Ole Magnus Rapp

#fff

Fraktebåten «Nordbjørn» har i årevis kjørt mellom Tromsø og Longyearbyen. Tidligere i år måtte den seks uker på verksted. Posten Norge, som er fraktansvarlig, hadde ingen alternativ løsning.

Det var uklart hvilke myndigheter som hadde ansvar for situasjonen. Flere i regjeringen mente Sysselmesteren måtte sørge for at maten kom til butikkhyllene.

I går skulle justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) besøke Svalbard, men turen ble avlyst.

– Vi er hundre prosent prisgitt Posten Norge, og forutsetter at de leverer varer hit – og har en backup om det skulle bli krise, sier Ronny Strømnes, administrerende direktør i Coop Svalbardbutikken.

Dette er Longyearbyens eneste matbutikk, og de kan skilte med et betydelig beredskapslager. Men i vinter stoppet leveransene opp. Charterfly ble eneste transportmetode for ferske matvarer. Strømnes takker tålmodige kunder for at situasjonen aldri utviklet seg til en krise.

– Men vi ønsker å unngå slik usikkerhet. Vi forlanger at den som har fått ansvar for å frakte varer hit, sørger for at maten kommer fram.

Strømsnes peker på Posten Norge, og mener transportøren må ha alternative løsninger om fraktebåten svikter.

I mange tiår var det statseide gruveselskapet Store Norske Spitsbergen Kulkompani sjef i byen. Selskapet hadde også ansvar for at beboerne fikk mat. Etter hvert som byen gikk fra å være «company town» til et familiesamfunn, kom det butikk. Nå føler Svalbardbutikken på ansvaret.

Frykter mer matrot

I fjor kom cirka 38.000 turister med de største cruiseskipene til Svalbard, men fra i år er det slutt.

– Disse skipene la igjen cirka 35 millioner kroner i fjor. Havna fikk det meste i havneavgift, og de vil merke at de største skipene uteblir, sier daglig leder Ronny Brunvoll i Visit Svalbard, som organiserer 72 reiselivsbedrifter i byen.

Svalbardmiljøloven forlanger at kun lettolje som diesel tillates i farvannene rundt Svalbard. Årsaken er frykt for havari og forurensing. Naturen er sårbar og redningsressurser er langt unna. ­Rederiene finner det ikke lønnsomt å tømme tankene for tungolje, og reingjøre dem, før de kommer til Svalbard. Derfor blir det slutt på kjempeskip.

De mindre cruiseskipene med under 500 passasjerer som benytter diesel og lettolje, fortsetter som før.

I flere år har noen av verdens største cruiseskip seilt nordover mot iskanten og Longyearbyen om sommeren. At 3000–4000 passasjerer ankommer en by med 2400 innbyggere, skaper både irritasjon og glede.

– Reiselivet vil tape omsetning på forbudet. Cruiseturister kjøpte aktiviteter, mat, drikke og suvenirer, men i overnattingsstatistikken gir det ingen utslag, sier Brunvoll.

I dag besøker justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) Longyearbyen. Besøkstall og bekymring for havneavgift er på agendaen.

2025 ble tidenes toppår i Svalbards reiseliv. I fjor utgjorde 69.000 ankomne gjester cirka 180.000 gjestedøgn på hotellene, i tillegg kommer Airbnb og campingplassen. Cruiseskipenes passasjerer inngår ikke i denne statistikken.

Cruiseskip styrer unna Svalbard

De fleste styrkene er på plass, og 9. mars går startskuddet for militærøvelsen Cold Response. 25.000 soldater fra 14 nasjoner skal øve på å avskrekke en eventuell fiende og forsvare Norge.

Ifølge pressemeldingen fra Forsvaret er årets scenario både komplekst, krevende og mer realistisk enn på lenge. På Forsvarets hjemmeside fortelles det om at øvelsen ledes fra et norsk-amerikansk hovedkvarter som etableres i Bodø.

– USA er størst etter Norge og stiller med 4000 soldater, som omfatter styrker både på land, på sjøen og i lufta, sier oversersjant Jonny Karlsen.

Han er talsmann for Forsvarets operative hovedkvarter i Bodø. Herfra, i en stor sal dypt inne i fjellet, skal øvelsen ledes. På topp sitter både sjef for Forsvarets operative hovedkvarter viseadmiral Rune Andersen og en amerikansk kollega med tilsvarende militær grad.

Karlsen bekrefter at tidligere vinterøvelser i nord har vært norsk-ledede, og gjennomført i samarbeid med Nato.

– Hvorfor delt ledelse denne gang, og hvorfor en fra USA?

– Det må besvares av politisk ledelse, sier Karlsen.

– Er det riktig å øve krig i Norge med en partner som sist helg gikk til angrep på et annet land?

– Slikt må også politikerne svare på. Vi gjennomfører Cold Response som planlagt, forberedelsene startet for mer enn to år siden. Vi er klar over at elementer kan endre seg underveis.

Det er et betydelig amerikansk bidrag under denne øvelsen.

Leder øvelse med USA

Svein Jonny Albrigtsen (Ap) har 41 år bak seg i kullgruvene på Svalbard. Nå arbeider 60-åringen med å avslutte Gruve 7, den siste gruva.

Albrigtsen er skuffet og overrasket over at Norge stanser kulldrifta, og at det ikke lenger satses på industri på Svalbard. Han beklager også at kartlegging av interessante mineraler ble avsluttet i 2014.

– Industri er den billigste forsikringen for Norge. Det vil føre til en solid norsk bosetting, aktiv tilstedeværelse og at vi bryr oss om ressursene her nord, sier han.

Solide industriarbeidere med kompetanse innen maskiner og mye annet er godt for beredskapen, påpeker han.

