Det ene vi har lært av Molde-ordfører Torgeir Dahls bestilte kritikk mot Oslo-byrådsleder Raymond Johansen, er hvor mange moldensere som bor i Oslo.
Det andre er hvor ødeleggende denne pandemien har vært for debattkulturen her til lands. Oppi all formaninga om samhold i krisetid har vi tydeligvis helt glemt hvordan vi egentlig pleide å snakke til folk. Fram til nå!
Den beste måten å opprettholde fellesskapsfølelsen på er jo nettopp ved å kaste hverandre under bussen og skrike folk i trynet, og nå er vi heldigvis oppe og nikker igjen.
Vårt felles mål om å få dra til syden har gjort oss så myke og forståelsesfulle at til og med familiejula blei hyggelig. Det er et faretegn.
Selv Sylvi Listhaug har blitt smitta av inkluderingsbasillen ved å innrømme at det beste for Norge ikke er å hive i seg kjøtt og sprit, men å dekke til fjeset.
«Skål» har blitt noe vi skriver fra hver vår ensomme krok for å inkludere hverandre, i stedet for noe vi synger for å mobbe Bompengepartiet.
Og så skal vi liksom unngå å gå ut på byen for folkehelsas skyld, heller enn å la alkoholen flomme sånn at alle blir tjukke og angstete og stikker tunga nedi halsen på partifeller, sånn vi alltid har gjort.
Her bør vi lære av radikalfeministene som på imponerende vis har tviholdt på sin egen splittende atferd gjennom hele krisa.
Mellom oppfordringene til å ta knebøy og ringe gamle venner har vi visst helt glemt at vi skal kjefte på de unge fordi de tenker sjøl, og ikke hylle dem med pressekonferansedikt. Vi ignorerte flyktninger også før mars 2020, og kunne ikke brydd oss mindre om den ensomme naboen som aldri gikk ut. Vi handla alt på nett selv om butikkene trygla om hjelp allerede da, og de gamlingene vi nå ofrer oss for, dopa vi bare ned og satte fra oss borti et hjørne med en kavring.
Det er ikke lenge siden vi heller ville se et par menn med midtlivskrise dø på Nordpolen enn å bruke ei eneste skattekrone på dem, og nå kaster vi statsmillioner etter Petter Stordalen og Olav Thon.
Over natta har vi fortrengt hvor snerpete og atal Siv Jensen egentlig er, bare fordi valp. Og Erna Solberg har begynt å si unnskyld?
Nei, la oss ta hverandre i henda og i fellesskap gjenreise dette landet til det samholdet av avsky og fremmedfrykt vi kjenner det som. Høyre har skjønt det, og statssekretær Peder Egseth inviterer på ei øl i Oslos nabokommune for å feire.
Noen enkelttall står ut på Klassekampen og Nationens ferske Norfakta-måling: Frp gjør et byks opp til 10 prosent, fra svake 6,4 i februar. Samtidig gjør Arbeiderpartiet et 3-prosentpoengs hopp, til 24,3, mens Høyre går enda mer tilbake, til 23,9 prosent. Ap passerer dermed Høyre som landets største parti for første gang siden august i fjor.
Det går en rødgrønn tråd gjennom Norfaktas målinger det siste året. De tre partiene Ap, Sp og SV har vekselvis hatt flertall, eller vært tett oppunder, mellom mars og oktober i 2020. De fem siste målingene har imidlertid gitt trekløveret et stadig sterkere flertall, fra 88 mandater i november i fjor til 97 mandater nå i mars.
Mellom Sps vekst og Aps svingninger gjennom perioden, har SV ligget relativt stabilt. Partileder Audun Lysbakken er fornøyd med 7,5 prosent på marsmålingen og mener at SV er stabilt solide for tida.
– Det har vært en positiv utvikling de siste månedene. I januar hadde vi et snitt på 8 prosent. Vi øyner mulighet til å ta et betydelig steg opp fra dette nivået. SV har ikke et tallmål, men når vi i inngangen til valgkampen ligger høyere enn valgresultatet for fire år siden, så tenker jeg at vi ligger godt an, sier Lysbakken.
Hva skjer?
