Ole Magnus Rapp

Hva skjer når isen i Polhavet forsvinner? Hva skjer med det sårbare livet når havet blir varmere? Er Golfstrømmen til å stole på?

Torsdag dro forskningsskipet «Kronprins Haakon» nordover fra Svalbard, lastet med forskere, måleutstyr og mange ubesvarte spørsmål.

Innen 2050 skal Polhavet være isfritt. Smeltingen går raskt. Polfarere som planlegger å gå på ski til Nordpolen, bør heller satse på båt.

Isen i Polhavet har til nå vært «den hvite topplua» som hindrer sola i å varme opp vannet. Dermed har den globale oppvarmingen vært begrenset. Slik er det ikke lenger.

 områder i nord er isfrie, sola varmer vannet. Isen smelter også fra undersida.

Livet i havet har vært nøye tilpasset de stabile forholdene. Hva som nå skjer med raudåta, de små, viktige bunndyrene og artene som lever i- og på isen, er spørsmål forskerne i prosjektet «Polhavet 2050» skal prøve å finne ut av.

Stabil kulde i nord er viktig for hele koden. Golfstrømmen frakter varmt vann sørfra, den gjør norskekysten isfri. I Polhavet møter den kulda. Vannmassene presses til bunnen, og selve «pumpa» holdes i gang.

 og store dramaer skjer nå i nord. Svalbard er blant de stedene i verden som varmes raskest opp. Torsken trekker mot kaldere vann. Sjøfuglene finner ikke mat som før. Isbjørnen må spise egg, ikke sel.

Vi skal ikke svartmale, men håper på gode svar.

Drama

#fff

#000

Familien Rivelsrud i Bærum eier Rica Eiendom, som har sikret seg rettighetene til Nordkapplatået. Det leier de ut til Scandic.

Hvorfor grunneier Finnmarkseiendommen for noen år siden leide ut arealet til Rica/Scandic for 99 år, virker for mange svært uklart. Klarere blir det ikke, siden det også innad i Nordkapp kommunestyre er splid. Noen mener man med friluftsloven i hånd må åpne opp og tillate fri ferdsel. Flertallet synes derimot dagens eierskap er greit, men ønsker seg nok flere kroner fra millionoverskuddet til kommunekassa.

 er en pengemaskin, er det liten tvil om. Dagens drivere lar pengene i stor grad gå inn i et konsernregnskap, der det på ingen måte er lett å finne ut hvor mange titalls millioner som hvert år havner i Bærum. Disse flyr altså høyt over lokaldemokratiet – og vertskommunen, som absolutt trenger ekstra inntekter. Hele Nordkapplatået, «verdens ende», er et friluftsområde, med unntak av tomta der bebyggelsen Nordkapphallen ligger. Å parkere på dette området koster i dag 150 kroner, mens å gå rundt der koster 15 kroner. Skal du inn i hallen, der det er mat, ­toaletter og utstillinger, koster det ytterligere 360 kroner.

Protestene ville nok bli mange om Vigelandsparken innførte en «gå-avgift», selv på femten kroner. Hva om det skulle koste noe å besøke naturattraksjonene Galdhøpiggen, Trolltunga eller Tromsdalstinden?

Nordkapp er på lik linje med Vigelandsanlegget blant landets største attraksjoner. I år vil nærmere 300.000 besøke den 307 meter høye klippen på 71.10 nord. At det koster noe å besøke fasilitetene innendørs, forstår de fleste, men å gå i norsk natur bør vel være gratis.

God markedsføring har gjort Nordkapp til et reisemål for mange. Likevel ligger Knivskjelodden 1644 meter lenger nord, og der er atkomsten gratis. Europas nordligste fastlandspunkt er Kinnarodden på Nordkyn, som svært få besøker. Men Nordkappklippen er tilgjengelig. Det er lett å komme dit. Og det dreier seg om en majestetisk klippe, et skikkelig mål for en lang ferd.

 staten ved Jordsalgskommisjonen eiendomsretten til Nordkapplatået til selskapet Nordkaps Vel AS. Kommunen ønsket å eie, men mange mener de ble både overkjørt og lurt. Nordkaps Vel AS besto da av tre hurtigruteselskap, samt tre reisebyråer i Oslo. Også Turistforeningen satt i styret, men gikk ut i 1936.

Nordkaps Vel har lenge vært en maktfaktor, og de trekker fortsatt i trådene. Selskapets daglige leder er sjefen for Scandic-hotellene i Finnmark. Styreleder Ole-Jacob Wold er også styremedlem i Rica Eiendom. Lenge satt ordføreren i Nordkapp i styret, men ble for noen år siden satt på gangen. Fylkesmannen i Finnmark hadde lenge fast plass i styret og møtte nok seg selv i døra i mange saker.

Nordnorsk Hotelldrift, som eies av Rivelsrud eiendom, har 95 prosent av aksjene i Nordkaps vel. Jan Rivelsrud (1940–2019) dannet selskapet sammen med sin svigerbror, svenske prins Carl Bernadotte, derav navnet Rica. At Rivelsrud-familien er dyktige forretningsfolk er det ingen tvil om, og det er lov å tjene penger i Norge.