Tvers over dalen for Gruve 7 ligger Operafjellet, og her er det påvist en stor kullforekomst.

– I Pallen er det beregnet å være 15,4 millioner tonn kull, nok til mange års drift. Det er viktig at vi kommer i gang raskt, før gruvekompetansen forsvinner, sier han.

Albrigtsen viser også til tidligere kartlegging som forteller om mange rike mineralforekomster på øygruppa. Det er påvist drivverdige mengder gull og kobber, samt jernmalm, sink, barytt, blyglans, marmor, gips og asbest.

– I tillegg vet vi ikke hva mer som finnes. Verden etterspør nå sjeldne jordartmetaller, REE, som Kina har monopol på. Jeg er sikker på at slikt også er her, sier han.

Frp var med på å vedta gruvenedleggelse, men nå har de snudd.

Krever ny kullgruve

Regjeringen har satt av cirka 100 millioner kroner for å rydde opp i Oslofjorden. «Dette skal bli tidenes største naturrestaurering», sier rekefisker Tobias Bech fra Færder til NRK. Fiskerne er lovet noe av disse pengene for å delta i oppryddingen. Det er bra at fiskene bruker sin kompetanse på å reparere skadene. Kanskje står det mange garn på havbunnen, som ble tapt for lenge siden. Slike garn råtner ikke, men fortsetter å drepe fisk. Gjenglemte teiner skaper også dyretragedier. Fisk og skalldyr svømmer inn og sulter i hjel.

tidenes største naturrestaurering, er nok ikke riktig. På et ubebodd sted på Svalbard, i Svea, er et komplett gruvesamfunn ryddet bort. Regjeringen satte av 2,5 milliarder kroner til miljøreparasjon. Prislappen ble 1,6 milliarder kroner. Nå er kullgruvene stengt, flyplassen er borte, også et enormt havneanlegg, kraftverket, «hotellet», verksteder og mye mer er fjernet.

 er vernet og skal nå brukes av studenter til naturstudier. I neste uke skal statsråden for høyere utdanning dit for å markere åpning. Også miljøministeren har vært i Svea for å se på natur som er hentet tilbake. Tenk om denne summen, 16 ganger større enn det som skal brukes i Oslofjorden, heller kunne blitt brukt, for eksempel på å reparere Oslofjorden, der det bor folk. Så kunne ubebodde Svea bare ligge der forlatt som et industriminne og lett komme tilbake når det igjen skal tas ut kull.

Rydding

I 1973 tok Norge initiativ til isbjørnavtalen, der verden ble enig om å frede isbjørnen. Da var bestanden faretruende lav. Urfolket i Canada fikk et unntak fra verneregelen. I tillegg pågår det en viss urfolksfangst på Grønland og i Alaska.

Norsk Polarinstitutt har ansvar for forvaltning av den norske delen av isbjørnstammen. Seniorrådgiver Dag Vongraven leder arbeidet og jobber også internasjonalt med å forvalte isbjørn.

Nærmere 75 prosent av skinneksporten går til Kina, etterfulgt av Norge.

– Vårt råd er å stanse importen av skinn. Vi må få mer oversikt over hva som skjer med jakt andre steder og om skinnene som importeres, kommer fra lovlig jakt, sier Vongraven.

Biolog og naturfotograf Ole Jørgen Liodden har i en årrekke fulgt og filmet isbjørn i Arktis og har 600 døgn bak seg i felt på Svalbard med isbjørnstudier.

– Isbjørnen presses fra alle hold. Med både jakt og ­trusler fra klimaendringene kan ­resultatet bli fatalt, sier han.

Han mener Norge bør gå foran som et godt eksempel og slutte med import av isbjørnskinn. Ifølge Liodden skytes det hvert år cirka 1000 isbjørn, noe som er langt over tillatte kvoter

– Urfolk i Canada feller mer enn 500 isbjørn hvert år. De jakter de største, sterkeste og fineste dyrene. Disse gir flottest skinn, som gir best pris, sier Liodden.

Ber om stans i importen av isbjørnskinn

Dramaet skjer rett foran tigeren utenfor Oslo S. Angrepet kom bakfra, og offeret rakk ikke å forsvare seg. En stor måke stuper ned og slår pølsebrødet ut av hånda til en intetanende mann. Han mister brødbiten som fortsatt inneholdt litt pølse, og straks er det ti-tolv glupske fugler som forsyner seg. Dramaet er over på sekunder. Mannen rister på hodet og tar det som en liten naturopplevelse.

 er at sjøfuglene, også i Oslofjorden, er desperate etter mat. Mange finner det lettere å få tak i en pølsebit i hovedstaden enn å jakte mat langs kysten. Overalt flytter nå sjøfuglene inn til urban trygghet. De forlater fuglefjellene og normale hekkeområder og finner leirplasser i vinduskarmer, på flate tak og andre gode steder. Felles for alle er at de er uønsket. Men blant annet krykkje er rødlistet og fredet. Å ødelegge fuglereir er straffbart.

 som Ålesund, Tromsø og i Vardø er det bygd krykkjehotell, steder der sjøfuglene kan hekke i trygg avstand fra rovfugl og nært til menneskemat. Kanskje må også Oslo nå bygge slike hoteller i stedet for å sette pigger i vinduskarmene for å jage de rødlistede fuglene. Årsaken til urbaniseringen kan være at småfisken og annen mat i havet uteblir, at antallet rovfugl som tar egg og unger, øker, og at mattilgangen er enklere der det er gatekjøkken og folk. Og så får man små drama i hverdagen, der fuglene finner det lettere å snappe pølsebiten ut av hånda til forbipasserende.

