Ole Magnus Rapp

#fff

Fagforbundet vil knytte sterkere bånd mellom folk som bor i nord, på tvers av landegrensene.

Innbyggerne i nordområdene har mye til felles, og kan lære av hverandre, sier Jorunn Mikkelsen, fylkesleder i Fagforbundet i Finnmark.

Mandag åpner konferansen «Arbeidsfolk i nord» i Tromsø, med LO som vertskap. Blant innlederne er utenriksminister Espen Barth Eide (Ap).

Tettere samarbeid mellom Norge, Sverige og Finland vil styrke beredskap, bosetting og bolyst i nord, tror Fagforbundet.

– Det nordlige Norge, særlig Finnmark, trenger folk i lokalsamfunnene. Vi trenger tilflytting, ikke pendling eller fraflytting. At Forsvaret ruster opp er bra, men uten sivile arbeidsplasser og muligheter for normale familiesamfunn blir den militære satsingen ikke nok, sier Mikkelsen.

Regjeringen ha flere ganger gjentatt at nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde.

– Beredskap et ord som stadig gjentas. For oss er det viktig å si at beredskap handler om mennesker, sier Mikkelsen.

Hun løfter fram kommunene, helsevesenet, arbeidslivet, kritisk infrastruktur og de mange lokalsamfunnene som en viktig del av beredskapen.

Fagforbundet vil knytte folk sammen i nord

På vei sørover langs kysten i sitt lille enmotors privatfly visste ikke den britiske pensjonerte bonden at han skulle bli den første til å lande på nye Bodø lufthavn. Det skjedde denne uka, og landingen kom nesten tre år før flyplassen er ferdig. Siden ingen visste om det, ble det ingen festivitas rundt denne historiske førstelandingen.

 forteller flyger Richard Pearson at alt gikk etter planen, han hadde tett kontakt med kontrolltårnet. Men da han meldte fra at landingen var et faktum, kom det tørt fra flygelederen: «Vi ser deg ikke». Pearson hadde ikke fått med seg den største snakkisen i Bodø de siste ti årene. Dagens flyplass ligger for nært byen, og arbeidet med en helt ny lufthavn, startet i 2024. Den ligger 900 meter sørvest for dagens. Anlegget har kommet godt i gang, og flyplassen skal være i drift fra 2029. Prislappen skal lyde på cirka 7,2 milliarder kroner. En asfaltstripe er laget, men ingen tekniske anlegg eller flytårn er på plass.

 i Norge, hadde fløyet over Nordkapp og landet så i Bardufoss. Derfra skulle ferden gå til Kristiansund, men det var motvind, og Pearson ville lande i Bodø for å fylle tanken. Flygeren forteller at han etter landingen ble tatt imot av overraskede anleggsarbeidere. Så kom Avinor med en bergingsbil som fraktet det lille flyet til den flyplassen i Bodø som er i bruk. Derfra fortsatte briten sin luftige ferd sørover, og etter hvert over Nordsjøen til England.

Først

I Bjerka, like sør for Mo i Rana, går det en smal grusvei langs Bjerkaelva inn til en helt spesiell bank. Her har Statkraft en genbank og et settefiskanlegg med fisk fra noen av landets viktigste lakseelver.

– Skulle noe gå galt i elva grunnet kraftverksregulering, sykdom eller andre hendelser, er vi forberedt. Så kan vi levere befruktede egg og småfisk til å bygge opp en ny bestand, sier daglig leder Geir Kongsmo.

Driftstekniker Katrine Kristoffersen forteller hvor mye arbeid som legges ned for å sikre de ulike bestandene. Hver elv har sin genuine laksestamme, noe som gjør at laksen etter vandring i havet kommer hjem til elva for å gyte.

– Vi har en akiv genbank med levende materiale. Veterinærinstituttet fryser ned melke (fiskesperm, red.anm.) som kan lagres skikkelig lenge, forklarer Kristoffersen.

Hun er biolog og har bakgrunn fra sjømatnæringen.

Geir Kongsmo viser til at den atlantiske villaksen totalt sett er en truet bestand. I Norge er den rødlistet. Antallet laks som oppsøker elvene hvert år, er nå faretruende lav.

– Mange bare forsvinner ute i havet, andre trues av klimaendringer, oppdrett og ulike predatorer som sel, gjedde og lakseand. Og i noen tilfeller er vannkraft og regulering en trussel, sier han.

En av dem som setter stor pris på Bjerka-anlegget, er ordfører Raymond Fagerli (Sp) i Grane på Helgeland. Elva Vefsna renner gjennom kommunen og var regnet blant landets beste lakseelver – inntil parasitten Gyrodactylus salaris rammet bestanden i 1978. Elva ble behandlet med gifta rotenon, og all fisk døde.

Vi er opptatt av å bevare de lokale artene.

Lager genbank for norsk laks

#000

Grane i Nordland er en stor kommune med skoger, elver, fjell og en del jordbruk. Staten eier 75 prosent av arealene. Her er to nasjonalparker, en rekke andre verneområder, vassdragsvern og skogvern.

Statens eierskap i skogene hemmer næringsutviklingen i kommunen, mener Raymond Fagerli fra Senterpartiet.

– Store arealer er båndlagt uten at vi får noe igjen. Vi føler at vi er lammet av vern, sier han.

34 prosent av arealet i Grane er vernet. I nabokommunen Hattfjelldal er over 30 prosent vernet. I Grane er det ingen skogindustri, og en av grunnene til det er at skogen ikke er tilgjengelig. I Hattfjellal er det en stor sponplatefabrikk, men de må ofte ut av den store skogkommunen for å finne råvarer.

– Staten har pålagt seg selv at ti prosent av norsk skog skal vernes. Det vi erfarer, er at de da verner statlig skog, som den vi har, for å slippe å kjøpe ut private skogeiere, sier ordfører Fagerli.

