Ole Magnus Rapp

#fff

Nærmere 110 fiskebåter og tusen mennesker er direkte rammet etter at regjeringen fra nyttår innførte totalforbud mot fiske og fangst i store deler av Oslofjorden.

Fjorden er i økologisk krise og må både hvile og restaureres. Leder Jon Atle Bjørnø i Loppa/Sørøy fiskarlag mener løsningen er åpenbar: Fiskerne i Oslofjorden må ta turen nordover.

– Fiskerne fra Oslo er hjertelig velkommen hit til Sørøya og fiskefeltene i Vest-Finnmark. I disse dager starter et godt fiske, og mulighetene er mange, sier Bjørnø.

Han minner om at fiskere i alle år har flyttet seg etter der fisken er, vist fleksibiltet og utnyttet mulighetene. Samtidig forstår han at mange langs Oslofjorden er skuffet over at de må legge inn årene.

– Vi forstår at fiskerne i Oslo er fortvilte. Å stenge en hel fjord er alvorlig, sier Bjørnø .

Regjeringen har satt av 100 millioner kroner til å restaurere Oslofjorden. Rundt 15 millioner skal gå til fiskerne som kompensasjon for tapte inntekter.

Nå er fiskebåter fra store deler av landet på vei til Finnmark, og torskefisket der som kaller seg «Lille-Lofoten» .Til mottakene i Hasvik leverer båter fra Bergen til Varanger sine fangster. Det dreier seg for det meste om sjarker under 15 meter med en eller to ombord.

– Nye fiskere uten kvote kan fiske en viss mengde torsk, mens det er fritt fiske på arter som hyse og sei. Her er store muligheter for gode fangster, prisene er rekordhøye og industrien har stort behov for råvarer, sier Bjørnø.

Inviterer søringer til å fiske i Finnmark

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Frankrike jobber med europeiske partnere for å lande en plan om hvordan de skal svare hvis USA gjør alvor av trusselen om å overta Grønland.

«Uavhengig av truslenes form og kilde har vi startet arbeidet ved Quai d’Orsay for å forberede oss på å svare og å ikke svare aleine», sa landets utenriksminister Jean-Noël Barrot til den franske radiokanalen France Inter onsdag.

Barrot understreket at USAs utenriksminister Marco Rubio har avvist at USA vil invadere Grønland militært. Samme dag diskuterte Barrot saken med tyske og polske representanter. Klassekampen har spurt Utenriksdepartementet om Norges posisjon:

– Vurderer Norge å være en av partnerne som skal delta i en plan for å svare om USA gjør alvor av sin trussel?

«Ja, Norges syn er også godt kjent. Grønland er en del av Kongeriket Danmark. Vi støtter den danske regjeringens uttalelser og håndtering av denne saken», skriver Eivind Vad Petersson (Ap), statssekretær i Utenriksdepartementet, i en e-post.

«Respekt for nasjonal suverenitet og territoriell integritet er det bærende prinsippet i folkeretten.»

Petersson går ikke inn på om hvordan et slikt svar skal se ut eller hva Norges rolle skal være.

Onsdag skrev Klassekampen at norske militære styrker seinest i september 2025 deltok i øvelser på Grønland, der scenarioet var at de skulle forsvare øya militært.

Vi støtter den danske regjeringens uttalelser.

Deltar i europeisk initiativ

15 soldater fra Heimevernet var blant de 550 på storøvelsen «Arctic Light» på Grønland i september i fjor. Øvelsen ble en realitet etter at president Donald Trump gjorde det klart at USA ville overta Grønland.

Militære styrker fra USA var invitert som deltakere på øvelsen, men takket nei. Tyskland, Frankrike, Sverige, Norge og Danmark øvde på å sikre kritisk infrastruktur, krisescenarioer og på å lære å opptre i Grønlands spesielle natur.

– Øvelsen ga oss et godt utbytte. Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser, sier oberstløytnant Per Gunnar Grosberghagen som er kommunikasjonssjef i Heimevernet.

Han bekrefter at USA var invitert, men ikke deltok.

Grosberghagen sier at slike øvelser med allierte er viktige for Heimevernet.

