Ole Magnus Rapp

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med.

 den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA. Vi har ikke sett papirer på dette. Det kan kun være et rykte.

til å overta og gjøre en «deal». Om USA har behov for å øve militært i Arktis, kan de jo få komme til Nord-Norge. Har de behov for havn til sine atomdrevne ubåter, finnes det fine kaier blant annet i Tromsø. Vil de drive skyteøvelse, kan Norge tilby arealer. Trenger de lagringsplass, har vi fjellhaller. Men det er ikke gratis. Å avstå Florida blir småtteri mot det USA vil få låne langt mot nord. Ekte kulde og snø følger med, fascinerende nordlys kan dukke opp. Her kan USA få observere en spennende nabo i øst og passe på at denne lunefulle krigeren ikke prøver seg på Svalbard, som er en ukrenkelig del av kongeriket.

We need Florida!

I løpet av kort tid har flere eiendommer i Troms blitt kjøpt opp av utenlandske aktører. Det dreier seg om store arealer nært militære anlegg og øvingsområder, eller tett på ressurser som mineraler og fisk.

Avisa Nordlys har fortalt at et meklerfirma i Oslo står som selger av disse eiendommene. I mange tilfeller er det uklart hvem som er kjøpere, utover at de er utlendinger.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til Nordlys: «Vi skal forsvare norske interesser i møte med en farligere og mer uforutsigbar verden. I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen har vi behov for å styrke kontrollen med eiendommer, for å bedre kunne ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Ifølge statsråden er det allerede gjort flere endringer, blant annet i sikkerhetsloven. Heretter skal det bli vanskeligere for utenlandske aktører å kjøpe eiendom som er eller ligger ved «skjermingsverdige objekter».

Klassekampen har tidligere skrevet om reaksjoner på at russiske aktører eier fiskeindustribedriften Arctic Catch i Vardø, der nesten alle ansatte er østeuropeere. Bedriften er kommunens største innen fisk, og samme russiske eier driver ytterligere fem selskap i Vardø.

TV 2 har satt søkelyset på at russiske pengefolk har kjøpt seg hytter i indre Troms, med utsikt mot den militære flyplassen på Bardufoss. Kinesiske aktører eier kvartsbruddet i Tana, et kanadisk selskap eier Nussir-gruva, og et australsk firma var lenge eier av Sydvaranger Gruver. En greker har nylig kjøpt nedlagte Rødbergodden Fort i Troms.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier til Nordlys at hun vil sørge for strengere kontroll med utenlandske investeringer i norske bedrifter.

Vil hindre oppkjøp

#fff

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker 

Vidar Andersen er samler og gjenbruker. Han kaster stort sett ingenting og er glad for at brukte ting igjen kan komme til nytte.

Tomta hans i Tønsberg bærer preg av omfattende samlinger. Naboer klager ikke, selv har han detaljoversikt, men kommunen krever opprydding.

– Jeg rydder i mitt eget tempo. Dagsbøtene fra kommunen har nå passert 750.000 kroner. Vi møttes nylig i forliksrådet og ble enige om at jeg skal nedbetale kommunens krav med 300 kroner i måneden, sier 67-åringen.

Det fine er at jeg nå har fått et slags amnesti. Kommunen skal ikke hit å kontrollere før om to år, sier han.

Andersen sier han aldri har satt sine arbeidsnever i et tastatur. Han får nå god hjelp av venner til å få unna ting via nettet.

– I dag ringte en hollender fra Jølster. Han trengte en énsylindret Deutz-motor fra 60-tallet. Jeg har en slik og skal nå få den fraktet til sin nye eier, sier han.

Andersen aksepterer å bli kalt Skrotnisse og mener det ligger noe positivt og samfunnsnyttig bak tittelen.

– Gjenbruk er en sterkt økende trend. Mange protesterer mot at gode ting kastes. Flere bruktbutikker dukker opp. Nettet skal være fullt av bruktsalg.

Skrotnissens jul

Klimaet trenger grønne arealer og en levende skog, slår biolog og professor Dag O. Hessen fast.

Som professor i biologi ved Universitetet i Oslo er Hessen kjent for forskning innen økologi og evolusjon.

I november møttes en rekke forskere på Fram-dagen i Tromsø, der Hessen holdt hovedinnlegget. Han la fram statistikk som viser at Norge ligger i Europa-toppen når det gjelder å forsyne seg av natur, per innbygger.

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen og de grønne vekstene på land og i havet. Disse er storforbrukere av CO₂ og produserer oksygen, sa Hessen.

I sitt foredrag understreket han at vi stjeler fra de som kommer etter oss, vi låner ikke.

Han har gjennom flere tiår utgitt en rekke bøker og fagartikler om klimaendringer og deres konsekvenser. Han har spesielt sett på hvordan landskapet forandrer seg. Biologen liker ikke at menneskelig aktivitet forsterker den endringen som global oppvarming allerede gjør.