Båndleggingen hemmer næringsutvikling, mener han. Kommunen får ikke goder av de ressurser som er innenfor kommunegrensa.

– Vi er flere kommuner her på indre Helgeland som snakker sammen og ønsker å gjøre noe med det, sier han.

Ordføreren krever penger for skogvern

Fra kjøkkenvinduet har Tryggve Enoksen utsikt til Kvænangsbotn og opp mot fjellene. Her har folk i nyere tid bodd siden tre innvandrerfamilier kom med reinraide fra Finland i 1743.

De fleste av dagens innbyggere har sine røtter i disse tre familiene. Kvenenes innvandring helt fra vikingtida har gitt kommunenavnet Kvænangen.

– Våre forfedre dyrket jorda, fisket i fjorden, bygde båter, hadde husdyr og hjalp hverandre. I ulike protokoller finner vi kvenen var utrolig driftige, sier 75 år gamle Enoksen.

Læreren er lokalpolitiker for SV og leder av Indre Kvænangen Allmenning. Foreningen har som mål å få tilbake bruksrett til utmarka, slik det var da de første etablerte seg. De ønsker at område på rundt 1000 kvadratkilometer skal forvaltes som en lokal allmenning og ikke administreres etter fjelloven.

Indre Kvænangen Allmenning forbereder en rettslig prosess mot Landbruksdepartementet, som er statens grunneier gjennom statsforetaket Statskog SF. De har kontaktet et advokatfirma som er villig til å ta saken.

På kjøkkenbordet har Enoksen utskrift fra gamle protokoller. Han har laget en tidslinje fra Kvænangen var i privat eie, til staten plutselig ble eier av all utmark og fjell. Underveis forteller han om danskekongens svake økonomi på 1660-tallet, om en tyskættet kongevenn som ble eier av Nordland og Troms, og ikke minst om Madam Lyng, enka som eide Kvænangen, Nordreisa og Skjervøy.

Bak eiendommen til Enoksen går grensa for statsgrunn. Private eier en stripe langs kysten. Fjellområdene, elver, vann, furuskog og alt til svenskegrensa eies av staten.

– Staten ble grunneier her etter prosesser vi i dag ville bedt Økokrim se på. De private grunneierne ble overkjørt, oversett og lurt, og på ingen måte orientert, hevder Enoksen.

Vi ønsker lokal forvaltning, slik det var i gamle dager.

Bygda vil eie grunnen selv

Det tyske romfartsselskapet Isar Aerospace skal gjøre et nytt forsøk på å skyte opp sin 28 meter lange rakett «Spectrum» fra Andøya. Og da må arealene rundt stenges ned.

Mellom 4. og 11. september har de et «vindu», som det heter på romfartsspråket. Da er muligheten stor for å få raketten opp, så den kan levere sin last med mindre satellitter som skal i bane rundt jorda.

Nå kunngjør Andøya Spaceport, rakettbasen, at landområder rundt oppskytningsfeltet og store sjøområder vil bli avstengt, ferdselsforbudet gjelder på land mellom klokka 12 til midnatt, til havs mellom 20.00 og 00.00.

Båter som befinner seg aktuelt område klokka 20.00 må snarest komme seg ut.

Sist gikk det ikke etter planen. Raketten gikk opp, snudde, nærmest eksploderte og landet i sjøen. Selskapene bak syntes også dette var nyttig erfaring å ta med videre.

Norge har satt seg som mål å bli størst i Europa på å sende opp små satellitter som plasseres i polar bane. Interessen for slikt har nærmest eksplodert. Regjeringen prioriterer det som skjer på Andøya, og ser for seg stor aktivitet i årene som kommer.

Ikke alle synes dette romeventyret er like spennende. Fiskere har protestert siden de må forlate fiskefeltene. Noen spør seg hva skjer om raketten krasjlander på land, det bor tross alt folk i kommunen. Og atter andre lurer på hva en slik rakett inneholder av miljøgifter som ved et uhell kan havne i havet.

Stenger

Det som var landets heteste politiske sak rundt påsketider, er det nå helt politisk tyst om. Stortinget skal ikke i disse sorgtider drive partipolitikk.

På vei nordover gjennom landet svingte vi innom Statoil på Ringebu, som for lenge siden skiftet navn til Circle K og ble kanadisk eid. Likevel tror vi det er raffinerte produkter fra norsk oljeindustri de selger, og vi håper selvsagt på kortreiste priser.

Men nei da. Søndag kostet diesel 20,50 på Ringebu. I går var prisen av en uforståelig grunn steget til 23,99, og i dag kan dieselprisen passere 30 kroner. Altså ti kroner dyrere på tre dager. Forstå det den som kan.

 drivstoffkundene skjul på en viss frustrasjon, ja nærmere sinne. Én fylte sin store mannebil med dyre dråper og skulle skynde seg hjem for å hente konas bil også for nødvendig påfyll. Vi så drivstoffkanner gjøres klare og hektisk fylleaktivitet.

Unggutten i kassa tok smilende imot betalingen, og kunden ba om kvittering med kommentaren «denne blir nok historisk». Noe mannen i Circle K-jakka bekreftet, og han la ikke skjul på at denne mandagen var mer hektisk enn andre mandager.

Midt i trengselen satt en mann rolig i sin elbil. Med to pølser i brød og drikke nøt han tydeligvis synet av drivstoff-hamstringen. Selv hadde han sikkert ladestasjon hjemme og norgespris.

 det ikke like hektisk. Forskjellen er stor fra da dramaet utspilte seg rundt påsketider, der et knapt flertall av politikere ville sette ned drivstoffavgiftene for å avhjelpe en akutt dyr drivstoff-situasjon. Kuttet var midlertidig fra 1. april til 1. september. Men da regjeringen for et par uker siden ville forlenge avgiftskuttet, sa Høyre nei, og dermed kommer avgiftene tilbake fra i dag.