Protestene ville nok bli mange om Vigelandsparken innførte en ‘gå-avgift’

Pengemaskinen ved verdens ende

En søndag i februar i fjor befant fisker Jon Atle Bjørnø seg i iskaldt vann, langt fra land. Han tenkte at det var game over, men så dukket et redningshelikopter tilfeldigvis opp. Fiskeren forstoat «noen» holdt sin vernede hånd over ham denne dagen. Han har skaffet seg ny sjark og fortsetter i yrket. 45-åringen har i tillegg engasjert seg sterkt for økt sikkerhet for de som lever i små farkoster på lumsk og iskaldt hav.

 det kjent at Hasvik kommune har utnevnt Bjørnø fra Sørvær som årets sørøyborger. Prisen får han for sitt engasjement for sikkerhet blant fiskere, og for å jobbe for økt ungdomsfiske. Bjørnø har selv erfart hvor viktig det er at redningsdrakta er tilgjengelig om bord, ikke stuet inn i en benk under dekk. Han oppfordrer også alle til å ha nødpeilesenderen på rorhustaket, der den er tilgjengelig når sjarken synker. Fiskeren erfarer også at en forgubbing pågår. Han ivrer for ungdomsfiske, der tenåringer får egen kvote så de får prøve seg som fisker. Dette fører ofte til at de første inntektene går til en plastbåt med påhengsmotor. Så finner man ut at dette er framtidas yrke, og kjøper seg en sjark.

 også et eksempel på hvordan folketallet i distriktet kan øke. Han kom fra 2009 flere sesonger nordover fra Møre-traktene for å fiske utenfor Finnmark. På Sørvær møtte han Silje-Kristin, som jobbet i fiskeindustrien. Samme høst tok han båt og bruk med seg og flyttet permanent til fiskeværet ytterst nordvest i Finnmark.

Hedres

Mer enn 150 norske kommuner jobber nå med planer for å ta vare på naturmangfoldet. Miljødirektoratet gir støtte både til planlegging og til konkret handling.

Målet er at Kommune-Norge skal innfri nasjonale krav til naturvern.

En rekke kommuner har måttet takke nei til midlene fra direktoratet, fordi de ikke får gjennomført konkrete tiltak. Men Hadsel kommune i Nordland har tatt grep og vedtok i forrige uke sin plan.

– Naturvern er et mørkt kapittel her i kommunen. All satsing har vært på vekst og utvikling. Nå starter vi i én ende med å sluke denne elefanten, sier samfunnsplanlegger Hans Christian Haakonsen.

Han er ansvarlig for
miljø, klima og arealplanlegging i kommuneadministrasjonen og er glad for at de folkevalgte enstemmig gikk inn for en plan for å ta vare på naturmangfoldet.

– Vi prioriterer kunnskap om og vern av myr høyest. Reint konkret innhenter vi nå faglige råd om hva som må gjøres, sier Haakonsen.

Til nå er myrer nært bebyggelse i kommunen ofte blitt ofret til fordel for boliger og industri. Nå må eksisterende planer endres.

I kommunestyret ble myrenes mange fordeler listet opp. De lagrer skadelige miljøgasser, de er en «svamp» som hindrer flom og erosjon, og myrene er hjem for utrolig mange plante- og dyrearter samt insekter.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland».

 har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer. Sitkagran viser seg å vokse hurtig, og den presser raskt ut eventuelle konkurrenter.

 aksjoneres det for å bli kvitt «pøbelgran». Noen steder skal det plantes flere. Naturvernforbundets lokallag på Ytre Helgeland har ført en intens kamp mot sitkagrana. De mener den truer det biologiske mangfoldet, og at slike plantefelt må restaureres tilbake til opprinnelig tilstand. Skogforvalteren i Nordland ga grønt lys til slik planting på Løvøya. Miljøvernere protesterte, men denne uka har Miljødirektoratet sagt ja til å putte flere slike uønskede pøbelgran i norsk jord.

Pøbel

Denne sommeren er det 103 år siden Stortinget vedtok å bygge en Nord-Norgebane med endestasjoner i Vadsø og Kirkenes.

– Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jernbane nordover, sier Berit Kaasen Bjørnholt i Kvænangen.

For et par uker siden fikk Bjørnholt toppkarakter for sin masteroppgave, der hun har analysert diskursen og offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.

– Jeg påpeker at statlige utredninger er ensidige og i svært liten grad undersøker ulike syn på saken. Regionale røster får svært sjelden komme til orde i offentlige utredninger, sier hun.

Bjørnholt skrev masteroppgave i reiselivsledelse ved Norges arktiske universitet. I den har hun sett på de åtte offentlige utredningene som har omhandlet Nord-Norgebanen, og de 17 gangene saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget etter at utbygging ble vedtatt. Hun har analysert språket, maktbruken, holdningene og sett på endringer underveis.

I 1949 var Stortinget klare på at bygging måtte komme i gang. I 1968 skulle utvidelsen nord for Bodø utredes. I 1992 ble det vedtatt en statlig konsekvensutredning. For et par år siden slo en kommisjon fast at en jernbane nordover ble dyr og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Det har gjort meg forundret, trist og sint å se hvordan våre politikere og myndigheter gjennom mange tiår har trenert og gjentatt sine enkle og ensidige argumenter, sier Bjørnholt.

Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jern­bane nordover.

– Bygg jern­bane nå!

En ny art øker sterkt i norsk natur; kyr. Utmarksbeite øker i omfang, og denne sommeren er rundt 260.000 melkekyr, ammekyr eller ungdyr på beite i skog og mark, samt på fjellet. For mange kan det oppleves som truende når en flokk kyr ligger på stien eller kommer travende mot deg uten å helt signalisere hva de vil.

 episoder der turgåere blir skremt eller angrepet av kyr. Det er dessverre også eksempler på at storfe dreper mennesker. 17 friluftslivsorganisasjoner har samlet seg under paraplyen Norsk Friluftsliv og har sammen med bøndenes organisasjoner laget kuvettregler. Regel nummer én er å holde avstand og gå utenom flokken. Ikke oppsøk kalven. Da kan mora angripe for å forsvare den. Blant rådene er at hunder ikke må tas med til beitende kyr. Kuvettreglene minner også om at kyr kan være pågående. Da er rådet å slippe det du har i hendene, rolig stikke av og heller hente tingene dine seinere.

 seg nær gården og stiller opp når jurene krever tømming. Ungdyr kan være hele sommeren utendørs. Storfe spiser det meste av grønt og er med på å rydde opp i naturen. Kyr i fjøs har krav på en viss sommerferie i det fri. Bøndene får også utmarkstilskudd fra det offentlige, men da er kravet at dyrene skal være minst fem uker i utmarka. Det er også cirka 1,8 millioner sau og lam på utmarksbeite, men disse krever ingen sikkerhetsregler.