Desperate

#000

På Svalbard frykter de kulda mer enn Putin

Sysselmester Lars Fause er statens fremste mann på Svalbard. Den siste tida har han merket en sterk økning i interesse utenfra.

Hele 94 offisielle besøk hadde han i fjor, noe som er «all time high». Blant dem var høytstående russere og amerikanere som viste stor interesse for Arktis.

Også lokalstyreleder Terje Aunevik (V), Longyearbyens borgermester, merker presset. Inntil fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022 dreide alle henvendelser utenfra seg om klima og miljø. Nå er det sikkerhets- og geopolitikk i Arktis alle er opptatt av.

Årets første solstråler legger en varm farge på toppen av Hiorthfjellet. Det betyr at mørketida snart er over. Nede i Longyearbyen må de vente til kvinnedagen 8. mars før sola kommer. Deretter går det raskt fram til midnattssol fra 20. april, og byen fylles opp med enda flere turister enn det er her nå.

Reiseliv er den nye satsingen i det gamle gruvesamfunnet. De siste gruvearbeiderne er i ferd med å rydde opp i den siste kullgruva. Antallet hoteller, restauranter, puber, snøscootere, trekkhunder og aktiviteter har eksplodert.

Regjeringen har satt en stopp for videre vekst i det som er verdens nordligste lokalsamfunn. Det bygges ikke flere boliger, og befolkningstallet skal heller ikke vokse. Målet er å sikre en solid norsk befolkning, etter at befolkningsveksten over tid har vært størst blant utlendinger.

All energi på Svalbard kommer nå fra diesel-aggregater, og disse har vist seg å være sårbare.

– Frykten for å fryse om strømmen går, tomme butikkhyller og dårlig drikkevann er nok sterkere enn frykten for Putin og militært angrep, sier lokalstyreleder Terje Aunevik.

Han mener det geopolitiske presset skaper mer frykt i landene rundt oss enn i Longyearbyen. Aunevik sier befolkningen på Svalbard er ekstremt kompetent og klarer å skille situasjonen i Arktis fra de sikkerhetspolitiske spenningene andre steder i verden. Han kjenner ingen som av frykt for angrep har flyttet sørover.

Vi har en rekke samfunns­kritiske ­funksjoner som ikke er på plass.

Frykter kulda mer enn Putin

Det er 22 minus og kuling. I fjellet rundt Svalbard-hovedstaden sees årets første solstråler.

Gjestene blir møtt med hyggelige smil. Disse «sommerfuglene i vinterland» er arbeidsomme, positive og opptatt av å klare seg selv.

Det begynte med at en gruvearbeider besøkte Thailand og fant sitt livs utkårede. Hun ble med til 78 grader nord, og ble en del av lokalsamfunnet. Dette skjedde for rundt 30 år siden. Så kom en søster og en bror. Ryktet gikk om mulighetene i Longyearbyen. På kort tid var thailendere største befolkningsgruppe etter nordmenn.

 folk fra Filippinene. Noen kjente til Norge siden de jobbet på norske skip, blant dem Hutigruten. Andre drømte om jobb, inntekter og å kunne sende penger hjem. Nå bor det rundt 200 filippinere i Longyearbyen og rundt 150 fra Thailand. Disse utgjør drøyt 15 prosent av alle i Longyearbyen.

Svalbard var lenge åpent for alle, også de uten papirer. Nå bor det folk fra mer enn 50 nasjoner i Longyearbyen, men den norske øygruppa langt nord i Barentshavet er ikke lenger åpen for alle. Allerede på flyplassen i Oslo kreves det pass.

 tar harde grep for å gjøre Svalbard mer norsk. Regjeringen liker ikke at andelen nordmenn i byen står i ro mens antallet utlendinger øker. Nå nærmer forholdet seg 50–50.

Et av grepene er å nekte utlendinger stemmerett til lokalstyret, og de kan ikke stille til valg. En thai-kvinne representerte i flere år Høyre i Longyearbyen lokalstyre. Hun jobbet for at utlendinger skulle få norsk pass og at arbeidstakere fikk minstelønn.

Så endret regjeringen forskriften for lokalstyrevalget. Plutselig var utlendinger fratatt stemmeretten og kunne ikke bli valgt inn i lokalstyret.

Ønsker du stemmerett, må du først bo minst tre år på Fastlands-Norge. Så kan du etter en viss botid søke norsk pass. Å bo på Svalbard hele livet vil for en utlendinger ikke gi noen rettigheter. Kun beboere fra nordiske land kan oppnå visse fordeler.

De usynlige

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) har besøkt de norske OL-utøverne i Italia og legger ikke skjul på sin begeistring. Til NTB er han ikke avvisende til et OL på norsk jord ved neste mulighet. Til statsministerens orientering er planene for et vinter-OL i Nord-Norge allerede klare, helt ned på detaljnivå. OL i nord kunne også ha vært avviklet om ikke regjeringen og idrettsstyret da satte foten ned.

Tromsø å være OL-by i 2014, i samarbeid med blant annet Narvik. Flotte planer ble lagt for ishaller, alpinbakker og mye ny infrastruktur som samfunnene uansett trengte. Regjeringen sa nei og fryktet det ville bli for dyrt. Tromsøs OL-komité sutret ikke og siktet seg inn mot å bli arrangør i 2018. De ble valgt som norsk søkerby i konkurranse med Trondheim og Oslo/Lillehammer. Men her satte idrettsstyret, i nord kalt for nikkersadelen i sør, foten ned. Siden har gode OL-planer blitt liggende.

 hentes fram. Kall det gjerne en nordområdesatsing, som inkluderer jernbane Narvik-Tromsø og annen infrastruktur som uansett bør komme. Ishall har folket i nord bruk for, i Alta bør hoppanlegget rustes opp, og Narvik vil allerede i 2029 få vist seg fram, da VM i alpint arrangeres her. Som et av svært få steder kan nå Nord-Norge tilby ekte snø, samt kulde, nordlys og natur som vil ta pusten fra TV-seerne. Et nordnorsk OL må være nøkternt og ikke engang prøve å konkurrere med overdådige arrangementer i Kina og Saudi-Arabia.