Rundt påsketider var det nærmest regjeringskrise, og Senterpartiet hoppet fram og tilbake. De talte bøndenes sak, som følte seg flådd av dyrt drivstoff i et av verdens største oljeland. Også fiskerne, anleggsbransjen, transportbransjen og mange andre ble nevnt blant de drivstoffavhengige.

Vi antar at det i disse dager klør overalt hos Trygve Slagsvold Vedum for å få drive drivstoff-politikk. Men han og hans støttespillere og motstandere må vente til 10. september.

I køen la ikke drivstoffkundene skjul på en viss frustrasjon, ja nærmere sinne

Rekorddyre dråper uten politisk drama

Hardtslående, raus, varm og ryddig. Hanna Kvanmo (1926–2005) blir husket som en av landets tydeligste politikere. Som politiker for Sosialistisk Venstreparti blir hun stående blant de mest markante på venstresida.

Kvanmo var godt likt i alle samfunnslag. I 1985 kåret Dagbladet henne til den kvinnen nordmenn beundret mest, lenger ned på lista var navn som Gro Harlem Brundtland og Wenche Foss. På herresida vant Kong Olav.

Kvanmo representerte SV og Nordland på Stortinget fra 1973 til 1989 og var partiets parlamentarisk leder i mange år. Hun var også delegat til FNs generalforsamling, medlem og nestleder i Den norske Nobelkomiteen fra 1991 til 2002.

På Stortinget satt hun 16 år i samferdselskomiteen og var en tydelig stemme om hvilke behov Distrikts-Norge hadde til ferjer, veier, jernbane og fly.

kom Kvanmo inn som et friskt pust, med tydelig språk og skarpe iakttakelser. Hun satte politiske motstandere på plass uten at de ble uvenner.

Kvanmo vokste opp i Harstad og flyttet til Mo i Rana etter å ha giftet seg med industriarbeider Bjarne Kvanmo i 1952. Han var blant de første på nyopprettede Norsk Jernverk, et statlig industrieventyr, mens hun var husmor og tok vaskeoppdrag. Hun engasjerte seg i lokalsamfunnet, brydde seg om mennesker, spesielt de svake i samfunnet, og ble valgt inn i kommunestyret og seinere til Stortinget.

«Hanna Kvanmo hadde en karakter og en kraft som økte respekten for nordlendingen og fikk småkårsfolk til å rette ryggen, og hun gjorde oss stolt som ranværinger», sa SVs Hilde Rønningsen i Rana kommunestyre i 2021.

Hun hadde da hørt at Arendal ville hedre Kvanmo med et gatenavn, og krevde at Kvanmos hjemsted også måtte sette pris på denne tøffe kvinnen.

Resultatet ble Hanna Kvanmos plass, like ved ungdomsskolen og gymnaset der hun jobbet både som lærer og reinholder. I juni i år ble bysten av denne særegne politikeren avduket under en folkefest, hundre år etter hennes fødsel.

I det da svært akademiske SV kom Kvanmo inn som et friskt pust

Sosialist på sokkel

Du må takle kulde og mørketid. Våpen og egen snøscooter tilhører stillingen. To helikoptre står klare og etatens båt er størst i havna. En av byens fineste boliger blir ditt hjem. Kongen kommer kanskje innom, i hvert fall er politikere fra Stortinget og regjering stadig på besøk.

Stillingen som Sysselmester på Svalbard er ledig, og 15 interesserte har søkt. Nåværende statlig toppsjef på øygruppa Lars Fause takkes av etter å ha fullført to treårs åremål som er maksimal jobblengde. Sysselmesteren er både statsforvalter og politimester, i tillegg til en rekke andre roller. Etaten teller nå drøyt 50 ansatte. Justisdepartementet krever juridisk embetseksamen, norsk statsborgerskap og høyeste sikkerhetsklarering.

Lars Fause kom som jobben som førstestatsadvokat i Tromsø, og det må ha inspirert flere. Fire av søkerne er førstestatsadvokater: Reidar Bruusgaard, Hilde Stoltenberg, Ingvild Nordheim og Jens Olav Sæther. I tillegg står en sorenskriver og flere med tung juridisk kompetanse på lista. Det har òg kommet inn søknad fra en polsk langtransportsjåfør, en programutvikler fra Spania og en 16 år gammel styreleder fra Asker.

Jokeren blant søkerne er Katharina Rise (57), som siden 2023 har vært assisterende sysselmester. Også hun har bakgrunn som førstestatsadvokat, hos Riksadvokaten, et embete hun også var aktuell for å ta over. På Svalbard har hun taklet mørketid og isbjørnfare, løst juridiske knuter og drukket kaffe på Fruene.

Nordover

Det femte internasjonale polaråret arrangeres om få år. Da må forskere fra både Russland, Kina og USA få mulighet til å delta, fastslår prorektor Jørgen Berge ved UiT Norges arktiske universitetet.

– Klima og geopolitikk henger sammen. For å forstå hvordan klimaendringene er i ferd med å prege hele verden og forutse konsekvensene av dette, må vi dra lasset sammen, sier Berge.

Norge har fått jobben med å lede Det internasjonale polaråret (IPY) sammen med Chile og Sør-Korea, og UiT skal fungere som sekretariat. Berge sitter i komiteen som koordinerer arbeidet fra UiT.

Det forrige polaråret, fra 2007 til 2008, omfattet 60 land og 250 store forskningsprosjekter. Hvordan man kunne identifisere og forutse polare lavtrykk, var blant de største funnene til prosjektet. Berge er urolig for at det kommende polaråret vil rammes av amerikanske myndigheters sterke motstand mot klimaforskning. Han mener også at forskningen lider sterkt av at Russland ikke lenger samarbeider.

