Dagens sukk

En marsj trenger bare én takt for å bryte ut i vals
— HAUK

Ni dagbøker fra folk som er på vakt i virusets tidsalder:

Utsikt fra gulvet

1. maiFrida Holsten Gullestad, Aina Ebube Helgheim (tekst), Linnea Skare Oskarsen og Ole Magnus Rapp30. april 2020

Tormod Ludvigsen. FOTO: HANNE MARIE LENTH SOLBØ Hanne Marie Lenth Solbø

DAGBOK: Ensomhet, ansvar og en følelse av at dette er den nye normalen. Slik er arbeidsdagen forandret.

Sju uker er gått siden landet stengte 12. mars. Når de fleste skal holde seg hjemme, har noen sørget for at det norske samfunnet holder seg på beina gjennom hundreårsstormen. For å feire arbeidernes kampdag 1. mai serverer vi et knippe portretter fra den nye arbeidshverdagen.

Aldri har vasken vært viktigere, men da krisa kom, tok vi reinholdet som en selvfølge:

REINE ORD FOR PENGENE

DokumentKnut Gjerseth Olsen (tekst) og Tom Henning Bratlie (foto)30. april 2020

DE USYNLIGE: 49 år gamle Eyup Minkeser gjør barnehagene i Oslo øst klare til den første forsiktige åpningen av Norge. Han gleder seg til barna skal få komme tilbake. Det pleier å være så koselig her, men det er litt trist nå som det er tomt. Foto: Tom Henning Bratlie

UNDER TEPPET: Da regjeringen skulle peke ut de viktigste blant oss, ble Eyup Minkeser glemt.

Eyup Minkeser har tre papirlapper i lomma. «Huskeliste», står det på dem. I går kveld satt han hjemme i leiligheten sin på Veitvet i Oslo øst og noterte med en rød penn. Først fylte han hele den første sida med tekst, så snudde han huskelista si og begynte å notere på baksida også. Ordene rant ut av ham. Det var som å åpne en sluse. Han fant fram en ny lapp og så enda en, og snart hadde han notert tre sider om hva han tenkte om alt sammen. Han brettet lappene og puttet dem i lomma i arbeidsbuksa som han har på seg nå.