Jonas Henmo

Bjørn S. Kristiansen

#fff

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Stortingsvalget nærmer seg med stormskritt, og med det øker interessen for valgomater på internett. NRK, TV2, VG og Dagbladet tilbyr alle partivelgere som skal hjelpe folk å finne ut hvilket parti de er mest enige med.

De har imidlertid en konkurrent: På søkemotorer som Google og Bing dukker nettsida «valgomaten.net» opp som en av de aller øverste forslagene for velgere på jakt etter en pekepinn på hvilket parti de skal stemme.

– Vi har veldig høy SEO (søkemotoroptimalisering. journ.anm.). Vi kommer høyt opp på ord som «valg», «valgomat» og «2025», sier Thomas Rolén, som står bak prosjektet.

Han forteller at de er en gjeng på tre stykker som driver valgomaten, og at ingen av dem har noen politiske bindinger.

– Vi er veldig faktaorienterte og er opptatt av å være nøytrale. Vi gjør dette som en tjeneste til demokratiet. Hvis demokratiet har vunnet, så har jeg vunnet, sier Rolén.

Flere ting skiller nettsida fra andre valgomater. For det første er det en betalt tjeneste og koster 50 kroner. For det andre byr den på en rekke ukonvensjonelle og fullstendig feilaktige definisjoner av de politiske partienes ideologi og ståsteder.

Dersom du klikker deg inn på valgomaten.net, vil du møte alt fra vanlige spørsmål om norsk politikk til ulike faktafeil og påstander som grenser mot det konspiratoriske. For eksempel står det at stiftelsen World Economic Forum jobber for kommunisme, mens globalisme defineres som en ideologi med koplinger til romertiden og Hitler. Russlands angrepskrig i Ukraina omtales som en «proxy-krig».

Videre kategoriseres partiet Høyre som et populistisk parti, Senterpartiet som tilhørende på venstresida, og Ap, Høyre, Miljøpartiet De Grønne plasseres alle i kategorien «Globalisme, ja til EU og verdensmakt».

Hvis demo­kratiet har vunnet, så har jeg vunnet.

Vill vest i valgomat-­verden

, Tom Henning Bratlie

«Den regelbaserte internasjonale orden er utfordret, men den er ikke død. I en raskt skiftende geopolitisk realitet, trenger vi å opprettholde våre felles prinsipper.»

Det tvitret utenriksminister Espen Barth Eide etter en panelsamtale han deltok i under Raisina-dialogen i New Delhi tirsdag. Ap-statsråden leder en norsk delegasjon som denne uka besøker Indias største konferanse for geopolitikk.

Eide snakker med Klassekampen på telefon fra Indias hovedstad før et møte med den indiske handelsministeren. Seinere samme dag skal han møte Ukrainas utenriksminister, og det illustrerer den tosidige tilnærmingen til konferansen: næringspolitikk og sikkerhetspolitikk.

I en pressemelding fra Utenriksdepartementet om konferansen omtales India som «en stadig viktigere partner rundt sikkerhetsspørsmål».

– Det er ikke et forsvarspartnerskap. Det har vi andre allierte til. Men det er klart at i den verdenen vi nå går inn i, er det viktig for oss som et lite land med mellomstor økonomi og som er globalt orientert, at vi har kontakter i alle retninger og prøver å alliere oss der det er mulig og finne samarbeidspartnere der det passer, sier Eide.

Norske myndigheter omtaler nå India som «en viktig strategisk samarbeidspartner for Norge på stadig flere områder». Men til forskjell fra de fleste andre land Norge omtaler slik, har India inntatt en nøytral rolle overfor Russland etter invasjonen av Ukraina.

Russerne og inderne omtaler hverandre som strategiske partnere og annonserte i desember 2023 et samarbeid om produksjon av våpen og forsvarsutstyr.

Likevel gjør Norge nå mye for å styrke den norsk-indiske relasjonen. Det er det gode forklaringer på, mener Eide.

Vi prøver å alliere oss der det er mulig.

Jakter nye venner i en urolig verden

Sikkerhetspolitisk uro i Europa har ført til rystelser i atomvåpenpolitikken.

Frankrikes president Emmanuel Macron har tatt til orde for å slå opp en fransk atomparaply over europeiske allierte. Tysklands påtroppende kansler Friedrich Merz etterlyser sterkere atomvåpenavskrekking i Europa.

Bakteppet er at Trump-regimet i Washington har skapt usikkerhet blant europeiske allierte om den amerikanske sikkerhetsgarantien – der atomvåpen er ryggraden.

Overfor Klassekampen tviholder utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) på den amerikanske atomparaplyen over Europa.

– Vi har en tydelig posisjon: Norge ønsker å ta vare på det som er og synliggjøre, på begge sider av Atlanterhavet, hvorfor det er verdt å ta vare på.

Diskusjonen bør minne om at antakelsene om at verden ville få større spredning av atomvåpen, ikke har slått til, mener Eide.

– En av grunnene til det er den amerikanske garantien. Så å opprettholde Nato, det transatlantiske samarbeidet og sørge for at den amerikanske atomgarantien forblir troverdig, er faktisk også et ikke-spredningstiltak.

