, er imidlertid i det blå. Det vil si, ifølge Lysbakken blir det definitivt ikke blått dersom det blir flertall for et skifte, men det er uklart hvordan et rødgrønt flertall skal pusles sammen.

Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som på denne målingen må tåle en tilbakegang på 2 prosentpoeng, til 17,7, har gjort det klart at han går til valg på en «Sp/Ap-basert regjering». Gitt at flertall for de to partiene aleine virker mindre sannsynlig, innebærer det åpning for en mindretallsregjering. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at hans utgangspunkt er en gjenforening av den opprinnelige rødgrønne regjeringen.

Det er også SV, og i tillegg er Lysbakken åpen for et rødgrønt prosjekt der også Rødt og MDG kan spille en rolle.

– For oss er flertallsregjering det beste alternativet. Vi har stilt oss åpne for ulike modeller og søker et bredt samarbeid på rødgrønn side – også med Rødt og MDG hvis situasjonen tilsier det, og de er interessert. Det vi ikke er åpne for, er å la Ap og Sp danne regjering aleine. Det er et alternativ vi ikke ønsker, sier Lysbakken.

Han argumenterer for at den politiske forskjellen går mellom en Ap/Sp-regjering, som han omtaler som en «sentrumsregjering», og et rødgrønt prosjekt. Den reelle forskjellen mellom de to er ifølge Lysbakken at hensikten med en topartiregjering av Ap og Sp, er en åpning for å kunne samarbeid med høyresida. Et rødgrønt regjeringsprosjekt vil være bundet til venstresida i norsk politikk, påpeker Lysbakken, som sier:

– Jeg mener vi må ha en ærlig debatt om det. SV vil mobilisere for et rødgrønt prosjekt.

Rødgrønt prosjekt

– Du sier at SV ikke er åpen for en Ap/Sp-regjering. Innebærer det at du er villig til å tillate en borgerlig konstellasjon i stedet for å støtte en slik regjering?

– Får vi et nytt flertall, er det første vi gjør å felle den borgerlige regjeringen. Det er ikke fnugg av tvil om det. Så skal vi diskutere hva slags regjering det blir, men det blir uansett en ny regjering. Vi vil insistere på rødgrønne forhandlinger. Så er det selvfølgelig slik at SV ikke går i regjering uansett hva som skjer. Vi må ha en kraftfull politikk for å få ned forskjellene i Norge og løse klimakrisa. Det er det avgjørende, og vi vil insistere på det. Vi vil ha et rødgrønt prosjekt, og gir ikke grønt lys til en sentrumsregjering, sier SV-lederen, med henvisning til en Sp/Ap-regjering.

Lysbakken understreker at SV vil gå i opposisjon dersom døra til en rødgrønn regjering holdes stengt. Han avviser imidlertid ikke et budsjettsamarbeid med en Ap/Sp-regjering, og gjør det klart:

– Vi vil selvfølgelig aldri bidra til at dagens regjering får fortsette. Det tror jeg alle partier i opposisjon er enige om, det er bunnplanken.

Uenighet opp og fram

– Er det større eller mindre sprik mellom de rødgrønne i dag enn det var før 2005?

– Jeg synes det er vanskelig å sammenlikne. Det er forskjellig tid. Men vi må ha en ærlig diskusjon både om hva som samler oss, og det som er vanskelig. På mange områder knyttet til arbeidsliv, næringspolitikk og motstand mot sentralisering, er det stort potensial for enighet. Men det er også saker der avstanden er betydelig. Mellom oss og Sp på klima, og – dessverre fortsatt – mellom oss og Ap i spørsmål om profitt i velferden, sier han, og fortsetter:

– Og det gjelder mellom oss og både Ap og Sp når det gjelder hva slags mot man skal ha i skattepolitikken når det kommer til å omfordele til felles velferd. Men dette er en del av det valgkampen må handle om. Når de rødgrønne velgerne skal sette sammen et flertall, skal de ikke bare ta stilling til å kaste dagens regjering, men til hva slags politisk prosjekt de vil ha. Da må vi snakke om sakene vi er uenige om. Det er kjempestor forskjell på en regjering som er avhengig av SV, eller en regjering som kan samarbeide til høyre, når det gjelder klima, ulikhet og privatisering, sier han.

«Det vi ikke er åpne for, er å la Ap og Sp danne regjering aleine»

AUDUN LYSBAKKEN, SV-LEDER

Glede og advarsel

Overfor Klassekampen gleder Ap-leder Støre seg over at det går i riktig retning for partiet. Selv om han er fornøyd med framgang, understreker han at Ap har større ambisjoner enn de 24,3 prosent.

Støre er tydelig på hvordan han vil forvalte et rødgrønt flertall:

– Vår foretrukne regjering er en flertallsregjering bestående av Ap, Sp og SV. Vi har vist at vi kan stå to fulle perioder. Det var ingen partier som trakk seg fra den rødgrønne regjeringen. Vi deler målet om kraftfull satsing på arbeid, slår ring mot forsøk på å privatisere vår felles velferd og ønsker en offensiv klimapolitikk.

Selv om målingene tyder på flertall, advarer han sterkt mot å ta seieren på forskudd.

– Alle som ikke ønsker en høyrestyrt regjering, må holde trykket oppe helt til målet. Fram til valgdagen er dette valget helt åpent. Vi kan ikke ta noe for gitt. Det gjør ikke jeg, og det gjør ikke Arbeiderpartiet.

Ned og opp

I februar fikk Frp en sjokkmåling på kun 6,4 prosent på Norfaktas måling, og det var partiets laveste notering på 26 år. Nå gjør partiet et byks tilbake mot normalen og måles til 10 prosent.

– Dette er heldigvis en betydelig framgang fra den begredelige målingen forrige måned. Men det er bare et steg på veien, sier nestleder Terje Søviknes.

«Vi hadde 15 prosent sist valg, og det er naturlig at mange vil måle oss mot det dette valget»

TERJE SØVIKNES, NESTLEDER I FRP

Han tror framgangen skyldes oppmerksomheten rundt lederskifte i partiet og at Frp har markert seg på Stortinget, blant annet mot regjeringens klimamelding. Han mener 15 prosent er en realistisk oppslutning for Frp til høsten.

– Vi hadde 15 prosent sist valg, og det er naturlig at mange vil måle oss mot det dette valget og, sier Søviknes.

Frps oppslutning på Norfakta-målingene de siste tolv månedene, der Frp har svingt mellom 9 og 12 prosent, tyder på marsmålingen gir et mer riktig bilde av partiets oppslutning enn den lave målingen i februar.

Git: master, Build env: production, running in production mode, Sanity: production