– I tida som kommer, har vi ikke råd til å ha et faglig snevert fokus. Vi må se det store bildet, og da trenger vi alle gode krefter på samme lag.

I tiårene som kommer, vil ismelting i Polhavet, Antarktis, Himalaya og Grønland endre verdens geografi. Flere øystater er truet av stigende havnivå, men klimaendringene vil påvirke alle mennesker. Om de store elvene i Asia tørker ut, vil det få dramatiske konsekvenser. Når isen i Polhavet om få år forsvinner, vil det endre spillereglene for samferdsel, sikkerhet, fiskeri og petroleumsvirksomhet.

Selv om polaråret er tidfestet til 2032–33, er forberedelsene til nye forskningsprosjekter godt i gang.

– At Norge blir utpekt til å lede IPY, er en stor ære og åpner for fantastiske muligheter, sier Berge.

Vil ha Russland og Kina med på laget

Nesten 50 år etter forliset av «Utvik Senior» krever pårørende av de omkomne en ny ekstern gransking av myndighetenes håndtering.

Det skal være høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, men det mener de ikke er nok.

På Stortinget ønsker SV, MDG, Rødt og Frp en gransking. De mangler imidlertid 12 mandater for å sikre flertall.

Til Klassekampen holder både Høyre og Ap døra åpen for en slik gransking.

Ove Trellevik (H) sier at Høyre sier ja til gransking om det kommer nye momenter. Mens Sverre Myrli (Ap) sier at de ikke er imot en slik gransking.

I 1978 ble havariet forklart med en navigasjonsfeil av myndighetene. Først 26 år etter havariet konkluderte en offentlig kommisjon med at det hadde skjedd en kollisjon med et ukjent stålfartøy. Å finne dette fartøyet var da for seint.

De pårørende ønsker svar på hva Forsvaret har sett på sine radarskjermer, og hvilke fremmede skip som var i området. Den gang var det en Nato-øvelse i Troms, og både norsk, alliert og russisk skipstrafikk var ved Senja på ulykkesdagen.

Per-Willy Amundsen fra Frp leder kontroll- og konstitusjonskomiteen. Tirsdag skal han og stortingsrepresentanter fra flere andre partier til et folkemøte på Senja om saken. Der skal de selv få se stedet der forliset skjedde.

Utelukker ikke ny granskning

Ni personer omkom da fiskebåten «Utvik Senior» havarerte i 1978 utenfor Senja. I mange år sa myndighetene at havariet skyldtes feilnavigasjon. I 2004 slo en rapport fast at et ukjent stålfartøy knuste fiskebåten, før det forlot området.

Saken skal på høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Tirsdag neste uke møtes stortingspolitikere fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Miljøpartiet De Grønne, Sosialistisk Venstreparti og Rødt til et folkemøte på Skaland på Senja, om myndighetenes håndtering av saken.

De pårørende mener at høringen ikke er nok. De krever en uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av havariet.

– Svaret ligger i Forsvaret og i Nato. Politiet og Justisdepartementet vet hva som skjedde, men er for pinglete, sier Guri Abelsen.

Hun er dattera til Ola Abelsen, som var skipper på «Utvik Senior». Abelsen var 20 år gammel da faren forsvant, og har siden den gang jobbet for at sannheten skal komme fram.

– Det var fremmede skip i områdene den kvelden. Forsvaret sa samme dag at det ikke var ukjente skip her. 25 år seinere ble det konkludert med det motsatte, men da var det for seint å finne synderen, sier hun.

Pårørende mente allerede i 1978 at det måtte være snakk om en kollisjon, men dette ble kontant avvist av granskerne av havariet.

Forsvaret bekrefter at de på sine radarer ikke så fremmede skip i området, noe som i ettertid viser seg å være feil.

Politiet og Justis­departementet vet hva som skjedde.

Pårørende krever egen gransking

Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio) holder et våkent øye med skogens utvikling. Hvert femte år samler de inn observasjoner fra 13.000 målepunkter i alle de ulike skogstypene. De ferske målingene viser at det samlede skogvolumet i Norge har passert én milliard kubikkmeter. I historisk perspektiv er det enormt. For hundre år siden var volumet rundt 300 millioner kubikkmeter.

– For første gang passerer den samlede skogbiomassen en milliard kubikkmeter. Det er tre ganger så mye som for hundre år siden, sier skogforsker Johannes Breidenbach ved Nibio.

Den kraftige skogveksten kan blant annet avleses i fjellområder som tidligere var skogfrie. Sakte, men sikkert klatrer skoggrensa oppover, med en fart på mellom en halv og én høydemeter i året. Den lenge så golde Finnmarksvidda er i ferd med å gro igjen, det samme skjer nå med Hardangervidda.

Breidenbach leder landsskogtakseringen, som følger skogens utvikling. Her registreres tallet på ulike treslag, samt høyde og diameter. Han forteller at endringer i skogdrift er én av årsakene til at skogmassen vokser.

– Frem til andre verdenskrig var det hardere drift på skogen. Mer ble hogd til brensel, og flere dyr på utmarksbeite holdt dessuten veksten nede, sier han.

Selv om Statskog er Norges største grunneier, er mesteparten av Norges produktive skog på private hender. Breidenbach sier at skogeierne er dyktige til å røkte skogsterrenget og dyrke fram bestemte planer.

– I områder med produktiv skog har det blitt mer skog, uten at arealet øker. Dette skyldes god skjøtsel. Det er også plantet en hel del ny skog, blant annet på Vestlandet, men dette utgjør kun noen få prosent av totalen, sier han.