Vindmøller bør plasseres til havs, og solceller bør bygges på snaufjellet eller i ­allerede utbygd areal, mener han.

I høst la artsdatabanken fram rødlista over truede naturtyper. Nær halvparten av norsk natur er på lista. Klimaendringene er noe av årsaken. Menneskelig aktivitet omgjør stadig mer grønn natur til industriområder, hyttefelt, vindkraftparker, veier og bebyggelse.

Vi vil klare oss her til lands, men deler av verden vil få det svært ­utrivelig.

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

#000

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Sametinget driftes på penger de får over statsbudsjettet. I år var den statlige overføringen på 788 millioner kroner.

Men det samiske parlamentet er urolige for egen økonomi hvis Fremskritts­partiet skulle komme til ­makta. Partiet vil nemlig ­legge dem ned. Nå vil Same­tinget sikre seg egne inntekter.

Derfor fikk en ekspertgruppe i oppdrag å utrede ulike modeller. De presenterte tre alternativer:

Sikre seg en fast andel av statsbudsjettet

Enda har ikke Sametingsrådet konkludert, men en aktuell løsning er altså å innføre en ny skatt. Med den vil 1 prosent av skatten til alle som står i det samiske valgmanntallet, gå til Sametinget. Det vil gi en årlig inntekt på cirka 80 millioner kroner.

Et flertall på Sametinget bestående av Norske Samers Riksforbund, Flyttsamelista og Samefolkets parti stiller seg positive til forslaget.

Et annet alternativ omfatter imidlertid ikke bare det samiske valgmanntallet, men en større del av befolkningen – enten dem som bor i Nord-Norge eller alle nordmenn.

Forslaget om at skatt fra samer skal gå til Sametinget er vanskelig å ta seriøst.

Vurderer ny skatt til ­Sametinget

Omsetningen fra rekord­året 2023 er allerede passert. Fortsetter salget som nå, vil 19 milliarder kroner bli nådd før årsskiftet.

– Vi har aldri sett ­lignende priser på torsk, hyse og sei. Dette er en historisk topp, sier omsetningssjef Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag.

De er ansvarlige for førstehåndsomsetning av hvitfisk og krabber nord for Møre.

Tall fra Råfisklaget viser at det til nå i år er landet 988.000 tonn hvitfisk og krabbe, til en verdi av 18,7 milliarder kroner. I hele 2023 ble det landet 1,1 millioner tonn, som ble omsatt for 17,8 milliarder kroner.

Året startet dystert for store deler av fiskeflåten. Kvotene på torsk ble kuttet, og kvotene i den lukrative kongekrabbefangsten ble satt ned.

Men straks årets fiske kom i gang, oppsto det sterk etterspørsel. Industrien presset prisene opp for å sikre seg råvarer.

Fiskere som Klassekampen har snakket med, sier de kan jobbe mindre, de sparer diesel og tjener minst like mye som året før.

– De aller fleste fiskere og rederier har hatt historisk gode år. Det må vi være takknemlige for, sier Bjørn Hugo Bendiksen, leder i Nord Fiskarlag.

Vi har aldri sett lignende priser på torsk, hyse og sei.

Fiskerne har aldri tjent mer på fisk

Forsvaret trapper kraftig opp aktiviteten i nord. Spesielt i kommuner som Bardu, Målselv og Porsanger vil antallet soldater og ansatte øke sterkt. Man skulle tro at kommunene gned seg i hendene over økt folketall og større inntekter i form av avgifter og skatt. Men nei da.

 Toralf Heimdal (Sp) i Bardu er skarp i tonen når han uttaler seg til Forsvarets Forum. Ansatte i Forsvaret melder nemlig ikke flytting når de bosetter seg. De fleste har adresse på gutte- og jenterommet i østlandsområdet. Heimdal har regnet ut at minst 450 er bosatte, uten å ha meldt flytting. Hadde de gjort det, ville Bardu fått inn nærmere 400 millioner kroner mer i året. Om Forsvaret bygde boligene sine utenfor militære områder, ville kommunen fått inn betydelige summer i eiendomsskatt og slikt. I tillegg kommer det flere hundre militære som ukependler. De bor reelt i Bardu, men har gratis hjemreise sørover stort sett hver helg i året.

 bringer en «fun-fact»: Forsvaret og Skatteetaten har i fem år hatt en tipskanal, der folk i Forsvaret kan tipse om de som ikke har meldt flytting. Til nå har ingen tips kommet inn. Nå dukker det opp en annen utfordring. Siden folketallet øker, må også de kommunale vann- og avløpssystemene oppgraderes. I Målselv vil nye avløps- og vannanlegg komme på 200 millioner kroner. Dette må kommunen betale, selv om Forsvaret er blant de største brukene.

