Ole Magnus Rapp

#fff

#000

En av de store taperne etter president Donald Trumps aggressive kutt i offentlige budsjetter er klimaforskningen.

– Jeg er ekstremt nervøs nå. Store mengder klimadata kan gå tapt, sier Bo Andersen.

Han som leder styringsgruppa ved Framsenteret, nordområdesenteret for klima og miljøforskning. Andersen har mer enn 50 år bak seg innen ulike deler av forskningen, blant annet som direktør for Norsk romsenter. Norge har i årtier samarbeidet tett med amerikanske forskere om å forstå og forutse klimaendringer i Arktis. Det er utvekslet data og lange måleserier.

– Det hele er dobbelt problematisk nå. Russland råder over 50 prosent av Arktis. De forsker som før, men der har vi ikke lenger kontakt. USA har stått sentralt i å forske på resten av de enorme arealene, og nå svekkes dette, utdyper Andersen.

Det er blant annet samlet inn lange og viktige måleserier som viser endinger i temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer, vind, livet i havet og mye, mye annet.

Andersen sier at Norge ikke har muligheter til å dekke det tapet bortfall av amerikansk forskning vil skape, men sier han er takknemlig for at regjeringen har styrket statens satsing på klimaforskning i nord.

Professor Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet (UiT) sier at all forskning i Arktis handler om å samarbeide.

Det er viktigere enn noensinne at forskere fra alle land samarbeider.

Klimadata kan ryke

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager 

De urolige tidene i verden krever at norske politikere gjør et helt nytt 

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på, når strømmen blir borte, sier journalist og forfatter Lars Mytting (57) til Klassekampen.

De siste årene har Mytting reist verden rundt med boksensasjonen «Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking og vedfyringens sjel». Boka er 2010-tallets desidert mest solgte sakprosabok i Norge og er til nå utgitt på 22 språk.

Mytting påpeker at det å holde varmen har stor betydning for den nasjonale beredskapen, for hver enkelt – og for hvordan man fungerer i små og store kriser. Å være kald kan føre til handlingslammelse og at man kan bli en byrde for andre.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, sier Mytting.

Mange boliger i Norge har strøm som viktigste kilde til oppvarming. Beredskapsmyndighetene anbefaler alle som har vedfyring i boligen om å lagre ved i tilfelle strømmen faller ut. Men det finnes ikke offentlige vedlagre eller planer for å bygge opp slike.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind blir det fort minusgrader i hjemmene, sier Mytting.

Like før jul i fjor kom Mytting med oppfølgerboka «Hel ved II», en større, revidert og mer internasjonal utgave som omfatter alt om ulike typer trær, hogging, stabling, tradisjoner og vedfyring. Forfatteren mener kommunene må ta ansvar, og det må etableres gode lagre der tørr ved ligger klar. Å bygge opp vedlager er like viktig som kornlager, hevder Mytting.

Å være sikret ­varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet.

«Hel ved»-Mytting ber om kommunalt lager

Vi lærte som barn å ikke tulle med nordlyset. Det elektromagnetiske lysshowet over oss skulle tas på alvor og med respekt. I verste fall kunne nordlyset komme å ta oss, straffe oss, ble vi fortalt. Denne barnelærdom har nok ikke de mange asiatiske nordlys-arrangørene som nå gjør profitt på lysfenomenet i det høye nord. Bare siden årsskiftet er fem asiater utvist fra Norge. De har fraktet nordlysturister mot betaling, men ikke hatt løyve for persontransport.

med Statens vegvesen og A-krim-senteret og slår hardt ned på ulovlig transport. De mener sjåfører uten løyve er en fare for sikkerheten og ødelegger for de seriøse aktørene i bransjen. Nylig ble en mann fra Singapore dømt til 18 dagers fengsel, etter han hadde fraktet nordlysturister i Balsfjorden. Han hadde ikke løyve for slikt. Det var seks i en femmannsbil, og farten var 105 km/t i 60-sonen.

 på lovbruddene og samarbeider med UDI om å utvise lovbryterne. Ikke overraskende mener politiet at det kan ligge profittmotiv bak den løyveløse og dermed ulovlige personellbefordringen. I tillegg er nordlysturister i leiebiler tatt for uvettig kjøring på glatt føre. De velger feil side av veien, og antallet utrykninger med bergingsbil for å få dem opp av grøfta er mange. Asiatene burde lyttet til vår barnelærdom: Behandle nordlyset med respekt. Tuller du med himmelfenomenet, blir du straffet.

Nordlys

Kartverket har via studier av flyfoto kommet fram til at det er over 4000 kilometer reingjerder her til lands, det meste i Finnmark.

Da Klassekampen presenterte tallene, ble det møtt med overraskelse både hos kommunene, statsforvalterne og hos reindrifta selv.

