Ferden gikk i veibanen, langs ubrøytede fortau og på nye sykkelstier. Med piggdekk måtte jeg forsere saltmettet snø som butterdeig. Men selv på en av vinterens kaldeste og mest snøfulle dager skaper turen på elsykkel til og fra kontoret en indre jubel.
Denne jubelen er kanskje størst på de få partiene med ferdig sykkelbane. Disse flekkvise strekkene med svart asfalt får meg til å tenke at … hadde bare myndighetene investert i bane hele veien, så kunne det revolusjonert hva vi alle tenker om transport i by. For å elsykle er virkelig noe helt eget: Du kan kle deg etter været, du blir ikke svett og du har tråkkehjelp som fra én og en halv voksen person. På toppen av det hele får du frisk luft, og har god plass til bagasjen.
2020 var et spesielt år på så mange vis. Ett av dem var at elsykkelsalget nærmest fordoblet seg, fra 55.000 sykler i 2019. Mange lar bilen stå og prøver seg på lettere mer egnede kjøretøy. Med elsykkel slipper du å betale bompenger, parkering eller bussbillett. Den er mye billigere i innkjøp og drift enn en bil – og ofte kommer du fortere fram.
Men så var det disse sykkelveiene. I stedet for å bygge ny firefelts motorvei som garantert vil torpedere målet om nullvekst i biltrafikken – kunne noe av pengene i stedet brukes på sammenhengende, snøfrie sykkelveier? Da er jeg sikker på at skeptikerne blant oss etterhvert ville prøvd seg på en elsykkel. Og muligens likt det bedre enn å kjøre bil.
Da kunne ordene vi før har brukt for å hedre bilen, som privatbil, bilisme og frihet overtas av folk på lettere, mer miljøvennlige kjøretøy: Har du kjøpt den selv, vil den være din private elsykkel. Den vil garantert gi deg en helt ny type frihetsfølelse, og muligens føre til en kjærlighet til elsyklismen.
OVERSETTER: Abdullahi Elmi Ibrahim svarer på spørsmål om regler og råd fra somaliskspråklige bergensere. Her er han fotografert på Minde skole. Klassekampen
SAMTALE PÅ VENT: Fem uker etter at regjeringen lovet å sette i gang en flerspråklig koronatelefon, er den ennå ikke på plass. Høye smittetall bekymrer.
Smitten stiger i hele landet, og blant de store innvandrergruppene er den høyere enn blant befolkningen for øvrig. Personer født i Polen og Somalia har de høyeste smittetallene.
Folkehelseinstituttets uketall, som ble lagt fram i går, viser at personer med fødeland Somalia nå tester seg i mye større grad enn før. Samtidig har de en høy andel positive tester. 15 prosent testet positivt. I befolkningen som helhet var andelen 2,5 prosent, viser de ferske uketallene.
Tok kontakt
Dette bekymrer Abdullahi Elmi Ibrahim. Han jobber som lærer og er bystyrerepresentant for Arbeiderpartiet. I tillegg er han talsperson for den norsksomaliske organisasjonen Tusmo.
– Vi er veldig bekymret for om det kommer god nok informasjon ut til miljøene nå. Behovet er stort. Ikke bare om koronaregler, men også informasjon knyttet til vaksiner, sier Ibrahim.
Tusmo driver en koronatelefon på somali og arabisk i Bergen.
Før jul gikk Tusmo sammen med flere ressurspersoner i det norsksomaliske miljøet om en henvendelse til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby, Folkehelseinstituttet og Helsedirektoratet. De foreslo å gjøre koronatelefon i Bergen til et nasjonalt tiltak.
– Vi ønsket å utvide tjenesten i Bergen til å gjelde hele landet. Vi har kontakter i alle de store byene i Norge og kunne raskt danne en beredskapsgruppe som kunne hjelpe myndighetene med å nå ut med informasjon på somali til hele landet, sier Ibrahim.
Usikker start
Allerede 5. november ba Folkehelseinstituttet politiske myndigheter om å innføre målrettete tiltak rettet mot innvandrere. Deriblant «etablere telefontjenester bemannet av helsepersonell med rett språkkompetanse».
Men tiltakene lot vente på seg. Først 4. desember la en ekspertgruppe fram strakstiltak, som Guri Melby (V) gikk ut med i en pressemelding få dager etter og sa at regjeringen skulle innføre. Et av tiltakene var å oversette regjeringens pressekonferanser. Et annet var en flerspråklig koronatelefon.
23. desember fikk Abdullahi Elmi Ibrahim fra Tusmo svar på henvendelsen om en nasjonal koronatelefon på somali fra Helsedepartementet. I brevet vises det til strakstiltakene og at Helsedirektoratet har fått oppdraget med å igangsette en flerspråklig koronatelefon.
Klassekampen får snakke med avdelingsdirektør Øyvind Giæver i Helsedirektoratet.
– Når vil du anslå at tjenesten er operativ?
– I beste fall tre uker. Men det er usikkert. Vi har ikke truffet en avgjørelse ennå på hvilken modell vi velger, sier Giæver.
– Hva tenker du om henvendelsen fra det norsksomaliske miljøet?
– Vi har ikke mulighet innenfor regelverket til å kjøpe denne typen tjenester fra frivillige aktører uten videre. Men det finnes en tilskuddsordning de kan søke på, sier Giæver.
I dag går fristen ut for organisasjoner som vil søke på informasjonstiltak rettet mot innvandrerbefolkningen. Den ekstraordinære ordningen administreres av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
– Vi er veldig takknemlige for den jobben mange frivillige gjør, sier Giæver.