OL i nord

I mange år var kostnadskutt og nedbygging en rød tråd gjennom det norske forsvaret. Så endret det geopolitiske bildet seg. Nå skal det handles inn for milliarder og rustes opp. Leveringstid har blitt en nøkkelfaktor.

Frida Waage Prebensen, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, har på oppdrag fra Forsvarsdepartementet sett på forsinkelser i investeringer i forsvarsmateriell.

– 75 prosent av materiellinvesteringene vi har sett på, er forsinket. Mangelen på materiell kan også ramme andre prosjekter og øke kostnadene siden gammelt materiell må vedlikeholdes, sier Prebensen.

Prebensen og kollega Jan Erik Voldhaug, sjefforsker i forsvarsøkonomi, har sett på investeringer mellom 2023 og 2025, alt fra våpensystemer, via fregatter og helikoptre, til datasystemer og kjøretøy. De har ikke vurdert forsinkelser på bygg- og anlegg eller anskaffelser til drift.

Forsvarets langtidsplan inneholder investeringer for 1600 milliarder kroner de kommende ti årene. Norge skal få nye krigsskip, ubåter, luftvern, helikoptre, lang­trekkende missiler og mye annet innen våpen og ammunisjon.

Noen av forsinkelsene skyldes personellmangel hos innkjøper Forsvarsmateriell. Andre skyldes at Norge ofte ikke bestiller «hyllevare», men har særnorske spesifikasjoner. Også leverandørene sliter, fordi etterspørselen etter militært materiell har økt raskt. De makter ikke å levere slik kontraktene beskriver.

Fra 2023 til 2025 har forsinkelsene i snitt økt med 399 døgn, i tillegg til eventuell forsinkelse som var før 2023.

– Når prosjekter blir forsinket, blir også nytten av prosjektet forsinket. Da risikerer man at den operative evnen svekkes, sier Prebensen.

Når prosjekter blir forsinket, blir også nytten av prosjektet ­forsinket.

Store forsinkelser på forsvarsskjøp

I sin sikkerhetspolitiske redegjørelse for Stortinget i går sa statsminister Jonas Gahr Støre at Donald Trumps analyse er feil. Han kunne brukt mye sterkere ord. Det gjorde Støre faktisk da han møtte Trump i det ovale kontor i april i fjor.

Den amerikanske presidenten fikk da vite at arsenalet med atomvåpen på den russiske Kolahalvøya er rettet mot USA, ikke Norge. Vi er egentlig bare en uskyldig buffer som på mange måter skal delta og ofre mye for at det ikke skal bli krig på amerikansk jord.

Støre burde tatt president Trump med på en reise, slik at han med egne øyne kunne se hva Norge gjør for å forsvare USA.

 for eksempel, som i tillegg til å være Norges østligste by også har svært synlige antenner som er rettet østover. Både i Vardø og nabokommunen Vadsø er Forsvaret og E-tjenesten de største arbeidsgiverne – faktisk større enn fiskeindustrien og kommunene. Arbeidet for Nato og USA er så hemmelig at «operatøren» ikke kan nevne det for noen.

Russland vet selvsagt om dette. Vardøværingene kaller seg bombemål og frykter at det første militære angrepet mot Norge blir å slå ut disse radarene. Minst to ganger har russiske kampfly flydd i angrepsformasjon rett mot Vardø, før de har brutt av og snudd nøyaktig på grensa.

I tillegg blir folket utsatt for jamming, ulike hybride trusler og mer eller mindre vellykkede spioner.

 i nord, langs kysten og på utvalgte strategiske steder er det avanserte antenner som jobber døgnet rundt. Overføringene av data til Nato og dermed USA skjer uten forsinkelser.

Det er heller ingen hemmelighet at det flere steder i nord går lyttekabler ut i havet. De lytter ikke etter hval og torsk, men etter ubåter med atomvåpen som kommer stille østfra. Det lyttes og tittes fra mange plattformer. Da den russiske atom­ubåten «Kursk» eksploderte og sank i Barentshavet høsten 2000, var det en sensor i Karasjok, på Finnmarksvidda, som hørte lyden først. Herfra fikk USA straks vite om hendelsen.

På oppdrag fra Nato bruker Norge store ressurser på å følge med på bevegelsene til Russlands mektige armada av krigsskip. Å se deres ubåters ferd fra basene like ved norskegrensa og ut i åpent farvann er blitt en katt-og-mus-lek der flere land deltar. USA vil på ingen måte bli overrasket av nærgående russiske ubåt-besøk, og stoler på varsler fra sine venner i Nato.

Støre burde tatt president Trump med på en reise

Vi forsvarer USA

Ny forskning på spekkhoggeren viser at den har tusen ganger mer miljøgift i kroppen enn det man finner i mennesker.

– Gifta kommer fra oss mennesker. Den er usynlig og fra kjemikalier vi omgir oss med, sier Clare Andvik som er doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.

Hun sier at kjemikaliene kan komme fra industrien, men også fra hudpleieprodukter, skismurning og medisin. De er kanskje uskyldige hver for seg, men miksen er skadelig, og gifta samles i dyrenes spekklag.

– Våre pattedyr utsettes for en rekke giftstoffer. Plastpartikler er egentlig bare toppen av isfjellet når det gjelder å skade dyrelivet, sier Andvik.