Kuvett

Sjeldne jordarter står høyt på lista til mineraljegerne. Det samme står gull, kobber, sølv, kobolt og nikkel.

1. juli trådte den nye mineralloven i kraft. Nye regler skal legge til rette for mer effektive prosesser og bidra til vekst i mineralnæringen. Regjeringen skriver i en pressemelding at målet er å få realisert flere mineralprosjekter som skaper arbeidsplasser og verdier.

– Dette er et viktig steg for å styrke en næring med stort potensial for verdiskaping og bærekraftig vekst, skriver næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

På Løkken Verk i Trøndelag ligger et unikt lager som nå merker en betydelig sterkere interesse, både nasjonalt og fra utlandet. Her har Norges geologiske undersøkelse (NGU) samlet borekjerner fra gruver over hele landet, fra egne undersøkelser, fra vegbygging gjennom tunnel, fra selskap som har vært på mineraljakt og fra oljeindustrien. NGU kaller samlingen av mer enn 800 kilometer med borekjerner for en skattkiste.

– Ja, vi merker en betydelig økning i interessen. Det siste året har vært ekstra travelt, sier senioringeniør og senterleder Elin Sagvold. NGU har tredoblet antallet ansatte ved Nasjonalt borekjerne og prøvesenter, og det investeres millionsummer i utvidelse av senteret.

Sagvold påpeker at norsk berggrunn er svært variert, og de som kommer for å starte «skattejakta» på Løkken, har ulike interesser.

– Det er gruveselskap, prospekteringsfirma og ulike konsulenter som leter på oppdrag fra andre. Før var det mest utlendinger, nå øker interessen blant norske selskaper, sier hun.

Sagvold sier at mineraljakta gjerne starter i de mange kjerneprøvene. Kunden har som regel et spesielt ønske, og ber om prøver fra et utpekt område. NGUs ansatte finner fram prøvene, og kunden får undersøkt disse, også saget opp, i et eget loggerom.

Vi ­merker en ­betydelig økning i ­interessen.

Ønsker flere gruver

En av Finnmarks galgenhumoristiske vitser går slik: Om Vladimir Putin vil angripe Norge, bør han gjøre det på en fredag. Da er tallet på norske offiserer i nord nemlig så lavt at Den røde armé kan spasere innover viddene.

Det har seg nemlig slik at hver torsdag ettermiddag går fullastede fly med forsvarsansatte sørover fra Kirkenes, Lakselv, Bardufoss, Bodø og resten av militærets nordlige utposter.

Alle norske kommuner ønsker seg statlige arbeidsplasser. Men det hjelper lite når arbeidsplassen ikke også blir en boplass. Når forsvarsansatte i nord blir boende i sør, skatter de til hjemkommunen i Sør-Norge. Forsvarskommunene glipp av både skatteinntekter og beboertilskuddet de ville fått fra staten.

Evenes kommune regner med beboerinntekt på cirka 50.000 for hver ny som melder flytting. Etter en massiv oppbygging av den nye flystasjonen skal det bli 550 militært ansatte der. Nå jobber 420 på stasjonen, og 86 har meldt flytting til Evenes.

1970- og 1980-tallet ble befal og offiserer beordret til tjeneste rundt om i landet. Den store forskjellen fra i dag er at de den gang tok med seg hele familien. De ble en del av lokalsamfunnet og viktige samfunnsstøtter.

I en rekke lokalsamfunn engasjerte forsvarets folk seg i idrett, kulturlivet, i politikken, de ble med i jakt og fiskeforeninger, båtforeninger, ble valgt inn i styrer og var til stede i alle lokalsamfunnets gleder og sorger.

Offisersfamiliene ble som alle andre. De støttet lokalt næringsliv ved å handle mat og alt familien trengte lokalt, benyttet utestedene og kjøpte lodd hos det lokale Røde Kors.

Alta hadde i en periode svømmere i landstoppen, mye takket være en major i forsvaret som hadde bakgrunn som idrettsoffiser. I Bossekop ble Finnmarks første idrettshall bygd, takket være hard innsats fra en offiser som kunne maktas spill og jobbet målrettet for lokal idrett.

I Alta var Eystein Brandt, oberstløytnant og sjef for Heimevernsdistrikt 17, også varaordfører og synlig både i avisspaltene og langs Altaelvas bredder. På Evenes ble marine­offiser Jardar Jensen en klar og engasjert stemme i lokalpolitikken, var ordfører i en periode og seinere statssekretær.

En fastboende offiser vet og kan alt om sitt lokalsamfunn

Samfunnsstøtter velter sørover

Evenes kommune har solgt arvesølvet, tømt sparegrisen og tatt opp store lån for å legge til rette for Forsvaret.

Da ordfører Terje Bartholsen (Ap) i februar 2021 la fram sin visjon for kommunen overfor Klassekampen, satte han seg som mål å få 500 nye innbyggere. Fem år seinere må han konstatere at han ikke er mål riktig ennå.

– Det går rett vei, men det går ikke så hurtig som en utålmodig ordfører ønsker, sier Bartholsen.

86 militært ansatte har meldt flytting til Evenes. Totalt har det kommet cirka 130 nye innbyggere til kommunen i Nordland.