– Blant våre oppgaver var objektsikring. Scenarioet var at kritisk infrastruktur ble utsatt for påvirkning og sabotasje, sier han.

Han sier naturen på Grønland er spesiell og krevende og ga godt utbytte for de norske soldatene.

Tirsdag var det krisemøte i den danske regjeringen, der USAs trusler om å overta Grønland var tema. Utenriksminister Lars Løkke Rasmussen sa etter møtet at det nå planlegges nye militærøvelser på Grønland, der allierte blir invitert til å delta.

Vi forventer å bli spurt om å delta også på framtidige øvelser.

Øver på ­å forsvare Grønland

Stormaktene er i ferd med å sette Norge under press i nord. På NHOs konferanse «Nord i sør» i Oslo i går var påtroppende Høyre-leder Ine Eriksen Søreides analyse klar:

– Siden Kina støtter Russlands krig i Ukraina, vil Russland slippe Kina tyngre inn i Arktis. Så vil India komme sterkere i nord. Og USA blir da nødt til å være sterkere til stede.

– Tida da vi kunne bruke begrepet «high north – low tension», er forbi.

Hun minnet om at kapasiteten til Russlands fly- og marinebaser på Kolahalvøya ikke var svekket av krigen i Ukraina.

Den kommende Høyre-lederen skisserte opp en økende stormaktsrivalisering i nord. Dette vil merkes både i Norge, enda mer tydelig i Nord-Norge og sterkest på Svalbard og i Polhavet.

– Den strategiske betydningen av nord øker mer. Forsvar, beredskap, verdiskaping og næringsutvikling vil stå sentralt for oss i tida framover, sa hun.

Kina har allerede definert seg som et «nær-Arktis» land og har siden 2013, sammen med blant annet India, hatt status som observatør i Arktisk råd. Polarforskere fra både Kina og India har stasjoner i Ny-Ålesund på Svalbard.

Vi må speede opp. Tida for lange utredninger og omkamper er forbi.

Søreide retter blikket mot nord

#000

I fjor ble det tatt inn 400 flere til førstegangstjeneste enn planlagt, i år vil økningen bli enda høyere. Spesielt Hæren trenger flere, men også Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet skal økes vesentlig i årene som kommer.

Målet er å øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent. Det var NTB som omtalte saken først.

– Vi forbereder nå økningen. Forsvarets langtidsplan er tydelig på at innen 2036 skal antallet unge i førstegangstjeneste økes fra dagens cirka 9000 til minst 13.600, sier Trine Sylju Arntsen, kommunikasjonssjef i Forsvarets personell og vernepliktssenter.

Vernepliktsenteret mottar bestillinger fra forsvarsgreinene om antallet ansatte og soldater de behøver. På sesjon, der all ungdom i 18-19-årsalderen skal bli innkalt, gjennomføres fysiske og psykiske tester, og man blir spurt om motivasjon.

– Nå er 2007-kullet inne til sesjon, og de fleste som blir tatt ut, starter førstegangstjenesten i august. De fleste gjennomfører tolv måneders tjeneste, og noen er det bruk for i 15 eller 18 måneder, sier Arntsen.

Hun forteller at over hele landet forbereder Forsvaret seg nå på å øke både antallet soldater, men også ansatte.

– Det skal bygges nye leirer, ansettes flere instruktører, anskaffes flere våpen, uniformer, kokker og mye annet, sier hun.

Selv om andelen økes til 25 prosent, kan vi fortsatt velge blant de beste.

Vil ha hver fjerde ungdom i uniform

Hold dere fast, både nord og sør. Vi snakker ikke om ekstremvær og orkan i kastene, men om Skjalg Fjellheim. Han er tilbake i manesjen. Den en gang så hardtslående nyhetsredaktøren i Nordlys var kjent for frisk ordbruk, styrte aldri unna en debatt, hadde fast plass i Dagsnytt 18 og satte ofte fingrene på ømme punkt.

den gode Skjalg. Ble kommunikasjonsdirektør i Helse Nord og omtrent usynlig. Det kunne han neppe trives med, og sa sikkert et høyt JA da finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) ville ha ham inn i Senterpartiet og i rolla som statssekretær. Så forlot Vedum, Senterpartiet og Skjalg maktas ypperste korridorer.