Hva som skjer etter valget i september, er imidlertid i det blå. Det vil si, ifølge Lysbakken blir det definitivt ikke blått dersom det blir flertall for et skifte, men det er uklart hvordan et rødgrønt flertall skal pusles sammen.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum, som på denne målingen må tåle en tilbakegang på 2 prosentpoeng, til 17,7, har gjort det klart at han går til valg på en «Sp/Ap-basert regjering». Gitt at flertall for de to partiene aleine virker mindre sannsynlig, innebærer det åpning for en mindretallsregjering. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier at hans utgangspunkt er en gjenforening av den opprinnelige rødgrønne regjeringen.
Det er også SV, og i tillegg er Lysbakken åpen for et rødgrønt prosjekt der også Rødt og MDG kan spille en rolle.
– For oss er flertallsregjering det beste alternativet. Vi har stilt oss åpne for ulike modeller og søker et bredt samarbeid på rødgrønn side – også med Rødt og MDG hvis situasjonen tilsier det, og de er interessert. Det vi ikke er åpne for, er å la Ap og Sp danne regjering aleine. Det er et alternativ vi ikke ønsker, sier Lysbakken.
Han argumenterer for at den politiske forskjellen går mellom en Ap/Sp-regjering, som han omtaler som en «sentrumsregjering», og et rødgrønt prosjekt. Den reelle forskjellen mellom de to er ifølge Lysbakken at hensikten med en topartiregjering av Ap og Sp, er en åpning for å kunne samarbeid med høyresida. Et rødgrønt regjeringsprosjekt vil være bundet til venstresida i norsk politikk, påpeker Lysbakken, som sier:
– Jeg mener vi må ha en ærlig debatt om det. SV vil mobilisere for et rødgrønt prosjekt.
Hanna Kristin Hjardar
Rødgrønt prosjekt
– Du sier at SV ikke er åpen for en Ap/Sp-regjering. Innebærer det at du er villig til å tillate en borgerlig konstellasjon i stedet for å støtte en slik regjering?
– Får vi et nytt flertall, er det første vi gjør å felle den borgerlige regjeringen. Det er ikke fnugg av tvil om det. Så skal vi diskutere hva slags regjering det blir, men det blir uansett en ny regjering. Vi vil insistere på rødgrønne forhandlinger. Så er det selvfølgelig slik at SV ikke går i regjering uansett hva som skjer. Vi må ha en kraftfull politikk for å få ned forskjellene i Norge og løse klimakrisa. Det er det avgjørende, og vi vil insistere på det. Vi vil ha et rødgrønt prosjekt, og gir ikke grønt lys til en sentrumsregjering, sier SV-lederen, med henvisning til en Sp/Ap-regjering.
Lysbakken understreker at SV vil gå i opposisjon dersom døra til en rødgrønn regjering holdes stengt. Han avviser imidlertid ikke et budsjettsamarbeid med en Ap/Sp-regjering, og gjør det klart:
– Vi vil selvfølgelig aldri bidra til at dagens regjering får fortsette. Det tror jeg alle partier i opposisjon er enige om, det er bunnplanken.
Uenighet opp og fram
– Er det større eller mindre sprik mellom de rødgrønne i dag enn det var før 2005?
– Jeg synes det er vanskelig å sammenlikne. Det er forskjellig tid. Men vi må ha en ærlig diskusjon både om hva som samler oss, og det som er vanskelig. På mange områder knyttet til arbeidsliv, næringspolitikk og motstand mot sentralisering, er det stort potensial for enighet. Men det er også saker der avstanden er betydelig. Mellom oss og Sp på klima, og – dessverre fortsatt – mellom oss og Ap i spørsmål om profitt i velferden, sier han, og fortsetter:
– Og det gjelder mellom oss og både Ap og Sp når det gjelder hva slags mot man skal ha i skattepolitikken når det kommer til å omfordele til felles velferd. Men dette er en del av det valgkampen må handle om. Når de rødgrønne velgerne skal sette sammen et flertall, skal de ikke bare ta stilling til å kaste dagens regjering, men til hva slags politisk prosjekt de vil ha. Da må vi snakke om sakene vi er uenige om. Det er kjempestor forskjell på en regjering som er avhengig av SV, eller en regjering som kan samarbeide til høyre, når det gjelder klima, ulikhet og privatisering, sier han.