Breidenbach viser til at skogdrift også har blitt mer lønnsom, siden det nå betales betydelig mer for bygningsmaterial enn tidligere. Over hele landet er tilveksten større enn summen av uttak og naturlig død. Unntaket er deler av østlandsområdet, der uttak og tilvekst er i balanse.

Norge har aldri hatt mer skog

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Gårdbruker Ellen Marie Tangen fra Sollia i Stor-Elvdal vandrer gjennom markene der geiter har forsynt seg. Dyrene spiser alt de kommer over, og gjødsler samtidig.

– Her var tette einerkratt. Nå har vi blomstereng, sier Tangen til Klassekampen.

Mens sauer og kyr foretrekker gress, er geita langt mer allsidig. Løv, kvister, kratt og høyt ugress går ned på høykant, og geitene rydder like effektivt på flatmark som i de bratteste partiene.

Tangen og ektemann Hans Bondal kan takke geitene for at setervollen på 900 meter over havet igjen er framkommelig for folk og fe. Slik var det ikke da de startet seterdrift rundt årtusenskiftet. Hele området var grodd igjen. De gamle blomsterengene, som tiltrekker både insekter og andre arter, var vekk.

Ekteparet hadde sett gamle bilder fra setervollen, som viser store grøntarealer nesten uten trær og busker. På det meste var det elleve setre i bruk i området. Hver sommer i flere hundre år ble geit, storfe og i perioder også griser fraktet til seters, for å ha fine og næringsrike sommeruker her.

På gården nede i dalen fikk gresset vokse i fred, slik at det kunne høstes til vinterfôr.

For å hente tilbake det historiske landskapet har gårdbrukerne vært helt avhengige av geitene.

– Vi hadde gravemaskin her for å reparere en bygning. Vi forsøkte å bruke den til å rydde naturen, men geitene var mer effektive enn maskiner, sier Bondal.

Ved setervollen er det også store arealer for utmarksbeite, blant annet i myrområder. Gårdbrukerparet så at myrene var grodd igjen, og de fikk ikke gjort sin viktige jobb som vannoppsamler, lager for klimagasser og bevaring av artsmangfoldet.

Geiter beiter naturen tilbake

– Målet er ti-gangen, at vi skal spise ti ganger mer bygg enn vi gjør i dag, sier daglig leder og ernæringsfysiolog Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

Kampanjen har startet og nye matoppskrifter blir fortløpende lansert. «Oppbygging av bygg» skal prege både butikkhyllene og samfunnsdebatten.

Våre forfedre spiste bygg til alle måltider. Bygg inngikk blant annet i vassgraut, rømmegrøt og flatbrød. Bygg var Norges viktigste matkorn, og har eksistert her i minst 5000 år. Så kom risen, poteten, andre kornsorter, pasta og matimport fra utlandet. Plutselig var all norskprodusert bygg blitt til dyremat.

I fjor produserte norske bønder nærmere 700.000 tonn bygg. Av dette ble kun 3000 tonn til menneskemat, resten til ble til kraftfor, som igjen blir til kjøtt, melk og egg.

– Bygg er anvendelig, kortreist, næringsrikt og godt, sier Nordbø.

Hun viser til forskning som sier at næringsinnholdet i bygg er betydelig høyere enn i ris. Gjennom å spise bygg vil beredskapen og selvforsyningen bedres, påpeker Nordbø.

Ulike institusjoner arbeider med å utvikle nye matretter med bygg, forteller hun.

Bygg testes ut i musli, i granola, knekkebrød, pizzadeig og brødmikser. Bygg fungerer i rømmegrøt, salater, supper, desserter og i kaker.

Som forbrukere kan vi gjøre gode valg, og velge norske varer.

Bygg er tilbake på menyen

– Vi frykter at kornet vil råtne på rot.

Den nedslående meldingen kommer fra kornbonde Ole Martin Riseth fra Småland på Frosta. Halvøya i Trondheimsfjorden er kjent for sitt gode jordsmonn, og den er ideell for å dyrke potet, grønnsaker, bær og korn. I år ser det imidlertid ut til at bare poteter og grønnsaker klarer seg.

Kornet skaper våkenetter for Riseth og andre bønder i distriktet.

Riseth-familien har lang tradisjon som kornbønder, og de har i seinere år hatt gode resultater. I år har Riseth drøyt 250 mål bygg som skulle vært klar for innhøsting allerede, men slik blir det ikke.

– Skuronna (innhøstingen, red.anm.) blir sein i år, og resultatet er sterkt avhengig av at vi får et solid væromslag straks, sier Riseth.

Årets sommer har vært for våt. Normale sommertemperaturer har glitret med sitt fravær, og dermed har veksten i åkeren gått langsomt.

– Jeg er på ingen måte den største kornbonden her, men vi er alle engstelige for årets resultat. I verste fall blir det ødelagte avlinger og store tap, sier gårdbrukeren.

Vi er alle ­engstelige for årets resultat.

Fare for kornkollaps

Hva skjer når isen i Polhavet forsvinner? Hva skjer med det sårbare livet når havet blir varmere? Er Golfstrømmen til å stole på?

Torsdag dro forskningsskipet «Kronprins Haakon» nordover fra Svalbard, lastet med forskere, måleutstyr og mange ubesvarte spørsmål.

Innen 2050 skal Polhavet være isfritt. Smeltingen går raskt. Polfarere som planlegger å gå på ski til Nordpolen, bør heller satse på båt.

Isen i Polhavet har til nå vært «den hvite topplua» som hindrer sola i å varme opp vannet. Dermed har den globale oppvarmingen vært begrenset. Slik er det ikke lenger.

 områder i nord er isfrie, sola varmer vannet. Isen smelter også fra undersida.