 tilbake, en slags ny Nordlands Trompet, som politisk redaktør i Amedias aviser i Finnmark. Her har han tydeligvis fullstendig frie tøyler. I dag arrangeres NHO-konferansen Nord i Sør i Oslo, med minst 400 tilreisende nordfra. Målet er å framsnakke nord for makta i sør. Fjellheim slår an tonen for konferansen: «Hvis man tenkerover det nordnorske konfliktnivået mer enn ti sekunder, leder det rake veien inn i depresjonen.» Om fylkeskommunen: «I realiteten et forvaltningsnivå for avmakt. Men selvbildet er stort...» Om Sametinget: «Offerrollen bygger ingen fremtid for Finnmark.» Om politikk: «Et annet tegn på oppløsning er at Høyre i landsdelen ikke maktet å stille felles kandidater til partiledelsen.»

Skjalg

I desember 2024 leverte det regjeringsoppnevnte Postutvalget sin rapport. Nå følger regjeringen opp med et utkast til en ny postlov. Utkastet er nå ute på høring med frist 20. januar. 

Regjeringen har allerede varslet at de vil sikre postombæring minst én dag i uka. 

– Det er viktig å opprettholde et statlig finansiert, landsdekkende robust og fysisk nettverk som vi vet fungerer og er det eneste som finnes, sier leder Cathrine Ertsås i Fagforbundet Post og finans.

I 45 år har Judith Olafsen i Bodø vært tillitsvalgt i Posten, og i mange av dem har hun ledet Fagforbundet Posten i Nord-Norge. Hun ser klare behov også i framtida for postbudenes mange roller.

– Vi mener en gang i uka er nok, ut fra en dramatisk reduksjon i postmengden. Men dette oppsøkende postbudet kan få nye og viktige roller, sier hun.

Sammen med Kommunenes sentralorganisasjonen har Posten utviklet et eget tilbud, der Postens ansatte leverer informasjonsskriv fra kommunen på døra til utvalgte innbyggere.

Denne dørterskeltjenesten er testet ut i åtte kommuner og en bydel i Oslo. Erfaringene med prøveprosjektet er gode. Dette tilbudet kan levere brev og informasjon, men kan også se til folk som bor aleine.

Olafsen sier staten må ta seg av finansieringen av dørterskeltjenesten.

Dette opp­søkende postbudet kan få nye og viktige roller.

Kjemper for posten

Knud Leem (1697–1874) gjorde lite for at hans storverk skulle bli allemannseie. Han skrev både på latin og norsk i gotisk skrift. Boka kom i 1767, en tid da omtrent ingen eide en bok. I dag er hans detaljerte «bruksanvisning» over samisk liv i nord og 101 fargerike tegninger nyttig lesning.

19 år gammel var Leem ferdigutdannet prest i København. Han var for ung til å gå inn i et kall, og han begynte å studere samisk språk. I hjembygda Haram i Møre og Romsdal var nok dette uvanlig, spesielt for en sønn av regionens prost. Han ble så leder for samisk-seminaret ved det som seinere ble Universitetet i Trondheim. Hele livet drev han et omfattende arbeid med samisk språk. Boka hans i grammatikk benyttes fortsatt, spesielt blant språkforskere.

 har satset tungt med en ny versjon av Leems bok fra 1776. De har beholdt den opprinnelige tittelen «Knud Leems beskrivelse over Finmarkens lapper». Oversetter Aud Søyland har gitt den en ny språkdrakt. Hun har ryddet opp i det dansk-norske kansellispråket og bruker heller same i stedet for forfatterens «lapp», som i dag anses som upassende.

Bibliotekar Ole David Østli er utgivelsens prosjektleder. Han beskriver boka som viktig og en kanskje unik kilde til Finnmarks historie. Historiker Arvid Petterson gir Leem mye av æren for at samisk språk og kultur ble løftet opp i akademia. Leem ville at det samiske skulle bestå og tas vare på, i motsetning til fornorskingspolitikken, som kom hundre år etter ham.

