Ole Magnus Rapp

#fff

#000

Ny forskning på spekkhoggeren viser at den har tusen ganger mer miljøgift i kroppen enn det man finner i mennesker.

– Gifta kommer fra oss mennesker. Den er usynlig og fra kjemikalier vi omgir oss med, sier Clare Andvik som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at kjemikaliene kan komme fra industrien, men også fra hudpleieprodukter, skismurning og medisin. De er kanskje uskyldige hver for seg, men miksen er skadelig, og gifta samles i dyrenes spekklag.

– Våre pattedyr utsettes for en rekke giftstoffer. Plastpartikler er egentlig bare toppen av isfjellet når det gjelder å skade dyrelivet, sier Andvik.

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i forrige uke ble det stille i salen da forskeren la fram sine resultater og viste bilde av en død spekkhogger-kalv. Hun påviser at annenhver spekkhoggerunge dør i løpet av sitt første leveår, sannsynligvis på grunn av de høye nivåene med miljøgifter som overføres via morsmelk.

– Miljøgifta samles i spekket, i fettlaget som sjøpattedyret er avhengig av. Når spekkhoggeren blir stresset, blant annet av matmangel eller nærgående hvalsafarier, tærer de på spekket, og gifta går i blodet og til hjernen. Dette påvirker genene og kroppens funksjoner, sier hun.

Forskeren sier at gifta akkumuleres i næringskjeden. Den tynnes ikke ut, men blir i stedet mer konsentrert og brytes ikke ned.

Problemet starter med at havets minste organismer får i seg giftstoffer. Små plankton blir spist av noen som er større, som igjen blir spist av en fiskeyngel. Lenger opp i næringskjeden er selen, som igjen blir spist av spekkhoggeren.

Plast­partikler er egentlig bare toppen av isfjellet.

Spekkhoggerne truet av miljøgift

Forrige uke gikk startskuddet for «Polhavet 2050». Forskningsprogrammet består av et uvanlig stort og sammensatt team. Regjeringen gir én milliard kroner til prosjektet, og de 18 institusjonene som deltar, bidrar med en lignende sum.

Forsvarets forskningsinstitutt er blant landets største forskningsinstitusjoner og har høyteknologisk kompetanse. Nå skal det delta i forskningsprosjektet om Polhavet.

– Vårt samarbeid med sivil forskning vil øke. Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for, sier administrerende direktør Kenneth Ruud.

Å delta i Polhavet 2050 vil være nyttig for å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke Forsvaret, påpeker han.

En av oppgavene til Forsvarets forskningsinstitutt er å gi råd om hvordan Norge skal forsvares. Ifølge Ruud er Polhavet 2050 det største prosjektet de har deltatt i «uten tvil».

Også Norsk utenrikspolitisk institutt, Norges geologiske undersøkelser, Norsar og Meteorologisk institutt er med på det forskerne kaller et «unikt landslag». I tillegg kommer universitetene og institusjoner som tradisjonelt jobber med havet, biologi, atmosfære og teknologi.

Da forskningsprogrammet sist torsdag ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, ble prosjektet karakterisert som unikt og som landets største. Det spesielle er at også samfunnsvitenskap blir trukket inn, samt juss, geopolitikk, humaniora og sikkerhetspolitikk, på områder der naturvitenskap til nå har rådet.

«Vi er stolte og lykkelige over å få komme i gang. Norge må ta ledelsen. Vi må forstå hva som skjer», sa Jørgen Berge fra scenen i Tromsø.

Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for.

Forsvaret ser mot Polhavet

Forsvaret skal etablere en ny base for redningshelikopter i Tromsø. Det ble nylig bestemt at 330-skvadronen skal få ansvaret når kontrakten med dagens sivile operatør går ut i 2030. Med det får Norge sin sjuende militære base for søk- og redningshelikopter, fra Banak i Finnmark via Tromsø, Bodø, Ørland, Florø, Sola og til Rygge på Østlandet. Alle har døgnkontinuerlig beredskap, og de nye AW101-helikoptrene, kalt SarQueen, koster for øvrig rundt én milliard kroner per maskin.

 oppdraget, blir av mange sett på som et stort pluss. De er skreddersydd for redning, men kan også operere sammen med, og ha base om bord, på de nye fregattene. Dessuten kan et militært helikopter bevæpnes og er trent for krise og krig. De nye helikoptre har også utstyr og rekkevidde til å betjene skipstrafikken i de enorme havområdene og oljeplattformene langt til havs.