FHI ba om tiltak
Tusmos henvendelse til myndighetene før jul var uttrykk for en utålmodighet som hadde bygget seg opp over tid.
Allerede i begynnelsen av april i fjor opprettet organisasjonen Håp kompetanse i Oslo en dugnadsdrevet koronatelefon på somali, som mottok henvendelser fra hele landet.
Innsatsen førte til en rask reduksjon i smitte og har blitt lagt merke til blant annet av Institutt for samfunnsforskning og Folkehelseinstituttet.
Telefonen ble nedlagt etter at den første smittebølgen var slått ned i fjor sommer.
17. oktober deltok assisterende direktør i Folkehelseinstituttet Espen Rostrup Nakstad i en livesending på somali sammen med legen Ayan Bashir Sheikh-Mohamed, som ble streamet til mer enn 23.000 personer.
Sheikh-Mohamed er bosatt i Oslo og er en del av det samme initiativet som bergensbaserte Tusmo.
Etter møtet tok Sheikh-Mohamed opp behovet for en språktilpasset koronatelefon med direktøren.
– Nakstad var helt enig med oss og mente det var viktig å få på plass før en eventuell ny smittebølge, sier Sheikh-Mohamed til Klassekampen.
Høyesterettsbehandling om Acer-søksmålet er i gang:
EU-strid i retten
SuverenitetJo Røed Skårderud (tekst), Trondheim og Hanne Marie Lenth Solbø (foto), Oslo
PAKKE I RETUR: Nei til EU og staten krangler i Høyesterett om organisasjonen kan gå til søksmål mot staten i spørsmål EUs fjerde energipakke, her i hjemmesnekret versjon laget av organisasjonen. Hanne Marie Lenth Solbø
SNYTT: Nei til EU mener Stortinget fattet et ulovlig vedtak da de underla Norge EUs energibyrå. Høyesterett drøfter nå om organisasjonen kan ta staten til retten.
– Denne saken avgjør om organisasjoner har rett å få prøvd viktige suverenitetsspørsmål for en domstol, sier Roy Pedersen, leder i Nei til EU.
Han og en liten gruppe støttespillere hadde møtt opp i kulda utenfor Høyesteretts lokaler onsdag morgen. Med seg hadde de en hjemmelaget versjon av EUs tredje energipakke, ferdig frankert og klar til å sendes i retur til Brussel.
Energipakka er kjernen for striden som står mellom Nei til EU og regjeringsadvokaten i Høyesterett i dagene framover.
Bitter strid
Tilslutning til EUs tredje energimarkedspakke og norsk innlemmelse i EUs energibyrå Acer utløste bitter debatt i 2017 og 2018. Motstanderne mener politikerne ved å gå inn i Acer setter kontrollen over norske kraftressurser i fare.
Mot stemmene til Senterpartiet, SV, Rødt og KrF stemte et flertall for den kontroversielle pakka våren 2018.
Striden sluttet ikke der. Nei til EU har gått til søksmål mot staten fordi de mener Stortinget ikke har lov å fatte vedtaket med bare 50 prosent av stemmene.
De hevder suverenitetsavståelsen er så stor at den utløser Grunnlovens paragraf 115 om suverenitetsavståelse. Den innebærer at avgivelse av suverenitet til et overnasjonalt organ må fattes med tre firedels flertall.
Hadde det vært tilfelle ville energipakka og Acer blitt nedstemt i Stortinget.
Nektet rettsbehandling
Både tingretten og lagmannsretten nektet å behandle søksmålet fra Nei til EU. De mener organisasjonen ikke har lidd noen skade som følge av Acer-innmeldingen og dermed ikke har rett til å gå til sak. Fram til 18. januar skal et samlet storkammer i Høyesterett vurdere om Nei til EU likevel kan få saken behandlet i rettssystemet.
Får organisasjonen medhold, betyr det at tingretten pålegges å behandle søksmålet. Høyesterett vil ikke ta stilling til om Stortinget brøt Grunnloven før den opprinnelige klagen eventuelt har blitt behandlet i lavere rettsinstanser.
Gjennom lov til seier
Klassekampen lyktes ikke med å nå regjeringsadvokat Fredrik Sejersted onsdag. Men i et innlegg sendt til Høyesterett før jul advarer han retten mot å åpne for «abstrakte» søksmål av typen Nei til EU ber om. Han mener det vil være en «konstitusjonell nyskapning» som vil forrykke maktbalansen mellom storting og rettsvesen.
Det er ikke Pedersen i Nei til EU enig i.
– Det er politikken som skal bestemme, men det er avgjørende at organisasjoner og rettsvesen kan fungere som en sikkerhetsventil i så viktige spørsmål, sier Pedersen.
Han peker på at det i en rekke land, blant annet Danmark, gis adgang til å prøve suverenitetsspørsmål for domstolene.
Kan få ringvirkninger
Høyesteretts avgjørelse kan bli viktig for andre betente saker.
«Det som er interessant og absolutt verdt å merke seg, er at det her er en klar parallell til fjerde jernbanepakke og det spørsmålet Stortinget har forelagt Høyesterett etter Grunnloven», sa høyesterettsdommer Espen Bergh i en orientering om saken under Høyesteretts årlige pressfrokost mandag, ifølge Advokatbladet.no.
Et flertall på Stortinget sendte i oktober regjeringens forslag om å tilslutte Norge EUs fjerde jernbanepakke til Høyesterett. De ber retten om en avgjørelse på hvor mye suverenitetsavståelse til EU pakka vil innebære.