– Vi har satt i gang en kartlegging og bedt reindrifta melde inn gjerdeanlegg og gjeterhytter de har i sitt distrikt, sier reindriftsdirektør Torhild Gjølme hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hun sier de allerede kjenner til en hel del ulovlige gjerder som er bygd uten å søke og uten at de har kommet på kart.

– Vi har fått tips om mulige ulovlige gjerder både fra reindrifta selv, fra folk som ferdes i naturen og fra kommunene, sier hun.

Ofte blir bygging av reingjerder betalt av staten, via ulike tilskuddsordninger i Reindriftsavtalen.

Enkelte steder er gjerdetettheten stor. Opptil 2,5 meter høye nettinggjerder går på kryss og tvers. Noe er gammelt og til nedfalls, mens andre er i bruk.

Gjølme forteller at folk fra Statsforvalteren til våren skal på befaring, og det vil bli reagert på ulovlig gjerde- og hyttebygging.

At det er så mye gjerder, er overraskende.

Nå kan reingjerder ryke

Ståle Sæther, leder i Finnmark Høyre, er også varaordfører i Finnmarks minste kommune, Loppa. Han synes forslaget fra Høyre sentralt om mer kommunesammenslåing er godt og nødvendig.

– Storkommunen Finnmark vil få cirka 75.000 innbyggere. Før en slik sammenslåing finner sted, ser jeg for meg at fylkeskommunen er lagt ned, sier Sæther.

Han sier en slik ny kommune er fullt mulig, men stiller spørsmål ved om det er praktisk gjennomførbart.

– En annen løsning er å dele Finnmark i tre kommuner; én øst, én vest og én midt. Det kunne også være en god løsning, sier han og poengterer at det handler om å tilby innbyggerne likeverdige tjenester.

Han viser til at i Finnmarks 18 kommuner, har 13 av dem færre enn 3000 innbyggere. Alta er størst med cirka 20.000, så følger Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Loppa er minst med cirka 860 innbyggere.

– Når fylkeskommunen er lagt ned, skal makta flyttes nærmere folk. Jeg er redd det ligger mye følelser i en slik kommunereform. Men uansett har Stortinget makta gjennom Inndelingsloven, sier Sæther.

Kommunen Finnmark vil bli landets største i areal, og Sæther ser for seg en stor og sterk kommuneadministrasjon med kompetente fagetater. Han er enig i at folk skal ha et godt tilbud der de bor, men for mye byråkrati trenger ikke være en fordel.

– Hver enkelt kommune er blitt lastet ned av krav, pålegg og nye tjenester fra staten. Som regel følger det ikke med penger. Større enheter vil takle framtida best, sier Sæther.

Større enheter vil takle framtida 	best.

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

Man skulle nesten tro at den amerikanske presidenten hadde pratet med sin kollega i Kreml. De to maktkåte herrene nærmer seg iallfall en slags enighet om at de mektigste må få dele verden mellom seg.

Hvis ikke USA tar Grønland, tar Russland det i stedet, lyder det fra Donald Trump. Men USAs kolossale press mot det danske riksfellesskapet kan like gjerne leses som en instruksjonsmanual for Russland. Hvis amerikanerne trenger Grønland, trenger vel russerne Svalbard, kanskje også Finnmark?

kongressmedlem Randy Fine at USA skulle annektere Grønland. Årsaken er strategiske nasjonal sikkerhets­interesser, men Fine viste òg til at USA hadde forsvart Grønland under andre verdenskrig. Dermed har USA «rett» til å overta øya.

Ut ifra denne logikken kan vi spørre: Hvem forsvarte Finnmark og ofret egne soldater under andre verdenskrig? Hvem drev tyskerne ut av Øst-Finnmark allerede i oktober 1944? Jo, det var Sovjetunionen.

Logikken fra USA åpner nemlig for at president Vladimir Putin kan vise til den nye verdensorden hans kollega Trump innfører – og følge den.

Trump ordrett når han sier at USA trenger Grønland for å kunne forsvare seg. Trump vil ha kontroll over den vestlige hemisfære – og det ville ikke vært første gang. Da Putin begynte fullskalainvasjonen av Ukraina, kalte han angrepet en «spesialoperasjon» – et tydelig nikk til ordbruken Vesten har benyttet om sine militære tokt i Irak, Afghanistan og andre steder langt hjemmefra.

Nå kan Putin kreve kontroll over «sin» hemisfære, og dermed sikre seg isfrie havner i Finnmark og den strategiske viktige øygruppa Svalbard i Barentshavet. Bjørnøya inngår i Svalbard og er enda mer sentral.