Kommunen har bidratt til at det de siste årene er bygget 120 nye boliger, og flere skal det bli. Evenes var lenge en betydelig forsvarskommune med en stor flystasjon i sin midte. I 1980 bodde det 1800 personer i kommunen. Etter at flyanlegget ble nedlagt, var folketallet nede i 1306 i 2022.

– Mye gjøres for å komme tilbake til det gamle folketallet. Det går langsomt, men vi har ikke gitt opp, sier Bartholsen.

Han forteller om en massiv kommunal satsing, og ikke minst rådhusets ansatte har travle tider med alle typer tillatelser for bygging og arealbruk.

Nå satser Forsvaret igjen for fullt på nye Evenes flystasjon. Der skal de nye P-8 Poseidon overvåkingsflyene ha base, og i tillegg fungerer anlegget som framskutt base for de nye F-35 kampflyene. Det foregår også øvelser i regi av både Forsvaret og Nato.

Det går ikke så hurtig som en utålmodig ordfører ønsker.

Evenes-ordføreren venter på flere folk

Siden et atomkraftverk krever lite areal, sier ordfører Anders S. Buljo at Kautokeino nå er mer positiv til bygging av kraftlinjer. Men det må skje i forståelse med kommunens største næring: reindrift.

– Vi er ikke imot at Finnmark skal utvikles, og energi er noe vi alle trenger, sier Buljo til Klassekampen.

Han representerer Flyttsamelista i kommunepolitikken og er aktiv for Kristelig Folkeparti i fylkespolitikken.

Buljo er selv reineier, som flere generasjoner i familien før ham, og før det igjen var slekta et veidefolk som fulgte villreinen.

– Kautokeino er landets største reindriftskommune. Vår næring har behov for areal både til sommerbeite, til vinterbeite og for å flytte mellom kyst og vidde, forklarer han.

Buljo forklarer at Kautokeino kommunestyre ikke kan tillate arealinngrep, siden det vil bety at noen reineiere må redusere sitt reintall, og dermed bli presset ut av kommunens viktigste næring. Men mindre arealkrevende kraftverk ønsker han velkommen til kommunen.

– Vi støtter fullt ut arbeidet med å bygge kraftverk som baseres på kjernekraft. I Finnmark har Vardø kommune kommet lengst, og vi heier på dem, sier Buljo.

Kautokeino har tidligere protestert heftig også mot nye kraftlinjer. Men dersom det skulle bli bygget atomkraftverk i kommunen, sier ordføreren at kommunen også vil godta at det bygges nye kraftlinjer.

Ønsker seg atomkraft

I midten av juni konkluderte Høyesterett med at tillatelsen til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden er ulovlig.

Samtidig som miljøbevegelsen har vunnet i gruvesaken på Vestlandet, har den òg mobilisert mot et annet gruveprosjekt: Nussirs planlagte kobbergruve i Repparfjorden like ved Hammerfest i Finnmark.

Også her har staten gitt tillatelse til å dumpe gruveavfall rett i fjorden.

I juni ble 14 ungdommer dømt til å betale bøter på til sammen 200.000 kroner for å ha å hindret gruvearbeidet. Det koster, sier Nussir-direktør Øystein Rushfeldt.

– Vi ligger nå noen uker etter planen på grunn av aksjonene. Demonstrasjonene har kostet oss millionsummer siden vi må betale entreprenørene også når de er hindret fra å jobbe, sier han.

Rushfeldt sier han har forståelse for at miljøaktivister vil verne naturen, men mener at gruveprosjektet er miljømessig forsvarlig.

– Miljøbevegelsen kan ikke på alvor mene at det er bedre at metaller industrien trenger, kommer fra gruver i utlandet. Det er cirka 600 kobbergruver i verden. Vår gruve vil ligge på topp fem, maksimalt topp ti, når det gjelder miljøvennlig drift, lite fotavtrykk og smart gruvedrift, sier han.

Nussir-sjefen forteller at mange undersøkelser ble gjort før man endte med dagens løsning, altså å dumpe overskuddsmasser på havbunnen.

Snart klart for drift

De fleste blir ­positivt overrasket. Du tar deg ned en bratt bakke mot det lange vannet ­Svartoren. Sola ­skinner, og årets insekter er ikke helt ­kampklare. Der vannet er smalest, var det tidligere en bru. Men så ble det laget en flåte med rekkverk og slakt tau i begge ender.

Ferja over Svartoren drives av grønn energi. Om den er utslippsfri, er opp til de som bruker egen muskelkraft for å trekke seg og flåten over. Ferjesambandet er ganske sikkert Norges korteste. Her serveres ikke svele eller kaffe. Ingen billettør eller skipper. Strekningen er markert på ulike kart og brosjyrer som en severdighet, og det er dette sambandet absolutt. Det stiller liksom i en egen klasse, og det kan ikke sammenlignes med Vestfjord-ferjene eller de moderne ferjene på Vestlandet.

Spesielt blant barnefamilier anbefales denne selvbetjente ferjeopplevelsen i landets ferskeste nasjonalpark. Og ferjeturen over Svartoren er gratis!

nasjonalpark er i seg selv en spesiell opplevelse, som landets nyeste og den første skikkelig bynære. Mens du ellers her til lands må gå langt og bratt for å finne enkelte nasjonalparker, kan du her ta t-bane eller buss noen minutter fra Oslo sentrum til dit parken starter. Du kan selvsagt også kjøre bil. Parkeringsplasser står klare, også de fleste av dem gratis.

Noen foretrekker også sykkel på de mange veiene i nasjonalparken, eller kano og kajakk på de lange vannveiene. Slikt er Østmarka svært godt egnet for. Vi møtte også ­familier på overnattingstur med telt, sovepose, primus og badeklær.

Noen prøvde nok også fiske­lykken. Og her kan Østmarkas mange venner kanskje gjøre noe med å sette ut fisk. Om de får lov til det.

