Ida Søraunet Wangberg

Ole Magnus Rapp

Frida Holsten Gullestad

#fff

EU vedtok i går å innføre beskyttelsestiltak som toll og minstepris på såkalte ferrolegeringer, som blant annet brukes i stål. Tiltakene, som også gjelder for Norge, innføres i dag og skal gjelde i tre år framover.

Avgjørelsen skaper bekymring ved Finnfjord AS i Troms, der de har produsert ferrosilisium siden 1960-tallet.

– Når EU nå begynner med handelshindringer mot Norge, vet vi ikke hva som kommer bak neste sving, sier administrerende direktør Geir-Henning Wintervoll.

Wintervoll sier at EU-tollen vil gjøre framtida mer uforutsigbar for Finnfjord AS og selskapets 150 ansatte. Til sammen kan over 2000 norske industriarbeidsplasser bli rammet.

Vedtaket innebærer at inntil 75 prosent av historisk import vil være tollfri, mens det legges toll på de siste 25 prosentene. Hvis prisen er lavere enn prisgulvet EU har fastsatt, må differansen betales som toll.

For Finnfjord AS, som leverer nærmere 90 prosent av sin produksjon til stålindustrien i EU, kan det få store konsekvenser.

– Vi må regne med dårligere inntjening, og det er selvsagt negativt for oss, sier Wintervoll.

Han sier at de nå kommer til å henvende seg mer til stålmarkedet i USA, der de har en viss kontakt fra før.

EU skyver Norge fra seg med toll

Før 2030 vil Posten Norge trenge mellom 2500 og 3000 nye lastebilsjåfører. Mangelen på sjåfører som har erfaring med nordnorske vinterveier, er størst.

Posten er nemlig utsatt for en dominoeffekt. Ifølge NRK Nordland har de i mange år rekruttert sjåfører fra Øst-Europa, hovedsakelig Polen. Mens polske sjåfører dro til Norge, jobbet ukrainske sjåfører i Polen.

Når krigen startet i 2022, dro ukrainerne hjem. Transportbransjen i Polen tilbød så bedre lønn til landsmenn som vendte hjem.

 sin terminal i Bjerkvik, nord i Nordland, har seks stillinger vært ledige i et år. Regionleder Torstein Nygård Johansen sier til NRK at det er en kjempeutfordring å få tak i folk, spesielt med nordnorsk vintererfaring.

Kjell Hansen har vært yrkessjåfør i 25 år og kjørt for Posten de siste åtte. Han liker jobben, men er en smule bekymret over at en femtedel av hans kolleger har passert 62 år. Hansens råd til dagens unge er: «Har du lastebilsertifikat, blir du aldri arbeidsledig og er garantert jobb.»

Har du vært ute en vinterdag før, er det en fordel.

et rekrutteringsbyrå, omskolerer egne budbilsjåfører og håper flere unge tar utdanning som trailersjåfør.

Selv om antallet fysiske brev vi sender, er dramatisk redusert, øker pakkeposten grunnet netthandel. Posten har et stort nett av ruter over hele landet, og et tiltak er å måtte kutte i rutenettet, på grunn av sjåførmangel.

Domino

#000

Det er ikke første gang det blåser rundt Finnfjord AS: Siden 1960-årene har den familieeide tungindustribedriften håndtert alt fra strømkrise til bankkrise og pandemi.

Men nå truer EU med å rive bort selve grunnlaget for selskapets produksjon av ferrosilisium. Norge får ikke unntak fra den varslede EU-tollen på jernlegeringer.

De siste dagene har vært vonde for fabrikkens 150 ansatte, bekrefter HR-sjef Jill Olsen.

– Usikkerheten er stor, og det kom brått på, sier hun.

Det snør surt ute, og innenfor gløder det i smeltede mineraler. Fabrikken ligger i det lille tettstedet Finnfjordbotn, som befinner seg fire kilometer fra Finnsnes. Om verket får problemer, vil det få negative ringvirkninger i hele regionen. Smelteverket har holdt flammen brennende i 65 år, er kommunens hjørnesteinsbedrift og har investert milliardsummer for å bli energivennlig og utslippsfri.

– Vi er spente på hva som skjer. Det er uholdbart at gode samarbeidspartnere i EU sprer usikkerhet her i Finnfjordbotn, sier prosessarbeider Øystein Myrvang.

Kvarts fra Tana i Finnmark kommer med båt, blir utsatt for kjemiske prosesser og ender opp i ferrosilisium. Denne igjen er viktig for stålindustrien, og i Europa er produktet fra nord etterspurt. Inntil nå.

Siden Donald Trump overtok som USAs president i 2025, har konflikter om internasjonal handel rykket oppover på den politiske dagsorden. Men allerede før Trump ble president, varslet EU-kommisjonen at den arbeidet med beskyttelsestiltak for egen metallindustri. Denne uka kom næringsminister Cecilie Myrseth med den nedslående beskjeden om at EU ikke vil lytte til Norges bønn om å få stå utenfor den nye handelsmuren.

Slik jeg ser det, opptrer EU bøllete. De slenger ut en handelsmur uten varsel.

EU-toll fyrer opp frykten i Finnfjord

For en drøy måned siden ble to store norske krigsskip skutt i senk som en del av en Nato-øvelse. På havbunnen kan skipene forurense, skade fiskefelt og være til plage for fiskerne. I tillegg er det sløsing av ressurser. Vi oppfordres til å resirkulere tomme ølbokser, slik at metallet kan gjenbrukes. Mens en ølboks veier noen få gram, veier stål og andre metaller i en fregatt flere tusen tonn.

 pågikk marineøvelsen «Ægir» utenfor kysten av Nordland og Troms. Her øvde man blant annet på å senke to utrangerte norske fregatter. Det er forståelig at Forsvaret har behov for å øve. De vil teste ut hvordan ulike «bomber» fungerer. Men man bør spørre berørte parter først.

Mange reagerte på denne senkingen, og ikke bare ut fra behovet for gjenbruk av metall. Fiskerne var ikke engang spurt før et vrak havnet på Svensgrunnen, et godt fiskefelt. Senja kommune ble ikke spurt om sin mening om et skipsvrak i deres farvann, og Statsforvalteren i Troms og Finnmark var visstnok heller ikke engasjert.