Tromsø skal bygges ved flyplassen, og investeringen blir på drøyt fire milliarder kroner. Allerede har debatten startet: Bør basen ha tre slike maskiner, ikke bare to? Blant dem som ønsker tre, er Hovedredningssentralen. De viser til god erfaring med de nye redningshelikoptrene, og at oppgavene vil bli flere i en ellers urolig verden. Norge har avtale med den britisk-italienske produsenten Augusta-Westland om å kunne kjøpe flere slike flygende maskiner for 2013-pris, og 28. februar går fristen ut for å utløse opsjonen.

Redning

I januar i år eksporterte Norge sjømat til Kina for 1,2 milliarder kroner, en økning på åtte prosent. Dette er første måned noensinne at salget passerer én milliard.

I samme måned gikk verdien av sjømateksporten til USA ned med 37 prosent. Dette tolkes som et direkte resultat av en ny 15 prosents importtoll – og at dollaren er svekket opp mot krona.

– Kina er nå vårt sterkest voksende marked. De vil ha laks og kongekrabbe, men også hvitfisk øker, sier ­Christian Chramer, ­administrerende direktør i Norges sjømatråd, til Klassekampen.

Chramer sier at Norge ­satser tungt i USA generelt, samt at det er forventet økt salg til Vietnam og Thailand. India er også i vekst. Her gjøres det handelsavtaler, og tidligere tollsatser skal nå trappes ned. India er et ­kjempemarked, men logistikk er vanskeligere for fersk sjømat.

Den tunge satsingen på Asia kommer etter USAs nye handelspolitikk under president Donald Trump.

– USA har til nå vært vårt viktigste marked. Her har vi også investert mest for å få solgt norsk fisk og skalldyr. Men nå blir sjømaten møtt med en importtoll på 15 prosent, sier Chramer, som påpeker at Canada ikke har en slik toll.

Satsingen på USA vil fortsette inntil videre, understreker han, men sier at andre markeder får økt oppmerksomhet.

Selger mer til Kina

I dag, på Samefolkets dag, slippes kinofilmen «Døden på vidda». Den omhandler et sammenstøt mellom en snøscooter og et hundespann som fant sted for 40 år siden. Hundekjøreren omkom, og den 19 år gamle scooterføreren ble dømt til halvannet års fengsel for uaktsomt drap og brudd på veitrafikkloven. Han anket ikke dommen.

Filmskaper Bjørn-Owe Holmberg fra Kongsberg sier han «ønsker å lage en film som gir rom for de spørsmålene som aldri ble stilt og for sorgen som aldri fikk en avslutning». Han har fått 800.000 i støtte av offentlige midler og spør om hendelsen var noe så sjeldent som et politisk mord i Norge.

Ulykka skjedde kvelden 1. februar 1986 på Jotkavannet, sør for Alta, i Finnmark. Hundekjører Jon-Reier Martinsen var på vei over fjellet fra Alta til Karasjok. 30-åringen var samepolitisk aktivist, naturverner og hadde vært en del av landsstyret til AKP (m-l). To år tidligere var han dømt for offentlig skadeverk, etter å ha forsøkt å sprenge en bru som var viktig for den omstridte kraftutbyggingen i Altaelva.

«Døden på vidda» skildrer sterke spenninger i Finnmark – mellom samer, nordmenn, naturvernere og -utbyggere, og mellom hunde- og scooterkjørere. I tillegg blir både sovjetiske KGB, tyske Baader-Meinhof, irske IRA og en «samegerilja» trukket inn. På filmens salgsplakat står det at Jon-Reier Martinsen var et mål for mange.

Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget førte til kraftige demonstrasjoner, og 600 politifolk ble satt inn for «rydde opp». Den skapte skarpe fronter og splittelse i både familier, politikken og i lokalsamfunnet.

Vi som bodde i Alta husker godt disse spenningene, men ingen tenkte at man kunne bli drept på grunnlag av politisk ståsted.

De av oss som også fulgte saken i Hålogaland lagmannsrett, mintes dessuten protestene fra ytterste venstreside. De krevde at 19-åringen skulle dømmes for planlagt politisk drap. Bistandsadvokat Harald Stabell argumenterte for et slikt syn, men vant ikke fram med sin argumentasjon. Publikum protesterte høylytt, og lagmann Jon Fjalstad truet med å bortvise dem som kom med sjikane i hans rettssal.

Vi husker også hvordan Oslo-pressen bidro til økt dramatikk. «Sameaktivist drept med vilje», het det i en tittel i Dagbladet. Denne avisa, Klassekampen, gikk også langt i å avvise at det dreide seg om en tragisk ulykke, mens politiet fikk kritikk for mangelfull etterforskning.

Blant de nærmere 40 vitnene var både scooterkjørere, hundeførere, de som kom først fram til skadestedet, og politifolk som etterforsket.