Parken med den spesielle ferja skal ifølge Miljødirektoratet inneholde mye av norsk natur. Her er ulike typer skog, forskjellige typer myr og et mangfold av grønne vekster, sopp og lav. Ville dyr opptrer også her. Er du heldig, kan du se beveren i full gnagejobb. Er du enda heldigere, kan du observere en ulv rusle forbi.

 enn den morsomme ferja som gjør dette naturområdet interessant. Skogen virker uendelig, det samme er motbakkene og nedoverbakkene, åsrygger og dalsøkk. Østmarka er rufsete laget fra naturens side, og her har det også blitt noe urskog siden hogstmaskiner neppe slipper til.

Østmarka er rufsete laget fra naturens side

Gratis ferje med muskelenergi

 tvangstelling av reinflokken til ­distrikt 13 Lagesduottar i Finnmark. Resultatet ble at staten selv gikk ned for telling. I 2022 vedtok Statsforvalteren i Troms og Finnmark at flokken skulle telles med tvang. De stolte ikke på reineiernes tall og mente flokken var 50 prosent større enn de 10.000 dyrene som var tillatt.

gikk til verks med innleide ­helikoptre, snøscootere og store statsansatte ­mannskaper. Tellingen gikk helt over styr, og resultatet ble en utgift på 18 ­millioner kroner, tidenes desidert dyreste. 7 millioner av dette ble sendt som krav til reineierne, som nektet. Så ble kravet redusert til 2,7 mill. Reineierne gikk til sak, og i tingretten gikk staten på en skikkelig smell. ­Domstolen slår fast at staten selv har rotet det til. Grunnlaget for tvangs­tellingen kjennes ugyldig. Ifølge NRK Finnmark slår retten fast at «det samlede inngrepet innebærer en krenkelse av Den europeiske menneskerettskonvensjon sitt vern om eiendomsrett».

blir i dommen framstilt som kaotisk og uoversiktlig, med mangelfull planlegging og sviktende økonomistyring fra Statsforvalterens side. Resultatet ble at reineierne vant. De skal ikke betale noe som helst for statens tvangstelling. I stedet må staten dekke deres saksomkostninger på kroner 420.640. Resultatet av tellingen ble 10.481 dyr, 4,81 prosent over, ikke 50 slik staten hevdet.

Telling

På mange måter er det lakselusa som bestemmer veksten eller reduksjonen i norsk lakseoppdrett. Nå har antallet lus i de ulike regionene ført til at regjeringen igjen griper inn. Av 13 oppdrettsregioner fra svenskegrensa til grensa mot Russland er det nå kun tre som kan vokse; Svenskegrensen-Jæren, Vest-Finnmark og Øst-Finnmark.

har et eget trafikklyssystem som regulerer stans, vent og kjør. De tre nevnte regionene får grønt lys og kan øke mengden laks i merdene med 6 prosent, eller 8300 tonn. Én region får rødt: Karmøy-Sotra har for mye lus i anlegget, samt andre plager, og må redusere med 6 prosent. De øvrige ni regionene har fått gult lys, og her tillates det ikke vekst. Det som bør bekymre, er at antallet med gult lys øker og omfatter nå også Kvaløya-Loppa i Troms, som tidligere har hatt grønt lys. Altså trekker lusa stadig lenger nord.

 parasitt som trives i lakseoppdrett, og milliardsummer blir brukt årlig for å redusere antallet. Problemet er at lusa også plager villaksen, og noen få lus på en smolt gjør at den ikke overlever. Et interessant poeng med regjeringens siste signaler er at Oslofjorden har grønt lys, og her kan mengden laks i merdene øke. Der er det fra før svært lite oppdrett, og det er innført fiskeforbud og rensetiltak i et forsøk på å redde den forurensede fjorden. Så kan man spørre seg om økt oppdrett vil føre til en reinere Oslofjord?

Naturvernforbundet vant i juni over Klima- og miljødepartementet i Høyesterett, som slår fast at selskapet Nordic Mining har fått godkjenning til å dumpe gruveavfall i Førdefjorden på feil grunnlag.

Det betyr ikke bare at sjødeponiet i Førdefjorden må stoppes, mener Naturvernforbundet: Ifølge leder Truls Gulowsen må dommen få konsekvenser også for det planlagte sjødeponiet i Repparfjorden i Finnmark.

– Vårt råd til begge gruveprosjektene er at de finner annen avhending for overskuddsmassene. Å deponere på sjøbunnen er ikke holdbart, sier Gulowsen.

Han hevder at de to gruveprosjektene er svært like.

– Høyesteretts dom får konsekvenser for gruveselskapet Nussir også. Tillatelsene som ble gitt til dem og Nordic mining, er identiske og ble gitt omtrent samtidig, sier han.

Tillatelsene til utslipp er basert på en feil tolkning av regelverket, mener Høyesterett. EØS-organet Esa har gitt Norge frist til 3. juli med å svare på hvorfor utslippene i Førdefjorden ikke allerede er stanset.

– Sjødeponier må stanses. Selskapene må søke på nytt om nødvendige utslippstillatelser, og vi råder dem til å finne annet lagringssted enn havbunnen.

Gulowsen mener deponering av løsmasser på land kan være et alternativ.

Vil stoppe gruvedumping i nord

Sivilingeniør Robert Hermansen ser for seg to ­lønnsomme gruveprosjekter og har søkt om utvinningsrett. Både på Andørja og på Dyrøy i Troms viser ­gammel kartlegging at det er store mengder jernmalm i fjellet.

– Funnene har vært kjente i mer enn 100 år. Nå gjør ny gruveteknologi disse funnene lønnsomme, sier gruveveteranen.

Han forteller at formasjonen av jernmalm i skikkelig gammel tid kan ha vært en sammenhengende åre nord-sør gjennom Nordland og Troms. Men så har forkastninger og store endringer av jordas overflate rotet det hele til.