At miljøbevegelsen reagerer, skulle bare mangle. De lurer selvsagt på om skipsvrakene ble grundig vasket før deponering, slik et syltetøyglass skal før det legges i gjenbruks-konteineren. De sier nei til slik forurensing, og ja til at metall skal gjenvinnes.

og KNM Trondheim kom i aktiv tjeneste i 1967. Fregattene var drøyt 96 meter lange, hadde datidas mest moderne våpen og ble sett på som 

Etter pensjonering i 2005 fikk de stolte krigsskipene en mer uverdig skjebne. De ble brukt som målfartøy og ble beskutt med ulike typer nyutviklede våpen for at effekten kunne studeres. Og en vakker septemberdag i 2025 ble et langt liv i marinen avsluttet. KNM Bergen ble oppankret på 125 meters dyp utenfor Senja. Et amerikansk B2 bombefly avleverte en nyutviklet «Quicksink»-bombe. Skipet skal ha blitt løftet opp av vannet, kjølen knakk, og skipet gikk rett ned til fiskene.

KNM Trondheim møtte sin skjebne i Andsfjorden, på skikkelig dypt vann. Her sendte en norsk ubåt ut en torpedo, som traff der den skulle. Alt ble filmet av mange kamera om bord og overført direkte. For våpenteknisk personell må dette ha vært reine julaften.

Miljødirektoratet skal ha sagt ja til å senke et slikt skip. Forsvaret skal under øvelse være fritatt for å følge forurensningsloven. «Vanlig forurensing» blir tillatt. Om en fregatt er innafor, vites ikke. Direktoratet ga også beskjed om at berørte kommuner måtte varsles, samt Statsforvalteren i Nordland. Nå ligger riktignok Senja i Troms, men lokale myndigheter skal ikke ha blitt varslet om denne havbunnsdeponeringen.

 som med full rett reagerer, er Norges Fiskarlag. De er krasse i tonen i sitt brev til Forsvarsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet. Kravet er at det må ryddes opp. Innen årsskiftet, før vinterfisket starter, vil de ha et detaljkart over hvor vrakdelene ligger. Innen utgangen av neste år forlanger fiskernes organisasjon at havbunnen på fiskefeltet utenfor Senja er ryddet.

Etter pensjonering fikk krigsskipene en uverdig skjebne

Hvorfor ikke spørre først?

Av en eller annen merkelig grunn ble Nord-Norge unntatt da staten i 1975 innførte Fjelloven. I sør er lokaldemokratiet med på å forvalte utmarka. I nord regjerer Statskog over det meste av arealet. Med unntak av Finnmark, der staten var 95 prosent grunneier fram til 1996. Da ble Finnmarkseiendommen etablert, der styret velges av fylkestinget og Sametinget.

pågår en viktig rettssak i tingretten i Bodø. Kommunene Bardu og Beiarn, begge ved sine Senterparti-ordførere, har gått til sak mot staten med krav om at Fjelloven innføres i deres kommuner. Høyesterett har sagt ja til at saken kan prøves for retten. Vinner de fram, får det konsekvenser for mange. Statskog er landets største grunneier og eier cirka 26,8 millioner mål i Nordland og Troms, og 32,8 millioner mål i Sør-Norge. Det dreier seg om økonomi, demokrati og rettferdighet, ifølge ordfører Toralf Heimdal i Bardu. Kommunene vil selv ha inntekter fra fiskekort, jaktkort, hyttetomter og slikt. De vil bestemme over sine arealer på lik linje med det som er vanlig i Sør-Norge.

 i nord spør seg hvorfor private eier fjellarealer og annen utmark i sør, mens staten eier slikt i nord. Staten ved regjeringsadvokaten sa denne uka i retten at Nordland og Troms er spesielle på grunn av «historiske forhold», og at det må tas hensyn til samiske rettigheter.

Fjelloven

Permafrosten på Svalbard smelter rekordraskt. Alt av bygninger og konstruksjoner som er bygd på det alle trodde var evig is, blir ustabilt, og treverk råtner.

– Det må en hard prioritering til. Vi er nødt til å stikke fingeren i jorda og innse at også fredet kultur må få gå tilbake til naturen, sier direktør Eystein Markusson ved Svalbard museum.

Han viser til et godt kulturregelverk, der alt menneskeskapt før 1946 er automatisk fredet. Blant de synligste kulturminnene er de høye taubanebukkene.

Et nettverk av slike trekonstruksjoner ble fra gruvedriftas begynnelse til 1980-tallet brukt for å bringe kull fra gruve 1 til 6 inn til renseverk og utskipning i «byen». Mellom bukkene var det vaier, og der ble det trukket kibber med kull. 90 av taubanebukkene er i elendig forfatning, sier forsker Anatoly Sinitsyn ved Sintef i Trondheim.

– Tilstanden kan ikke bli verre. Skal disse tas vare på, må det gjøres noe raskt, sier forskeren, som har permafrost og anleggsteknikk som fag.

De siste årene har han tilbrakt mye tid på Svalbard for å forske på smeltende permafrost.

– Hver sommer smelter permafrosten litt. Først noen få centimeter, nå ned til halvannen meter. Dette får konsekvenser, sier Sinitsyn til Klassekampen.

Han holdt foredrag om problematikken da 350 forskere nylig møttes til Norges Forskningsråds Svalbard-konferanse.

Svalbards kulturminner råtner på rot

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

I juni i fjor ankom Russlands mest moderne atom­ubåt «Kazan» Cuba, etter å ha seilt fra Nordflåtens base på Kolahalvøya. Seilasen skal ikke ha blitt oppdaget av USA og landets mange hjelpere. Cuba-besøket skjedde samtidig som Natos 75-årsjubileum ble markert i Washington DC.

«Ubåten hadde seilt i skjul for å vise at den har rekkevidde og egenskaper som skal til for å ramme den amerikanske hovedstaden», skriver brødrene Eirik og Frode Kristoffersen i sin bok «Beredt».