I så fall ville Russland få et av verdens beste fiskeriområder, både kjente og uoppdagede petroleumsressurser, samt et fastere grep om Arktis.

 felles grense med Grønland. Norge deler derimot en 197 kilometer lang grense mot Russland på land, samt en lang havgrense. Riktignok er det et fredelig naboskap, men mye kan skje den dagen Trump kunngjør at USA har overtatt Grønland. Og det kan skje raskt.

Vil Nato gripe inn om Svalbard blir tatt av Russland?

Putin sitter stille i båten. Og smiler.

Mens vinterturismen utgjorde 15 prosent av totalen i Troms for 20 år siden, utgjør nå utenlandske gjestedøgn om vinteren 59 prosent av hele årets turisme.

Sist vinter, mellom oktober og april, sørget utenlandske turister for 646.365 gjestedøgn på hoteller, campingplasser og vandrerhjem i Troms. I sommersesongen 2025, mellom mai og september var det 448.417 gjestedøgn.

Troms har også nådd en annen milepæl: For første gang har antall gjestedøgn på ett år passert én million. Fra mai 2024 til og med april 2025 sørget tilreisende fra utlandet for 1.094.782 gjestedøgn, viser tall NHO Arktis har hentet fra Statistisk sentralbyrå. Tall fra Airbnb kommer i tillegg.

At nordlyset nå slår midnattssola som rådende turistattraksjon i Troms, er resultatet av en langsiktig satsing på helårsturisme som startet tidlig på 1990-tallet, forteller Trond Øverås, administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv AS. Selskapet eies av de tre fylkeskommunene, samt større aktører i næringen.

– Det var vanlig at hotellene i Nord-Norge hadde lavsesong vinterstid. Nå er det ikke slik lenger, sier Øverås, og legger til:

– Vi som reiselivsnæring har også et samfunnsansvar. Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser som skaper bosetting og bolyst.

Det er bygd opp en rekke opplevelsesbedrifter i landsdelen, som tilbyr alt fra nordlyssafari og reinkjøring, til lokal mat, hvalsafari, ishotell og kirkekonsert.

Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser.

Skinner sterkere enn midnattssola

Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen.

Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den. Like før jul forsvant siste bit. For noen år siden fikk paviljongen et høytragende hotell som nabo. Nå har kommunen sagt ja til at Scandic skal få utvide med 108 nye rom, samt en konferansesal med plass til 900 personer og en ny bar. Haikjeften måtte vike. Mye av utbyggingen er siktet inn mot VM i alpint som skal arrangeres midt i byen i månedsskiftet februar-mars 2029. Narvik har store forventninger til VM. 700 utøvere kommer, og man regner med mer enn 100.000 tilskuere. Mange hundre millioner kroner skal før det brukes i bakkene, samt forgylle byen.

 Det internasjonale skiforbundet gleder seg mest til. For første gang legges et VM i alpint til kysten. Løypa som starter på Narvikfjellet, ender nesten i Ofotfjorden. Men Haikjeften skal verden ikke få se. I stedet er det tegnet en ny paviljong. Den skal bygges oppå taket til den nye kongresshallen.

Haikjeft

Nærmere 110 fiskebåter og tusen mennesker er direkte rammet etter at regjeringen fra nyttår innførte totalforbud mot fiske og fangst i store deler av Oslofjorden.

Fjorden er i økologisk krise og må både hvile og restaureres. Leder Jon Atle Bjørnø i Loppa/Sørøy fiskarlag mener løsningen er åpenbar: Fiskerne i Oslofjorden må ta turen nordover.

– Fiskerne fra Oslo er hjertelig velkommen hit til Sørøya og fiskefeltene i Vest-Finnmark. I disse dager starter et godt fiske, og mulighetene er mange, sier Bjørnø.

Han minner om at fiskere i alle år har flyttet seg etter der fisken er, vist fleksibiltet og utnyttet mulighetene. Samtidig forstår han at mange langs Oslofjorden er skuffet over at de må legge inn årene.

– Vi forstår at fiskerne i Oslo er fortvilte. Å stenge en hel fjord er alvorlig, sier Bjørnø .

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til å restaurere Oslofjorden. Rundt 15 millioner skal gå til fiskerne som kompensasjon for tapte inntekter.

Nå er fiskebåter fra store deler av landet på vei til Finnmark, og torskefisket der som kaller seg «Lille-Lofoten» .Til mottakene i Hasvik leverer båter fra Bergen til Varanger sine fangster. Det dreier seg for det meste om sjarker under 15 meter med en eller to ombord.

– Nye fiskere uten kvote kan fiske en viss mengde torsk, mens det er fritt fiske på arter som hyse og sei. Her er store muligheter for gode fangster, prisene er rekordhøye og industrien har stort behov for råvarer, sier Bjørnø.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Frankrike jobber med europeiske partnere for å lande en plan om hvordan de skal svare hvis USA gjør alvor av trusselen om å overta Grønland.