På de to stedene Hermansen nå ønsker å starte gruve, er det snakk om cirka seks kilometer lange og 30 meter tykke «plater» der jerninnholdet er mer enn høy nok for lønnsom gruvedrift. I Dyrøy står plata rett opp og ned, på Andørja ligger den.

Hermansen er skuffet over at det nesten ikke pågår leteaktivitet etter mineraler i norske fjell, og at få bryr seg om funnene som allerede er kjente. Han er også bekymret, siden utenlandske interesser gjerne vil høste av norske mineraler.

– Feilen skjedde på 1980-tallet da høyskolene og universitetene slo sammen bergverksfagene med oljefagene. Flinke folk ble ­utdannet, og alle gikk til olja, sier han og poengterer at det kun er noen håndfull nordmenn som seriøst leter mineraler.

– Siden 80-tallet er det omtrent ikke utdannet gruvefolk. Det straffer seg nå, sier han og understreker at når det gjelder gruvearbeidere, anleggsfolk, så har Norge folk i verdensklasse.

Siden 80-tallet er det omtrent ikke utdannet gruvefolk. Det straffer seg nå.

Vil åpne jerngruver i Troms

Finnmark Arbeiderparti innstiller Helga Pedersen på topp til fylkestingsvalget høsten 2027. Går alt slik partiet vil, er de tilbake i makta da, etter fire år med høyrestyre.

Pedersen har hatt en rekke toppverv i partiet, og var fylkesordfører på tidlig 2000-tall.

Hjemme i Tana har hun vært sauebonde og de siste årene organisasjonssjef i Finnmark Bondelag. Nå ønsker hun å innta sjefskontoret i Fylkesbygget.

– For meg er det meningsfullt å svare ja når nominasjonskomiteen spør. Jeg ønsker å bidra, og jeg vil delta i utformingen av og stå på for Finnmark, sier hun.

Pedersen mener det er viktig at Ap har et solid grep om rattet i Finnmark fylkesting. Lista over tiltak hun vil gjennomføre er lang.

– Det er store oppgaver foran oss. Forsvaret ruster kraftig opp i nord, og det sivile samfunn må rustes opp parallelt, sier hun.

– Bør det sivile samfunn få tilskudd til opprusting?

– Ja, det behøves, men jeg har ikke noe konkret tall.

Klar for retur til toppverv i nord

I det 43. minutt i VM-kampen mellom Senegal og Norge klinket Marcus Holmgren Pedersen til, og jubelen eksploderte. Vi har ikke sjekket historien, men tar sjansen på å kåre Hammerfest-spilleren som den nordligste som noensinne har scoret et mål i et fotball-VM.

og mangeårig leder i Finnmark Fotballkrets, nå skipresident, Roger Finjord har vært med på å bygge opp sporten lengst nord. Han var på stadion da Norge vant 3–2, og legger ikke skjul på at han er svært stolt. Etter scoringen snudde Finjord seg mot publikum og brølte «I know that guy». Han hadde selvsagt en spillerdrakt på seg, med nummer 16 på ryggen, samme som målscoreren.

Marcus Holmgren Pedersen var reserve, men kom inn da høyreback Julian Ryerson fikk en liten skade. «Jeg handlet på instinkt og prøvde å treffe mål», sier Pedersen til NRK. Han er glad for å være på et lag som betyr noe for hele landet. «Målet ga meg en følelse jeg aldri har hatt før», forklarer han.

koker over av begeistring. Et sentralt poeng blir trukket fram: at det har kommet idrettshaller nordpå, så fotballen og andre idretter kan pågå året rundt. Den kommunale Breidablikkhallen utenfor Hammerfest får litt av æren for Norges første mål i Senegal-oppgjøret.

Det er vel unødvendig å nevne det, men en storvokst og langhåret spiller fra Bryne scoret de to andre norske målene, begge nærmest spektakulære.

Nordfra

Innen 2050 vil fiskeflåtens fangstvolum bli redusert med 35 prosent, sier en ekspertgruppe som er nedsatt av regjeringen. Den peker på at klimaendringene får betydelige konsekvenser for norsk fiskerinæring.

I tillegg til endringene på grunn av varmere hav vil næringen rammes av mer uvær, artene flytter på seg eller forsvinner, og nye arter kan komme inn.

Klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) mottok torsdag rapporten, og det ble presentert både dystre tall og en del lyspunkter.

«Samtidig som kjente arter kan bli redusert, vil nye høstbare bestander i våre havområder kunne oppveie for nedgangen i verdiskaping», heter det i rapporten.

Den påpeker også at økte priser på fisk som følge av klimaendringene, vil kunne motvirke tap i fangstvolum.

Styreleder Bjørn Hugo Bendiksen i Fiskarlaget Nord ivaretar interessene for fiskere i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Han har ikke tro på at konsekvensene er så alvorlige.

– Tallene ekspertgruppa kommer med, høres ut som rein gjetning. Fiskebestanden har alltid gått opp og ned, sier Bendiksen.

Han sier at når én bestand går opp, kan en annen gå ned, og fiskerne omstiller seg.

Mye tyder på at torsken tar seg opp igjen.

Spår full kollaps for fiskeriet

Vy sin 17.03-avgang fra Gardermoen mot Oslo sist onsdag kan gå inn i historien som en av de mest overbefolkede.

«Trekk innover» ble det ropt, og fra andre siden svart «Helt fullt her». Der man kommer inn i vogna, lenge før setene, sto det minst 30. Alle midtgangene var overfylte. På Lillestrøm gikk det av i overkant av ti personer, og minst hundre kom på.

En ung kvinne smatt ut like før avgang, hvit i ansiktet.

svime av kunne trygt gjøre det uten å falle på gulvet. Å få opp hendene for å klø seg i nesa var umulig. Det var ikke engang plass til en fis.