Dyrt

Jordas nordligste økosystemer har i tusener av år vært ganske stabile. Ishavsåte, en av de minste dyreartene i havområdene lengst nord, har i uminnelige tider spilt den samme rolla som mat for alt fra hval til polartorsk og sjøfugl.

Men nå er et rollebytte under oppseiling, forteller professor Janne Søreide ved Universitetet på Svalbard.

– Ishavsåte tilpasser seg en ny virkelighet med litt varmere vann. Den går ned i størrelse, og det overrasker de som har den på menyen, sier Søreide.

Sammen med førsteamanuensis Malin Daase har hun i mange år fulgt utviklingen i forskjellige fjorder på Svalbard. De har observert at endringene skjer raskere enn før.

Grunnen til at ishavsåta krymper, henger sammen med globale klimaendringer. Fordi havvannet er varmere, behøver ikke ishavsåte lenger en like stor fettreserve for å overleve og reprodusere seg. I tillegg innebærer varmere vann at algemat-sesongen blir lengre, altså at ishavsåta kan spise mer i en lengre periode enn før.

Langs norskekysten og sør i Barentshavet dominerer raudåte. Også den er fettrik og har som viktigste oppgave å bli spist av andre.

– Raudåte har vært nær Svalbard en tid, men nå kommer den for fullt. De lokale artene, blant dem ishavsåte, blir presset, sier Daase

Hun har mange uker i felt og i laboratorier bak seg sammen med studenter for å studere utviklingen og livet til de bitte små dyrene.

En klar vinner er bardehvalene. Det ser ikke ut som de bryr seg om hva de fyller kjeften med.

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

For fire år siden åpnet Annie Mikalsen og broren Knut Arne Langfjord Handel AS, etter at bygda hadde vært uten butikk i 18 år. Nærmeste matforretning var da 20 kilometer unna.

I butikken fikk de en kaffekrok med ferske vafler, wienerbrød og varme pølser. Straks ble dette bygdas viktige møtested. Trailersjåfører stanser ens ærend for å «bunkre» pølser i brød.

Butikken ble en suksess og tilbyr nå nesten døgnåpent via automatisk handel.

– Butikken skal ikke ha all æren for at folketallet vokser. At det skjer positive ting her, gir meg mye, sier Mikalsen som selv er aktivt til stede i mye av det som skjer i Langfjordbotn, vest i Finnmark.

57-åringen er aktiv i sanitetsforeningen som i disse tider både sørget for julegrantenning og allsang i bedehuset. Da uvær og ras stengte E6 sist vinter, åpnet foreningens kvinner dørene for de reisende og tilbød både mat, en seng og hyggelig prat.

Mikalsen leder også bygdas snøscooterforening, selv om hun best liker ro og fredelig natur. Men når scooteren bringer henne og samboer Bjørnar til fjells, slås motoren av, og den store roa senker seg.

– Jo da, jeg liker å kople av, om jeg har tid til det, sier hun, men legger ikke skjul på at hun best lader batteriene med å gjøre noe.

– Å sitte 14 dager på en strand i Syden er kjedelig og ikke noe for meg. Da tar jeg heller en tur oppover vakre Bognelvdalen, kortreist og fint, sier hun.

Lader opp med å være aktiv

Møteleder Knut Wingstad har bakgrunn som major i Forsvaret og visste å holde orden da debatten i Sametinget slapp løs. Han slo klubba, som er sirlig laget av horn, bein og bjørk, hardt i bordet og kunngjorde at 72 minutter var satt av til debatt og vedtak.

Det dreide seg om å godkjenne neste års næringsavtale for samisk håndverk, duodji. Avtalen ble vedtatt enstemmig. Sametinget har økt rammene til 7,5 millioner kroner. Også de to duodji-organisasjonene får økte tilskudd.

Utfordringen er at Samerådet har tatt eierskap til Duodju-merket, som skal sikre kvalitet. Og for å søke næringsstøtte fra Sametinget må du være godkjent for duodji-merket og kunne dokumentere at du er same.

 Sametingets 39 representanter tok engasjert ordet. Noen fortalte om sin bryllupskofte, som var riktig laget av en duodji-utøver. Andre påpekte uretten i at strikkemaskin ikke ble akseptert, men å sy skinn med maskin var ok. At selv ikke master i duodji kvalifiserer til Duodji-­merket, ble også kommentert.

Ord som etnisk skille, yppersteprest, urett og manglende tillit ble brukt i debatten.

Enkelt fortalt er duodji samisk håndverk, både til pynt og bruk. Det er samtidig både fag, kultur og næring. En duodji-utøver benytter tre, bein, horn, skinn, ull, tinn og andre råvarer. Tradisjoner holdes i hevd, men nytenkning og nye produkter tillates.

Duodji er en estetisk uttrykksform. Man finner håndverket som vakkert utformede kopper av bjørkas rikule, eller som fint sydde skaller av bearbeidet reinsdyrskinn. Duodji er også tradisjonell bygging av tresleder, kniver med bjørk eller horn i skaftet, utsmykning med tinntråd og de mange ulike samekoftene med tilhørende pynt.