«Uavhengig av truslenes form og kilde har vi startet arbeidet ved Quai d’Orsay for å forberede oss på å svare og å ikke svare aleine», sa landets utenriksminister Jean-Noël Barrot til den franske radiokanalen France Inter onsdag.

Barrot understreket at USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist at USA vil invadere Grønland militært. Samme dag diskuterte Barrot saken med tyske og polske representanter. Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norges posisjon:

– Vurderer Norge å være en av partnerne som skal delta i en plan for å svare om USA gjør alvor av sin trussel?

«Ja, Norges syn er også godt kjent. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering av denne saken», skriver Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, i en e-post.

«Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten.»

Petersson går ikke inn på om hvordan et slikt svar skal se ut eller hva Norges rolle skal være.

Onsdag skrev Klassekampen at norske militære styrker seinest i september 2025 deltok i øvelser på Grønland, der scenarioet var at de skulle forsvare øya militært.

Vi støtter den danske regjeringens uttalelser.

Deltar i europeisk initiativ

15 soldater fra Heimevernet var blant de 550 på storøvelsen «Arctic Light» på Grønland i september i fjor. Øvelsen ble en realitet etter at president Donald Trump gjorde det klart at USA ville overta Grønland.

Militære styrker fra USA var invitert som deltakere på øvelsen, men takket nei. Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge og Danmark øvde på å sikre kritisk infrastruktur, krisescenarioer og på å lære å opptre i Grønlands spesielle natur.

– Øvelsen ga oss et godt utbytte. Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser, sier oberstløytnant Per Gunnar Grosberghagen som er kommunikasjonssjef i Heimevernet.

Han bekrefter at USA var invitert, men ikke deltok.

Grosberghagen sier at slike øvelser med allierte er viktige for Heimevernet.

– Blant våre oppgaver var objektsikring. Scenarioet var at kritisk infrastruktur ble utsatt for påvirkning og sabotasje, sier han.

Han sier naturen på Grønland er spesiell og krevende og ga godt utbytte for de norske soldatene.

Tirsdag var det krisemøte i den danske regjeringen, der USAs trusler om å overta Grønland var tema. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa etter møtet at det nå planlegges nye militærøvelser på Grønland, der allierte blir invitert til å delta.

Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser.

Øver på ­å forsvare Grønland

Stormaktene er i ferd med å sette Norge under press i nord. På NHOs konferanse «Nord i sør» i Oslo i går var påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreides analyse klar:

– Siden Kina støtter Russlands krig i Ukraina, vil Russland slippe Kina tyngre inn i Arktis. Så vil India komme sterkere i nord. Og USA blir da nødt til å være sterkere til stede.

– Tida da vi kunne bruke begrepet «high north – low tension», er forbi.

Hun minnet om at kapasiteten til Russlands fly- og marinebaser på Kolahalvøya ikke var svekket av krigen i Ukraina.

Den kommende Høyre-lederen skisserte opp en økende stormaktsrivalisering i nord. Dette vil merkes både i Norge, enda mer tydelig i Nord-Norge og sterkest på Svalbard og i Polhavet.

– Den strategiske betydningen av nord øker mer. Forsvar, beredskap, verdiskaping og næringsutvikling vil stå sentralt for oss i tida framover, sa hun.

Kina har allerede definert seg som et «nær-Arktis» land og har siden 2013, sammen med blant annet India, hatt status som observatør i Arktisk råd. Polarforskere fra både Kina og India har stasjoner i Ny-Ålesund på Svalbard.

Vi må speede opp. Tida for lange utredninger og omkamper er forbi.

Søreide retter blikket mot nord

I fjor ble det tatt inn 400 flere til førstegangstjeneste enn planlagt, i år vil økningen bli enda høyere. Spesielt Hæren trenger flere, men også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal økes vesentlig i årene som kommer.

Målet er å øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent. Det var NTB som omtalte saken først.

– Vi forbereder nå økningen. Forsvarets langtidsplan er tydelig på at innen 2036 skal antallet unge i førstegangstjeneste økes fra dagens cirka 9000 til minst 13.600, sier Trine Sylju Arntsen, kommunikasjonssjef i Forsvarets personell og vernepliktssenter.

Vernepliktsenteret mottar bestillinger fra forsvarsgreinene om antallet ansatte og soldater de behøver. På sesjon, der all ungdom i 18-19-årsalderen skal bli innkalt, gjennomføres fysiske og psykiske tester, og man blir spurt om motivasjon.

– Nå er 2007-kullet inne til sesjon, og de fleste som blir tatt ut, starter førstegangstjenesten i august. De fleste gjennomfører tolv måneders tjeneste, og noen er det bruk for i 15 eller 18 måneder, sier Arntsen.