– Vårt syn i Norge er som kjent at vi er opptatt av på lang sikt å jobbe for atomnedrustning, legger Eide til.

Eide tviholder på USAs atomparaply

Natos atomvåpenstrategi er ryggraden i alliansens evne til avskrekking, og det er USA – med sine drøyt 5000 atomstridshoder – som sitter med fingeren på knappen.

Norges holdning er todelt. Samtidig som USA, og amerikanske atomvåpen, er Norges viktigste sikkerhetsgarantist, har Norge tatt en rolle med å jobbe for rustningskontroll og nedrustning.

Norge vil bli berørt av det som skjer i Europa nå, mener Adelina Trolle Andersen, doktorgradsstipendiat ved Institutt for forsvarsstudier (IFS).

– Den amerikanske ­atompolitikken er på mange måter også den norske. ­Garantien dekker Norge og skal avskrekke andre fra å ­angripe. Mister vi den, mister vi den ultimate amerikanske sikkerhetsgarantien, sier hun.

På kort tid har Nato-alliansens sikkerhetsgarantist USA gjort seg til en garantist for europeisk usikkerhet. I Europa snakkes det åpent om hvorvidt USA er til å stole på.

Europeiske ledere har den siste uka sendt signaler om en europeisk atomvåpenpolitikk i utvikling. Atomvåpenmaktene i Europa er Frankrike og Storbritannia.

5. mars sa Frankrikes president Emmanuel Macron at han ville åpne «en strategisk debatt» med europeiske partnere om en utvidelse av den franske atomvåpen­avskrekkingen til andre europeiske allierte. «Jeg ønsker å tro på at USA vil forbli ved vår side. Men vi må være klare om det ikke er tilfelle», sa han.

Polen, Latvia og Litauen har gitt positive signaler etter Macron-utspillet. «Alt må være på bordet nå», sa Danmarks statsminister Mette Frederiksen.

Det kan godt være det er nok franske atomvåpen til å avskrekke Russland.

Norge kan ende opp i atom­skvis

Vi har kommet dit, tenker jeg, at vi må vurdere nøye hvilke ord vi bruker når vi omtaler Donald Trump. Beskrivelsene av alt Trump gjør, bør reflektere alvoret i utviklingen til en diktator in spe.

 Trump med en bølle i skolegården, en pøbel! Men er vi ikke forbi det nå? Fra talerstolen under valgmøter i 2016 koketterte han med at sikkerhetsvaktene kunne banke opp folk som forstyrret møtene. Fire år senere, og underveis hadde han som president luftet ideer om å sette inn militæret mot egen befolkning og skyte demonstranter, initierte han et voldelig angrep på kongressbygningen i et forsøk på drepe demokratiet. Drastisk for en skolegårdsbølle, er det ikke?

 ikke lett for oss som sitter her med ansiktet i alvorlige folder. Jeg vet at det er den minst viktige kritikken, men jeg tar meg stadig i å tenke: Faen så dum den mannen er. I USA har alle som ikke er maga-marinert, ledd seg skakke av Trumps forklaring på handelskrigen mot Canada. Trump har nemlig idiot-forklart mannen som inngikk den eksisterende handelsavtalen med nabolandet. «Jeg har sett på disse avtalene og tenkt: Hvem i helvete har laget disse avtalene, de er forferdelige!», sa han på et pressetreff. Og her har talkshow-verter kunnet klippe til opptak av pressekonferansen i 2018 da avtalen ble signert. Av Trump.

 og antakeligvis siste gang jeg siterer Forrest Gump, men altså: Stupid is what stupid does.

S.I.W.S.D

Karl den andre av England fikk 14 barn, alle uektefødte, og blant dem var James Scott, etter hvert hertug av Monmouth. For å gjøre en lang historie kort og raskt komme til mitt poeng, endte hans liv på en hoggestabbe utenfor Tower Hill i London i 1685. Bøddelen Jack Ketch lot øksa falle hele åtte ganger før hodet falt, til den frammøtte forsamlingens forskrekkelse og forlystelse, får en regne med.

 opplysningstidas idealer og de underliggende kreftene i den franske revolusjonen, er det lite å si – sett med samtidige øyne – på innføringen avw giljotin som metode for henrettelser i Frankrike fra 1792. Den ble ansett som mer human og barmhjertig enn dekapitering med øks eller henging. Forslag om å avskaffe dødsstraff ble imidlertid avvist. Offentlige henrettelser var til skrekk og advarsel, men også blodig og spektakulær underholdning for massene. Marie Antoinette var, paradoksalt nok, en entusiastisk tilhenger.

 Charles-Henri Sanson i 1757 ved en ekstremt grusom og brutal henrettelse av en mislykket kongedrapsmann, avsluttet med fire hester, foran en enorm folkemengde i Paris. Sanson, etter hvert byens sjefbøddel, argumenterte 30 år seinere mot de gamle metodene – og for giljotinen – i en rapport til nasjonalforsamlingen. Nye, progressive ideer gjorde ende på uopplyste, gamle skikker.

 ta seg i å tenke på når en grubler over i hvor stor grad historien rører seg i pendelbevegelser.