Førstnevnte er forsvarssjef i Norge, den andre er blant toppsjefene i Natos nordområdekommando i Norfolk i USA.

Helt siden den kalde krigens begynnelse har USA og Sovjetunionen/Russland drevet en intens jakt for å vite hvor atomubåtene til enhver tid befinner seg. Straks en russisk undervannsbåt forlater basen på Kolahalvøya, skal den bli fanget opp av de mange vestlige «sensorene» som passer på, og ubåtens bevegelser skal følges.

– Dette kappløpet deltar Norge i. Siden den kalde krigen har ikke mye endret seg under vann, sier Eirik Kristoffersen til Klassekampen.

Han sier at Norge bygger opp kapasiteter, investerer i teknologi og deltar i samarbeidet i Nato-alliansen for å styrke forsvarsevnen under vann. Norge har rollen som Natos øyne og ører i nord.

Forsvarssjefen legger ikke skjul på at begge land gjerne vil vite om hverandres nyeste teknologi. Det spioneres på mange plan, og blant målene er å finne teknologi som gjør ubåtene usynlige og stillegående.

De to generalene forteller at Barentshavet er lite egnet for slik katt og mus-lek, siden havområdet har flat bunn og få gjemmesteder. Utenfor Norskekysten, derimot, er det varierte bunnforhold med store dybder, havstrømmer, variert saltholdighet og gode muligheter for å skjule seg.

Atomubåter driver katt-og-mus-lek ved Norskekysten

Den rundt 100 gram tunge fuglen hekker på Svalbard og migrerer helt til Antarktis for å spise krill. Ingen flyr lenger, og nå vil forskerne lære mer om rødnebbternas taktikk for overlevelse.

Langs hele norskekysten og på Svalbard blir det stadig mindre liv i fuglefjellene og på andre hekkeområder.

– Dette er et resultat av klimaendringene. Fuglenes matfat er ikke er som før, sier biolog Geir Wing Gabrielsen ved Norsk Polarinstitutt.

Han forsker både på miljøgifter og sjøfugl og har i mer enn 40 år fulgt utviklingen på Svalbard.

– De polare artene er tapere. Antallet krykkje, alkekonge, ismåke og havhest reduseres dramatisk. Hekkebestanden av krykkje på Svalbard er halvert på få år. Det samme skjer med ismåka, sier han.

Samtidig øker bestanden blant noen arter. Havsule, lune og storjo er blant vinnerne. Storjo er en predator og forsyner seg med egg og unger fra andre arter. I tillegg har nye arter som sniper og vadere kommet til.

– Vi er glade for at ørn ikke har funnet veien til Svalbard. Det ville påført lokale fugler enda større tap, sier Gabrielsen.

Fugleforskeren sier klimaendringene har skapt ubalanse i naturens fint sammensatte systemer. Temperaturen i havet er endret, og den maten fuglene skal ha, er ikke lenger på rett sted til rett tid. Polartorsken har i alle år vært viktig mat for mange sjøfugl. Denne presses nå ut og erstattes av sild og lodde, noe som er nytt for polare fugler.

Krykkjebestanden på Svalbard er halvert på få år.

Flyr jorda rundt to ganger for å overleve

I disse dager er det 40 år siden fire brave menn dro til Japan med to rå laks, en ekspedisjon som seinere har spredt bølger verden rundt. Lakseoppdrett får i disse dager mye pepper for dårlig dyrevelferd og at det i smug eksporteres fisk med sår og skader.

 var oppdrettsnæringen ny og lovende i Norge, det ble prøvet og feilet, og litt eksport pågikk. Markedsundersøkelser viste at Japan var et sjømatelskende land. Dessuten hadde de noe rart som het sushi, der man spiste fisken rå. Noen hadde trua, andre ikke. Uansett hadde de fire utsendingene gjort avtaler med viktige kjøkkensjefer i Tokyo. De lokale ekspertene var skeptiske siden laks aldri hadde vært i bruk i sushiens mer enn tusen år lange historie.

De fire fra Norge møttes på et hotellrom dagen før møtet med kokkene. Noen foreslo å smake på sitt eget produkt. Med lånt kniv fra resepsjonen skar de ut små stykker fra den ene laksen. Konklusjonen var enstemmig; Laks må stekes eller kokes.

Men det mente ikke de lokale ekspertene. De trengte en erstatning siden det var litt vanskeligere å få tak i tunfisk. Norsk rå laks fikk en sjanse, og etter en del markedsarbeid eksploderte etterspørselen.

Norge 5600 tonn fersk laks til Japan, og markedsandelen er på 84 prosent. Totalt ble det i fjor eksportert laks for 123 milliarder kroner til 150 forskjellige land. Mye av laksen blir spist rå, enten på sushirestauranter eller hjemme hos folk.

Helt rått

Flere milliarder kroner er omprioritert for å benyttes til en mer offensiv satsing på droner. Til nå er det tatt i bruk fem ulike typer norskutviklede droner, og en sjette angrepsdrone er snart klar.

– Flere hundre forsvarsansatte har gjennomført dronepilotutdanning, og flere kommer. Vi bygger kompetanse og kapasitet i alle ledd, sier generalmajor Lars Lervik, sjef i Hæren.

Mandag orienterte han sammen med Heimevernets sjef Frode Ommundsen om de to forsvarsgreinenes status og planene framover. For første gang hadde Hæren og Heimevernet sine årstaler samtidig. Ingen seter var ledige i ærverdige Oslo Militære Samfund. Kong Harald satt på første benk omgitt av rekrutter fra krigsskolen og folk med solid militær bakgrunn.

Siste nytt av norskutviklede droner ble vist fram. De kan brukes til å få oversikt over fiendens posisjoner, og de kan lastes med våpen og kunstig intelligens for å «ta ut» soldater, materiell, industri og rørledninger. ­Norge bygger også opp et forsvar mot fiendtlige droner.

Årstalen åpnet med film der en bitte liten drone slår ut en stor panservogn på et skytefelt i Troms.

– Vi skal investere betydelige beløp i ny teknologi i årene som kommer. Krigen i Ukraina viser hvor viktig det er å tilpasse seg raskt, sa Ommundsen.