Ingen tenkte at man kunne bli drept på grunnlag av politisk ståsted

Når tragisk ulykke blir «true crime»

– Det er et paradoks at i en tid der klimaforskning er viktigere enn noensinne, er vitenskapen under press, sier Åsa Rennermalm.

Klimaforskeren advarer om at viktig kunnskap går tapt, og at hele verden vil tape på at USAs forskning på klima svekkes kraftig under president Donald Trump.

– Det som skjer i USA, er sjokkerende. Sentrale institusjoner legges ned, og verdensledende forskere står uten arbeid, sier hun.

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som for tida pågår i Tromsø, la professor Rennermalm i går fram et dokument. Der ber 200 ledende amerikanske klimaforskere Trump om å snu. De ber også om at Grønland må få være i fred.

At president Donald Trump krever å få overta Grønland, en Nato-alliert, har satt sitt preg på forskerne. Men det som rammer dem aller mest, er at presidenten har kuttet i finansieringen til en rekke forskningsinstitusjoner og meldt USA ut av blant annet Parisavtalen og FNs klimakonvensjon. Det er også i stor grad slutt på forskersamarbeid i nord.

Rennermalm er født i Sverige, har studert i Danmark og har hele sin forskerkarriere jobbet med Grønlands natur- og klimaendringer med base i Rutger University i New Jersey.

Rennermalm frykter at minst én generasjon nye forskere nå rammes. Selv er hun professor i fysisk geografi og har glacilologi, klimaendringer og hydrologi som fag. Hun har forsket og publisert mye fra Grønland og poengterer at amerikanske forskere i alle år har blitt tatt godt imot.

– Det er viktig å vite hva klimaendringene gjør for lokalsamfunnene. Angrepet på vitenskapen som nå pågår, er ødeleggende, sier Rennermalm.

Amerikansk forsker langer ut mot Trump

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som nå pågår i Tromsø, får Grønland mye sympati og støtte. Vivian Motzfeldt fikk spontan applaus fra en fullsatt sal da hun sa at de nå forsvarer mer enn Grønland og egen framtid. Kampen mot USA kan bli aktuell for flere.

Til Klassekampen sier Motzfeldt at hun beklager at et svært viktig tema for Arktis nå er nærmest glemt. Nemlig klimaendringene, som inntil for få måneder siden opptok alle på Grønland. De enorme ismassene reduseres dramatisk fort, og konsekvensene er store.

– Nå dreier det seg om en alliert som truer oss. Situasjonen er ikke enkel, men vi har tro på diplomati, sier hun.

Utenriksministeren sier hun var mer skeptisk etter møtet i Washington for to uker siden enn hun er nå. I mellomtida har president Trump sagt at han ikke skal bruke makt for å ta Grønland. USA trakk også trusselen om straffetoll til de landene som ikke støttet USAs krav om å overta verdens største øy.

– Vi har mange venner i Norden og Europa. Støtta gjør godt. Mange står bak oss og støtter oss, sier Motzfeldt og trekker spesielt fram Norge.

– Jeg har alltid følt at Norge og Grønland har mye til felles. Vi er like og har de samme naturgodene og utfordringene, sier hun.

Grønland vil gjerne lære mer om norsk vannkraft, slik at landet kan utnytte de etter hvert mange elvene som bringer vann fra en smeltende innlandsis.

Motzfeldt sier Grønland er opptatt av fornybar energi og ser på Norge som en ekspert de kan lære av. Regjeringen er også opptatt av å styrke distriktene i det enorme landet, som har så få innbyggere.

Vi har ­mange venner i ­Norden og Europa.

Takker for norsk støtte

En av de store taperne etter president Donald Trumps aggressive kutt i offentlige budsjetter er klimaforskningen.

– Jeg er ekstremt nervøs nå. Store mengder klimadata kan gå tapt, sier Bo Andersen.

Han som leder styringsgruppa ved Framsenteret, nordområdesenteret for klima og miljøforskning. Andersen har mer enn 50 år bak seg innen ulike deler av forskningen, blant annet som direktør for Norsk romsenter. Norge har i årtier samarbeidet tett med amerikanske forskere om å forstå og forutse klimaendringer i Arktis. Det er utvekslet data og lange måleserier.

– Det hele er dobbelt problematisk nå. Russland råder over 50 prosent av Arktis. De forsker som før, men der har vi ikke lenger kontakt. USA har stått sentralt i å forske på resten av de enorme arealene, og nå svekkes dette, utdyper Andersen.

Det er blant annet samlet inn lange og viktige måleserier som viser endinger i temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer, vind, livet i havet og mye, mye annet.