Giljotin

#000

Etterlyser realisme: – Krig og fred er ikke bare et spørsmål om øyeblikkets vilje

Vi har hatt noen offentlige mantra som vi har gjentatt mange ganger, og det ene er å vinne krigen. Men vi har ikke diskutert hva dette betyr.

Det sier Henrik Thune, som har bakgrunn som utenrikspolitisk forsker og har vært både rådgiver og seinere statssekretær i utenriksdepartementet.

– Vi har også sagt at vi er med Ukraina for all tid, uten å forholde oss til vår egen demokratiske sårbarhet – at ingen kan garantere framtida helt. Og at sårbarheten ved regnestykket der store forsvarsbudsjetter i Europa, økende opprustning i Europa for nasjonal sikkerhet, i tillegg til andre ting man krever i et budsjett, med Ukraina på toppen – kanskje ikke er demokratisk bærekraftig i Europa over tid. Krig og fred er ikke bare et spørsmål om øyeblikkets vilje, men også materielle realiteter og faktisk rom for demokratisk langsiktighet.

Som forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), har Thune vært særlig opptatt av stormaktspolitikk. Etter at Donald Trump atter en gang har inntatt Det hvite hus, er det klart at USA de neste fire årene vil stå for en langt mer hardhendt stormaktspolitikk.

Thune har fått ros – og en del kritikk – for en tekst han skrev på Facebook der han etterlyser mer realisme i vurderingene av mulige utfall av Russlands invasjonskrig mot Ukraina. Blant annet skriver Thune at en klok sikkerhetspolitikk peker «i retning av at Europa må ta innover oss hva den amerikanske virkeligheten nå er».

– At vi de neste tre og et halvt årene, har en «America First»-utenrikspolitikk som innebærer at Trump ikke forholder seg avgjørende til alliert/ikke-alliert, men til hva som er USAs umiddelbare og egennyttige interesser. Forskyvninger i nærheten til Russland, er en del av bildet. Det er det ene, sier Thune.

– Det andre er, og det tror jeg vi må tro amerikanerne og Trump på, at når det gjelder Ukraina, så finnes det bare to scenarioer. Det ene er at de forlater Ukraina etter en avtale om våpenstillstand som også Ukraina er med på. Eller at de forlater Ukraina uten.

Når det gjelder Ukraina, så ­finnes det bare to scenarioer

Ber om realistisk Ukraina-samtale

USAs president og visepresident gjorde fredag sitt ytterste for å presse Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj ned i knestående under et besøk i Det hvite hus.

Det var bare det siste i en lang rekke skritt USA, under Donald Trump, har tatt i motsatt retning av europeiske allierte. Et illevarslende signal, sett med europeiske øyne, var da USA sist uke stemte mot en FN-resolusjon som la ansvaret for Ukraina-krigen på Russland med krav om russisk tilbaketrekning.

I stedet fant USA selskap i Russland og Nord-Korea.

Det kan bli en permanent situasjon, mener tidligere forsvarssjef Sverre Diesen.

– Slik du ser det – kan USA ikke bare trekke seg vekk fra verdi- og interessefellesskapet med Europa, men skifte side?

– Hvis ikke Trump på et tidspunkt stanses ved at republikanerne i Kongressen innser at han på hjemmebane tar USA i retning av en illiberal og etter hvert autokratisk stat, og at han utenrikspolitisk påfører USAs interesser irreversibel skade, så er det akkurat det som kommer til å skje.

Da vil det amerikanske århundret være over.

Frykter USA kan bytte side

Anna Krokene

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre. 

Når Rødts landsmøte lør­dag diskuterer partiprogrammets punkt om «Imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Den ene sida mener at Rødt må gå ut av forsvarsforliket. Den andre at de må bli.

Utenrikspolitisk talsperson Bjørnar Moxnes mener tilslutningen er i tråd med partiets syn på Nato.

Tidligere sentralstyremedlem og medlem av Forsvarskommisjonen Synne Høyforsslett Bjørbæk mener langtidsplanen for Forsvaret, som forliket bygger på, tar partiet i retning av å støtte amerikanske interesser og styrke Nato-strukturer.

Begge anklager motparten for å skape forvirring om hva Rødt har sluttet seg til.

– Jeg synes det er litt rart. Vi har ingen grunn til å skape forvirring om Rødts standpunkt. Det jeg får kjeft for fra andre partier, er at Rødt er mot Nato, sier Moxnes.

Denne uka møtte Mímir Kristjánsson motbør etter at han sa til Klassekampen:

«Hvis jeg skal koke det ned, er det et flertall i Rødt som vil styrke det norske forsvaret, mens det fins et mindretall som mener at enhver styrking av forsvaret, er en styrking av Nato-hæren.»

Nato-slag på landsmøtet

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV). 

Høyreautoritære krefter er på frammarsj i USA og i flere europeiske land.

Da den amerikanske visepresidenten J.D. Vance gikk ned fra talerstolen på sikkerhetskonferansen i München tidligere i februar, hadde han gjort to ting: signalisert USAs tilbaketrekning fra alliansefellesskapet med europeiske land og lagt tyngden til Det hvite hus bak en fortelling om at styrende eliter i Europa undertrykker demokrati, ytringsfrihet og egen befolkning.