«Målet er å utvikle en levedyktig og framtidsrettet næring», sa saksordfører Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket. De er i knapt mindretall i Sametinget og er for satsing på duodji, men imot at Samerådet skal ha enerett på kvalitetsmerket. Samerådet er en uavhengig, ideell kulturpolitisk paraply for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. De skal styrke samenes enhet og rettigheter.

 fra Nordkalottfolket roste satsingen på duodji, men var bekymret over at antallet utøvere går ned. 24 har i år søkt tilskudd, de fleste fra Kautokeino og Karasjok. Én fra lulesamiske områder, ingen fra det sørsamiske.

Kanskje behøves et samisk ‘bunads­politi’

Et merke som skaper debatt

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Nærheten til Russland går som en rød tråd gjennom planverket, utdanning av soldater og all byggingen som nå pågår i Porsanger i Finnmark.

– Trusselen er lav, men spenningen er høy, sier brigadesjef John Olav Fuglem.

Det er ti minusgrader, og et tynt lag nysnø ligger som et slør over bakken. Leirens port er fullstendig stengt for uvedkommende. Eventuelle sivile gjester må spørre først og skal ha følge.

Det som lenge het Garnisonen i Porsanger, vokser nå fra nærmest null ansatte til 5000 soldater innen 2032.

Under den kalde krigen var det tusen soldater i stående beredskap, klare til krig. Men så kom perestrojka, og Hæren forlot garnisonen. Inntil Russlands president Vladimir Putin i 2014 tok til orde for å gjenoppbygge Sovjetunionen.

Major Eivind Kvernmo er nestkommanderende i Porsanger Bataljon, én av enhetene som inngår i den nye Finnmarksbrigaden. Kvernmo står midt oppi en omfattende byggeprosess. Det har ikke gått knirkefritt, men før jul håper han at mange har fått flytte fra gammelt til nytt. Store, nye flerbrukshaller er tatt i bruk der stormpanservogner kan klargjøres.

– I løpet av en time skal hele bataljonen være ute av leiren og klar til strid, inkludert alt av kjøretøy, våpen og soldater, sier majoren.

Han sier de nye byggene er hensiktsmessige, framtidsrettet og bedre organisert til formålet. Soldatene har fått nye kaserner, undervisningsrom, kontorer, ledelsesbygg og garasje. Og det bygges mye, mye mer.

Trusselen er lav, men ­spenningen er høy.

Ruster opp med nytt regiment

Fisker Tom Richard ­Kristiansen i Sørvær i Finnmark sier at både han og alle andre som lever av havet, følger spent med på forhandlingene.

– Det som skjer nå, er ­viktig for hele kysten. Vi håper det blir enighet i år også. Da får jeg rundt julaften vite hva jeg kan fiske neste år, sier han.

Kristiansen ønsker fortsatt en felles regulering av fisket. Uten klare avtaler og kontroll kan det bli tatt opp for mye småfisk, og det kan true hele den viktige torskebestanden.

I 50 år har de norsk-russiske fiskeriforhandlingene pågått. Samarbeidet om å forvalte ressursene i Barentshavet har gått fint både gjennom kald krig og med sterke vestlige sanksjoner mot Russland.

– Begge parter vil ha en avtale på plass. Begge land ønsker en felles bærekraftig forvaltning av fiske­ressursene i Barentshavet, sier ­administrerende direktør Audun Maråk i Fiskebåt, som er havfiskeflåtens organisasjon.

Han sier at om det blir brudd, kan det åpne for et uregulert fiske, der også andre land kan forsyne seg av ressursene.

Maråk påpeker at kvotene som nå fordeles, er viktig for alle, fra de store trålerne langt til havs til sjarkflåten innerst i fjordene. Også fiskeindustrien venter spent på hva de kan forvente av råstoff kommende år.

Normalt skulle avtalen vært på plass i slutten av oktober. Men Norge har fulgt EUs sanksjoner også mot to store russiske rederier. Dette har skapt usikkerhet rundt fiskeriforhandlingene og utsettelser. Russland har antydet at de vil gjøre som de vil i havområdene, uten å samarbeide med Norge.

Alvoret henger over årets forhandlinger

Delstaten Florida i USA, hjemstaten til president Donald Trump, langer ut mot dem som ikke deler deres mening og har satt opp en svarteliste.

For et par uker siden ble finansminister Jens Stoltenberg (Ap) varslet om at Oljefondet kan havne på Floridas svarteliste.

Nå gjør delstaten det klart at mye av norsk akademia allerede er på boikott-lista, kan nettstedet Khrono fortelle. Nord Universitet i Bodø er svartelistet av Florida. Boikotten skal også ramme Universitetet i Stavanger, Universitetet i Bergen, Oslomet, Universitetet i Sørøst-Norge og Bergen Arkitekthøgskole.