Under Arctic Frontiers-konferansen i Tromsø i forrige uke ble det stille i salen da forskeren la fram sine resultater og viste bilde av en død spekkhogger-kalv. Hun påviser at annenhver spekkhoggerunge dør i løpet av sitt første leveår, sannsynligvis på grunn av de høye nivåene med miljøgifter som overføres via morsmelk.

– Miljøgifta samles i spekket, i fettlaget som sjøpattedyret er avhengig av. Når spekkhoggeren blir stresset, blant annet av matmangel eller nærgående hvalsafarier, tærer de på spekket, og gifta går i blodet og til hjernen. Dette påvirker genene og kroppens funksjoner, sier hun.

Forskeren sier at gifta akkumuleres i næringskjeden. Den tynnes ikke ut, men blir i stedet mer konsentrert og brytes ikke ned.

Problemet starter med at havets minste organismer får i seg giftstoffer. Små plankton blir spist av noen som er større, som igjen blir spist av en fiskeyngel. Lenger opp i næringskjeden er selen, som igjen blir spist av spekkhoggeren.

Plast­partikler er egentlig bare toppen av isfjellet.

Spekkhoggerne truet av miljøgift

Forrige uke gikk startskuddet for «Polhavet 2050». Forskningsprogrammet består av et uvanlig stort og sammensatt team. Regjeringen gir én milliard kroner til prosjektet, og de 18 institusjonene som deltar, bidrar med en lignende sum.

Forsvarets forskningsinstitutt er blant landets største forskningsinstitusjoner og har høyteknologisk kompetanse. Nå skal det delta i forskningsprosjektet om Polhavet.

– Vårt samarbeid med sivil forskning vil øke. Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for, sier administrerende direktør Kenneth Ruud.

Å delta i Polhavet 2050 vil være nyttig for å forstå hvordan klimaendringene vil påvirke Forsvaret, påpeker han.

En av oppgavene til Forsvarets forskningsinstitutt er å gi råd om hvordan Norge skal forsvares. Ifølge Ruud er Polhavet 2050 det største prosjektet de har deltatt i «uten tvil».

Også Norsk utenrikspolitisk institutt, Norges geologiske undersøkelser, Norsar og Meteorologisk institutt er med på det forskerne kaller et «unikt landslag». I tillegg kommer universitetene og institusjoner som tradisjonelt jobber med havet, biologi, atmosfære og teknologi.

Da forskningsprogrammet sist torsdag ble presentert under konferansen Arctic Frontiers i Tromsø, ble prosjektet karakterisert som unikt og som landets største. Det spesielle er at også samfunnsvitenskap blir trukket inn, samt juss, geopolitikk, humaniora og sikkerhetspolitikk, på områder der naturvitenskap til nå har rådet.

«Vi er stolte og lykkelige over å få komme i gang. Norge må ta ledelsen. Vi må forstå hva som skjer», sa Jørgen Berge fra scenen i Tromsø.

Vi har kompetanse som samfunnet og annen norsk forskning har bruk for.

Forsvaret ser mot Polhavet

Forsvaret skal etablere en ny base for redningshelikopter i Tromsø. Det ble nylig bestemt at 330-skvadronen skal få ansvaret når kontrakten med dagens sivile operatør går ut i 2030. Med det får Norge sin sjuende militære base for søk- og redningshelikopter, fra Banak i Finnmark via Tromsø, Bodø, Ørland, Florø, Sola og til Rygge på Østlandet. Alle har døgnkontinuerlig beredskap, og de nye AW101-helikoptrene, kalt SarQueen, koster for øvrig rundt én milliard kroner per maskin.

 oppdraget, blir av mange sett på som et stort pluss. De er skreddersydd for redning, men kan også operere sammen med, og ha base om bord, på de nye fregattene. Dessuten kan et militært helikopter bevæpnes og er trent for krise og krig. De nye helikoptre har også utstyr og rekkevidde til å betjene skipstrafikken i de enorme havområdene og oljeplattformene langt til havs.

Tromsø skal bygges ved flyplassen, og investeringen blir på drøyt fire milliarder kroner. Allerede har debatten startet: Bør basen ha tre slike maskiner, ikke bare to? Blant dem som ønsker tre, er Hovedredningssentralen. De viser til god erfaring med de nye redningshelikoptrene, og at oppgavene vil bli flere i en ellers urolig verden. Norge har avtale med den britisk-italienske produsenten Augusta-Westland om å kunne kjøpe flere slike flygende maskiner for 2013-pris, og 28. februar går fristen ut for å utløse opsjonen.

Redning

I januar i år eksporterte Norge sjømat til Kina for 1,2 milliarder kroner, en økning på åtte prosent. Dette er første måned noensinne at salget passerer én milliard.

I samme måned gikk verdien av sjømateksporten til USA ned med 37 prosent. Dette tolkes som et direkte resultat av en ny 15 prosents importtoll – og at dollaren er svekket opp mot krona.

– Kina er nå vårt sterkest voksende marked. De vil ha laks og kongekrabbe, men også hvitfisk øker, sier ­Christian Chramer, ­administrerende direktør i Norges sjømatråd, til Klassekampen.

Chramer sier at Norge ­satser tungt i USA generelt, samt at det er forventet økt salg til Vietnam og Thailand. India er også i vekst. Her gjøres det handelsavtaler, og tidligere tollsatser skal nå trappes ned. India er et ­kjempemarked, men logistikk er vanskeligere for fersk sjømat.

Den tunge satsingen på Asia kommer etter USAs nye handelspolitikk under president Donald Trump.

– USA har til nå vært vårt viktigste marked. Her har vi også investert mest for å få solgt norsk fisk og skalldyr. Men nå blir sjømaten møtt med en importtoll på 15 prosent, sier Chramer, som påpeker at Canada ikke har en slik toll.