Selv bygger regimet i Washington ned hindre i statsapparatet, samler mest mulig makt i presidentens hender, går etter politiske motstandere og motarbeider fri presse.

Blant det aller viktigste er å unngå normalisering, mener stortingsrepresentant og tidligere SV-leder Audun Lysbakken.

– Det er en oppgave som faller særlig på politikerne. I den store sikkerhetspolitiske bekymringen som er nå, så må en ikke gå på akkord med det en vet er sant.

Lysbakken sier at det er legitimt for regjeringen å prøve å ha et fungerende forhold makthaverne i USA.

– Men det er ekstremt viktig å fortsette å stå tydelig opp for det som er sant og for noen tydelige posisjoner i møte med USA. Hvis ikke, så bidrar en også fra Norge og andre europeiske land til å normalisere og ufarliggjøre det Trump står for.

– For hindre den normaliseringen du snakker om – hvor tydelig mener du norske folkevalgte, både på Stortinget og i regjeringen, bør være?

En høyre­radikal bevegelse og en autoritær stat kommer i nye former i en tid som vår.

Redd USA ender som fasciststat

En må bare regne med at Schibsted Media og Stiftelsen Tinius-toppene Kjersti Løken Stavrum og Ole Jacob Sunde vet best hva som lønner seg – økonomisk – for Schibsted, som nå kjøper finske MTV og svenske TV4. Men de har jævlig dårlig peiling på timing.

 verdt 6,8 milliarder kroner, kommer én måned etter nyheten om at Schibsted Media kutter 350 årsverk i norske og svenske aviser. En tredel tas i redaksjonene. Aftenposten kutter 26, VG 33, Bergens Tidende 13, og åtte i Stavanger Aftenblad. E24 legger ned Silicon Valley-kontoret (akkurat idet tech-bros er i ferd med å krasje det amerikanske demokratiet, det er notert).

 at Sunde har rett i at dette er en langsiktig og strategisk investering. Men det er utålelig med de ellers svulstige begrunnelsene som legges for dagen. «Det er for å styrke det offentlige ordskiftet», sier Sunde. Stavrum omtaler kjøpet som avgjørende «i en tid der demokrati og ytringsfrihet er under press». Nei, aviskuttene i Schibsted Media gjør avisene helt enkelt dårligere rustet til å styrke ordskiftet og verne om en ytringsfrihet under press.

 en litt dårligere aviseier, men eier i stedet de svenske variantene av blant annet «Jakten på kjærligheten» og «Hver gang vi møtes». Det er koselig for seerne, fristende for annonsørene, men det er ikke rundt bordet på «4-stjerners middag» at kampen om demokrati og ytringsfrihet står.

Nyheter?

, da, sier Kai Eide helt på tampen av intervjuet.

For hovedpoenget til en av Norges fremste diplomater er ikke ment som et utpreget anti-krigsbudskap. Det er ment som en formaning om å tenke flere tanker samtidig.

I dette tilfellet, mot et bakteppe der Norge skal ­ruste opp eget forsvar for 600 ­milliarder kroner de neste tolv årene, og der europeiske land forbereder be­tydelig opprustning forsterket av USAs varslede retrett fra ­Europa, er Eide også opptatt av det som kommer etterpå.

11. februar la dansk etterretningstjeneste fram en trusselvurdering som anslo at Russland kan være klare for en storkrig i Europa innen fem år. Russland kan forberede seg på krig mot Nato, ifølge rapporten.

– Hvordan vurderer du trusselen Russland utgjør mot resten av Europa?

– Jeg er helt uenig med dem som i dag presenterer en masse alarmistiske fore­stillinger om hva vi kan stå overfor. Jeg deler dem overhodet ikke, sier Eide før han fortsetter:

– Jeg tror ikke Putin har det som intensjon, og jeg tror heller ikke det ­russiske samfunnet vil være beredt til det. Russland er et ­slitent land med dårlig økonomi som har vært gjennom mye. Jeg er veldig engstelig og urolig for hvordan dette gjentas fra ulike hold. Og jeg er grunn­leggende uenig med dem som velger å fremme den ­typen scenarioer. Det skaper en underliggende engstelse, sier han.

– Når det er sagt: Vi i Europa må også ha vårt forsvar i orden. Men etter hvert må vi komme inn i dialog med Russland også i Europa. Vi har mye å snakke om. Det er mye å ta igjen.

Etter hvert må vi komme inn i dialog med Russland også i Europa.

– Vi må tilbake til dialog

Storbritannia, Tyskland, Frankrike eller USA?

Det er landene regjeringen skal velge mellom når en av tidenes største forsvarssatsinger skal besluttes i løpet av 2025: kjøp av fem nye fregatter.

SVs forsvarspolitiske talsperson, Ingrid Fiskaa, mener valget nå er blitt enklere: Ut med USA.

– Norge trenger å gjøre seg mindre avhengig av USA og redusere sårbarheten som ligger i den avhengigheten. Fregattkjøpet er en mulighet til å gjøre noe med dette i praksis. Vi bør ta det amerikanske alternativet av bordet, sånn at vi står igjen med de europeiske alternativene, sier hun.

SV-utspillet kommet etter at Frp-leder Sylvi Listhaug i Dagens Næringsliv tok til orde for å velge nettopp USA som leverandør.