Livet i havet har vært nøye tilpasset de stabile forholdene. Hva som nå skjer med raudåta, de små, viktige bunndyrene og artene som lever i- og på isen, er spørsmål forskerne i prosjektet «Polhavet 2050» skal prøve å finne ut av.

Stabil kulde i nord er viktig for hele koden. Golfstrømmen frakter varmt vann sørfra, den gjør norskekysten isfri. I Polhavet møter den kulda. Vannmassene presses til bunnen, og selve «pumpa» holdes i gang.

 og store dramaer skjer nå i nord. Svalbard er blant de stedene i verden som varmes raskest opp. Torsken trekker mot kaldere vann. Sjøfuglene finner ikke mat som før. Isbjørnen må spise egg, ikke sel.

Vi skal ikke svartmale, men håper på gode svar.

Drama

Familien Rivelsrud i Bærum eier Rica Eiendom, som har sikret seg rettighetene til Nordkapplatået. Det leier de ut til Scandic.

Hvorfor grunneier Finnmarkseiendommen for noen år siden leide ut arealet til Rica/Scandic for 99 år, virker for mange svært uklart. Klarere blir det ikke, siden det også innad i Nordkapp kommunestyre er splid. Noen mener man med friluftsloven i hånd må åpne opp og tillate fri ferdsel. Flertallet synes derimot dagens eierskap er greit, men ønsker seg nok flere kroner fra millionoverskuddet til kommunekassa.

 er en pengemaskin, er det liten tvil om. Dagens drivere lar pengene i stor grad gå inn i et konsernregnskap, der det på ingen måte er lett å finne ut hvor mange titalls millioner som hvert år havner i Bærum. Disse flyr altså høyt over lokaldemokratiet – og vertskommunen, som absolutt trenger ekstra inntekter. Hele Nordkapplatået, «verdens ende», er et friluftsområde, med unntak av tomta der bebyggelsen Nordkapphallen ligger. Å parkere på dette området koster i dag 150 kroner, mens å gå rundt der koster 15 kroner. Skal du inn i hallen, der det er mat, ­toaletter og utstillinger, koster det ytterligere 360 kroner.

Protestene ville nok bli mange om Vigelandsparken innførte en «gå-avgift», selv på femten kroner. Hva om det skulle koste noe å besøke naturattraksjonene Galdhøpiggen, Trolltunga eller Tromsdalstinden?

Nordkapp er på lik linje med Vigelandsanlegget blant landets største attraksjoner. I år vil nærmere 300.000 besøke den 307 meter høye klippen på 71.10 nord. At det koster noe å besøke fasilitetene innendørs, forstår de fleste, men å gå i norsk natur bør vel være gratis.

God markedsføring har gjort Nordkapp til et reisemål for mange. Likevel ligger Knivskjelodden 1644 meter lenger nord, og der er atkomsten gratis. Europas nordligste fastlandspunkt er Kinnarodden på Nordkyn, som svært få besøker. Men Nordkappklippen er tilgjengelig. Det er lett å komme dit. Og det dreier seg om en majestetisk klippe, et skikkelig mål for en lang ferd.

 staten ved Jordsalgskommisjonen eiendomsretten til Nordkapplatået til selskapet Nordkaps Vel AS. Kommunen ønsket å eie, men mange mener de ble både overkjørt og lurt. Nordkaps Vel AS besto da av tre hurtigruteselskap, samt tre reisebyråer i Oslo. Også Turistforeningen satt i styret, men gikk ut i 1936.

Nordkaps Vel har lenge vært en maktfaktor, og de trekker fortsatt i trådene. Selskapets daglige leder er sjefen for Scandic-hotellene i Finnmark. Styreleder Ole-Jacob Wold er også styremedlem i Rica Eiendom. Lenge satt ordføreren i Nordkapp i styret, men ble for noen år siden satt på gangen. Fylkesmannen i Finnmark hadde lenge fast plass i styret og møtte nok seg selv i døra i mange saker.

Nordnorsk Hotelldrift, som eies av Rivelsrud eiendom, har 95 prosent av aksjene i Nordkaps vel. Jan Rivelsrud (1940–2019) dannet selskapet sammen med sin svigerbror, svenske prins Carl Bernadotte, derav navnet Rica. At Rivelsrud-familien er dyktige forretningsfolk er det ingen tvil om, og det er lov å tjene penger i Norge.

Protestene ville nok bli mange om Vigelandsparken innførte en ‘gå-avgift’

Pengemaskinen ved verdens ende

En søndag i februar i fjor befant fisker Jon Atle Bjørnø seg i iskaldt vann, langt fra land. Han tenkte at det var game over, men så dukket et redningshelikopter tilfeldigvis opp. Fiskeren forstoat «noen» holdt sin vernede hånd over ham denne dagen. Han har skaffet seg ny sjark og fortsetter i yrket. 45-åringen har i tillegg engasjert seg sterkt for økt sikkerhet for de som lever i små farkoster på lumsk og iskaldt hav.

 det kjent at Hasvik kommune har utnevnt Bjørnø fra Sørvær som årets sørøyborger. Prisen får han for sitt engasjement for sikkerhet blant fiskere, og for å jobbe for økt ungdomsfiske. Bjørnø har selv erfart hvor viktig det er at redningsdrakta er tilgjengelig om bord, ikke stuet inn i en benk under dekk. Han oppfordrer også alle til å ha nødpeilesenderen på rorhustaket, der den er tilgjengelig når sjarken synker. Fiskeren erfarer også at en forgubbing pågår. Han ivrer for ungdomsfiske, der tenåringer får egen kvote så de får prøve seg som fisker. Dette fører ofte til at de første inntektene går til en plastbåt med påhengsmotor. Så finner man ut at dette er framtidas yrke, og kjøper seg en sjark.

 også et eksempel på hvordan folketallet i distriktet kan øke. Han kom fra 2009 flere sesonger nordover fra Møre-traktene for å fiske utenfor Finnmark. På Sørvær møtte han Silje-Kristin, som jobbet i fiskeindustrien. Samme høst tok han båt og bruk med seg og flyttet permanent til fiskeværet ytterst nordvest i Finnmark.