Hun forteller at over hele landet forbereder Forsvaret seg nå på å øke både antallet soldater, men også ansatte.

– Det skal bygges nye leirer, ansettes flere instruktører, anskaffes flere våpen, uniformer, kokker og mye annet, sier hun.

Selv om andelen økes til 25 prosent, kan vi fortsatt velge blant de beste.

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Hold dere fast, både nord og sør. Vi snakker ikke om ekstremvær og orkan i kastene, men om Skjalg Fjellheim. Han er tilbake i manesjen. Den en gang så hardtslående nyhetsredaktøren i Nordlys var kjent for frisk ordbruk, styrte aldri unna en debatt, hadde fast plass i Dagsnytt 18 og satte ofte fingrene på ømme punkt.

den gode Skjalg. Ble kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og omtrent usynlig. Det kunne han neppe trives med, og sa sikkert et høyt JA da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ville ha ham inn i Senterpartiet og i rolla som statssekretær. Så forlot Vedum, Senterpartiet og Skjalg maktas ypperste korridorer.

 tilbake, en slags ny Nordlands Trompet, som politisk redaktør i Amedias aviser i Finnmark. Her har han tydeligvis fullstendig frie tøyler. I dag arrangeres NHO-konferansen Nord i Sør i Oslo, med minst 400 tilreisende nordfra. Målet er å framsnakke nord for makta i sør. Fjellheim slår an tonen for konferansen: «Hvis man tenkerover det nordnorske konfliktnivået mer enn ti sekunder, leder det rake veien inn i depresjonen.» Om fylkeskommunen: «I realiteten et forvaltningsnivå for avmakt. Men selvbildet er stort...» Om Sametinget: «Offerrollen bygger ingen fremtid for Finnmark.» Om politikk: «Et annet tegn på oppløsning er at Høyre i landsdelen ikke maktet å stille felles kandidater til partiledelsen.»

Skjalg

I desember 2024 leverte det regjeringsoppnevnte Postutvalget sin rapport. Nå følger regjeringen opp med et utkast til en ny postlov. Utkastet er nå ute på høring med frist 20. januar. 

Regjeringen har allerede varslet at de vil sikre postombæring minst én dag i uka. 

– Det er viktig å opprettholde et statlig finansiert, landsdekkende robust og fysisk nettverk som vi vet fungerer og er det eneste som finnes, sier leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans.

I 45 år har Judith Olafsen i Bodø vært tillitsvalgt i Posten, og i mange av dem har hun ledet Fagforbundet Posten i Nord-Norge. Hun ser klare behov også i framtida for postbudenes mange roller.

– Vi mener en gang i uka er nok, ut fra en dramatisk reduksjon i postmengden. Men dette oppsøkende postbudet kan få nye og viktige roller, sier hun.

Sammen med Kommunenes sentralorganisasjonen har Posten utviklet et eget tilbud, der Postens ansatte leverer informasjonsskriv fra kommunen på døra til utvalgte innbyggere.

Denne dørterskeltjenesten er testet ut i åtte kommuner og en bydel i Oslo. Erfaringene med prøveprosjektet er gode. Dette tilbudet kan levere brev og informasjon, men kan også se til folk som bor aleine.

Olafsen sier staten må ta seg av finansieringen av dørterskeltjenesten.

Dette opp­søkende postbudet kan få nye og viktige roller.

Kjemper for posten

Knud Leem (1697–1874) gjorde lite for at hans storverk skulle bli allemannseie. Han skrev både på latin og norsk i gotisk skrift. Boka kom i 1767, en tid da omtrent ingen eide en bok. I dag er hans detaljerte «bruksanvisning» over samisk liv i nord og 101 fargerike tegninger nyttig lesning.

19 år gammel var Leem ferdigutdannet prest i København. Han var for ung til å gå inn i et kall, og han begynte å studere samisk språk. I hjembygda Haram i Møre og Romsdal var nok dette uvanlig, spesielt for en sønn av regionens prost. Han ble så leder for samisk-seminaret ved det som seinere ble Universitetet i Trondheim. Hele livet drev han et omfattende arbeid med samisk språk. Boka hans i grammatikk benyttes fortsatt, spesielt blant språkforskere.

 har satset tungt med en ny versjon av Leems bok fra 1776. De har beholdt den opprinnelige tittelen «Knud Leems beskrivelse over Finmarkens lapper». Oversetter Aud Søyland har gitt den en ny språkdrakt. Hun har ryddet opp i det dansk-norske kansellispråket og bruker heller same i stedet for forfatterens «lapp», som i dag anses som upassende.