Andersen sier at Norge ikke har muligheter til å dekke det tapet bortfall av amerikansk forskning vil skape, men sier han er takknemlig for at regjeringen har styrket statens satsing på klimaforskning i nord.

Professor Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet (UiT) sier at all forskning i Arktis handler om å samarbeide.

Det er viktigere enn noensinne at forskere fra alle land samarbeider.

Klimadata kan ryke

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager 

De urolige tidene i verden krever at norske politikere gjør et helt nytt 

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på, når strømmen blir borte, sier journalist og forfatter Lars Mytting (57) til Klassekampen.

De siste årene har Mytting reist verden rundt med boksensasjonen «Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking og vedfyringens sjel». Boka er 2010-tallets desidert mest solgte sakprosabok i Norge og er til nå utgitt på 22 språk.

Mytting påpeker at det å holde varmen har stor betydning for den nasjonale beredskapen, for hver enkelt – og for hvordan man fungerer i små og store kriser. Å være kald kan føre til handlingslammelse og at man kan bli en byrde for andre.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, sier Mytting.

Mange boliger i Norge har strøm som viktigste kilde til oppvarming. Beredskapsmyndighetene anbefaler alle som har vedfyring i boligen om å lagre ved i tilfelle strømmen faller ut. Men det finnes ikke offentlige vedlagre eller planer for å bygge opp slike.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind blir det fort minusgrader i hjemmene, sier Mytting.

Like før jul i fjor kom Mytting med oppfølgerboka «Hel ved II», en større, revidert og mer internasjonal utgave som omfatter alt om ulike typer trær, hogging, stabling, tradisjoner og vedfyring. Forfatteren mener kommunene må ta ansvar, og det må etableres gode lagre der tørr ved ligger klar. Å bygge opp vedlager er like viktig som kornlager, hevder Mytting.

Å være sikret ­varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet.

«Hel ved»-Mytting ber om kommunalt lager

Vi lærte som barn å ikke tulle med nordlyset. Det elektromagnetiske lysshowet over oss skulle tas på alvor og med respekt. I verste fall kunne nordlyset komme å ta oss, straffe oss, ble vi fortalt. Denne barnelærdom har nok ikke de mange asiatiske nordlys-arrangørene som nå gjør profitt på lysfenomenet i det høye nord. Bare siden årsskiftet er fem asiater utvist fra Norge. De har fraktet nordlysturister mot betaling, men ikke hatt løyve for persontransport.

med Statens vegvesen og A-krim-senteret og slår hardt ned på ulovlig transport. De mener sjåfører uten løyve er en fare for sikkerheten og ødelegger for de seriøse aktørene i bransjen. Nylig ble en mann fra Singapore dømt til 18 dagers fengsel, etter han hadde fraktet nordlysturister i Balsfjorden. Han hadde ikke løyve for slikt. Det var seks i en femmannsbil, og farten var 105 km/t i 60-sonen.

 på lovbruddene og samarbeider med UDI om å utvise lovbryterne. Ikke overraskende mener politiet at det kan ligge profittmotiv bak den løyveløse og dermed ulovlige personellbefordringen. I tillegg er nordlysturister i leiebiler tatt for uvettig kjøring på glatt føre. De velger feil side av veien, og antallet utrykninger med bergingsbil for å få dem opp av grøfta er mange. Asiatene burde lyttet til vår barnelærdom: Behandle nordlyset med respekt. Tuller du med himmelfenomenet, blir du straffet.

Nordlys

Kartverket har via studier av flyfoto kommet fram til at det er over 4000 kilometer reingjerder her til lands, det meste i Finnmark.

Da Klassekampen presenterte tallene, ble det møtt med overraskelse både hos kommunene, statsforvalterne og hos reindrifta selv.

– Vi har satt i gang en kartlegging og bedt reindrifta melde inn gjerdeanlegg og gjeterhytter de har i sitt distrikt, sier reindriftsdirektør Torhild Gjølme hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark.

Hun sier de allerede kjenner til en hel del ulovlige gjerder som er bygd uten å søke og uten at de har kommet på kart.

– Vi har fått tips om mulige ulovlige gjerder både fra reindrifta selv, fra folk som ferdes i naturen og fra kommunene, sier hun.

Ofte blir bygging av reingjerder betalt av staten, via ulike tilskuddsordninger i Reindriftsavtalen.

Enkelte steder er gjerdetettheten stor. Opptil 2,5 meter høye nettinggjerder går på kryss og tvers. Noe er gammelt og til nedfalls, mens andre er i bruk.

Gjølme forteller at folk fra Statsforvalteren til våren skal på befaring, og det vil bli reagert på ulovlig gjerde- og hyttebygging.