Nå gjelder det å handle raskt, få utviklet droner som passer det norske forsvaret, opplære brukere, teste og ta i bruk, understreket han.

Lervik og Ommundsen fortalte om godt samarbeid med det ukrainske forsvaret. Både Russland og Ukraina er storforbrukere av droner, og de små ubemannede mikroflyene står for mer enn 70 prosent av skader og tap.

Gjør seg klar for dronekrig

Visjonen var å teste ut solceller, vindmøller, jordvarme, hydrogen, sjøvarme og andre mulige former for grønn energi. Målet var at Longyearbyen skulle bli et utstillingsvindu for nullutslipp-­samfunn, som kunne vise flere hundre bygder i Arktis hvordan man kunne leve grønt.

«Det er ikke utsikter for lønnsom drift på kommersiell basis i Arktis. Midlene som er tilgjengelig for satsing, er brukt opp», skriver administrerende direktør Rune Midtgaard i Store Norske AS i en pressemelding.

Han er styreleder i Store Norske Energi AS og har stått sentralt i satsingen. Energiselskapet har drevet i fire år, har investert cirka 35 millioner kroner i jakt etter fornybar-løsninger og må nå finne annen jobb til fire ansatte.

På sine hjemmesider skriver Store Norske: «Store Norske er og har vært et energiselskap i over hundre år. Nå tar vi en lederrolle i omstillingen og utviklingen av energisystemer i arktiske strøk».

Nå har styret bestemt å avvikle sitt eget fornybar-selskap siden det ikke er kommersielt grunnlag for drift.

Det statseide selskapet føyer seg inn i en rekke av selskaper som dropper fornybare ambisjoner. Kjell Inge Røkke kunngjorde tidligere i år at hans grønne storsatsing Aker Horizon avvikles som eget selskap.

Midlene som er tilgjengelig for satsing, er brukt opp.

Kutter grønn grein

Både i havet og i lufta er det satt varmerekord på Svalbard. 7. oktober i år var det 10,2 grader i Longyearbyen. Aldri før har oktober vært så varm.

Med rekordvarmen følger issmelting. I fjor forsvant 61,7 milliarder tonn is på Svalbard. Det tilsvarer hele ­Jostedalsbreen, Fastlands-Norges største isbre. Tallet for årets smelting blir nær en tangering av rekordåret i fjor.

– Jeg tok årets siste manuelle målinger på Brøggerbreen i Kongsfjorden i midten av september. En måned etter var det uvanlig varmt igjen. Ingenting er lenger som før, sier forsker og glasiolog Jack Kohler ved Norsk Polarinstitutt til Klassekampen.

Han har målt og beregnet breenes samlede masse de siste 27 årene og ser en utvikling uten like.

– Jeg har i alle år fulgt Kongsvegen, som er stor og har alltid strukket seg langt ut i Kongsfjorden. I løpet av de 20 siste årene har den trukket seg 4,5 kilometer tilbake, sier han.

Under Norges Forskningsråds «Svalbard forskerkonferanse» forrige uke ble ulike effekter av klimaendringene belyst og diskutert. Nærmere 350 polare forskere fra en rekke land var samlet. Et betydelig varmere Arktis bekymrer dem alle.

Klimaforsker Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt fortalte om ulike modeller for oppvarming i nord. Siden år 1900 er det nå seks grader varmere i gjennomsnitt på Svalbard, og prognoser sier at tallet vil øke til 10 grader før år 2100.

Forskere fra blant annet Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Oslo, Meteorologisk institutt og en rekke utenlandske institusjoner følger enkelte isbreer på Svalbard. På utvalgte breer står det mange måleapparater som både rapporterer automatisk og blir jevnlig lest av. Også satellitter i polar bane følger endringene på isbreene. Alle data samles og brukes til å modellere massebalansen over hele Svalbard.

Nå reagerer naturen på våre herjinger.

Svalbard-isen drar til havs

Forsvarets forskningsinstitutt slår fast at høy import ikke er godt for beredskapen. Norge må bli mer selvforsynt på en rekke områder – også i oppdrettsnæringen.

I dag blir 92 prosent av råvarene til laksefor i norsk oppdrettsnæring importert fra utlandet. Mye soya kommer fra Sør-Amerika. Også fiskemel og -olje som inngår i laksepellets, kjøpes fra utlandet.

– Vi må bli mindre avhengige av produkter fra den andre siden av kloden, sa sjefforsker Gunn Alice Birkemo under en beredskapskonferanse tidligere denne måneden.

Ifølge Birkemo kommer mye av foret til alle typer husdyr fra utlandet. Særlig i oppdrettsnæringen var nesten alle råvarer importert.

Norsk sjømatnæring er en sentral del av matvareberedskapen. Næringen produserer i dag cirka 44 millioner måltider hver dag, det meste fra oppdrettslaks, men er sårbare fordi det aller meste av laksens egen mat blir importert.

Regjeringen har satt som et kortsiktig mål at 25 prosent av lakseforet skal lages av lokale råvarer. Næringen samarbeider tett med forskere for å finne norske råvarer til laksefor, og industrien er klar til å produsere.

– Det kan bli suksesshistorier, sa professor Margareth Øverland ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet under et fagseminar på Det Norske Videnskaps-Akademi i forrige uke, der mange eksperter innen fiskehelse og -velferd var samlet.

Øverland har lenge forsket på nye typer laksefor, der lokale råvarer som normalt ikke brukes, blir resirkulert.

Vi må bli mindre avhengig av produkter fra den andre siden av kloden.

Laksen må spise mer kortreist mat

Fram til fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022 var Russland en aktiv og viktig del av det internasjonale forskersamarbeidet i nord.

Nå starter forberedelsene til et nytt internasjonalt polarår (IPY). Det blir det femte siden 1882–83, med mål om omfattende forskersamarbeid og viktige resultater. Denne gangen er imidlertid Russland utestengt, og all kontakt med forskere og institusjoner i den gigantiske arktiske staten er brutt.

– Vi vil gjerne ha Russland med når polaråret forberedes. Vi må få til vitenskapelig kontakt, sier Henry Burgess ved Det britiske polarinstituttet.