Bibliotekar Ole David Østli er utgivelsens prosjektleder. Han beskriver boka som viktig og en kanskje unik kilde til Finnmarks historie. Historiker Arvid Petterson gir Leem mye av æren for at samisk språk og kultur ble løftet opp i akademia. Leem ville at det samiske skulle bestå og tas vare på, i motsetning til fornorskingspolitikken, som kom hundre år etter ham.

 Leem nordover og ble misjonsprest i Porsanger og Lebesby i Finnmark. Fra 1728 til 1734 var han sokneprest i Talvik i dagens Alta kommune. Mens andre embetsmenn gjerne observerte nordområdene via andre- og tredjehåndskilder fra København, Christiania og Stockholm, var Leem tett på sjøsamer, kvener, fjellsamer og nordmenn der de bodde og levde. Han legger ikke skjul på sin begeistring for folket, språkene og kulturen.

Leem må ha samlet og notert observasjoner gjennom alle år i Finnmark. Tilbake i sør, denne gang som prest på Avaldsnes i Karmøy, brukte han mange år på å skrive boka, samt benytte kunstnere til å omgjøre egne skisser til detaljerte illustrasjoner.

Han beskriver språkene, klesdrakta, matlagingen, redskap, byggetradisjoner, reindrift, fiske, leker, ritualer og avgudsdyrkelse. Han ser ut til å legge vekt på nøyaktig og objektiv framstilling. Der ord og uttrykk brukes, benytter han både norsk og samisk.

Da Leem opplevde Finnmark, pågikk overgangen fra nomadisk fangst av villrein, til tamreindrift. Han beskriver små private reinflokker som gjetes, melkes, at alt på reinen utnyttes, og at rein som kjøredyr er effektivt. Selv brukte han seks timer på de 80 kilometerne fra Masi til Kautokeino med en kjørerein.

 sjøsamene forteller Leem om hvordan boligen, en jordgamme, ble bygd og innredet. Bålplassen er i midten under røykhullet i taket, steinene rundt er lagt slik at kobberkjelen kan trekkes ut av bålet og stå stødig. Lys fikk de fra en lampe fylt med tran i et «harpeskjell» med veke fra en bestemt type gress. Husbonden og kona har faste plasser i boligen, det samme har barna, hunder, maten og gjester. Gjester skal inviteres inn av husets folk.

Knud Leem ville at det samiske skulle tas vare på

Samer i 1728 – en lærebok

I kveld skjer det: I løpet av noen minutter sender vi opp alskens fyrverkeri, anslått av NRK til en verdi av en halv milliard kroner. Vi unner alle en markering av at et rimelig godt år er passert, og vi ser med forventning til neste. Samtidig forstår vi dem som mener at fyrverkeri bør begrenses eller forbys. Blant annet siden mange blir skadet hvert år, og rakettene skremmer både husdyr og ville dyr.

 dette skapt politisk debatt. SVs Tore Grøtte vil forby, siden fyrverkeri er skadelig. Han synes kommunen bør stå for en samlet oppskyting.

Frps Claus Jørstad mener at å forby alt som er farlig, er feil vei å gå. Han trekker fram skarpe kniver på kjøkkenet. Bør de forbys, ettersom de fleste ulykker skjer i hjemmet? spør han. Jørstad liker ikke tanken om en felles kommunal oppskyting. Han er selv på hytta nyttårsaften, uten blikkontakt med Alta rådhus.

har fyrt opp debatten og spurt om folks mening. Drøyt 3000 har svart, 51 prosent vil ha felles oppskyting, 49 prosent sier at noe må folk få lov til. Vi skal ikke på denne årets siste dag gi noen dårlig samvittighet. Men kanskje bør vi minne om at årets TV-aksjon til Atlas-alliansen innbrakte 271 millioner kroner, etter omfattende innsats landet rundt. Og i kveld går en halv milliard opp i kortsiktig lys og røyk.

Denne spalte takker sine faste lesere for interessen i året som har gått. Og ønsker alle en trygg nyttårsfeiring.

Rakett

Klimaendringer har ført til økt elektrifisering. Jo mindre snø, jo flere snøkanoner må omgjøre vann til kunstig snø. I disse dager snurrer snøkanonene nærmest døgnet rundt i alpinanleggene. Romjul er høysesong. Fra før er det ikke et snøfnugg, i beste fall rim. Menneskeskapt snø pumpes ut i bakker og danderes i skispor.

 hyppigere brukt kilde, kunstig intelligens, finnes det ingen nasjonal oversikt over antallet snøkanoner. Det er heller ingen samlet tall på hvor mye elektrisitet som går med for å skape kunstig snø. Bare i Trysil skal det være mer enn 400 snøkanoner. Norge er forsynt med minst 200 alpinanlegg, pluss et ukjent antall tusen kilometer med skiløyper. De store snøkanonene bruker visstnok 20 kW i døgnet, omtrent halvparten av forbruket til en norsk gjennomsnittsfamilie.