At det er så mye gjerder, er overraskende.

Nå kan reingjerder ryke

Ståle Sæther, leder i Finnmark Høyre, er også varaordfører i Finnmarks minste kommune, Loppa. Han synes forslaget fra Høyre sentralt om mer kommunesammenslåing er godt og nødvendig.

– Storkommunen Finnmark vil få cirka 75.000 innbyggere. Før en slik sammenslåing finner sted, ser jeg for meg at fylkeskommunen er lagt ned, sier Sæther.

Han sier en slik ny kommune er fullt mulig, men stiller spørsmål ved om det er praktisk gjennomførbart.

– En annen løsning er å dele Finnmark i tre kommuner; én øst, én vest og én midt. Det kunne også være en god løsning, sier han og poengterer at det handler om å tilby innbyggerne likeverdige tjenester.

Han viser til at i Finnmarks 18 kommuner, har 13 av dem færre enn 3000 innbyggere. Alta er størst med cirka 20.000, så følger Hammerfest, Sør-Varanger og Vadsø. Loppa er minst med cirka 860 innbyggere.

– Når fylkeskommunen er lagt ned, skal makta flyttes nærmere folk. Jeg er redd det ligger mye følelser i en slik kommunereform. Men uansett har Stortinget makta gjennom Inndelingsloven, sier Sæther.

Kommunen Finnmark vil bli landets største i areal, og Sæther ser for seg en stor og sterk kommuneadministrasjon med kompetente fagetater. Han er enig i at folk skal ha et godt tilbud der de bor, men for mye byråkrati trenger ikke være en fordel.

– Hver enkelt kommune er blitt lastet ned av krav, pålegg og nye tjenester fra staten. Som regel følger det ikke med penger. Større enheter vil takle framtida best, sier Sæther.

Større enheter vil takle framtida 	best.

Finnmark Høyre vil samle fylket i én kommune

Man skulle nesten tro at den amerikanske presidenten hadde pratet med sin kollega i Kreml. De to maktkåte herrene nærmer seg iallfall en slags enighet om at de mektigste må få dele verden mellom seg.

Hvis ikke USA tar Grønland, tar Russland det i stedet, lyder det fra Donald Trump. Men USAs kolossale press mot det danske riksfellesskapet kan like gjerne leses som en instruksjonsmanual for Russland. Hvis amerikanerne trenger Grønland, trenger vel russerne Svalbard, kanskje også Finnmark?

kongressmedlem Randy Fine at USA skulle annektere Grønland. Årsaken er strategiske nasjonal sikkerhets­interesser, men Fine viste òg til at USA hadde forsvart Grønland under andre verdenskrig. Dermed har USA «rett» til å overta øya.

Ut ifra denne logikken kan vi spørre: Hvem forsvarte Finnmark og ofret egne soldater under andre verdenskrig? Hvem drev tyskerne ut av Øst-Finnmark allerede i oktober 1944? Jo, det var Sovjetunionen.

Logikken fra USA åpner nemlig for at president Vladimir Putin kan vise til den nye verdensorden hans kollega Trump innfører – og følge den.

Trump ordrett når han sier at USA trenger Grønland for å kunne forsvare seg. Trump vil ha kontroll over den vestlige hemisfære – og det ville ikke vært første gang. Da Putin begynte fullskalainvasjonen av Ukraina, kalte han angrepet en «spesialoperasjon» – et tydelig nikk til ordbruken Vesten har benyttet om sine militære tokt i Irak, Afghanistan og andre steder langt hjemmefra.

Nå kan Putin kreve kontroll over «sin» hemisfære, og dermed sikre seg isfrie havner i Finnmark og den strategiske viktige øygruppa Svalbard i Barentshavet. Bjørnøya inngår i Svalbard og er enda mer sentral.

I så fall ville Russland få et av verdens beste fiskeriområder, både kjente og uoppdagede petroleumsressurser, samt et fastere grep om Arktis.

 felles grense med Grønland. Norge deler derimot en 197 kilometer lang grense mot Russland på land, samt en lang havgrense. Riktignok er det et fredelig naboskap, men mye kan skje den dagen Trump kunngjør at USA har overtatt Grønland. Og det kan skje raskt.

Vil Nato gripe inn om Svalbard blir tatt av Russland?

Putin sitter stille i båten. Og smiler.

Mens vinterturismen utgjorde 15 prosent av totalen i Troms for 20 år siden, utgjør nå utenlandske gjestedøgn om vinteren 59 prosent av hele årets turisme.

Sist vinter, mellom oktober og april, sørget utenlandske turister for 646.365 gjestedøgn på hoteller, campingplasser og vandrerhjem i Troms. I sommersesongen 2025, mellom mai og september var det 448.417 gjestedøgn.