Han leder den internasjonale forskningskomiteen for Arktis og forberedelsene til polaråret som skal gjennomføres i 2032–33. På Norges Forskningsråds Svalbardkonferanse denne uka holdt Burgess åpningsforedraget foran 350 polarforskere og -byråkrater fra en rekke land, unntatt Russland.

– Vi vil ha alle med på det internasjonale polaråret. Vi inviterer også alle til å delta i forberedelsene, der viktige mål skal bestemmes, sa Burgess.

Han nevnte ikke Russland i sitt åpningsinnlegg, men fikk straks spørsmål fra salen.

– Et polarår uten Russland vil bli mindre bra, sa lederen for den nederlandske delegasjonen Maarten Loonen.

Han har siden 1990 vært aktiv i forskning på Svalbard og viste til viktige russiske bidrag under forrige polarår-satsing i 2007–08, og håpet deres forskere igjen kan delta.

Et polarår uten Russland vil bli mindre bra.

Forskere vil ha Russland inn i den polare varmen

Til det kjedsommelige er det gjentatt at klimaendringene vil merkes først i nord. Det høres ut som om det skal skje en gang langt fram i tid, men det skjer nå. Varmerekordene opptrer så tett på Svalbard at ingen bryr seg lenger. Vinterstid kommer nedbør som regn. Isbreene krymper i rekordfart. Havet blir varmere, og nye arter kommer sørfra og utfordrer de lokale arktiske artene.

Havisen i nord – klodens topplue – skal holde temperaturen nede, men når den nå forsvinner, vil den globale oppvarmingen eskalere.

nærmere 350 polare forskere fra en rekke land vært samlet på et hotell på Fornebu til Norges forskningsråds faste konferanse om Svalbard-forskning. Aldri før har interessen vært større, og aldri før har temaene vært mer alvorlige og aktuelle.

Her er tradisjonelle grunnforskere med lang erfaring i felt med målestav og termometer. Og her er neste generasjons polarforskere, som modellerer, kan benytte kunstig intelligens, tenker nytt, henter data fra satellitter og ser hva som vil skje framover. Den nye generasjonen imponerte under konferansen.

Blant deltakerne er amerikanere og kinesere, svensker, polakker, finner, italienere og litauere. Andelen norske forskere er høy, men ikke dominerende. Elefanten i rommet er ikke til stede: Russerne. All kontakt med russiske forskningsinstitusjoner opphørte ved krigsutbruddet i 2022. Russland har nesten 50 prosent av Arktis og Polhavet i sin portefølje, de har dyktige og dedikerte polarforskere, men samarbeid og utveksling av data har opphørt.

at Svalbard skal bli en enda større plattform for internasjonal klimaforskning. Fra nyttår etableres Svalbard forskerkontor med statlige Norsk Polarinstitutt og Forskningsrådet som eiere. Her skal verdens klimaforskere melde inn sine prosjekter, få råd om samarbeidspartnere, og alle skal få innsyn i resultater. Fra før er det en stor database over all forskning som pågår og er avsluttet. Her kan forskere se hva andre har funnet, så man slipper å plage naturen med enda en ny ekspedisjon eller nye måleapparater rundt samme tema.

Statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland sa på konferansen at Svalbard er verdens øyne og ører i nord, der klimaendringene pågår. Direktør Mari Sundli Tveit i Norges forskningsråd sa at de har et budsjett på elleve milliarder og vil finansiere den beste forskningen.

 i nord kan gi klimasvar. Men å stanse utviklingen blir nærmest umulig. Forskere sier at vi enten er på et vippepunkt, der utviklingen ikke kan reverseres, eller vi nærmer oss rekordraskt uten at nødbremsen virker. Det er nå ti år siden Parisavtalen ble undertegnet, der verdens land forpliktet seg til å kutte utslipp av skadelige klimagasser. Forskere på årets polarkonferanse kunne fortelle at de med selvsyn ser at temperaturen øker, og de advarer om at konsekvensene for verden kan bli ufattelige. Ingen nevner 1,5-gradersmålet når Svalbard nå er 4–6 grader varmere.

Isbjørnens skjebne var heldigvis ikke tema på årets forskertreff. Ekspertisen er mer opptatt av små dyr og planter i havet, de vi knapt ser, men som har uvurderlig betydning som mat oppover i næringskjeden. Varmere vann presses nordover. Kun noen få i Longyearbyen husker tida før 2005, da Isfjorden hadde solid is om vinteren. Det varme vannet fører med seg nye arter, blant dem makrell, blåskjell og torsk. De kan tvinge ut lokale arter som har brukt tusenvis av år på å tilpasse seg.

Ingen nevner 1,5 graders målet når Svalbard nå er 4–6 grader varmere

Smeltende is kan gi klima-svar

Minst 70 millioner oppdrettslaks dør før de blir slaktet, skrev Klassekampen tirsdag. Det tilsvarer omtrent hver femte oppdrettslaks.

Stortingsrepresentant for SV Ingrid Fiskaa mener ­oppdretterne må straffes hardere.

– Vi har kjempet gjennom en avgift – en straff – til oppdrettere som bryter dyrevelferdsloven. Når dyr pines og dør, må det også reageres med sanksjoner, sier hun til Klassekampen.

Fiskaa mener den raske veksten i oppdrettsnæringen har skjedd nærmest ukontrollert. Hun ber om mer penger til Mattilsynet, som skal kontrollere bransjen.

– Mattilsynet har altfor få ressurser til å føre skikkelig tilsyn med en milliardindustri, sier SV-politikeren.

Hun mener det er uakseptabelt at kontrollen med dyrevelferden i lakseindustrien svekkes fordi regjeringen ikke prioriterer kontrolletatene i budsjettet.

– Vi trenger handling nå, ikke flere bortforklaringer. At mer enn 70 millioner laks dør før de blir mat, forteller at nå må vi trekke i nødbremsen, sier hun.

Fiskaa sier at oppdrettsnæringen er svært lønnsom for eierne, mens naturen, lokalsamfunnene og fisken sitter igjen som tapere.

Når dyr pines og dør, må det reageres med sanksjoner.