«Det vi ikke er åpne for, er å la Ap og Sp danne regjering aleine»
— AUDUN LYSBAKKEN, SV-LEDER
Glede og advarsel
Overfor Klassekampen gleder Ap-leder Støre seg over at det går i riktig retning for partiet. Selv om han er fornøyd med framgang, understreker han at Ap har større ambisjoner enn de 24,3 prosent.
Støre er tydelig på hvordan han vil forvalte et rødgrønt flertall:
– Vår foretrukne regjering er en flertallsregjering bestående av Ap, Sp og SV. Vi har vist at vi kan stå to fulle perioder. Det var ingen partier som trakk seg fra den rødgrønne regjeringen. Vi deler målet om kraftfull satsing på arbeid, slår ring mot forsøk på å privatisere vår felles velferd og ønsker en offensiv klimapolitikk.
Selv om målingene tyder på flertall, advarer han sterkt mot å ta seieren på forskudd.
– Alle som ikke ønsker en høyrestyrt regjering, må holde trykket oppe helt til målet. Fram til valgdagen er dette valget helt åpent. Vi kan ikke ta noe for gitt. Det gjør ikke jeg, og det gjør ikke Arbeiderpartiet.
Ned og opp
I februar fikk Frp en sjokkmåling på kun 6,4 prosent på Norfaktas måling, og det var partiets laveste notering på 26 år. Nå gjør partiet et byks tilbake mot normalen og måles til 10 prosent.
– Dette er heldigvis en betydelig framgang fra den begredelige målingen forrige måned. Men det er bare et steg på veien, sier nestleder Terje Søviknes.
«Vi hadde 15 prosent sist valg, og det er naturlig at mange vil måle oss mot det dette valget»
— TERJE SØVIKNES, NESTLEDER I FRP
Han tror framgangen skyldes oppmerksomheten rundt lederskifte i partiet og at Frp har markert seg på Stortinget, blant annet mot regjeringens klimamelding. Han mener 15 prosent er en realistisk oppslutning for Frp til høsten.
– Vi hadde 15 prosent sist valg, og det er naturlig at mange vil måle oss mot det dette valget og, sier Søviknes.
Frps oppslutning på Norfakta-målingene de siste tolv månedene, der Frp har svingt mellom 9 og 12 prosent, tyder på marsmålingen gir et mer riktig bilde av partiets oppslutning enn den lave målingen i februar.
DIGITALT: Rødt-leder Bjørnar Moxnes’ tale til det digitale landsmøtet skal filmes på et hotell på Gardermoen. Foto: Tom Henning Bratlie
– Det er mye bedre å møtes fysisk. Sånn er det bare.
Partileder i Rødt Bjørnar Moxnes vil ikke late som han gleder seg over at helgas landsmøte avholdes digitalt.
– Høydepunktet med landsmøter er å møte alle folkene, kjente og ukjente. Nå har vi mange nye medlemmer. Det hadde vært kjekt å møte dem. Så det er ikke noe særlig. .
Hull i velferdsstaten
Klassekampen snakker med Moxnes på telefon før han skal holde landsmøtetalen sin fredags ettermiddag. Der inviterer han de rødgrønne partilederne med på samtaler om arbeidsledighet.
– I desember sa du til Klassekampen at det enda ikke hadde vært noen samtaler om et felles rødgrønt prosjekt, men at du ville ta initiativ til det utover våren. Det gjør du nå?
– Ja, jeg tror hundretusenvis av rødgrønne velgere og fagbevegelsen vil vite hva vi vil endre på i Norge, hva vi skal gjøre med forskjellene, profitt i velferden og hvordan vi skal få til en rettferdig miljøpolitikk. Men denne invitasjonen går konkret på hvordan sikkerhetsnettet for arbeidsledige kan styrkes.
Allerede høsten 2019 tok SV-leder Audun Lysbakken initiativ til samtaler om en rødgrønn plattform. Invitasjonen falt på steingrunn.
Moxnes mener koronakrisa har avdekket «store hull i velferdsstaten», som de rødgrønne bør kunne samle seg om å tette.
– Et eksempel er dagpengeordningen, som ikke er god nok for de med lavest lønn. I den første koronakrisepakka, den eneste Rødt fikk være med på å forhandle om, fikk vi hevet lavtlønnstillegget i dagpengeordningen. Nå får de arbeidsledige en høyere andel av lønna si i dagpenger.