 Leem nordover og ble misjonsprest i Porsanger og Lebesby i Finnmark. Fra 1728 til 1734 var han sokneprest i Talvik i dagens Alta kommune. Mens andre embetsmenn gjerne observerte nordområdene via andre- og tredjehåndskilder fra København, Christiania og Stockholm, var Leem tett på sjøsamer, kvener, fjellsamer og nordmenn der de bodde og levde. Han legger ikke skjul på sin begeistring for folket, språkene og kulturen.

Leem må ha samlet og notert observasjoner gjennom alle år i Finnmark. Tilbake i sør, denne gang som prest på Avaldsnes i Karmøy, brukte han mange år på å skrive boka, samt benytte kunstnere til å omgjøre egne skisser til detaljerte illustrasjoner.

Han beskriver språkene, klesdrakta, matlagingen, redskap, byggetradisjoner, reindrift, fiske, leker, ritualer og avgudsdyrkelse. Han ser ut til å legge vekt på nøyaktig og objektiv framstilling. Der ord og uttrykk brukes, benytter han både norsk og samisk.

Da Leem opplevde Finnmark, pågikk overgangen fra nomadisk fangst av villrein, til tamreindrift. Han beskriver små private reinflokker som gjetes, melkes, at alt på reinen utnyttes, og at rein som kjøredyr er effektivt. Selv brukte han seks timer på de 80 kilometerne fra Masi til Kautokeino med en kjørerein.

 sjøsamene forteller Leem om hvordan boligen, en jordgamme, ble bygd og innredet. Bålplassen er i midten under røykhullet i taket, steinene rundt er lagt slik at kobberkjelen kan trekkes ut av bålet og stå stødig. Lys fikk de fra en lampe fylt med tran i et «harpeskjell» med veke fra en bestemt type gress. Husbonden og kona har faste plasser i boligen, det samme har barna, hunder, maten og gjester. Gjester skal inviteres inn av husets folk.

Knud Leem ville at det samiske skulle tas vare på

Samer i 1728 – en lærebok

I kveld skjer det: I løpet av noen minutter sender vi opp alskens fyrverkeri, anslått av NRK til en verdi av en halv milliard kroner. Vi unner alle en markering av at et rimelig godt år er passert, og vi ser med forventning til neste. Samtidig forstår vi dem som mener at fyrverkeri bør begrenses eller forbys. Blant annet siden mange blir skadet hvert år, og rakettene skremmer både husdyr og ville dyr.

 dette skapt politisk debatt. SVs Tore Grøtte vil forby, siden fyrverkeri er skadelig. Han synes kommunen bør stå for en samlet oppskyting.

Frps Claus Jørstad mener at å forby alt som er farlig, er feil vei å gå. Han trekker fram skarpe kniver på kjøkkenet. Bør de forbys, ettersom de fleste ulykker skjer i hjemmet? spør han. Jørstad liker ikke tanken om en felles kommunal oppskyting. Han er selv på hytta nyttårsaften, uten blikkontakt med Alta rådhus.

har fyrt opp debatten og spurt om folks mening. Drøyt 3000 har svart, 51 prosent vil ha felles oppskyting, 49 prosent sier at noe må folk få lov til. Vi skal ikke på denne årets siste dag gi noen dårlig samvittighet. Men kanskje bør vi minne om at årets TV-aksjon til Atlas-alliansen innbrakte 271 millioner kroner, etter omfattende innsats landet rundt. Og i kveld går en halv milliard opp i kortsiktig lys og røyk.

Denne spalte takker sine faste lesere for interessen i året som har gått. Og ønsker alle en trygg nyttårsfeiring.

Rakett

Klimaendringer har ført til økt elektrifisering. Jo mindre snø, jo flere snøkanoner må omgjøre vann til kunstig snø. I disse dager snurrer snøkanonene nærmest døgnet rundt i alpinanleggene. Romjul er høysesong. Fra før er det ikke et snøfnugg, i beste fall rim. Menneskeskapt snø pumpes ut i bakker og danderes i skispor.