Vi som satt fastklemt så verken kontrollører eller konduktører. Det var på ingen måte plass til dem heller. Dette ble kanskje godt mottatt av noen svært få. Men de fleste som sto med liten plass til å puste hadde tross alt betalt full pris. De som hadde reservert sete trengte ikke engang prøve å finne fram til sin godt betalte plass.

 kan svært lite om tog, har kun sett utredninger og et vedtak i Stortinget i 1923 om full jernbaneutbygging fra Oslo til Vadsø.

Men vi har sett på bilder og film at tog kan ha mange vogner, ikke bare tre. Hvorfor kunne ikke da Vy sette inn et laaaaangt tog med bedre plass denne travle ettermiddagen fra Gardermoen?

Vi tror pendlerne både på øst- og vestsida av Oslofjorden spør seg om det samme.

Trangt

Torsdag overleverte en ekspertgruppe rapporten «Norge i hardt vær» til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Den undersøker de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaskiftet.

Alle vil tape på klimaendringene, slås det fast.

– Klimaendringene vil føre til både positive og negative konsekvenser. Vi må håndtere begge deler. Alle må delta i tilpasningen, alt fra enkeltpersoner, næringslivet og organisasjoner til kommuner, fylker og staten, sier Eriksen til Klassekampen.

For femten år siden konkluderte man med at fordelene og ulempene ved klimaendringene utlignet hverandre økonomisk. Nå slås det fast at det vil koste samfunnet, selv om det ikke spesifiseres i kroner.

– Samtidig er det viktig å merke seg at Norge er bedre rustet for klimaendringer enn de fleste andre land, sier han.

Vannkrafta kan ha gode dager foran seg. Magasinene fylles opp av regn vinterstid, og kraftetterspørselen vil øke. Men bransjen kan også rammes av ekstremvær, med økte kostnader til reparasjon.

Norsk havbruk vil både tape og vinne på miljøendringene. Sjøen blir varmere, og det vil påvirke laksen negativt. Det kan også føre til mer lakselus og sykdommer. Men samtidig vil etterspørselen etter laks trolig øke globalt, og prisene vil derfor stige.

Norske husholdninger preges mest av endringene. Ekspertene forventer at årlige skader på private bygg på grunn av skred, flom og storm vil øke med 32 prosent sammenliknet med «gamle dager». Utvalget mener derfor boligverdien kan gå ned. I tillegg kan verdifulle områder gå tapt ved havnivåstigning.

Vått og varmt og turister overalt

I 1944 og 1945 forsøkte London-regjeringen å endre kartet og bosettingsmønsteret i det da nedbrente Finnmark og Nord-Troms. Det gikk ikke, og ville nok heller ikke ha gått i dag.

Våren 1970 skrev Jahn-Arill Skogholt diktet «Kor e hammaren, Edvard?» som en protest mot myndighetenes sentraliseringspolitikk. Jack Berntsen framførte visa på sitt debutalbum i 1974, og det ble en mye brukt protestsang. Edvard ble bedt om å spikre igjen døra på sitt hus i distriktet, legge bygda øde og flytte til byen.

 i nord har pågått så lenge det har bodd folk her. De første innbyggerne i dagens Norge bodde nemlig i nord, og klamret seg fast til land ettersom isen trakk seg tilbake. Folk har «stått han av», selv om folketallet nå er lavere enn på svært lenge.

Tall som NRK Nordland nylig presenterte viser at det i gjennomsnitt flytter åtte personer per døgn fra landsdelen.

Det har i perioder vært svært lønnsomt for AS Norge å ha folk og næringsliv i nord, og det har til tider vært bruk for statlige subsidier.

I forrige uke tok førsteamanuensis ved Norges arktiske universitet (UiT) Troy Saghaug Broderstad til orde for å redusere antall bygder. Samfunnsforskeren mener vi må tørre å satse på færre steder, og slutte å verne om hver eneste bygd. Det behøves en styrt sentralisering og Nord-Norge må ta den ubehagelige debatten, mener han.

 en rekke ganger før. I dagens situasjon med økt beredskap og reell fare for at vår nabo i øst vil gjøre noe dramatisk, er det i hvert fall ikke riktig å avfolke distriktene.

Hvem skal Forsvaret forsvare om det ikke lenger bor folk i eksempelvis Øst-Finnmark? Hvorfor blir det nå investert flere titalls milliarder i forsvaret i vårt nordligste fylke, samtidig som noen ønsker «styrt avvikling»?

Da har vi heller tro på tiltak. Brønnøysundregistrene, Jernverket i Mo i Rana og AS Sydvaranger var målrettede statlige satsinger som ga resultater.

Kor e hammaren, Edvard …

Enkeltpersoner eller grupperinger i Alta har lite grunn til å være stolte over sine holdninger og fysiske inngrep de siste ukene. Tre-fire ganger er prideflagget utenfor Alta videregående skole blitt fjernet. Ved et tilfelle i forrige uke ble selve flaggstanga også kappet ned og ødelagt.

 kaller fjerningen av prideflagget for hatkriminalitet. Hun har politianmeldt forholdet, har kjøpt inn nye flagg, og i går ble en ny flaggstang reist opp utenfor skolen. Det vurderes også å etablere vakthold. Rektoren er i lokale medier svært tydelig på at slik trakassering skal ingen finne seg i. Her dreier det seg om retten til å leve sitt liv. Persen har ingen sympati for de som tror slikt hærverk er ytringsfrihet.