Satsingen på USA vil fortsette inntil videre, understreker han, men sier at andre markeder får økt oppmerksomhet.

Selger mer til Kina

I dag, på Samefolkets dag, slippes kinofilmen «Døden på vidda». Den omhandler et sammenstøt mellom en snøscooter og et hundespann som fant sted for 40 år siden. Hundekjøreren omkom, og den 19 år gamle scooterføreren ble dømt til halvannet års fengsel for uaktsomt drap og brudd på veitrafikkloven. Han anket ikke dommen.

Filmskaper Bjørn-Owe Holmberg fra Kongsberg sier han «ønsker å lage en film som gir rom for de spørsmålene som aldri ble stilt og for sorgen som aldri fikk en avslutning». Han har fått 800.000 i støtte av offentlige midler og spør om hendelsen var noe så sjeldent som et politisk mord i Norge.

Ulykka skjedde kvelden 1. februar 1986 på Jotkavannet, sør for Alta, i Finnmark. Hundekjører Jon-Reier Martinsen var på vei over fjellet fra Alta til Karasjok. 30-åringen var samepolitisk aktivist, naturverner og hadde vært en del av landsstyret til AKP (m-l). To år tidligere var han dømt for offentlig skadeverk, etter å ha forsøkt å sprenge en bru som var viktig for den omstridte kraftutbyggingen i Altaelva.

«Døden på vidda» skildrer sterke spenninger i Finnmark – mellom samer, nordmenn, naturvernere og -utbyggere, og mellom hunde- og scooterkjørere. I tillegg blir både sovjetiske KGB, tyske Baader-Meinhof, irske IRA og en «samegerilja» trukket inn. På filmens salgsplakat står det at Jon-Reier Martinsen var et mål for mange.

Utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget førte til kraftige demonstrasjoner, og 600 politifolk ble satt inn for «rydde opp». Den skapte skarpe fronter og splittelse i både familier, politikken og i lokalsamfunnet.

Vi som bodde i Alta husker godt disse spenningene, men ingen tenkte at man kunne bli drept på grunnlag av politisk ståsted.

De av oss som også fulgte saken i Hålogaland lagmannsrett, mintes dessuten protestene fra ytterste venstreside. De krevde at 19-åringen skulle dømmes for planlagt politisk drap. Bistandsadvokat Harald Stabell argumenterte for et slikt syn, men vant ikke fram med sin argumentasjon. Publikum protesterte høylytt, og lagmann Jon Fjalstad truet med å bortvise dem som kom med sjikane i hans rettssal.

Vi husker også hvordan Oslo-pressen bidro til økt dramatikk. «Sameaktivist drept med vilje», het det i en tittel i Dagbladet. Denne avisa, Klassekampen, gikk også langt i å avvise at det dreide seg om en tragisk ulykke, mens politiet fikk kritikk for mangelfull etterforskning.

Blant de nærmere 40 vitnene var både scooterkjørere, hundeførere, de som kom først fram til skadestedet, og politifolk som etterforsket.

Ingen tenkte at man kunne bli drept på grunnlag av politisk ståsted

Når tragisk ulykke blir «true crime»

– Det er et paradoks at i en tid der klimaforskning er viktigere enn noensinne, er vitenskapen under press, sier Åsa Rennermalm.

Klimaforskeren advarer om at viktig kunnskap går tapt, og at hele verden vil tape på at USAs forskning på klima svekkes kraftig under president Donald Trump.

– Det som skjer i USA, er sjokkerende. Sentrale institusjoner legges ned, og verdensledende forskere står uten arbeid, sier hun.

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som for tida pågår i Tromsø, la professor Rennermalm i går fram et dokument. Der ber 200 ledende amerikanske klimaforskere Trump om å snu. De ber også om at Grønland må få være i fred.

At president Donald Trump krever å få overta Grønland, en Nato-alliert, har satt sitt preg på forskerne. Men det som rammer dem aller mest, er at presidenten har kuttet i finansieringen til en rekke forskningsinstitusjoner og meldt USA ut av blant annet Parisavtalen og FNs klimakonvensjon. Det er også i stor grad slutt på forskersamarbeid i nord.

Rennermalm er født i Sverige, har studert i Danmark og har hele sin forskerkarriere jobbet med Grønlands natur- og klimaendringer med base i Rutger University i New Jersey.

Rennermalm frykter at minst én generasjon nye forskere nå rammes. Selv er hun professor i fysisk geografi og har glacilologi, klimaendringer og hydrologi som fag. Hun har forsket og publisert mye fra Grønland og poengterer at amerikanske forskere i alle år har blitt tatt godt imot.

– Det er viktig å vite hva klimaendringene gjør for lokalsamfunnene. Angrepet på vitenskapen som nå pågår, er ødeleggende, sier Rennermalm.

Amerikansk forsker langer ut mot Trump

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

På nordområdekonferansen Arctic Frontiers som nå pågår i Tromsø, får Grønland mye sympati og støtte. Vivian Motzfeldt fikk spontan applaus fra en fullsatt sal da hun sa at de nå forsvarer mer enn Grønland og egen framtid. Kampen mot USA kan bli aktuell for flere.

Til Klassekampen sier Motzfeldt at hun beklager at et svært viktig tema for Arktis nå er nærmest glemt. Nemlig klimaendringene, som inntil for få måneder siden opptok alle på Grønland. De enorme ismassene reduseres dramatisk fort, og konsekvensene er store.

– Nå dreier det seg om en alliert som truer oss. Situasjonen er ikke enkel, men vi har tro på diplomati, sier hun.

Utenriksministeren sier hun var mer skeptisk etter møtet i Washington for to uker siden enn hun er nå. I mellomtida har president Trump sagt at han ikke skal bruke makt for å ta Grønland. USA trakk også trusselen om straffetoll til de landene som ikke støttet USAs krav om å overta verdens største øy.