Utspillet skapte reaksjoner. Til Nettavisen kalte Guri Melby (V) det uklokt å peke på USA, og Arild Hermstad (MDG) tok kritikken et skritt lenger. Det er overraskende at Frp blander seg inn i hvilket land Forsvaret skal kjøpe fregatter fra, mente han.

Høyres Ine Eriksen Søreide vil heller ikke peke på et foretrukket partnerland. Til Klassekampen har Senterpartiets Bengt Fasteraune sagt at USA ikke bør utelukkes.

Ber Norge si klart fra: Nei til USA

Jo Skårderud

Anne Kari Hinna

Hva betyr det for norsk sikkerhet at Europa forsvinner ut av lista over USAs sikkerhetspolitiske prioriteringer?

For det første er vi er mer utsatt enn før, ifølge en rekke forskere Klassekampen har snakket med.

– Vi er veldig sårbare. Hele Norges forsvars- og sikkerhetspolitikk er bygd opp rundt at USA skal komme oss til unnsetning, sier professor Torunn Laugen Haaland ved Institutt for forsvarsstudier.

I tillegg er det et utstrakt, bilateralt sikkerhetssamarbeid mellom landene. Det er tett innenfor alle forsvarsgreiner, påpeker Haaland.

Her er noen av områdene hvor Norge lener seg tett på USA militært:

F-35-kampfly: Norges luftflåte på 52 F-35-kampfly kommer fra USA. Norge er avhengig av samarbeid med USA for trening, vedlikehold og oppdateringer av flyene.

P-8 Poseidon maritime patruljefly: Brukes til overvåking av havområdene, spesielt russiske ubåter i Nord-Atlanteren. Dette er et amerikansk system.

Luftvern: Viktige deler av det norske luftvernsystemet forsynes av USA, både i form av «bakke til luft» missiler og «luft til luft»-missiler. Forsvaret vurderer også kjøp av amerikanske «Patriot»-systemer til langtrekkende luftvern.

Vi vet ikke hvor det går, og nå ser det veldig dramatisk ut.

Norge blir mer sårbart

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

I USA går Trump-administrasjonen løs på demokrati og ytringsfrihet, blant annet gjennom å øke presidentens makt på bekostning av Kongressen, angripe dommere, erstatte embetsfolk med lojalister, fjerne kontrollfunksjoner fra føderale instanser, true politiske motstandere og medier og fjerne uønsket litteratur fra biblioteker.

I talen under Sikkerhetskonferansen i München sist uke hevdet imidlertid den amerikanske visepresidenten J.D. Vance at det er i Europa at demokrati og ytringsfrihet er truet. Denne «trusselen innenfra» er farligere for Europa enn både Russland og Kina, mener Vance.

München-talen har aktivert høyresida. Frps Jon Helgheim, tidligere stortingsrepresentant og kommunikasjonssjef i partiet, nå listetopp i Buskerud, beskrev talen som «knakende god» i en Facebook-post, og utdypet: «Hovedpoenget hans var dog å respektere innbyggerne sine, respektere valg, og verne om demokrati og ytringsfrihet.»

Han gjorde det samtidig helt klart at Vance kunne adressert deler av talen til sin egen sjef, med henvisning til at Donald Trump undergravde demokratiet ved å ikke respektere valgresultatet i 2020. «Men budskapet var likevel bra», skriver han.

Overfor Klassekampen gjør han det i tillegg klart at han er dypt uenig i at truslene Vance tok opp, er mer alvorlige enn trusselen fra Russland.

– Hva tror du formålet med talen til J.D. Vance var?

– Det var nok flere ting – kanskje å starte en debatt litt brått og brutalt om hvor EU og landene i Europa er på vei. Så mener jeg at dette tidvis var overdrevet. For en utenforstående som ikke kjenner Europa, kunne man få inntrykk av at om man i Europa tenker eller mener noe som er feil, så blir man nærmest arrestert. Det er overdrevet, sier han, før han fortsetter:

– Men han sier noe om viktige utfordringer som har blitt neglisjert lenge, som masseinnvandringen. Det er viktig, selv om han sa det på en utradisjonell måte. Men dette vil bli diskutert og påvirke Europas retning – det er jeg sikker på.

Vance har også sagt ting om presidentvalget i 2020 som under­graver demokratiet.

– Vance sitter i glasshus

Høyre og Sp har fortsatt klokkertro på USA som garantist for Norges sikkerhet.

Fra Det hvite hus sender Donald Trumps administrasjon nær daglig sjokkbølger inn i verdenspolitikken. For USAs allierte i Europa er det særlig to forhold som uroer:

Signalene om at USA vil spille en mindre aktiv Nato-rolle i Europa.

At USA svekker og angriper multinasjonalt samarbeid, eksempelvis gjennom å trekke landet fra Verdens helseorganisasjon og Parisavtalen og gjennom sanksjonstruslene mot Den internasjonale straffedomstolen.

En rekke utspill bare den siste uka har skapt usikkerhet om europeiske land kan stole på USA.

Forsvarspolitisk talsperson i Senterpartiet Bengt Fasteraune mener Norge ikke har noe annet valg i sikkerhetspolitikken.