sterkt på elektrifisering av norsk sokkel. Blant annet har Sametinget gått til sak mot sin største sponsor, staten, for å få stoppet elektrifisering av klima-utslippsbomba Melkøya. Mange krever at oppdrettsnæringen skal bli landbasert. Da blir dette kraftkrevende industri, der mye strøm går til pumping av sjøvann. I mellomtida skyter snøkanonene ut tonnevis av elektrifisert snø. Ingen fra Natur og ungdom ser ut til å protestere. Hvor er lenkegjengene, MDG og klimaaktivistene? Skal vi bare se på at grønn energi blir til kortsiktig og lite bærekraftig kunstig snø?

Kanon

I løpet av de siste årene er hele Norges areal flyfotografert systematisk.

Når ekspertene studerer bildene, dukker det opp mye myndighetene ikke vet om, og som nå vil komme på de nye kartene.

– Det ser ut som om mengden kjørespor i naturen øker, sier Geir Dahl, som i lang tid har gransket flyfoto på leting etter nye ting å sette på kartet.

Og han finner mye. Her er hytter, stier, spor etter motorferdsel, gjerder og tydelige spor i naturen som er menneskeskapte.

Dahl presiserer at Kartverket ikke tar stilling til om motorferdselen, hyttebygging og slikt er lovlig eller ikke. De registrerer kun fakta og vet at kartene nå vil bli brukt av kommuner, forvaltningen og andre myndigheter.

Lørdag skrev Klassekampen om nesten 3500 kilometer med reingjerder som Kartverket har «funnet», og som nå kommer på kart. Selv ikke reindrifta selv visste om den store mengden gjerder som går på kryss og tvers av naturen, spesielt i høyfjellet. At denne omfattende gjerdebyggingen er oppdaget, skyldes Kartverkets innsats for å ajourføre sine norgeskart.

De nyeste flyfotoene har høy oppløsning, og via egne metoder ser Kartverkets folk nå detaljer man tidligere ikke har hatt muligheter til å finne.

– Vi ser nå om en hytte har pipe eller ikke. Pipe betyr at byggverket er beboelig og mer permanent, sier Geir Dahl.

Vi ser også stadig mer stier og andre menneskeskapte spor.

Flyfoto avslører ødelagt natur

Verken Landbruksdirektoratet, statsforvalterne, fylkene eller kommunene vet hvor mye reingjerder som er satt opp i Norge.

Nå har Kartverket studert flyfoto og kommet fram til at reindrifta trenger 3534 kilometer gjerder. I tillegg er minst 500 kilometer gjerder satt opp langs grensa til Finland og Russland.

Lengden på de kjente reingjerdene tilsvarer luftlinja fra Nordkapp til Lindesnes og tilbake, pluss litt til.

– Uten gjerdene ville reindrift vært umulig. Men at det er så mye gjerder, er overraskende, sier Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Han sier det stadig er behov for flere gjerder. Det pågår opprydding, og noen gjerder kunne sikkert vært fjernet.

– Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder. Men jeg har vært på fjellet det meste av livet, uten å kunne si at det er store mengder fugl som omkommer, sier han.

Danielsen påpeker at det er mange kategorier gjerder, og myndighetene har ansvar for mer reingjerder enn det reindrifta har.

Norsk institutt for naturforskning undersøkte i 1993–94 påstanden om at fugl dør etter kollisjon. I 1995 kom rapporten som forsker Kjetil Bevanger hadde ansvar for, og mange reagerte. Temaet er ifølge instituttet ikke forsket på siden.

Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder.

Fugl krasjer i reingjerder

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med.

 den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA. Vi har ikke sett papirer på dette. Det kan kun være et rykte.

til å overta og gjøre en «deal». Om USA har behov for å øve militært i Arktis, kan de jo få komme til Nord-Norge. Har de behov for havn til sine atomdrevne ubåter, finnes det fine kaier blant annet i Tromsø. Vil de drive skyteøvelse, kan Norge tilby arealer. Trenger de lagringsplass, har vi fjellhaller. Men det er ikke gratis. Å avstå Florida blir småtteri mot det USA vil få låne langt mot nord. Ekte kulde og snø følger med, fascinerende nordlys kan dukke opp. Her kan USA få observere en spennende nabo i øst og passe på at denne lunefulle krigeren ikke prøver seg på Svalbard, som er en ukrenkelig del av kongeriket.

We need Florida!

I løpet av kort tid har flere eiendommer i Troms blitt kjøpt opp av utenlandske aktører. Det dreier seg om store arealer nært militære anlegg og øvingsområder, eller tett på ressurser som mineraler og fisk.