– Vi har mange venner i Norden og Europa. Støtta gjør godt. Mange står bak oss og støtter oss, sier Motzfeldt og trekker spesielt fram Norge.

– Jeg har alltid følt at Norge og Grønland har mye til felles. Vi er like og har de samme naturgodene og utfordringene, sier hun.

Grønland vil gjerne lære mer om norsk vannkraft, slik at landet kan utnytte de etter hvert mange elvene som bringer vann fra en smeltende innlandsis.

Motzfeldt sier Grønland er opptatt av fornybar energi og ser på Norge som en ekspert de kan lære av. Regjeringen er også opptatt av å styrke distriktene i det enorme landet, som har så få innbyggere.

Vi har ­mange venner i ­Norden og Europa.

Takker for norsk støtte

En av de store taperne etter president Donald Trumps aggressive kutt i offentlige budsjetter er klimaforskningen.

– Jeg er ekstremt nervøs nå. Store mengder klimadata kan gå tapt, sier Bo Andersen.

Han som leder styringsgruppa ved Framsenteret, nordområdesenteret for klima og miljøforskning. Andersen har mer enn 50 år bak seg innen ulike deler av forskningen, blant annet som direktør for Norsk romsenter. Norge har i årtier samarbeidet tett med amerikanske forskere om å forstå og forutse klimaendringer i Arktis. Det er utvekslet data og lange måleserier.

– Det hele er dobbelt problematisk nå. Russland råder over 50 prosent av Arktis. De forsker som før, men der har vi ikke lenger kontakt. USA har stått sentralt i å forske på resten av de enorme arealene, og nå svekkes dette, utdyper Andersen.

Det er blant annet samlet inn lange og viktige måleserier som viser endinger i temperatur, is, saltholdighet, havstrømmer, vind, livet i havet og mye, mye annet.

Andersen sier at Norge ikke har muligheter til å dekke det tapet bortfall av amerikansk forskning vil skape, men sier han er takknemlig for at regjeringen har styrket statens satsing på klimaforskning i nord.

Professor Marit Reigstad ved Norges arktiske universitet (UiT) sier at all forskning i Arktis handler om å samarbeide.

Det er viktigere enn noensinne at forskere fra alle land samarbeider.

Klimadata kan ryke

– Å bare sette et mål er ikke nok. Norge har tradisjon for å sette ulne mål i stedet for å bli enige om politiske virkemiddel, sier Boasson.

Boasson er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og ekspert på energi- og klimapolitikk. Boasson har blant annet sittet i det svenske klimapolitiske rådet, et organ Norge ikke har.

Hun trekker fram målet om 55 prosent kutt i utslipp fra olje- og gassvirksomheten som et eksempel på et for ambisiøst mål.

– Samtidig ble det gitt en gigantisk skattepakke til oljeindustrien, som førte til økte utslipp, sier hun.

Boasson innledet nylig til et debattmøte i Det Norske Videnskaps-Akademi der temaet var «Nytt storting: Hvor mye klimapolitikk vil vi få?».

Hun la ikke skjul på at elefanten i rommet, var petroleumsnæringen. Den står for store utslipp, og regjeringen ønsker økt aktivitet.

En annen elefant i rommet er EU, mener hun. Deres behov for energi fra Norge øker, spesielt grunnet geopolitisk uro og krig. Norge følger også EUs råd innen klimapolitikk.

– Vi må være klar over at EU ikke har oljeindustri, og de utvikler ikke politikk for å omstille denne næringen. Vi kan derfor ikke bare støtte oss til EUs klimaplaner, sier Boasson.

Mener det ikke er nok med klimamål

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager 

De urolige tidene i verden krever at norske politikere gjør et helt nytt 

– Å ha tørr ved på lager er den enkleste, billigste, sikreste og mest ubyråkratiske måten å holde folket varme på, når strømmen blir borte, sier journalist og forfatter Lars Mytting (57) til Klassekampen.

De siste årene har Mytting reist verden rundt med boksensasjonen «Hel ved: alt om hogging, stabling og tørking og vedfyringens sjel». Boka er 2010-tallets desidert mest solgte sakprosabok i Norge og er til nå utgitt på 22 språk.

Mytting påpeker at det å holde varmen har stor betydning for den nasjonale beredskapen, for hver enkelt – og for hvordan man fungerer i små og store kriser. Å være kald kan føre til handlingslammelse og at man kan bli en byrde for andre.

– Å være sikret varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet, sier Mytting.

Mange boliger i Norge har strøm som viktigste kilde til oppvarming. Beredskapsmyndighetene anbefaler alle som har vedfyring i boligen om å lagre ved i tilfelle strømmen faller ut. Men det finnes ikke offentlige vedlagre eller planer for å bygge opp slike.

– Vi er ikke garantert mot at strømmen kan bli borte lenge. Er det da vinter, kaldt og vind blir det fort minusgrader i hjemmene, sier Mytting.

Like før jul i fjor kom Mytting med oppfølgerboka «Hel ved II», en større, revidert og mer internasjonal utgave som omfatter alt om ulike typer trær, hogging, stabling, tradisjoner og vedfyring. Forfatteren mener kommunene må ta ansvar, og det må etableres gode lagre der tørr ved ligger klar. Å bygge opp vedlager er like viktig som kornlager, hevder Mytting.

Å være sikret ­varme når strømmen går, demper panikken og gir oss sosial hardførhet.