– Jeg er tilhenger av at fundamentet er Nato, og vi må se USA som vår allierte som vil oss vel.

Han gjør det klart at han mener det ikke finnes noen alternative allianser utenom Nato, og at det ikke finnes allierte som kan gi Norge den samme sikkerhetsgarantien som USA.

Fasteraune sitter i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og har mangeårig bakgrunn fra Forsvaret. På spørsmål om hvordan han vurderer Norges sikkerhetspolitiske situasjon i lys av utviklingen i USA, svarer han:

USA er en partner som alltid skal være der.

Tror på USA til Dovre faller

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Danmark og Norge var blant de tolv landene som stiftet Nato i Washington i 1949.

I 2025 trues nå Danmark fra Washington idet president Donald Trump åpner for å bruke militærmakt for å ta kontroll over Grønland.

Partiet Rødts syn på USA og Nato er veletablert. Men med den nye administrasjonen i Det hvite hus kommer det et nytt alvor i advarslene fra partiets representant i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget, Bjørnar Moxnes.

Han kom nylig hjem fra et besøk i Danmark.

– Da vi besøkte Folketinget og møtte våre danske kollegaer i utenriks- og forsvarskomiteen, var de rystet og virkelig bekymret. Folketinget skal nå bestemme om USA skal få opprette tre militærbaser i Danmark – samtidig som Trump opptrer som en mafiaboss – også mot dem, sier Moxnes.

Sikkerhetspolitikken i Norge har vært i en tornerosesøvn, mener Moxnes, som kritiserer «de store partiene» for i lang tid å ha lent seg på USA som Norges fremste sikkerhetsgaranti.

– Rødt har kritisert denne strategien hele veien, og Danmark viser nå med all mulig tydelighet hvor feilslått den har vært, sier Moxnes, som mener det grunnleggende poenget må være dette:

– USA setter alltid sine egne interesser først. Denne erkjennelsen må også det norske sikkerhetspolitiske etablissementet – inkludert Høyre og Arbeiderpartiet – ta innover seg.

Først og fremst må vi erkjenne at USA alltid vil sette sine egne interesser først.

– Kan ikke stole på USA

– Vi har egentlig hatt behov for å reorientere oss i ti år, fordi norsk avhengighet av et stadig mer ustabilt USA forblir konstant.

Det sier Anders Romarheim, førsteamanuensis ved Institutt for forsvarsstudier, som blant annet følger amerikansk sikkerhets- og utenrikspolitikk.

Romarheim stiller seg bak Nupi-forsker Julie Wilhelmsen, som i et 

, tok til orde for en reorientering i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk.

Utgangspunktet var et oppgjør med en tenkning hun mener har stivnet i formen: at USA forblir gjenkjennelig og beholder sin rolle i verdenspolitikken, og at Norge fortsatt kan lene seg på påstått likesinnede allierte som forsvarer den regelbaserte ordenen. Dette kan ikke tas for gitt, mener Wilhelmsen.

Ståle Ulriksen ved Sjøkrigsskolen sa seg 6. februar 

 i behovet for å debattere de rådende tankene i sikkerhetspolitikken. Han var tydelig på at Norge må redusere sin avhengighet av USA og pekte i retning av et sterkere sikkerhetssamarbeid i Europa – og særlig i Norden.

Romarheim gjør det samme. Han gjør imidlertid et poeng av at Norge ikke kan klare seg uten Nato – eller USA.

– En reorientering som kan forsvares forsvars- og sikkerhetspolitisk, vil per i dag ikke kunne innebære noen form for brudd med USA og Nato, sier Romarheim og fortsetter:

– Det vi trenger, er å leite etter kompletterende sikkerhetsanordninger med likesinnede stater i regionen. Det gjøres i noen grad, vi har nå mye tettere samarbeid med Baltikum, og åpenbart med Sverige og Finland, men også med Tyskland, Storbritannia og Nederland.

Man ­sager ikke av greina man sitter på.

Mener Norge ikke slipper unna Trump

– Så, har du savnet Jens Stoltenberg i norsk politikk?

– Haha! Det er mye jeg savner, men akkurat det har ikke slått meg. Men jeg ser at han blir ønsket veldig velkommen tilbake, og at mange i Ap har fått ny tro. Det hørtes kanskje litt slemt ut mot ham når jeg sa det sånn – det var ikke meningen! Det var bra å få Stoltenberg ut av Bilderberg-gruppa, da.

– Sp er ute av regjeringen. Endrer det dynamikken på rødgrønn side når Sp nå møter regjeringens politikk i Stortinget sammen SV?

– Ja, det er klart. Og det som ikke er endret, er at det fremdeles er gjennom SV at man kan sikre flertall. Men det som vil være annerledes, er at vi før måtte forhandle med to partier som først hadde forhandlet og gjort opp status seg imellom. Det som er viktig, er å huske på at retningen regjeringen har sagt at den vil styre etter, skal stå.

– Du var kritisk til regjeringskrisa og bruddet, som du omtalte om meningsløst. Men kan det være en fordel for SVs forhold til regjeringen at Sp nå er ute?