Krever straff og sanksjoner

Med færre steinbit er tareskogen i fare. Nå åpner forskere for å frede fisken.

Tareskogen har en stor fiende som i en årrekke har fått herje fritt med plantene på havets bunn. Kråkebollene beiter på stengelen og har på få år lagt enorme arealer døde. Årsaken er at kråkebollens hovedfiende steinbiten har uteblitt.

Den har et noe brutalt utseende, kraftige kjever og skikkelige hoggtenner. Steinbiten er spesialdesignet for å spise nettopp kråkeboller. Men med færre steinbit, og flere kråkeboller, er tareskogen nå i fare.

På få år har 5000 kvadratkilometer tareskog forsvunnet utenfor kysten av Nord-Norge. Det samme gjelder også lenger sør i landet, ifølge marinbiolog og havforsker Even Moland ved Havforskningsinstituttet.

Han utga nylig boka «En sjanse i havet», som ser på situasjonen til flere sårbare og viktige arter.

Nettopp tareskogens rolle var tema da eksperter fra flere institusjoner var samlet på Det Norske Videnskaps-Akademi. De store plantene som danner skog på havets bunn, er viktige for å trygge oppvekstområder for småfisk. De grønne plantene binder karbon og omgjør CO₂ til oksygen.

– Det er vår egen skyld. Siden 1950-tallet fisket vi ned lokale kystbestander av torsk og hyse, og til slutt også gråsteinbit. Disse jegerne passet på at tareskogen fikk leve ved at fiendens bestander ble holdt i sjakk. Når disse ble redusert, fikk kråkebollene fritt spillerom, sier Moland til Klassekampen.

Ifølge han gikk det bra helt til folk endret syn på steinbiten, fra «ufisk» til delikatesse. Etter at den ble tilgjengelig i fiskedisken og hyppig servert på fine restauranter, ble steinbit høstet for hardt fra havet.

– Steinbiten er nok for verdifull som vaktmester i økosystemet, og med en livshistorie som har for mange sårbarheter, til at den egner seg som menneskemat, sier Moland.

Nå trenger vi steinbitens tjenester langs kysten.

Vil frede steinbiten

I disse dager pågår et seminar av de sjeldne på et hotell i Hammerfest. Folk fra akademia, museumsansatte, helsevesenet, totalforsvaret og Statsforvalteren trekker linjer om framtidas beredskap ut fra hva Finnmark og Nord-Troms erfarte under andre verdenskrig.

 det aller meste av bygningsmasse og infrastruktur brent og sprengt da okkupantene trakk seg tilbake. Finnmarkingene fikk erfaring som okkuperte, flyktninger i eget land og tvangsevakuerte. Mange erfarte at det offentlige støtteapparatet ikke var til stede. Så brøt freden løs, folk vendte hjem til ruiner, bygde opp boliger, fiskeindustri, veier, kaier og mye annet, og høstet erfaring med at det meste måtte man klare på egen hånd eller via dugnad.

på en større satsing. I Finnmark skal det bygges opp et nasjonalt kompetansesenter for beredskap og gjenreising. Der skal man hente erfaring fra krig, okkupasjon, evakuering og gjenoppbygging, og trekke linjer til hva som kan skje i dagens spente globale situasjon. Nina Planting Mølmann, som er direktør ved Museene for kystkultur og gjenreising i Finnmark, koordinerer det spesielle seminaret. Hun sier at erfaringene fra Finnmark har relevans langt utover regionen og slår fast at samarbeid og kunnskapsdeling er avgjørende. Det er viktig å høste erfaring fra historien, samt samle og utvikle kunnskap på tvers av sektorer – og så kunne styrke samfunnets evner til å håndtere kriser.

Erfarer

Kyllinger, sauer, griser og kyr utgjør rundt 8 prosent av alle produksjonsdyr i Norge. De resterende 92 prosent er oppdrettslaks. Tallet kom fram under et foredrag professor Espen Gamlund holdt da Det Norske Videnskaps-Akademi (DNVA) var samlet i Oslo i forrige uke.

Alle produksjonsdyr i Norge er omfattet av dyrevelferdsloven. Likevel dør 17 prosent av all voksen oppdrettsfisk før den rekker å bli til mat. Årsaken er sykdommer, parasitter, stress og avlusing.

– Det er et stort gap mellom lov og praksis. At minst 70 millioner voksen laks dør årlig, gjør at vi må spørre om næringen i hele tatt er liv laga, sier Gamlund, som er filosofiprofessor ved Universitetet i Bergen.

Han har studert dyrevernlovens regler opp mot praksis og etikk i norsk lakseoppdrett. Tall som næringen selv har innrapportert til Fiskeridirektoratet, viser at 57,8 millioner laks, 15,4 prosent, i fjor døde i sjøfasen. Cirka 200 millioner kilo selvdød laks måtte destrueres.

Myndighetene mener imidlertid det riktige dødstallet er minst 70 millioner voksen laks. I tillegg kommer et uvisst antall som dør som yngel og smolt.

Da eksperter innen havbruk og dyrevelferd var samlet forrige uke, uttrykte samtlige stor bekymring for laksens helse og velferd. Konklusjonen er at norsk oppdrettslaks er lite robust. Avl og for rask vekst har skapt hjerteproblemer og sårbare gjeller.

At næringen forurenser, kan overgjødsle fjorder, bruker skadelige kjemikalier og at fisk pines med vintersår og rømmer, bekymrer også ekspertene. Vintersår er en bakterie som skaper store sår, slik at fisken lider og dør.

Lakselus er også en stor utfordring, og varmere sjøvann gjør at lus nå også skader fisk i Troms og Finnmark. En sentral dødsårsak er skader etter avlusing, der det brukes varmere vann, mekaniske børster, laser, andre fysiske prosesser eller kjemikalier.

Vintersår er som å ha tredjegrads­forbrenning.

Nesten én av fem laks dør før slakt

Fra 1. januar er det forbudt å fiske innerst i Oslofjorden, fra Horten-Moss og nordover til Aker Brygge. Lenger ut i fjordsystemet blir det nullfiskesoner, i Ytre Hvaler og Færder nasjonalpark.