Hedres

Mer enn 150 norske kommuner jobber nå med planer for å ta vare på naturmangfoldet. Miljødirektoratet gir støtte både til planlegging og til konkret handling.

Målet er at Kommune-Norge skal innfri nasjonale krav til naturvern.

En rekke kommuner har måttet takke nei til midlene fra direktoratet, fordi de ikke får gjennomført konkrete tiltak. Men Hadsel kommune i Nordland har tatt grep og vedtok i forrige uke sin plan.

– Naturvern er et mørkt kapittel her i kommunen. All satsing har vært på vekst og utvikling. Nå starter vi i én ende med å sluke denne elefanten, sier samfunnsplanlegger Hans Christian Haakonsen.

Han er ansvarlig for
miljø, klima og arealplanlegging i kommuneadministrasjonen og er glad for at de folkevalgte enstemmig gikk inn for en plan for å ta vare på naturmangfoldet.

– Vi prioriterer kunnskap om og vern av myr høyest. Reint konkret innhenter vi nå faglige råd om hva som må gjøres, sier Haakonsen.

Til nå er myrer nært bebyggelse i kommunen ofte blitt ofret til fordel for boliger og industri. Nå må eksisterende planer endres.

I kommunestyret ble myrenes mange fordeler listet opp. De lagrer skadelige miljøgasser, de er en «svamp» som hindrer flom og erosjon, og myrene er hjem for utrolig mange plante- og dyrearter samt insekter.

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Til tross for heftige protester fra Naturvernforbundet får Helgeland Skogselskap lov til å plante 70.000 sitkagran på Løvøya i Dønna, en eiendom selskapet eier. Skogselskapet har sine røtter tilbake til 1905, de har store eiendommer i blant annet Leirfjord, Vefsn, Dønna og Rana og deres motto er «Vi vil skogkle Helgeland».

 har hørt om sitkagran tidligere, så lyder kanskje navnet «pøbelgran» mer kjent. Tretypen ble hentet fra vestkysten av Nord-Amerika på slutten av 1800-tallet, og var rundt 1950 svært populær da myndighetene ønsket skog langs kysten. Ifølge offisielle tall skal det være plantet nærmere 54 millioner slike uønskede og introduserte trær her til lands. I tillegg sprer de seg nok også via frø. Målet med myndighetenes innsats var edelt: Kyst-Norge og Nord-Norge skulle bli selvforsynt med trevirke og tømmer. Sitkagran viser seg å vokse hurtig, og den presser raskt ut eventuelle konkurrenter.

 aksjoneres det for å bli kvitt «pøbelgran». Noen steder skal det plantes flere. Naturvernforbundets lokallag på Ytre Helgeland har ført en intens kamp mot sitkagrana. De mener den truer det biologiske mangfoldet, og at slike plantefelt må restaureres tilbake til opprinnelig tilstand. Skogforvalteren i Nordland ga grønt lys til slik planting på Løvøya. Miljøvernere protesterte, men denne uka har Miljødirektoratet sagt ja til å putte flere slike uønskede pøbelgran i norsk jord.

Pøbel

Denne sommeren er det 103 år siden Stortinget vedtok å bygge en Nord-Norgebane med endestasjoner i Vadsø og Kirkenes.

– Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jernbane nordover, sier Berit Kaasen Bjørnholt i Kvænangen.

For et par uker siden fikk Bjørnholt toppkarakter for sin masteroppgave, der hun har analysert diskursen og offentlige utredninger om Nord-Norgebanen.

– Jeg påpeker at statlige utredninger er ensidige og i svært liten grad undersøker ulike syn på saken. Regionale røster får svært sjelden komme til orde i offentlige utredninger, sier hun.

Bjørnholt skrev masteroppgave i reiselivsledelse ved Norges arktiske universitet. I den har hun sett på de åtte offentlige utredningene som har omhandlet Nord-Norgebanen, og de 17 gangene saken har vært oppe til politisk behandling i Stortinget etter at utbygging ble vedtatt. Hun har analysert språket, maktbruken, holdningene og sett på endringer underveis.

I 1949 var Stortinget klare på at bygging måtte komme i gang. I 1968 skulle utvidelsen nord for Bodø utredes. I 1992 ble det vedtatt en statlig konsekvensutredning. For et par år siden slo en kommisjon fast at en jernbane nordover ble dyr og ikke samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Det har gjort meg forundret, trist og sint å se hvordan våre politikere og myndigheter gjennom mange tiår har trenert og gjentatt sine enkle og ensidige argumenter, sier Bjørnholt.

Det er helt ufattelig at det ikke allerede er jern­bane nordover.

– Bygg jern­bane nå!

En ny art øker sterkt i norsk natur; kyr. Utmarksbeite øker i omfang, og denne sommeren er rundt 260.000 melkekyr, ammekyr eller ungdyr på beite i skog og mark, samt på fjellet. For mange kan det oppleves som truende når en flokk kyr ligger på stien eller kommer travende mot deg uten å helt signalisere hva de vil.

 episoder der turgåere blir skremt eller angrepet av kyr. Det er dessverre også eksempler på at storfe dreper mennesker. 17 friluftslivsorganisasjoner har samlet seg under paraplyen Norsk Friluftsliv og har sammen med bøndenes organisasjoner laget kuvettregler. Regel nummer én er å holde avstand og gå utenom flokken. Ikke oppsøk kalven. Da kan mora angripe for å forsvare den. Blant rådene er at hunder ikke må tas med til beitende kyr. Kuvettreglene minner også om at kyr kan være pågående. Da er rådet å slippe det du har i hendene, rolig stikke av og heller hente tingene dine seinere.

 seg nær gården og stiller opp når jurene krever tømming. Ungdyr kan være hele sommeren utendørs. Storfe spiser det meste av grønt og er med på å rydde opp i naturen. Kyr i fjøs har krav på en viss sommerferie i det fri. Bøndene får også utmarkstilskudd fra det offentlige, men da er kravet at dyrene skal være minst fem uker i utmarka. Det er også cirka 1,8 millioner sau og lam på utmarksbeite, men disse krever ingen sikkerhetsregler.