– Det åpner for muligheter, men også utfordringer. Vi har tenkt til å gripe mulighetene som finnes ved å få fram det beste i Ap og i Sp. Jeg synes ikke de to sammen klarte å få fram det beste i hverandre. Men det er også utfordringer. Vi har sett at de to partiene sammen har søkt flertall med høyresida i avgjørende saker. Det vil jeg advare sterkt mot å fortsette med, om de skal leve opp til den politiske kursen de selv har satt. Det er umulig med tryggere arbeidsliv og sterkere fagforeninger dersom du samtidig skal gjøre opp politikk med høyresida.

– Sp brøt med Ap i et spørsmål om Norges tilknytning til EU gjennom EØS-avtalen – helt konkret om innføring av tre direktiver på energifeltet. Kunne SV gått ut av regjering på en strid om tre energidirektiver?

– Hvis vi hadde vært en del av regjeringen, så tror jeg vi hadde klart å finne løsninger sammen. Fordi det er fullt mulig å ha sterkere samarbeid med Europa i kraftpolitikken uten å avgi suverenitet. Det å innlemme de positive sidene ved de tre direktivene, eksempelvis det som handler om energieffektivisering, og det som passer inn i norsk politikk, men avstå fra å avgi suverenitet eller ta inn noe som legger press på vårt lokaldemokrati.

– Men vi er nå engang knyttet til det europeiske markedet gjennom EØS-avtalen. Mot en del forutsetninger kan norske bedrifter selge sine varer til Europa. Er det ikke nettopp den koldtbord-politikken du skisserer, der vi er med på det vi vil og ellers takker nei, som EU nå har sagt at er over?

Erfaringen fra dette regjerings­samarbeidet bør være at Ap og Sp uten SV, er en dårlig ide.

Vil helbrede det rødgrønne

Pernille Ekornrud Grøndal

– Sånn jeg ser det, er de første årene nå like skumle som det vi kan se for oss om noen tiår. Jeg mener at sjansen for noe som ligner en verdenskrig, er relativt store i løpet av det tiåret vi er inne i nå.

Det sier Ståle Ulriksen, forsker og lærer ved Sjøkrigsskolen. Forsvarseksperten har mange år bak seg ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), og har sittet i flere regjeringsoppnevnte utvalg om forsvar- og sikkerhetspolitikk.

Han bekymrer seg for spesielt to forhold: Stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina kan komme på spissen på grunn av Taiwan, og det amerikanske presidentskiftets betydning for Ukraina-krigen.

– Så jeg er ganske bekymret. Det er veldig få eksempler i historien på at en stormakt stopper etter en erobringskrig. Så med Russland og Kina er det sjanse for at det kan smelle.

I et Klassekampen-intervju 25. januar tok Nupi-forsker Julie Wilhelmsen til orde for en 

Wilhelmsen tok et oppgjør med det hun mener er blitt selvfølgelige antakelser i norsk politikk, men som ikke lenger står særlig støtt: troa på at USA forblir gjenkjennelig og beholder sin rolle i verdenspolitikken, og at Norge fortsatt kan lene seg på likesinnede allierte som vil forsvare den regelbaserte orden.

Ulriksen sier seg enig med sin tidligere Nupi-kollega om behovet for å debattere norsk tenkning og retning i sikkerhetspolitikken.

– Nå får vi se hva han gjør, sier Ulriksen om Trump, før han fortsetter:

Vi bør gjøre oss mindre avhengige av USA.

Forsvarsekspert frykter ny storkrig

Torbjørn Røe Isaksen, Aftenposten, 2017: «Jeg tar meg av og til i å savne Jens Stoltenberg». Kjærlighetserklæringen fra den daværende Høyre-statsråden handlet nok imidlertid mest om å sette fingeren i øyet på Stoltenberg-erstatter Jonas Gahr Støre.

 hadde nemlig strateger i Høyre og Frp funnet ut at å synge ut i hyllest av Stoltenberg, fungerte som en effektiv nidvise om Støre. I årene etter satte blå politikere opp det ene nummeret etter det andre. Tina Bru (H) savnet Stoltenberg i et DN-intervju der hun anklaget Støre for dobbeltkommunikasjon. Om Aps «utvikling under Støre» slo daværende Høyre-nestleder Jan Tore Sanner fast overfor ABC Nyheter at «mange lillavelgere savner Stoltenberg». «Jeg trodde aldri jeg skulle si det, men jeg savner Jens Stoltenberg», sa Sylvi Listhaug til NRK i 2016. Til DN noen år seinere tok hun skikkelig i: «Herregud som jeg også savner Jens Stoltenberg!»

 var president i USA, ble komiker Will Ferrells Bush-parodi et fast innslag på Saturday Night Live. En del år seinere hadde ettermælet til Bush mildnet, mens Donald Trump daglig demonstrerte hvordan virkelig inkompetanse ser ut. Jeg vet at vitse-premissene ikke er helt sammenlignbare, men det hadde vært gøy om Stoltenberg i går hadde ruslet ut på Slottsplassen, og gjentatt åpningsreplikken som Will Ferrell leverte da han gjorde comeback med sin Bush-parodi i 2017: «How do you like me now, huh?»