Det er spesielt viktig for de lavtlønte, mener Moxnes.
– Et nytt politisk flertall kan ikke nøye seg med å stanse uthuling og kutt i velferden. Vi må ha ambisjoner og planer om å styrke den.
Vil ikke ha rødgrønn reprise
I januar gikk ledelsen i Rødt inn for at partiet bør inngå et forpliktende samarbeid med en eventuell rødgrønn regjering etter valget. Den gamle rødgrønne regjeringen med Ap, Sp og SV har siden november ligget an til å få flertall aleine, ifølge Klassekampens målinger.
Moxnes mener Rødt fremdeles vil ha mulighet for gjennomslag.
– Jeg mener at om en ny regjering trenger oss eller har flertall aleine, så står de foran valget om hvorvidt de vil samarbeide med partier til venstre eller høyre om større endringer i norsk politikk. Om de ønsker å få bukt med forskjeller og profitt i velferden, må de komme til oss, sier Moxnes.
– Ellers kan de gå den andre veien. Da risikerer vi rødgrønn reprise. Da får man ikke noe oppgjør med Forskjells-Norge, men handlingslammelse i nærings- og klimapolitikken.
Rød realisme
Denne helga vedtar Rødt nytt stortingsprogram for 2021–2025. Rødt-ledelsen har måttet svare på om partiets politikk nå blir mindre radikal for å bli mer pragmatisk.
– Nå skal landsmøtet behandle ferdig arbeidsprogrammet denne helga, men det er en falsk motsetning. Det holder ikke med slagord uten en plan for å gjennomføre. Rødt skal være et parti som er både radikalt og realistisk. Det betyr at vi står fast på prinsippene våre, men at vi skal ha en konkret og troverdig politikk som bygger på disse og viser hvordan Rødts politikk kan bli norsk virkelighet. Så er vi pragmatiske i den forstand at vi kan være for ulike veier til det samme målet, svarer Moxnes.
Lover fight med Ap
I gårsdagens tale til Rødts landsmøte sa Moxnes at et nytt politisk flertall må gjøre det økte dagpengenivået varig. I tillegg krever han at ingen skal miste dagpenger eller arbeidsavklaringspenger uten tilbud om jobb eller utdanning, og at det skal bli et offentlig ansvar å sikre arbeid til alle ut av det norske arbeidslivet.
– Vi må bort fra høyrepolitikken om å bekjempe de ledige, og heller bekjempe ledigheten. Samtidig må vi få slutt på bruken av bemanningsbyråer. Der blir det fight med Ap.
– Du har sagt at du ønsker deg en forpliktende samarbeidsavtale med en ny rødgrønn regjering. Da må man være villig til å inngå kompromisser. Kan Rødt inngå kompromisser om bruk av bemanningsbyråer, for eksempel?
– Det er partiet som tar stilling til våre krav og våre forhandlingskrav, så det er helt og holdent opp til partiets organer å vedta. Rødts politikk er å kaste bemanningsbyråene ut av arbeidslivet.
Åpner for Vedum
Med to unntak har Rødt vært over sperregrensa på Klassekampens målinger fra mars 2020 til desember 2020. Men etter nyttår har Rødt nå tre målinger under sperregrensa. I mars og februar måles Rødt til 4,8 prosent. Det tar Moxnes med ro.
– På snittet av målingene ligger vi rundt sperregrensa. Et rekordvalg for Rødt avhenger av to ting: at vi får mobilisert partiet og alle de nye medlemmene, og at vi kommer i politisk konfrontasjon med velferdsprofitører og milliardærer, slik at interessekonfliktene kommer til syne.
– Vil koronakrisa skygge for andre debatter fram mot valget?
– Nei, tvert imot har krisa vist at vi har en regjering som gir støtte til eiendomsbaroner og milliardærer og sender regningen til folk flest. Det har vært en hard kamp å sørge for et sikkerhetsnett for vanlige folk. Vi risikerer en eksplosjon i forskjeller dersom ikke et nytt politisk flertall tar tak.
Miljøpartiet De Grønne slo nylig fast at de ikke vil støtte en regjering med Trygve Slagsvold Vedum som statsminister. Moxnes lukker ikke døra for bonden fra Hedmark.
– Vi foretrekker den statsministeren som gir størst gjennomslag for våre krav.
