- Ferden gikk i veibanen, langs ubrøytede fortau og på nye sykkelstier. Med piggdekk måtte jeg forsere saltmettet snø som butterdeig. Men selv på en av vinterens kaldeste og mest snøfulle dager skaper turen på elsykkel til og fra kontoret en indre jubel.
- Denne jubelen er kanskje størst på de få partiene med ferdig sykkelbane. Disse flekkvise strekkene med svart asfalt får meg til å tenke at … hadde bare myndighetene investert i bane hele veien, så kunne det revolusjonert hva vi alle tenker om transport i by. For å elsykle er virkelig noe helt eget: Du kan kle deg etter været, du blir ikke svett og du har tråkkehjelp som fra én og en halv voksen person. På toppen av det hele får du frisk luft, og har god plass til bagasjen.
- 2020 var et spesielt år på så mange vis. Ett av dem var at elsykkelsalget nærmest fordoblet seg, fra 55.000 sykler i 2019. Mange lar bilen stå og prøver seg på lettere mer egnede kjøretøy. Med elsykkel slipper du å betale bompenger, parkering eller bussbillett. Den er mye billigere i innkjøp og drift enn en bil – og ofte kommer du fortere fram.
- Men så var det disse sykkelveiene. I stedet for å bygge ny firefelts motorvei som garantert vil torpedere målet om nullvekst i biltrafikken – kunne noe av pengene i stedet brukes på sammenhengende, snøfrie sykkelveier? Da er jeg sikker på at skeptikerne blant oss etterhvert ville prøvd seg på en elsykkel. Og muligens likt det bedre enn å kjøre bil.
- Da kunne ordene vi før har brukt for å hedre bilen, som privatbil, bilisme og frihet overtas av folk på lettere, mer miljøvennlige kjøretøy: Har du kjøpt den selv, vil den være din private elsykkel. Den vil garantert gi deg en helt ny type frihetsfølelse, og muligens føre til en kjærlighet til elsyklismen.
Somalisk koronatelefon i Bergen ville utvide:
Strakstiltak tar lang tid

SAMTALE PÅ VENT: Fem uker etter at regjeringen lovet å sette i gang en flerspråklig koronatelefon, er den ennå ikke på plass. Høye smittetall bekymrer.
Smitten stiger i hele landet, og blant de store innvandrergruppene er den høyere enn blant befolkningen for øvrig. Personer født i Polen og Somalia har de høyeste smittetallene.
Folkehelseinstituttets uketall, som ble lagt fram i går, viser at personer med fødeland Somalia nå tester seg i mye større grad enn før. Samtidig har de en høy andel positive tester. 15 prosent testet positivt. I befolkningen som helhet var andelen 2,5 prosent, viser de ferske uketallene.
Tok kontakt
Dette bekymrer Abdullahi Elmi Ibrahim. Han jobber som lærer og er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. I tillegg er han talsperson for den norsksomaliske organisasjonen Tusmo.
– Vi er veldig bekymret for om det kommer god nok informasjon ut til miljøene nå. Behovet er stort. Ikke bare om koronaregler, men også informasjon knyttet til vaksiner, sier Ibrahim.
Tusmo driver en koronatelefon på somali og arabisk i Bergen.
Før jul gikk Tusmo sammen med flere ressurspersoner i det norsksomaliske miljøet om en henvendelse til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. De foreslo å gjøre koronatelefon i Bergen til et nasjonalt tiltak.
– Vi ønsket å utvide tjenesten i Bergen til å gjelde hele landet. Vi har kontakter i alle de store byene i Norge og kunne raskt danne en beredskapsgruppe som kunne hjelpe myndighetene med å nå ut med informasjon på somali til hele landet, sier Ibrahim.
Usikker start
Allerede 5. november ba Folkehelseinstituttet politiske myndigheter om å innføre målrettete tiltak rettet mot innvandrere. Deriblant «etablere telefontjenester bemannet av helsepersonell med rett språkkompetanse».
Men tiltakene lot vente på seg. Først 4. desember la en ekspertgruppe fram strakstiltak, som Guri Melby (V) gikk ut med i en pressemelding få dager etter og sa at regjeringen skulle innføre. Et av tiltakene var å oversette regjeringens pressekonferanser. Et annet var en flerspråklig koronatelefon.
23. desember fikk Abdullahi Elmi Ibrahim fra Tusmo svar på henvendelsen om en nasjonal koronatelefon på somali fra Helsedepartementet. I brevet vises det til strakstiltakene og at Helsedirektoratet har fått oppdraget med å igangsette en flerspråklig koronatelefon.
Klassekampen får snakke med avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet.
– Når vil du anslå at tjenesten er operativ?
– I beste fall tre uker. Men det er usikkert. Vi har ikke truffet en avgjørelse ennå på hvilken modell vi velger, sier Giæver.
– Hva tenker du om henvendelsen fra det norsksomaliske miljøet?
– Vi har ikke mulighet innenfor regelverket til å kjøpe denne typen tjenester fra frivillige aktører uten videre. Men det finnes en tilskuddsordning de kan søke på, sier Giæver.
I dag går fristen ut for organisasjoner som vil søke på informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Den ekstraordinære ordningen administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
– Vi er veldig takknemlige for den jobben mange frivillige gjør, sier Giæver.
FHI ba om tiltak
Tusmos henvendelse til myndighetene før jul var uttrykk for en utålmodighet som hadde bygget seg opp over tid.
Allerede i begynnelsen av april i fjor opprettet organisasjonen Håp kompetanse i Oslo en dugnadsdrevet koronatelefon på somali, som mottok henvendelser fra hele landet.
Innsatsen førte til en rask reduksjon i smitte og har blitt lagt merke til blant annet av Institutt for samfunnsforskning og Folkehelseinstituttet.
Telefonen ble nedlagt etter at den første smittebølgen var slått ned i fjor sommer.
17. oktober deltok assisterende direktør i Folkehelseinstituttet Espen Rostrup Nakstad i en livesending på somali sammen med legen Ayan Bashir Sheikh-Mohamed, som ble streamet til mer enn 23.000 personer.
Sheikh-Mohamed er bosatt i Oslo og er en del av det samme initiativet som bergensbaserte Tusmo.
Etter møtet tok Sheikh-Mohamed opp behovet for en språktilpasset koronatelefon med direktøren.
– Nakstad var helt enig med oss og mente det var viktig å få på plass før en eventuell ny smittebølge, sier Sheikh-Mohamed til Klassekampen.