Kuvett

Sjeldne jordarter står høyt på lista til mineraljegerne. Det samme står gull, kobber, sølv, kobolt og nikkel.

1. juli trådte den nye mineralloven i kraft. Nye regler skal legge til rette for mer effektive prosesser og bidra til vekst i mineralnæringen. Regjeringen skriver i en pressemelding at målet er å få realisert flere mineralprosjekter som skaper arbeidsplasser og verdier.

– Dette er et viktig steg for å styrke en næring med stort potensial for verdiskaping og bærekraftig vekst, skriver næringsminister Cecilie Myrseth (Ap).

På Løkken Verk i Trøndelag ligger et unikt lager som nå merker en betydelig sterkere interesse, både nasjonalt og fra utlandet. Her har Norges geologiske undersøkelse (NGU) samlet borekjerner fra gruver over hele landet, fra egne undersøkelser, fra vegbygging gjennom tunnel, fra selskap som har vært på mineraljakt og fra oljeindustrien. NGU kaller samlingen av mer enn 800 kilometer med borekjerner for en skattkiste.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Fagbevegelsen i nord etterlyser sivil opprustning, ikke bare militært.

Først

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Ordføreren krever penger for skogvern

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygdeallmenning.

Stenger

… kø for å fylle tanken uten å tømme pungen.

Sosialist på sokkel

Nordover

Når Norge skal lede Det Internasjonale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitetet.

Ap og Høyre åpner for en ny uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av «Utvik Senior»-forliset.

Pårørende krever egen gransking

For første gang i historien har det samlede skogvolumet passert én milliard kubikkmeter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardangervidda vil være skogkledd om hundre år.

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

Fare for kornkollaps

Drama

Striden om Nordkapp tar ikke slutt. Løsningen kan være at kommunen overtar eierskapet som i dag forvaltes av rikfolk i sør.

Hedres

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

Pøbel

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Kuvett

Ønsker flere gruver

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendlerflyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyggertall kun økt med 130.

Kautokeinos ordfører er så sterk tilhenger av atomkraftverk at han åpner for å bygge nye kraftlinjer gjennom den reintette kommunen.

Fagbe­ve­gelsen i nord etterlyser sivil opp­rust­ning, ikke bare militært.

Først

Gener fra villaksen i norske elver kan brukes til å bygge opp nye bestander.

Ordføreren krever penger for skogvern

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygde­all­men­ning.

Stenger

… kø for å fylle tanken uten å tømme pungen.

Sosialist på sokkel

Nordover

Når Norge skal lede Det Inter­na­sjo­nale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske univer­si­tetet.

Ap og Høyre åpner for en ny uavhengig gransking av myndig­he­tenes håndtering av «Utvik Senior»-forliset.

Pårørende krever egen gransking

For første gang i historien har det samlede skogvo­lumet passert én milliard kubikk­meter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardanger­vidda vil være skogkledd om hundre år.

– Geitene var mer effektive enn maskiner

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplys­nings­kon­toret for korn og brød.

Fare for korn­kollaps

Drama

Striden om Nordkapp tar ikke slutt. Løsningen kan være at kommunen overtar eierskapet som i dag forvaltes av rikfolk i sør.

Hedres

Hadsel går i bresjen for natur­mangfold

Pøbel

Nord-Norgebanen er utredet åtte ganger og behandlet i Stortinget minst 17 ganger. Men lokale røster har i liten grad kommet fram, viser ny studie.

Kuvett

Ønsker flere gruver

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendler­flyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyg­gertall kun økt med 130.

Kauto­keinos ordfører er så sterk tilhenger av atom­kraft­verk at han åpner for å bygge nye kraft­lin­jer gjennom den reintette kommunen.

Fagbevegelsen i nord etterlyser sivil opprustning, ikke bare militært.

Private grunneiere ble overkjørt da staten kjøpte utmarka i Kvænangen, mener lederen av Indre Kvænangen Allmenning. Nå krever foreningen at staten overfører arealene til en bygdeallmenning.

Når Norge skal lede Det Internasjonale polaråret, må kinesiske og russiske forskere få delta, sier prorektor Jørgen Berge ved Norges arktiske universitetet.

Ap og Høyre åpner for en ny uavhengig gransking av myndighetenes håndtering av «Utvik Senior»-forliset.

For første gang i historien har det samlede skogvolumet passert én milliard kubikkmeter. Professor Anders Bryn spår at hele Hardangervidda vil være skogkledd om hundre år.

Det norske folk skal på nytt lære å spise bygg, sier daglig leder Torunn Nordbø i Opplysningskontoret for korn og brød.

Fare for kornkollaps

Hadsel går i bresjen for naturmangfold

En gang i tiden var forsvarets ansatte en viktig del av Bygde-Norge. Nå sitter de på pendlerflyene.

Målet var 500 nye innbyggere. Etter fem år med oppbygging av Evenes flystasjon har kommunens innbyggertall kun økt med 130.

Kautokeinos ordfører er så sterk tilhenger av atomkraftverk at han åpner for å bygge nye kraftlinjer gjennom den reintette kommunen.