Rolf Edmund Lund har pridemåneden blitt travel. Bare i løpet av et døgn kom det inn 1500 innlegg i avisas kommentarfelt, etter at de hadde omtalt hærverk og tyveri av prideflagget. Lund måtte sette ekstra folk på vakt for å fjerne de mest upassende innleggene, og overfor NRK Finnmark kaller han manges ytring for kloakk. Noen av reaksjonene kommer fra lokalbefolkningen. Her er det mange som støtter pride-markeringen og tar avstand fra hærverk. Og noen som mener det motsatte. En uvanlig stor mengde «kloakk» til avisa kommer ifølge redaktøren fra hele landet, og han mener mye av dette er organisert og samkjørt.

Pride

Nordkalottfolket er nest størst både i fylkestinget i Finnmark og i Sametinget. De har opplevd sterk økning de siste årene. Hovedparolen er kravet om et inkluderende samfunn og likeverd mellom samer, nordmenn og kvener. De krever at alle må kunne høste og benytte utmarka, også motorisert, ikke bare reindrifta.

På landsmøtet sist helg vedtok Nordkalottfolket å satse på hele Nord-Norge. Arbeidet med å samle 5000 underskrifter har startet, slik at de også kan stille som parti i stortingsvalget.

– Vi er et sentrumsparti som er opptatt av praktiske løsninger. Vi har tillit til befolkningen og ønsker en utvikling på folket i nord sine premisser, ikke bare via vedtak i Oslofjordbotn, sier Vibeke Larsen som på landsmøtet ble gjenvalgt som leder.

Nordkalottfolket har i snart 20 år markert seg i samepolitikken, ofte som en motpol til Norske Samers Riksforbund. Nå vil de ta steget ut i rikspolitikken, via kommunestyrene i Nordland, Troms og Finnmark, og de tre fylkestingene.

– Vi trenger løsninger på behovene her nord. For eksempel må vi selvsagt få den elektriske krafta vi trenger, sier Larsen og viser til at næringslivet i Øst-Finnmark ikke tør satse på grunn av kraftmangel.

– Vi må også skape levende lokalsamfunn langs kysten, og da må fiskeressursene bringes til lands her nord, ikke gå direkte til Sør-Norge eller utlandet.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Drama

Striden om Nordkapp tar ikke slutt. Løsningen kan være at kommunen overtar eierskapet som i dag forvaltes av rikfolk i sør.

Hedres

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Pøbel

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Kuvett

Ønsker flere gruver

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendlerflyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyggertall kun økt med 130.

Kautokeinos ordfører er så sterk tilhenger av atomkraftverk at han åpner for å bygge nye kraftlinjer gjennom den reintette kommunen.

Snart klart for drift

... landets korteste og kanskje mest spektakulære ferjereise i Norges nyeste nasjonalpark.

Telling

Lus

Vil stoppe gruvedumping i nord

Gruve-veteran Robert Hermansen (87) har søknader inne om å starte opp to jerngruver i Troms.

To års pause var nok. Nå vil Helga Pedersen (53) tilbake til politikken.

Nordfra

Spår full kollaps for fiskeriet

Trangt

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Nord-Norge må tørre å legge ned bygder, mener førsteamanuensis ved UiT. Men det har vært forsøkt før, uten å lykkes.

Pride

Nordkalottfolket samler underskrifter for å kunne stille til stortingsvalget.

Senterpartiet vil starte opp ny kullgruve. SV krever at antall boliger økes. Begge partier trosser nå regjeringens uttalte mål for Svalbard.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stortingets kontrollkomité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.

Drama

Striden om Nordkapp tar ikke slutt. Løsningen kan være at kommunen overtar eierskapet som i dag forvaltes av rikfolk i sør.

Hedres

Hadsel går i bresjen for natur­mangfold

Pøbel

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Kuvett

Ønsker flere gruver

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendler­flyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyg­gertall kun økt med 130.

Kauto­keinos ordfører er så sterk tilhenger av atom­kraft­verk at han åpner for å bygge nye kraft­lin­jer gjennom den reintette kommunen.

Snart klart for drift

... landets korteste og kanskje mest spekta­ku­lære ferjereise i Norges nyeste nasjo­nal­park.

Telling

Lus

Vil stoppe gruvedum­ping i nord

Gruve-veteran Robert Hermansen (87) har søknader inne om å starte opp to jerngruver i Troms.

To års pause var nok. Nå vil Helga Pedersen (53) tilbake til politikken.

Nordfra

Spår full kollaps for fiskeriet

Trangt

Selv om noen næringer tjener på klima­end­rin­gene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Nord-Norge må tørre å legge ned bygder, mener første­ama­nu­ensis ved UiT. Men det har vært forsøkt før, uten å lykkes.

Pride

Nordka­lott­folket samler under­skrifter for å kunne stille til stortings­valget.

Senter­par­tiet vil starte opp ny kullgruve. SV krever at antall boliger økes. Begge partier trosser nå regje­ringens uttalte mål for Svalbard.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stor­tin­gets kontroll­ko­mité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendlerflyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyggertall kun økt med 130.

Kautokeinos ordfører er så sterk tilhenger av atomkraftverk at han åpner for å bygge nye kraftlinjer gjennom den reintette kommunen.

... landets korteste og kanskje mest spektakulære ferjereise i Norges nyeste nasjonalpark.

Vil stoppe gruvedumping i nord

Selv om noen næringer tjener på klimaendringene, er alle tapere i det store bildet, slår en ny rapport fast.

Nord-Norge må tørre å legge ned bygder, mener førsteamanuensis ved UiT. Men det har vært forsøkt før, uten å lykkes.

Nordkalottfolket samler underskrifter for å kunne stille til stortingsvalget.

Senterpartiet vil starte opp ny kullgruve. SV krever at antall boliger økes. Begge partier trosser nå regjeringens uttalte mål for Svalbard.

Hva skjedde da fiskebåten «Utvik Senior» forliste i 1978? Stortingets kontrollkomité vil innkalle Forsvaret og hemmelige tjenester for å få svar.