Troms har også nådd en annen milepæl: For første gang har antall gjestedøgn på ett år passert én million. Fra mai 2024 til og med april 2025 sørget tilreisende fra utlandet for 1.094.782 gjestedøgn, viser tall NHO Arktis har hentet fra Statistisk sentralbyrå. Tall fra Airbnb kommer i tillegg.

At nordlyset nå slår midnattssola som rådende turistattraksjon i Troms, er resultatet av en langsiktig satsing på helårsturisme som startet tidlig på 1990-tallet, forteller Trond Øverås, administrerende direktør i Nordnorsk Reiseliv AS. Selskapet eies av de tre fylkeskommunene, samt større aktører i næringen.

– Det var vanlig at hotellene i Nord-Norge hadde lavsesong vinterstid. Nå er det ikke slik lenger, sier Øverås, og legger til:

– Vi som reiselivsnæring har også et samfunnsansvar. Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser som skaper bosetting og bolyst.

Det er bygd opp en rekke opplevelsesbedrifter i landsdelen, som tilbyr alt fra nordlyssafari og reinkjøring, til lokal mat, hvalsafari, ishotell og kirkekonsert.

Vi vil bidra med helårige arbeidsplasser.

Skinner sterkere enn midnattssola

Forberedelsene til VM i alpint i Narvik har startet. Første offer er musikkpaviljongen, på folkemunne kalt «Haikjeften». Siden 1964 har den spesielle scenen tronet midt i sentrum, oppe på taket av parkhallene, og den har i perioder blitt mye benyttet. Paviljongen i armert betong er tegnet av den kjente arkitekten Jan Inge Hovig, bedre kjent som mannen til tv-kokken Ingrid Espelid Hovig. Arkitekten var i flere år leid inn for å «rydde opp» i Narvik sentrum for å få et visst by-preg over malmbyen.

Haikjeften historie. Solide maskiner har knust den. Like før jul forsvant siste bit. For noen år siden fikk paviljongen et høytragende hotell som nabo. Nå har kommunen sagt ja til at Scandic skal få utvide med 108 nye rom, samt en konferansesal med plass til 900 personer og en ny bar. Haikjeften måtte vike. Mye av utbyggingen er siktet inn mot VM i alpint som skal arrangeres midt i byen i månedsskiftet februar-mars 2029. Narvik har store forventninger til VM. 700 utøvere kommer, og man regner med mer enn 100.000 tilskuere. Mange hundre millioner kroner skal før det brukes i bakkene, samt forgylle byen.

 Det internasjonale skiforbundet gleder seg mest til. For første gang legges et VM i alpint til kysten. Løypa som starter på Narvikfjellet, ender nesten i Ofotfjorden. Men Haikjeften skal verden ikke få se. I stedet er det tegnet en ny paviljong. Den skal bygges oppå taket til den nye kongresshallen.

Haikjeft

Nærmere 110 fiskebåter og tusen mennesker er direkte rammet etter at regjeringen fra nyttår innførte totalforbud mot fiske og fangst i store deler av Oslofjorden.

Fjorden er i økologisk krise og må både hvile og restaureres. Leder Jon Atle Bjørnø i Loppa/Sørøy fiskarlag mener løsningen er åpenbar: Fiskerne i Oslofjorden må ta turen nordover.

– Fiskerne fra Oslo er hjertelig velkommen hit til Sørøya og fiskefeltene i Vest-Finnmark. I disse dager starter et godt fiske, og mulighetene er mange, sier Bjørnø.

Han minner om at fiskere i alle år har flyttet seg etter der fisken er, vist fleksibiltet og utnyttet mulighetene. Samtidig forstår han at mange langs Oslofjorden er skuffet over at de må legge inn årene.

– Vi forstår at fiskerne i Oslo er fortvilte. Å stenge en hel fjord er alvorlig, sier Bjørnø .

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til å restaurere Oslofjorden. Rundt 15 millioner skal gå til fiskerne som kompensasjon for tapte inntekter.

Nå er fiskebåter fra store deler av landet på vei til Finnmark, og torskefisket der som kaller seg «Lille-Lofoten» .Til mottakene i Hasvik leverer båter fra Bergen til Varanger sine fangster. Det dreier seg for det meste om sjarker under 15 meter med en eller to ombord.

– Nye fiskere uten kvote kan fiske en viss mengde torsk, mens det er fritt fiske på arter som hyse og sei. Her er store muligheter for gode fangster, prisene er rekordhøye og industrien har stort behov for råvarer, sier Bjørnø.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Frankrike jobber med europeiske partnere for å lande en plan om hvordan de skal svare hvis USA gjør alvor av trusselen om å overta Grønland.