 hyppigere brukt kilde, kunstig intelligens, finnes det ingen nasjonal oversikt over antallet snøkanoner. Det er heller ingen samlet tall på hvor mye elektrisitet som går med for å skape kunstig snø. Bare i Trysil skal det være mer enn 400 snøkanoner. Norge er forsynt med minst 200 alpinanlegg, pluss et ukjent antall tusen kilometer med skiløyper. De store snøkanonene bruker visstnok 20 kW i døgnet, omtrent halvparten av forbruket til en norsk gjennomsnittsfamilie.

sterkt på elektrifisering av norsk sokkel. Blant annet har Sametinget gått til sak mot sin største sponsor, staten, for å få stoppet elektrifisering av klima-utslippsbomba Melkøya. Mange krever at oppdrettsnæringen skal bli landbasert. Da blir dette kraftkrevende industri, der mye strøm går til pumping av sjøvann. I mellomtida skyter snøkanonene ut tonnevis av elektrifisert snø. Ingen fra Natur og ungdom ser ut til å protestere. Hvor er lenkegjengene, MDG og klimaaktivistene? Skal vi bare se på at grønn energi blir til kortsiktig og lite bærekraftig kunstig snø?

Kanon

I løpet av de siste årene er hele Norges areal flyfotografert systematisk.

Når ekspertene studerer bildene, dukker det opp mye myndighetene ikke vet om, og som nå vil komme på de nye kartene.

– Det ser ut som om mengden kjørespor i naturen øker, sier Geir Dahl, som i lang tid har gransket flyfoto på leting etter nye ting å sette på kartet.

Og han finner mye. Her er hytter, stier, spor etter motorferdsel, gjerder og tydelige spor i naturen som er menneskeskapte.

Dahl presiserer at Kartverket ikke tar stilling til om motorferdselen, hyttebygging og slikt er lovlig eller ikke. De registrerer kun fakta og vet at kartene nå vil bli brukt av kommuner, forvaltningen og andre myndigheter.

Lørdag skrev Klassekampen om nesten 3500 kilometer med reingjerder som Kartverket har «funnet», og som nå kommer på kart. Selv ikke reindrifta selv visste om den store mengden gjerder som går på kryss og tvers av naturen, spesielt i høyfjellet. At denne omfattende gjerdebyggingen er oppdaget, skyldes Kartverkets innsats for å ajourføre sine norgeskart.

De nyeste flyfotoene har høy oppløsning, og via egne metoder ser Kartverkets folk nå detaljer man tidligere ikke har hatt muligheter til å finne.

– Vi ser nå om en hytte har pipe eller ikke. Pipe betyr at byggverket er beboelig og mer permanent, sier Geir Dahl.

Vi ser også stadig mer stier og andre menneskeskapte spor.

Flyfoto avslører ødelagt natur

Verken Landbruksdirektoratet, statsforvalterne, fylkene eller kommunene vet hvor mye reingjerder som er satt opp i Norge.

Nå har Kartverket studert flyfoto og kommet fram til at reindrifta trenger 3534 kilometer gjerder. I tillegg er minst 500 kilometer gjerder satt opp langs grensa til Finland og Russland.

Lengden på de kjente reingjerdene tilsvarer luftlinja fra Nordkapp til Lindesnes og tilbake, pluss litt til.

– Uten gjerdene ville reindrift vært umulig. Men at det er så mye gjerder, er overraskende, sier Inge Even Danielsen, leder i Norske Reindriftsamers Landsforbund.

Han sier det stadig er behov for flere gjerder. Det pågår opprydding, og noen gjerder kunne sikkert vært fjernet.

– Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder. Men jeg har vært på fjellet det meste av livet, uten å kunne si at det er store mengder fugl som omkommer, sier han.

Danielsen påpeker at det er mange kategorier gjerder, og myndighetene har ansvar for mer reingjerder enn det reindrifta har.

Norsk institutt for naturforskning undersøkte i 1993–94 påstanden om at fugl dør etter kollisjon. I 1995 kom rapporten som forsker Kjetil Bevanger hadde ansvar for, og mange reagerte. Temaet er ifølge instituttet ikke forsket på siden.

Vi er kjent med at en del fugl dør etter kollisjon med gjerder.