Florida ønsker å markere avstand og kanskje avsky til institusjoner og bedrifter som har avviklet samarbeidet med Israel eller tatt avstand fra israelske partnere.

Heretter er det forbudt for offentlige aktører i delstaten å samarbeide med, eller inngå avtaler med, de som er sanksjonert og svartelistet.

Hva Florida konkret mener å ramme Nord Universitet og øvrig norsk akademia med, er noe uklart. Betyr det at amerikanske studenter må reise hjem? Eller vil USA nekte å delta på vitenskapelige konferanser om det dukker opp en førsteamanuensis fra Bodø?

Ifølge Khrono varsler Florida-guvernør Ron DeSantis en hard linje mot de som støtter boikott av Israel. Sanksjonene skal gjelde i tolv måneder.

Guvernøren vil altså markere avsky mot boikott ved å innføre boikott.

Florida

Av et samlet budsjett på 788 millioner kroner, fordeler Sametinget 225,8 av dem til administrasjon av seg selv.

I sitt alternative budsjett foreslo Nordkalottfolket å kutte en tredel av administrasjonsstøtta.

De påpekte at flertallet i Sametinget bevilger seg selv 20 prosent økning i støtta, mens opposisjonen får tre prosent. Opposisjonen minnet om at de skal favne samer over hele landet, også langs kysten, og at samiske næringer er mer enn reindrift.

– Vi vil utvikle samisk språk, kultur og næring, også der fornorskingen har svekket det samiske, sa John Arne Markussen fra Nordkalottfolket under budsjettdebatten på Sametinget torsdag.

Nordkalottfolket vil flytte penger fra administrasjon og heller bruke dem blant folk.

– Vi vil forandre, forenkle og prioritere. Vi vil løfte hele det samiske mangfoldet, sa Markussen.

Anne Henriette Nilut er parlamentarisk leder i Norske Samers Riksforbund og saksordfører for budsjettet. Hun reagerte på kuttforslaget i administrasjonsmidler.

– Nordkalottfolket har flertall i Finnmark fylkesting. Vil de bygge ned der, eller er det bare det samiske samfunnet de vil bygge ned? spurte hun.

Vi vil for­andre, forenkle og prioritere.

Vant ikke fram med kuttforslag

Per Flaget jobber som troppsassistent i Trenregimentet på Porsangmoen, midt i Finnmark og langt fra urbane strøk.

– Jobben består i å holde orden på og fikse alt av uteutstyr, fra smått til stort. Jeg har også oversikt over forbruksvarer og har nyttige oppgaver, sier 21-åringen.

– Dopapir. Her går det store mengder når soldatene er ute i felt. Her er minst 400 kvinner og menn i førstegangstjeneste, og dopapir er noe alle trenger.

Ifølge Flaget går det mye av snacks og godteri blant soldatene.

– På Velferden er potetgull og burger populært. De trykker i seg godteri, sier han.

– Nærmeste alkohol for oss menige er i Lakselv, 16–17 kilometer unna. Vi har en pub der som vi soldater liker, når vi har fri, sier han.

Blir yrkessoldat

Hurtigruten kan miste flere stoppe­steder: – Nok et skudd for baugen, sier ordfører

En proteststorm bygges opp langs kysten. To rederier transporterer folk og varer langs kysten, fra Bergen til Kirkenes. Det er Hurtigruten AS og Harila AS. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har Oslo Economics sett på hvordan framtidas kystrute skal se ut.

Rapport går gjennom dagens tilbud og ser på endringer i passasjermengden. Videre legger den fram seks alternative løsninger: å kutte flere havner, styrke tilbudet, halvere tilbudet med avgang kun annenhver dag, kun tilby transport mellom Bodø og Kirkenes, tildele enerett på strekningen uten statlig vederlag og konkurranseutsetting av kystruta.

Forslaget er nå ute på høring. NRK omtalte rapporten først.

– Kystruten knytter kysten sammen. De foreslåtte kuttene vil endre mange kystsamfunn, sier Kristiane Mauno Krystad, leder i LO Hammerfest til Klassekampen.

Fredag kaller LO og Næringsforeningen inn til folkemøte om Kystrutens framtid.

På folkemunne kalles den Hurtigruten, men egentlig er navnet Kystruten. Daglig stopper skipene i 34 havner mellom Bergen og Kirkenes. Ruta er statlig finansiert og mottar årlig rundt 1,2 milliarder kroner. I tillegg får de inntekter fra turister, lokalt tilreisende og gods.

I rapporten heter det at 80 prosent av lokalt reisende skjer nord for Bodø. Tall som blir lagt fram, viser at antallet lokale som reiser, har variert fra 127.075 i 2018 til 106.816 i fjor. Antallet distansereisende, de som reiser lange strekninger, hovedsakelig turister, er redusert sterkere. 256.602 slike passasjerer reiste i 2018 og 160.000 i fjor.