«Hel ved»-Mytting ber om kommunalt lager

Vi lærte som barn å ikke tulle med nordlyset. Det elektromagnetiske lysshowet over oss skulle tas på alvor og med respekt. I verste fall kunne nordlyset komme å ta oss, straffe oss, ble vi fortalt. Denne barnelærdom har nok ikke de mange asiatiske nordlys-arrangørene som nå gjør profitt på lysfenomenet i det høye nord. Bare siden årsskiftet er fem asiater utvist fra Norge. De har fraktet nordlysturister mot betaling, men ikke hatt løyve for persontransport.

med Statens vegvesen og A-krim-senteret og slår hardt ned på ulovlig transport. De mener sjåfører uten løyve er en fare for sikkerheten og ødelegger for de seriøse aktørene i bransjen. Nylig ble en mann fra Singapore dømt til 18 dagers fengsel, etter han hadde fraktet nordlysturister i Balsfjorden. Han hadde ikke løyve for slikt. Det var seks i en femmannsbil, og farten var 105 km/t i 60-sonen.

 på lovbruddene og samarbeider med UDI om å utvise lovbryterne. Ikke overraskende mener politiet at det kan ligge profittmotiv bak den løyveløse og dermed ulovlige personellbefordringen. I tillegg er nordlysturister i leiebiler tatt for uvettig kjøring på glatt føre. De velger feil side av veien, og antallet utrykninger med bergingsbil for å få dem opp av grøfta er mange. Asiatene burde lyttet til vår barnelærdom: Behandle nordlyset med respekt. Tuller du med himmelfenomenet, blir du straffet.

Ole Magnus Rapp

Artikler

I januar gikk butikken i Longyearbyen tom for flere matvarer. Hvem skal sikre beredskapen på Svalbard? spør Ronny Strømnes i Coop Svalbardbutikken.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Krever ny kullgruve

Rydding

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

Desperate

Frykter kulda mer enn Putin

De vasker hotellrom og rydder på puben i Longyearbyen. Men i lokaldemokratiet er de 350 innbyggerne fra Thailand og Filippinene usynlige.

OL i nord

Tre av fire materiellinvesteringer i Forsvaret blir forsinket. Det kan ramme den operative beredskapen, sier forsker Frida Waage Prebensen.

Vi forsvarer USA

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny storsatsing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Redning

Selger mer til Kina

En ny dokumentar spør om en 40 år gammel ulykke var et politisk drap. Det er ikke nødvendig.

Den amerikanske klimaforskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Klimadata kan ryke

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Nå kan reingjerder ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.

I januar gikk butikken i Longyear­­byen tom for flere matvarer. Hvem skal sikre bered­skapen på Svalbard? spør Ronny Strømnes i Coop Svalbard­bu­tikken.

Forbud mot tungolje gjør at noen av verdens største cruiseskip ikke lenger seiler til Svalbard.

I tidligere år har Norge alene stått for ledelsen av Cold Response-øvelsen. I år ledes øvelsen i fellesskap med USA.

Krever ny kullgruve

Rydding

Norge er verdens nest største importør av is­bjørn­skinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polar­in­sti­tutt.

Desperate

Frykter kulda mer enn Putin

De vasker hotellrom og rydder på puben i Long­year­byen. Men i lokal­de­mo­kra­tiet er de 350 innbyg­gerne fra Thailand og Filip­pi­nene usynlige.

OL i nord

Tre av fire materiell­investeringer i Forsvaret blir forsinket. Det kan ramme den operative bered­skapen, sier forsker Frida Waage Prebensen.

Vi forsvarer USA

Halvparten av spekk­hog­gerens unger dør på grunn av miljø­gif­ter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny stor­sat­sing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Redning

Selger mer til Kina

En ny dokumentar spør om en 40 år gammel ulykke var et politisk drap. Det er ikke nødvendig.

Den ameri­kanske klima­forskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Grønland ønsker tettere samarbeid med Norge

Klimadata kan ryke

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klima­po­li­tikk.

Frykter «kald» krig for nordmenn: Ber om nasjonalt vedlager

Nordlys

Nå kan rein­gjer­der ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristi­ansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russer­frykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn mid­natts­sola, viser nye tall fra turist­næ­ringen.

I januar gikk butikken i Longyearbyen tom for flere matvarer. Hvem skal sikre beredskapen på Svalbard? spør Ronny Strømnes i Coop Svalbardbutikken.

Norge er verdens nest største importør av isbjørnskinn. Det bør det bli en slutt på, mener Dag Vongraven i Norsk Polarinstitutt.

De vasker hotellrom og rydder på puben i Longyearbyen. Men i lokaldemokratiet er de 350 innbyggerne fra Thailand og Filippinene usynlige.

Tre av fire materiellinvesteringer i Forsvaret blir forsinket. Det kan ramme den operative beredskapen, sier forsker Frida Waage Prebensen.

Halvparten av spekkhoggerens unger dør på grunn av miljøgifter. En «cocktail» av usynlig gift er i ferd med å knekke havets tøffeste dyr.

Forsvaret går sammen med sivile forskere i en ny storsatsing for å undersøke hvordan klimakrisa påvirker forsvaret av Norge.

Den amerikanske klimaforskeren Åsa Rennermalm sier at hele verden vil tape på Donald Trumps angrep på forskning.

Det er ikke riktig at Norge har blant verdens mest ambisiøse klimamål, sier professor Elin Lerum Boasson. Hun etterlyser målrettet klimapolitikk.

Nå kan reingjerder ryke

Finnmark Høyre vil gå fra 18 til 1 rådhus i Finnmark. SV-ordfører Cato Kristiansen i Loppa rister på hodet over planene.

Trumps trusler mot Grønland kaster lange skygger over Nord-Norge. Nå sprer russerfrykten seg.

Nordlyset trekker nå flere turister til Troms enn midnattssola, viser nye tall fra turistnæringen.