Situasjonen er alvorlig. Forskere fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet på Ås har beregnet at rundt 155.000 drev fritidsfiske her for få år siden. Minst 300.000 fritidsbåter finnes i fjordsystemet. Godt over en million mennesker lever ved hovedstadens fjord.

 av livet i en av landets største fjorder har pågått i mange tiår. Det nytter ikke å skylde på en enkelt faktor. Overfiske, overgjødsling og forurensning har ført til skadelig ubalanse. Summen av alle de negative påvirkningene gjør at det fint sammensatte økosystemet er borte.

Ingen synes det som skjer, er bra. Å leve ved en frisk fjord har mer å si for bo- og blilyst enn de fleste tror. Vi som bor langt nord, innerst i en levende fjord, ønsker god bedring til Oslofjorden og håper at alle gode krefter går sammen i redningsaksjonen.

 lange fjord helt vest i Finnmark er det et yrende liv av sjøfugl, fisk, bunndyr og folk. Å slippe snøret ut betyr fisk noenlunde straks. Her kan man få stor kveite, fin torsk, sei og hyse. Selv makrellen har funnet veien nordover. Her lærer mamma minstemann å kaste med fiskestang, og kaffe kokes på bål i fjæra. Bare å vite at fjorden er frisk er et pluss.

I Oslofjorden er det et yrende liv, men kun på overflata. Onsdag var kloke hoder samlet i Det Norske Videnskaps-Akademi. Eksperter fra Veterinærinstituttet, Mattilsynet, Havforskningsinstituttet, flere universiteter, Fiskeridepartementet, Oslofjordens friluftsråd, Dyrevernalliansen og mange flere var samlet, og Oslofjorden var et av temaene.

Millionsummer er brukt i et forsøk på å finne årsak, stille diagnosen og levere riktig medisin til Oslofjorden. I 2019 ble alt torskefiske forbudt, uten at det til nå har hatt merkbar effekt. Torsken, gjennom tidene fjordens viktigste fisk, er borte og kommer ikke tilbake uten hjelp. En årsak til ubalansen er at de store predatorene er borte. Store fisker som regulerte bestanden av små fisk, er ikke lenger her. Sammensetningen av fisk er feil, det igjen fører til rot i verdikjeden, og naturens samspill kollapser.

 Oddvar Haugen fra Ås pekte på år med overfiske og inkluderte både yrkes- og fritidsfisker i sin kritikk da han kalte situasjonen for krise. Haugen håpet at fiskeforbudet blir respektert og gir effekt. Han etterlyste skikkelig informasjon på mange språk, kontroll og straff for ulovlig fiske.

I min fjord i nord er Kystvakten stadig innom. Med kanon på fordekket kommer krigsskip på jakt etter tyvfiskere og soldater tar med seg eventuelle ulovlige garn. Når fiskeforbudet skal forvaltes fra 1. januar i Oslofjorden kan det hentes inspirasjon fra Kystvakten, som sammen med Statens Naturoppsyn kan passe på fjorden.

I min fjord i nord er Kyst­vakten stadig innom

God bedring, Oslofjord

Norges viktigste militære ressurs er verken jagerfly, fregatter eller alliansen med USA. Det som skremmer Vladimir Putin mest ved Norge, er innbyggernes vilje til å forsvare landet sitt. Deretter kommer den utfordrende naturen, som er betydelig lettere å forsvare enn flate arealer. På en god tredjeplass kommer den militære beredskapen i landet.

Denne litt overraskende rangeringen er én av konklusjonene i den ferske boka «Beredt: Forsvarsevne og motstandskraft», skrevet av brødreparet Eirik og Frode Kristoffersen

Eirik er forsvarssjef i Norge, Frode er generalmajor på Nato-basen i Norfolk på den amerikanske østkysten.

– Vår vilje til forsvar skremmer Russland. Ingen fiende vil rote seg inn i et folk som vil forsvare seg selv, sier forsvarssjef og storebror Eirik Kristoffersen.

De trekker paralleller til Ukraina, der befolkningen ga motstand fra dag én. Krigen som Russland trodde skulle bli seier etter 72 timer, pågår nå på fjerde året. Bilder av eldre menn som laget brannbomber, har gått verden rundt. Likeledes bilder av ukrainske kvinner som strikker varme ullplagg til frontsoldatene.

– Ville dette skjedd her om en fiende angriper Norge?

Generalbrødrene understreker at de selv har erfart den store forsvarsviljen gjennom tjeneste mange steder i Norge, samt inntrykk de får fra hele totalforsvaret. Brødrenes budskap bryter tvert med det som tidligere var en dominerende fortelling i Forsvaret, nemlig at våre styrker knapt ville være i stand til å forsvare en bydel i Oslo i et krigsscenario.

Ingen fiende vil rote seg inn i et folk som vil forsvare seg selv.

– Vår vilje til forsvar skremmer Russland

Kulturorganisasjonen «Norske Akevitters Venner» er skarp i tonen når de i en nattlig e-post irettesetter Klassekampen. Avisa har nemlig tatt seg den frihet å kalle brennevin for «sprit» i en sak om at alkoholimporten fra USA går ned. «Sprit er en råvare som (stort sett) ikke omsettes legalt. Brennevin er et foredlet alkoholprodukt», skriver en konsulent i akevittens venneforening og ber Klassekampen rette opp fadesen. Vedkommende mener at noen bruker det folkelige begrepet «sprit», men ber avisa rette opp uansett.

 seg en kulturorganisasjon, har cirka 8000 medlemmer, et eget valgt presidentskap og jobber for norske akevitters fremme. I deres siste nyhetsbrev heter det at denne sterke drikken fint kan kombineres med ost. På Vinmonopolets hjemmeside er det noen som stiller det folkelig spørsmålet om forskjellen på sprit og vodka. Her svarer de sakkyndige at mange kaller vodka for sprit, siden drikken er blank.

 skal ikke starte noen stor krangel med spritens, unnskyld brennevinets, venneforening. Men langt nord i landet kjenner vi mange som i årevis har nippet til sprit, kjøpt på polet, uten å sende en eneste tanke om det de drikker, egentlig er brennevin. Det er all grunn til å tro at slik språkforvirring om sterk drikk også skjer i Innlandet, Trøndelag, på Vestlandet og i Oslo sentrum. Flere av disse sprit-nipperne er kanskje også venner av akevitt?