Det er foreslått å kutte stopp i Florø, Måløy, Torvik, Berlevåg, Mehamn og Båtsfjord.

Når veien er stengt og småflyet ikke går, er Kystruten vårt eneste ­alternativ.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Det er et erfarent prestepar som har flyttet inn i presteboligen i Kautokeino, med utmerket utsikt til bygda i nord og den røde kirka i sør.

Ektemann Per Oskar Kjølaas var sokneprest her fra 1978 til 1986, biskop i en årrekke og kjenner mange. Kona Jill Sæterbø Kjølaas, som også er prest, sier han er en døråpner for henne og prestegjerningen.

Få steder i landet er mer tro mot Bibelen, Kirka og Ordet enn Kautokeino. I lys av folketallet skal landets største kommune ha rekord i oppmøte i kirka på en vanlig søndag. I tillegg konkurrerer andre menigheter med egne gudshus om oppmerksomheten.

I Kautokeino har menigheten fram til nå holdt seg til Paulus’ ord om at kvinner skal tie i forsamlingen. I mange år har det vært problemer å skaffe prest til kommunen, på lik linje med andre kommuner i nord. Ekteparet Kjølaas følte ansvar og takket ja til å dele jobben.

Hun skal være prest fram til midten av januar, da overtar han til en ny kandidat dukker opp.

– Jeg får mange heiarop, både direkte, på sms og Facebook. Folk her har tatt meg imot på en hyggelig måte. Jeg fikk mye varm støtte da det blåste litt i starten, sier Jill Sæterbø Kjølaas.

Det nye presteparet i Kautokeino myker opp flere av kirkas tradisjonelle grenser. De er skilt på hver på sin kant, og da de giftet seg i 2010, skapte det overskrifter utover landegrensene.

En ting er at biskop Per Oskar Kjølaas skilte seg mens han var i tjeneste, men han giftet seg også noen år seinere med presten Jill Sæterbø. At en biskop ble gjengiftet hadde visstnok ikke skjedd før i Europa. Men han mistet verken integritet eller popularitet. Da han sluttet, kom det 200 på avskjedsfest på det største hotellet i Tromsø, og rockebandet Violet Road ledet underholdningen.

At hun er kvinne, spiller for meg ingen rolle.

Prestepar føler varme fra bygda

Den første nyfødte hvalrossen – kalv er den korrekte benevnelsen – ble i sommer observert i Tempelfjorden. Det er hundre år siden sist det skjedde, og forskere ved Norsk Polarinstitutt fryder seg over utviklingen.

– Økningen i antall er fenomenal. Hvalrossen oppsøker igjen hvileplasser som ble forlatt i virkelig gamle dager, sier seniorforsker Kit M. Kovacs ved Polarinstituttet.

Menneskene har ikke hatt for vane å behandle den polare hvalrossen spesielt godt. På Svalbard var hvalrossen en gang en tallrik art, men intens fangstvirksomhet drev bestanden til kritisk lave nivåer.

Da arten ble fredet og jakta innstilt i 1952, anslo man at det kun var omkring 200 individer igjen av den norske hvalrossbestanden. Jakta hadde vært et intenst, effektivt og ikke minst lukrativt forehavende: Begge kjønn har kraftige støttenner i 100 prosent elfenbein – en ettertraktet vare på verdensmarkedet.

Det kraftige dyreskinnet ble brukt til tauverk eller av industrien til belter som overførte kraft fra motorer til ulike typer maskiner. Urfolk i nord har i århundrer benyttet hvalrosskinn til sine båter.

Norske hvalrosser har Svalbard som sin faste base, og da den nesten var utryddet, oppholdt de siste dyrene seg helt nordøst på øygruppa. Bestanden holdt seg lenge nede, og forskere var redd for at de skulle forsvinne.

Men så skjedde det noe. I 2006 var det telling og viste 2600 dyr. I 2018 var det ny telling, denne gang fra fly, og nå var det minst 5500 hvalross på Svalbard.

Hvalrossen opptrer som en turboladet ballettdanser.

Hvalrossen er tilbake i flytsonen

Lørdag 19. desember 2015 klokka 10.23 skjedde det mange fryktet, men ikke hadde tatt inn over seg. Et 200 meter bredt snøskred – massen ble anslått til 5000 tonn – dundret ned fra Sukkertoppen midt i Longyearbyen og knuste bebyggelsen.

68 mennesker var i de elleve husene som ble truffet – på Svalbard heter husrekka «Spisshusene». Noen hus ble fullstendig knust, og det ble funnet biler og snøscootere inni. Andre hus ble flyttet langt, nærmest hele.

bygda i gang med spader for å lete etter overlevende. En etter en ble funnet og tatt fram. Mange hadde mer enn flaks. Ni var så skadet at de måtte på sykehus. To omkom, 40 år gamle Atle og to år gamle Nikoline.