«Uavhengig av truslenes form og kilde har vi startet arbeidet ved Quai d’Orsay for å forberede oss på å svare og å ikke svare aleine», sa landets utenriksminister Jean-Noël Barrot til den franske radiokanalen France Inter onsdag.

Barrot understreket at USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist at USA vil invadere Grønland militært. Samme dag diskuterte Barrot saken med tyske og polske representanter. Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norges posisjon:

– Vurderer Norge å være en av partnerne som skal delta i en plan for å svare om USA gjør alvor av sin trussel?

«Ja, Norges syn er også godt kjent. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering av denne saken», skriver Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, i en e-post.

«Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten.»

Petersson går ikke inn på om hvordan et slikt svar skal se ut eller hva Norges rolle skal være.

Onsdag skrev Klassekampen at norske militære styrker seinest i september 2025 deltok i øvelser på Grønland, der scenarioet var at de skulle forsvare øya militært.

Vi støtter den danske regjeringens uttalelser.

Deltar i europeisk initiativ

15 soldater fra Heimevernet var blant de 550 på storøvelsen «Arctic Light» på Grønland i september i fjor. Øvelsen ble en realitet etter at president Donald Trump gjorde det klart at USA ville overta Grønland.

Militære styrker fra USA var invitert som deltakere på øvelsen, men takket nei. Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge og Danmark øvde på å sikre kritisk infrastruktur, krisescenarioer og på å lære å opptre i Grønlands spesielle natur.

– Øvelsen ga oss et godt utbytte. Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser, sier oberstløytnant Per Gunnar Grosberghagen som er kommunikasjonssjef i Heimevernet.

Han bekrefter at USA var invitert, men ikke deltok.

Grosberghagen sier at slike øvelser med allierte er viktige for Heimevernet.

– Blant våre oppgaver var objektsikring. Scenarioet var at kritisk infrastruktur ble utsatt for påvirkning og sabotasje, sier han.

Han sier naturen på Grønland er spesiell og krevende og ga godt utbytte for de norske soldatene.

Tirsdag var det krisemøte i den danske regjeringen, der USAs trusler om å overta Grønland var tema. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa etter møtet at det nå planlegges nye militærøvelser på Grønland, der allierte blir invitert til å delta.

Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser.

Øver på ­å forsvare Grønland

Stormaktene er i ferd med å sette Norge under press i nord. På NHOs konferanse «Nord i sør» i Oslo i går var påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreides analyse klar:

– Siden Kina støtter Russlands krig i Ukraina, vil Russland slippe Kina tyngre inn i Arktis. Så vil India komme sterkere i nord. Og USA blir da nødt til å være sterkere til stede.

– Tida da vi kunne bruke begrepet «high north – low tension», er forbi.

Hun minnet om at kapasiteten til Russlands fly- og marinebaser på Kolahalvøya ikke var svekket av krigen i Ukraina.

Den kommende Høyre-lederen skisserte opp en økende stormaktsrivalisering i nord. Dette vil merkes både i Norge, enda mer tydelig i Nord-Norge og sterkest på Svalbard og i Polhavet.

– Den strategiske betydningen av nord øker mer. Forsvar, beredskap, verdiskaping og næringsutvikling vil stå sentralt for oss i tida framover, sa hun.

Kina har allerede definert seg som et «nær-Arktis» land og har siden 2013, sammen med blant annet India, hatt status som observatør i Arktisk råd. Polarforskere fra både Kina og India har stasjoner i Ny-Ålesund på Svalbard.

Vi må speede opp. Tida for lange utredninger og omkamper er forbi.

Søreide retter blikket mot nord

I fjor ble det tatt inn 400 flere til førstegangstjeneste enn planlagt, i år vil økningen bli enda høyere. Spesielt Hæren trenger flere, men også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal økes vesentlig i årene som kommer.

Målet er å øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent. Det var NTB som omtalte saken først.

– Vi forbereder nå økningen. Forsvarets langtidsplan er tydelig på at innen 2036 skal antallet unge i førstegangstjeneste økes fra dagens cirka 9000 til minst 13.600, sier Trine Sylju Arntsen, kommunikasjonssjef i Forsvarets personell og vernepliktssenter.

Vernepliktsenteret mottar bestillinger fra forsvarsgreinene om antallet ansatte og soldater de behøver. På sesjon, der all ungdom i 18-19-årsalderen skal bli innkalt, gjennomføres fysiske og psykiske tester, og man blir spurt om motivasjon.