Avisa Nordlys har fortalt at et meklerfirma i Oslo står som selger av disse eiendommene. I mange tilfeller er det uklart hvem som er kjøpere, utover at de er utlendinger.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til Nordlys: «Vi skal forsvare norske interesser i møte med en farligere og mer uforutsigbar verden. I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen har vi behov for å styrke kontrollen med eiendommer, for å bedre kunne ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Ifølge statsråden er det allerede gjort flere endringer, blant annet i sikkerhetsloven. Heretter skal det bli vanskeligere for utenlandske aktører å kjøpe eiendom som er eller ligger ved «skjermingsverdige objekter».

Klassekampen har tidligere skrevet om reaksjoner på at russiske aktører eier fiskeindustribedriften Arctic Catch i Vardø, der nesten alle ansatte er østeuropeere. Bedriften er kommunens største innen fisk, og samme russiske eier driver ytterligere fem selskap i Vardø.

TV 2 har satt søkelyset på at russiske pengefolk har kjøpt seg hytter i indre Troms, med utsikt mot den militære flyplassen på Bardufoss. Kinesiske aktører eier kvartsbruddet i Tana, et kanadisk selskap eier Nussir-gruva, og et australsk firma var lenge eier av Sydvaranger Gruver. En greker har nylig kjøpt nedlagte Rødbergodden Fort i Troms.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier til Nordlys at hun vil sørge for strengere kontroll med utenlandske investeringer i norske bedrifter.

Vil hindre oppkjøp

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker 

Vidar Andersen er samler og gjenbruker. Han kaster stort sett ingenting og er glad for at brukte ting igjen kan komme til nytte.

Tomta hans i Tønsberg bærer preg av omfattende samlinger. Naboer klager ikke, selv har han detaljoversikt, men kommunen krever opprydding.

– Jeg rydder i mitt eget tempo. Dagsbøtene fra kommunen har nå passert 750.000 kroner. Vi møttes nylig i forliksrådet og ble enige om at jeg skal nedbetale kommunens krav med 300 kroner i måneden, sier 67-åringen.

Det fine er at jeg nå har fått et slags amnesti. Kommunen skal ikke hit å kontrollere før om to år, sier han.

Andersen sier han aldri har satt sine arbeidsnever i et tastatur. Han får nå god hjelp av venner til å få unna ting via nettet.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Skinner sterkere enn midnattssola

Haikjeft

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Øver på å forsvare Grønland

Rivaliserende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strategiske betydningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Kjemper for posten

Prest og språkforsker Knud Leem lærte seg samisk og bodde blant folkene i nord. I dag kan vi lære mye av boka om hans betraktninger.

Rakett

Kanon

Flyfoto avslører ødelagt natur

Økt press på reindrifta øker mengden reingjerder. De som bygger reingjerder, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

We need Florida!

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissens jul

Biolog Dag O. Hessen advarer mot å forsyne seg for mye av naturen.

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klima­end­ringer. Nå roper norske forskere alarm.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Stats­for­val­teren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige rein­gjer­der. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristi­ansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russer­frykten seg.

Skinner sterkere enn mid­natts­sola

Haikjeft

Fiske­for­budet i Oslo­fjor­den rammer fiskerne hardt. Finnmarks­fisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Øver på ­å forsvare Grønland

Riva­li­se­rende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strate­giske betyd­ningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangs­tjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Kjemper for posten

Prest og språk­fors­ker Knud Leem lærte seg samisk og bodde blant folkene i nord. I dag kan vi lære mye av boka om hans betrakt­ninger.

Rakett

Kanon

Flyfoto avslører ødelagt natur

Økt press på reindrifta øker mengden rein­gjer­der. De som bygger rein­gjer­der, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

We need Florida!

Regje­ringen vil ha klare regler for uten­lands­ke eien­doms­kjøp.

Skrot­nis­sens jul

Biolog Dag O. Hessen advarer mot å forsyne seg for mye av naturen.

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskeri­næ­ring.

Trump-kutt truer viktige data om arktiske klimaendringer. Nå roper norske forskere alarm.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark vil rive ulovlige reingjerder. Disse er til hinder både for vilt og ferdsel i naturen.

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Skinner sterkere enn midnattssola

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Øver på å forsvare Grønland

Rivaliserende stormakter møtes nå i Arktis. – Den strategiske betydningen av nord øker, sier Ine Eriksen Søreide (H).

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Prest og språkforsker Knud Leem lærte seg samisk og bodde blant folkene i nord. I dag kan vi lære mye av boka om hans betraktninger.

Økt press på reindrifta øker mengden reingjerder. De som bygger reingjerder, må ta hensyn til fuglenes måte å fly på, sier pensjonist og forsker Kjetil Bevanger.

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissens jul

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.