En kvinne fortalte dagen etter at hun fant seg selv inni kjøkkenskapet, omgitt av snø og kjøkkenskuffenes innhold. Det neste hun husker var lyder. Med et rykk røsket en solid gruvearbeider bort benkeplata, og kvinnen ble berget. I Longyearbyen kjente alle de fleste, og kvinnen uttrykte evig takknemlighet mot de som våget å hjelpe til.

Det var ekstremvær i Longyearbyen i dagene før raset. Sterk vind samlet opp mye snø i fjellsida over bebyggelsen. I ukene etter ble det forsøkt å plassere skyld og si hvem som burde ha vært føre var, uten å lykkes.

 det dramatiske raset ansetter Universitetssenteret på Svalbard sin første samfunnsviter. Fra før er det kun naturvitere, det har norske myndigheter bestemt. Professor Gunhild B. Sætren kommer fra Nord universitet i Bodø, og hennes fag er sikkerhetspsykologi. Hennes nye jobb er å lede Arctic Safety Center, der man blant annet forsker bredt på bedre samfunnssikkerhet, samt lærer opp studenter til å være føre var.

Noe av det som kverner i professorens hode, må være hva Longyearbyen lærte av snøskredet. I sommer ble den siste norske gruva stengt, og gruvearbeiderne forlater Svalbard. Hvem skal nå være handlekraftige og besluttsomme om ulykka rammer? Hvem skal kjøre hjullasteren og gravemaskinen, og sørge for lyskastere i mørketida?

 ble utlendinger i Longyearbyen fratatt stemmeretten. Byen har nesten flere utlendinger enn nordmenn, og de kommer fra nærmere 50 nasjoner. Thailand, Filippinene og Sverige er godt representert. Utlendingene er ikke lenger med i lokalstyret og har ingen talerør inn i makta. I forlengelse av dette melder spørsmålet seg: Vil de delta like besluttsomt i en ny farefull redningsaksjon?

Sætren holdt for en måned siden et tankevekkende foredrag foran 350 forskere på Svalbardkonferansen i Oslo. Hun snakket om samfunnssikkerhet på en ny måte, uten å nevne det fysiske, men ved å snakke om det mellommenneskelige.

I ukene etter snøskredet ble det forsøkt å plassere skyld

Sikkerhet er mer enn snøskjermer

Siste oppdatering fra Artsdatabanken er ikke hyggelig lesning. Halvparten av norske naturtyper er truet og på rødlista. Klimaendringen er mye av årsaken, men fysiske naturinngrep rammer minst like mye.

At en naturtype er truet, betyr også at presset øker på dyre- og planteartene som lever i dem: Gårsdagens presentasjon er dermed dårlig nytt for Norges insekter, alger, småfugl, villrein og mange andre.

For Norge er ikke til å kjenne igjen, er den klare konklusjonen: Spesielt økosystemer i myrer, havis, elver, lynghei, tareskog, tidligere slåttemark og sanddyner er utsatte.

– Betydelig flere naturtyper blir påvirket av klimaendringene nå enn da vi oppdaterte lista for sju år siden, sier seksjonssjef Arild Lindgaard i Artsdatabanken.

Også menneskelig aktivitet setter stadig større spor etter seg i naturen.

– Det vi blant annet ser, er at fjellnaturen krymper. Klimaendringene gjør at skoggrensa kommer stadig høyere, og mangel på is og snø truer fjellets naturtyper, sier Lindgaard.

Litt nedenfor fjellet rammes naturen også, men her er det hytter og andre inngrep som reduserer naturmangfoldet.

I går fikk Miljødirektoratet overlevert den siste oppdateringen fra Artsdatabanken om naturtypenes tilstand, sju år etter den forrige rapporten. En av erfaringene er at klimaendringene påvirker og truer natur raskere og med større omfang enn det man tidligere trodde.

­Betydelig ­flere natur­typer blir påvirket av klima­endringene nå enn da vi ­oppdaterte lista for sju år siden.

Halve naturen i Norge står på Rødlista

Mandag kveld ble deler av Kautokeino i Finnmark strømløse. 68 husstander og mange hytter øst for kommunesenteret gikk i svart.

Det var 30 kalde minusgrader i de aktuelle områdene, og det eneste som skjedde, var at røyken steg loddrett opp fra pipene.

 i landet ville en slik situasjon skapt panikk og nærmest fare for liv. Spesielt i områder der bolighusene ikke har pipe og muligheter til å fyre med ved.

Men i Kautokeino gikk livet sin vante gang. Kommunedirektør Karin Hætta undersøkte om noen trengte kommunal bistand, men svaret var nei.

Omtrent fem timer etter strømbruddet kom strømmen tilbake. Nettselskapet Vissi er leverandør og brukte tid på å finne feilen.

 ut med snøscooter i mørket og kulda og fant feil på høyspentnettet mellom Stahkkajavri og Avzze. Og fikk fikset linja så raskt som mulig.