– Nå er 2007-kullet inne til sesjon, og de fleste som blir tatt ut, starter førstegangstjenesten i august. De fleste gjennomfører tolv måneders tjeneste, og noen er det bruk for i 15 eller 18 måneder, sier Arntsen.

Hun forteller at over hele landet forbereder Forsvaret seg nå på å øke både antallet soldater, men også ansatte.

– Det skal bygges nye leirer, ansettes flere instruktører, anskaffes flere våpen, uniformer, kokker og mye annet, sier hun.

Selv om andelen økes til 25 prosent, kan vi fortsatt velge blant de beste.

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Hold dere fast, både nord og sør. Vi snakker ikke om ekstremvær og orkan i kastene, men om Skjalg Fjellheim. Han er tilbake i manesjen. Den en gang så hardtslående nyhetsredaktøren i Nordlys var kjent for frisk ordbruk, styrte aldri unna en debatt, hadde fast plass i Dagsnytt 18 og satte ofte fingrene på ømme punkt.

den gode Skjalg. Ble kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og omtrent usynlig. Det kunne han neppe trives med, og sa sikkert et høyt JA da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ville ha ham inn i Senterpartiet og i rolla som statssekretær. Så forlot Vedum, Senterpartiet og Skjalg maktas ypperste korridorer.

 tilbake, en slags ny Nordlands Trompet, som politisk redaktør i Amedias aviser i Finnmark. Her har han tydeligvis fullstendig frie tøyler. I dag arrangeres NHO-konferansen Nord i Sør i Oslo, med minst 400 tilreisende nordfra. Målet er å framsnakke nord for makta i sør. Fjellheim slår an tonen for konferansen: «Hvis man tenkerover det nordnorske konfliktnivået mer enn ti sekunder, leder det rake veien inn i depresjonen.» Om fylkeskommunen: «I realiteten et forvaltningsnivå for avmakt. Men selvbildet er stort...» Om Sametinget: «Offerrollen bygger ingen fremtid for Finnmark.» Om politikk: «Et annet tegn på oppløsning er at Høyre i landsdelen ikke maktet å stille felles kandidater til partiledelsen.»

Skjalg

I desember 2024 leverte det regjeringsoppnevnte Postutvalget sin rapport. Nå følger regjeringen opp med et utkast til en ny postlov. Utkastet er nå ute på høring med frist 20. januar. 

Regjeringen har allerede varslet at de vil sikre postombæring minst én dag i uka. 

– Det er viktig å opprettholde et statlig finansiert, landsdekkende robust og fysisk nettverk som vi vet fungerer og er det eneste som finnes, sier leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans.

I 45 år har Judith Olafsen i Bodø vært tillitsvalgt i Posten, og i mange av dem har hun ledet Fagforbundet Posten i Nord-Norge. Hun ser klare behov også i framtida for postbudenes mange roller.

– Vi mener en gang i uka er nok, ut fra en dramatisk reduksjon i postmengden. Men dette oppsøkende postbudet kan få nye og viktige roller, sier hun.

Sammen med Kommunenes sentralorganisasjonen har Posten utviklet et eget tilbud, der Postens ansatte leverer informasjonsskriv fra kommunen på døra til utvalgte innbyggere.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny storsatsing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Redning

Selger mer til Kina

En ny dokumentar spør om en 40 år gammel ulykke var et politisk drap. Det er ikke nødvendig.

Den amerikanske klimaforskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Klimadata kan ryke

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Nå kan reingjerder ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.

Haikjeft

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Norske soldater deltok i fjor høst på en militærøvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert territorium.

Søreide retter blikket mot nord

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Regjeringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Tillitsvalgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.

Samer i 1728 – en lærebok

Rakett

Kanon

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Halvparten av spekk­hog­gerens unger dør på grunn av miljø­gif­ter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny stor­sat­sing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Redning

Selger mer til Kina

En ny dokumentar spør om en 40 år gammel ulykke var et politisk drap. Det er ikke nødvendig.

Den ameri­kanske klima­forskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Klimadata kan ryke

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Nå kan rein­gjer­der ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristi­ansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russer­frykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn mid­natts­sola, viser nye tall fra turist­næ­ringen.

Haikjeft

Fiske­for­budet i Oslo­fjor­den rammer fiskerne hardt. Finnmarks­fisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Norske soldater deltok i fjor høst på en mili­tær­øvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert terri­to­rium.

Søreide retter blikket mot nord

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangs­tjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Regje­ringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Til­lits­valgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.

Samer i 1728 – en lærebok

Rakett

Kanon

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny storsatsing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Den amerikanske klimaforskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Nå kan reingjerder ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norske soldater deltok i fjor høst på en militærøvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert territorium.

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Regjeringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Tillitsvalgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.