Bjørn S. Kristiansen

Artikler

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

Et vaklende USA og en urolig verden gjør at Norge må søke etter andre land å samarbeide med. Det bringer Espen Barth Eide til India.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Norge kan ende opp i atomskvis

S.I.W.S.D

Giljotin

Etterlyser realisme: – Krig og fred er ikke bare et spørsmål om øyeblikkets vilje

Frykter USA kan bytte side

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV).

Nyheter?

– Vi må tilbake til dialog

Det må være uaktuelt å velge USA når Forsvaret nå skal kjøpe nye fregatter, mener SV, som peker på Storbritannia.

USA er Norges fremste sikkerhetsgarantist. Men det tette forsvarssamarbeidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvarseksperter.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

Tror på USA til Dovre faller

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Det må tenkes nytt i norsk sikkerhetspolitikk, men vi kan ikke bryte med USA og Nato, mener Anders Romarheim.

Gitt rødgrønt flertall etter høstens valg vil SV-leder Kirsti Bergstø gjerne samle den gamle gjengen.

Forsvarsekspert frykter ny storkrig

Om savn

NFF-elite

Ap presser gjennom EUs fornybardirektiv, tross tidligere lovnader til industri og Sp.

Har ikke et direktiv å gi

Norge kan ikke fortsette å dilte etter USA for at de skal hjelpe oss i ei framtidig knipe, mener forsker Julie Wilhelmsen.

Regjeringen blir ikke kvitt kommersielle i barnevernet, men Kjersti Toppe har ingen planer om å snu.

Regjeringen vil ha kommersielle aktører ut av barnevernet. En rapport regjeringen selv har bestilt, ber Kjersti Toppe gjøre motsatt.

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperre­gren­sa.

Et vaklende USA og en urolig verden gjør at Norge må søke etter andre land å samarbeide med. Det bringer Espen Barth Eide til India.

En eventuell europeisk atompa­raply bør ikke føre til nye atomvå­pen­stater, sier utenriks­ministeren.

Norge kan ende opp i atom­skvis

S.I.W.S.D

Giljotin

Etterlyser realisme: – Krig og fred er ikke bare et spørsmål om øye­blik­kets vilje

Frykter USA kan bytte side

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «impe­ria­lisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstre­sida, sier Audun Lysbakken (SV).

Nyheter?

– Vi må tilbake til dialog

Det må være uaktuelt å velge USA når Forsvaret nå skal kjøpe nye fregatter, mener SV, som peker på Storbri­tannia.

USA er Norges fremste sikker­hets­ga­ran­tist. Men det tette forsvars­sam­ar­beidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvars­eks­perter.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «para­dok­ser».

Tror på USA til Dovre faller

Norge bør lære av Danmark og ikke stole blindt på USA, mener Bjørnar Moxnes.

Det må tenkes nytt i norsk sikker­hets­po­li­tikk, men vi kan ikke bryte med USA og Nato, mener Anders Romarheim.

Gitt rødgrønt flertall etter høstens valg vil SV-leder Kirsti Bergstø gjerne samle den gamle gjengen.

Forsvars­ekspert frykter ny storkrig

Om savn

NFF-elite

Ap presser gjennom EUs forny­bar­di­rektiv, tross tidligere lovnader til industri og Sp.

Har ikke et direktiv å gi

Norge kan ikke fortsette å dilte etter USA for at de skal hjelpe oss i ei framtidig knipe, mener forsker Julie Wilhelmsen.

Regje­ringen blir ikke kvitt kommer­si­elle i barne­ver­net, men Kjersti Toppe har ingen planer om å snu.

Regje­ringen vil ha kommer­si­elle aktører ut av barne­ver­net. En rapport regje­ringen selv har bestilt, ber Kjersti Toppe gjøre motsatt.

Ifølge denne valgomaten ligger både Høyre og Ap under sperregrensa.

En eventuell europeisk atomparaply bør ikke føre til nye atomvåpenstater, sier utenriksministeren.

Norge kan ende opp i atomskvis

Etterlyser realisme: – Krig og fred er ikke bare et spørsmål om øyeblikkets vilje

Når Rødts landsmøte i dag diskuterer «imperialisme og krig» står to fronter steilt mot hverandre.

Jobben med å motvirke fascisme kan ikke bare falle på venstresida, sier Audun Lysbakken (SV).

Det må være uaktuelt å velge USA når Forsvaret nå skal kjøpe nye fregatter, mener SV, som peker på Storbritannia.

USA er Norges fremste sikkerhetsgarantist. Men det tette forsvarssamarbeidet gjør at Norge nå er mer sårbart, ifølge flere forsvarseksperter.

Jon Helgheim mener talen til J.D. Vance var «knakende god», men full av «paradokser».

Det må tenkes nytt i norsk sikkerhetspolitikk, men vi kan ikke bryte med USA og Nato, mener Anders Romarheim.

Forsvarsekspert frykter ny storkrig

Ap presser gjennom EUs fornybardirektiv, tross tidligere lovnader til industri og Sp.

Regjeringen blir ikke kvitt kommersielle i barnevernet, men Kjersti Toppe har ingen planer om å snu.

Regjeringen vil ha kommersielle aktører ut av barnevernet. En rapport regjeringen selv har bestilt, ber Kjersti Toppe gjøre motsatt.