Heller ikke Vissir ble møtt med klager eller stygge ord.

Også i nabokommunen Karasjok ser folket rolig på kulde og uforutsette ting. Da landets kulderekord på 52,2 minusgrader nesten ble nådd for noen år siden, møtte en reporter fra en Oslo-avis en lokal mann ute, uten votter. «Du har vel et viktig ærend du», ble det spurt, og fyren tok fram lottokupongen fra innerlomma. Den skulle leveres, og han brydde seg ikke om kulderekord.

Fyrer

Et av de største problemene for kirkene er at et stadig våtere og villere vær setter preg. Nå står vedlikehold høyt på agendaen: tak, vegger og vinduer skal tettes.

– Klimaendringene merkes absolutt. Å istandsette «klimaskallet» som holder været ute, er viktig, sier daglig leder Oddbjørn Eide i Kirkebevaringsfondet.

Han sier at kirker ofte står på værutsatte steder, siden de skal være synlig for et stort omland. Mange kirker er også gamle og bygd for en annen tid. Kirker av tre sliter med fuktproblemer, steinkirker kan ha problemer med fukt i vegger, tak som er lekk og ustabil grunn.

Kirkebevaringsfondet, som jobber tett med Riksantikvaren, er et resultat av at stat og kirke har skilt lag. Verdier som Kirka satt på, via Opplysningsvesenets fond, utgjør nå ti milliarder kroner. Tilskudd fra denne potten skal hvert år framover fordeles til kirkevedlikehold.

I år ble det delt ut cirka 100 millioner kroner, neste år blir summen 400 millioner kroner. 374 kirker har søkt om midler, og de får svar i mars neste år etter at et programstyre har vurdert og bestemt. Etter planen skal det framover fordeles 500 millioner årlig.

– Vi snakker om tidenes kirkeløft, sier Eide.

Ole Magnus Rapp

Artikler

We need Florida!

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Dyrt

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

Da bygda trengte butikk, tok Annie Mikalsen initiativ. Langfjord Handel ble raskt en suksess.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få næringsstøtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Florida

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort julefeiring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstjenestene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Ti år har gått siden snøskredet i Longyearbyen. Hva skjer med sikkerheten når halve bygda ikke har stemmerett og gruvearbeiderne forsvinner?

Halve naturen i Norge står på Rødlista

Fyrer

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedlikehold er enormt.

Kveldsfly

Gir rødt kort til Rødt

Pipeorgel

Yngre generasjoner av sild finner nye gyteområder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.

We need Florida!

Regje­ringen vil ha klare regler for uten­lands­ke eien­doms­kjøp.

Skrot­nis­sen Vidar er tredje gene­ra­sjons gjenbruker

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskeri­næ­ring.

Dyrt

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

Da bygda trengte butikk, tok Annie Mikalsen initiativ. Langfjord Handel ble raskt en suksess.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få nærings­støtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opp­trap­ping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhand­linger

Florida

Admi­ni­strasjon er nest største pott i Same­tin­gets budsjett. Oppo­si­sjonen foreslo kutt i admi­ni­stra­sjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort jule­fei­ring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.

Hurtig­ruten kan miste flere stoppe­ste­der nordpå

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstje­nes­tene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hoved­for­kla­ringen.

Ti år har gått siden snøskredet i Long­year­byen. Hva skjer med sikker­heten når halve bygda ikke har stemmerett og gruve­ar­bei­derne forsvinner?

Halve naturen i Norge står på Rødlista

Fyrer

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedli­kehold er enormt.

Kveldsfly

Gir rødt kort til Rødt

Pipeorgel

Yngre gene­ra­sjoner av sild finner nye gyteom­råder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferro­le­ge­ringer.

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få næringsstøtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort julefeiring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.

Hurtigruten kan miste flere stoppesteder nordpå

Noen i Kautokeino holder seg unna gudstjenestene til Jill Sæterbø Kjølaas fordi hun er kvinne. Andre tar turen for første gang av samme grunn.

Hensynsløs jakt truet den norske hvalrossen med utryddelse, men nå er bestanden i kraftig vekst. Hyppige damebesøk fra Russland kan være hovedforklaringen.

Ti år har gått siden snøskredet i Longyearbyen. Hva skjer med sikkerheten når halve bygda ikke har stemmerett og gruvearbeiderne forsvinner?

Avkastning fra Kirkas eiendommer strøs nå over landets viktigste kirker. 400 millioner skal fordeles for 2026. Behovet for vedlikehold er enormt.

Yngre generasjoner av sild finner nye gyteområder i nord. – Ungdommen har ikke lyttet til de gamle sildenes erfaring, sier forsker Are Salthaug.

Ledere og ansatte ved norske smelteverk frykter for framtida til norsk industri etter EUs toll på ferrolegeringer.