Sprit?

Ferske tall fra Forsvarets personell og vernepliktssenter viser at det er cirka 500 flere forsvarsansatte som ukependler nå enn for to år siden. Totalt pendler rundt 2500 av Forsvarets 18.000 ansatte mellom hjem og tjenestested. NRK Finnmark har sett på saken, og Forsvaret vil av sikkerhetsmessige grunner ikke opplyse hvor deres personell pendler fra og til. Men at det dreier seg om folk på østlandsområdet som pendler nordover, er en kjent hemmelighet.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

Domino

I 30 år har Finnfjordbotn i Senja skipet jernlegeringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny handelskrig.

Hvorfor ikke spørre først?

Fjelloven

Klimaendringene gjør det umulig å berge alle de fredede kulturminnene på Svalbard. Nå blir det hard kamp om hva som skal prioriteres.

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

Flyr jorda rundt to ganger for å overleve

Helt rått

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heimevernet opp droneforsvar over hele landet.

Store Norske Energi skulle være statens spydspiss innen fornybar energi i Arktis. Nå gir selskapet opp.

Svalbard-isen drar til havs

Skal norsk oppdrett bli selvforsynt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Internasjonal polarforskning vil ha Russland med i forskersamarbeidet i nordområdene. Norsk Polarinstitutt ser ikke for seg at det vil bli aktuelt før krigen mot Ukraina er slutt.

Svalbard skal bli en enda viktigere plattform for internasjonal klimaforskning. Da bør også samfunnsforskerne få være med.

Krever straff og sanksjoner

Med færre steinbit er tareskogen i fare. Nå åpner forskere for å frede fisken.

Erfarer

17 prosent av oppdrettsfisk dør før slakting. Nå skal regjeringen bruke pisk for å få ned tapstallene.

God bedring, Oslofjord

Ukrainerne har vist at folkelig forsvarsvilje kan stoppe en overlegen inntrenger. Det samme vil skje om Russland skulle angripe oss, sier generalbrødrene Eirik og Frode Kristoffersen.

Sprit?

Pendlere

Norske kunder har fått USA-vin i vrangstrupen

Diesel

Høsten 1925 fikk tømmermester Ferdinand Arild et oppdrag de fleste ville sagt nei til. Han svarte ja, og bygde seg inn i polarhistorien.

Hærtatt

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferro­le­ge­ringer.

Domino

I 30 år har Finn­fjord­botn i Senja skipet jernle­ge­ringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny han­dels­krig.

Hvorfor ikke spørre først?

Fjelloven

Klima­end­rin­gene gjør det umulig å berge alle de fredede kultur­min­nene på Svalbard. Nå blir det hard kamp om hva som skal priori­teres.

Ameri­kanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norske­kys­ten, ifølge forsvars­sjefen

Flyr jorda rundt to ganger for å overleve

Helt rått

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heime­ver­net opp drone­for­svar over hele landet.

Store Norske Energi skulle være statens spydspiss innen fornybar energi i Arktis. Nå gir selskapet opp.

Svalbard-isen drar til havs

Skal norsk oppdrett bli selv­for­synt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Inter­na­sjonal polar­forskning vil ha Russland med i forsker­sam­ar­beidet i nordom­rå­dene. Norsk Polar­in­stitutt ser ikke for seg at det vil bli aktuelt før krigen mot Ukraina er slutt.

Svalbard skal bli en enda viktigere plattform for inter­na­sjonal klima­forsk­ning. Da bør også samfunns­fors­kerne få være med.

Krever straff og sanksjoner

Med færre steinbit er tareskogen i fare. Nå åpner forskere for å frede fisken.

Erfarer

17 prosent av opp­dretts­fisk dør før slakting. Nå skal regje­ringen bruke pisk for å få ned tapstal­lene.

God bedring, Oslofjord

Ukrainerne har vist at folkelig forsvars­vilje kan stoppe en overlegen inntrenger. Det samme vil skje om Russland skulle angripe oss, sier gene­ral­brød­rene Eirik og Frode Kristof­fersen.

Sprit?

Pendlere

Norske kunder har fått USA-vin i vrang­stru­pen

Diesel

Høsten 1925 fikk tømmer­mester Ferdinand Arild et oppdrag de fleste ville sagt nei til. Han svarte ja, og bygde seg inn i polar­his­to­rien.

Hærtatt

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

I 30 år har Finnfjordbotn i Senja skipet jernlegeringer til Europa uten hindringer. Nå kan bygda bli et av Norges første offer i en ny handelskrig.

Klimaendringene gjør det umulig å berge alle de fredede kulturminnene på Svalbard. Nå blir det hard kamp om hva som skal prioriteres.

Amerikanske og russiske atomubåter driver katt og mus-lek utenfor Norskekysten, ifølge forsvarssjefen

Med hjelp fra ukrainske militære eksperter bygger Hæren og Heimevernet opp droneforsvar over hele landet.

Skal norsk oppdrett bli selvforsynt, må laksen lære seg å spise mat med råvarer fra norske skoger.

Internasjonal polarforskning vil ha Russland med i forskersamarbeidet i nordområdene. Norsk Polarinstitutt ser ikke for seg at det vil bli aktuelt før krigen mot Ukraina er slutt.

Svalbard skal bli en enda viktigere plattform for internasjonal klimaforskning. Da bør også samfunnsforskerne få være med.

17 prosent av oppdrettsfisk dør før slakting. Nå skal regjeringen bruke pisk for å få ned tapstallene.

Ukrainerne har vist at folkelig forsvarsvilje kan stoppe en overlegen inntrenger. Det samme vil skje om Russland skulle angripe oss, sier generalbrødrene Eirik og Frode Kristoffersen.

Norske kunder har fått USA-vin i vrangstrupen

Høsten 1925 fikk tømmermester Ferdinand Arild et oppdrag de fleste ville sagt nei til. Han svarte ja, og bygde seg inn i polarhistorien.