Fugl krasjer i reingjerder

På en dag som denne må det være lov å lufte et gaveønske, en drøm mange i landet lengst nord bærer på: Vi trenger sol og varme. Vi har den siste tida lært framgangsmåten, fra sjefen i et stort land som vi inntil nylig så opp til og likte å sammenlikne oss med.

 den lille halvøya, har sol også vinterstid, og visstnok fine strender både mot vest, sør og øst. Her skal være fine badetemperaturer året rundt, golfbaner og lekeland. Vinterkalde nordmenn trenger Florida av strategiske grunner. Fylkesmannen i Finnmark må snarest få oppdraget som forhandlingsleder og spesialutsending. Noen har sagt at Florida tilhører en sammenslutning av stater som kalles USA. Vi har ikke sett papirer på dette. Det kan kun være et rykte.

til å overta og gjøre en «deal». Om USA har behov for å øve militært i Arktis, kan de jo få komme til Nord-Norge. Har de behov for havn til sine atomdrevne ubåter, finnes det fine kaier blant annet i Tromsø. Vil de drive skyteøvelse, kan Norge tilby arealer. Trenger de lagringsplass, har vi fjellhaller. Men det er ikke gratis. Å avstå Florida blir småtteri mot det USA vil få låne langt mot nord. Ekte kulde og snø følger med, fascinerende nordlys kan dukke opp. Her kan USA få observere en spennende nabo i øst og passe på at denne lunefulle krigeren ikke prøver seg på Svalbard, som er en ukrenkelig del av kongeriket.

We need Florida!

I løpet av kort tid har flere eiendommer i Troms blitt kjøpt opp av utenlandske aktører. Det dreier seg om store arealer nært militære anlegg og øvingsområder, eller tett på ressurser som mineraler og fisk.

Avisa Nordlys har fortalt at et meklerfirma i Oslo står som selger av disse eiendommene. I mange tilfeller er det uklart hvem som er kjøpere, utover at de er utlendinger.

Justisminister Astri Aas-Hansen (Ap) sier til Nordlys: «Vi skal forsvare norske interesser i møte med en farligere og mer uforutsigbar verden. I lys av den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen har vi behov for å styrke kontrollen med eiendommer, for å bedre kunne ivareta våre nasjonale sikkerhetsinteresser.»

Ifølge statsråden er det allerede gjort flere endringer, blant annet i sikkerhetsloven. Heretter skal det bli vanskeligere for utenlandske aktører å kjøpe eiendom som er eller ligger ved «skjermingsverdige objekter».

Klassekampen har tidligere skrevet om reaksjoner på at russiske aktører eier fiskeindustribedriften Arctic Catch i Vardø, der nesten alle ansatte er østeuropeere. Bedriften er kommunens største innen fisk, og samme russiske eier driver ytterligere fem selskap i Vardø.

TV 2 har satt søkelyset på at russiske pengefolk har kjøpt seg hytter i indre Troms, med utsikt mot den militære flyplassen på Bardufoss. Kinesiske aktører eier kvartsbruddet i Tana, et kanadisk selskap eier Nussir-gruva, og et australsk firma var lenge eier av Sydvaranger Gruver. En greker har nylig kjøpt nedlagte Rødbergodden Fort i Troms.

Næringsminister Cecilie Myrseth (Ap) sier til Nordlys at hun vil sørge for strengere kontroll med utenlandske investeringer i norske bedrifter.

Vil hindre oppkjøp

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker 

Vidar Andersen er samler og gjenbruker. Han kaster stort sett ingenting og er glad for at brukte ting igjen kan komme til nytte.

Tomta hans i Tønsberg bærer preg av omfattende samlinger. Naboer klager ikke, selv har han detaljoversikt, men kommunen krever opprydding.

– Jeg rydder i mitt eget tempo. Dagsbøtene fra kommunen har nå passert 750.000 kroner. Vi møttes nylig i forliksrådet og ble enige om at jeg skal nedbetale kommunens krav med 300 kroner i måneden, sier 67-åringen.

Det fine er at jeg nå har fått et slags amnesti. Kommunen skal ikke hit å kontrollere før om to år, sier han.

Andersen sier han aldri har satt sine arbeidsnever i et tastatur. Han får nå god hjelp av venner til å få unna ting via nettet.

– I dag ringte en hollender fra Jølster. Han trengte en énsylindret Deutz-motor fra 60-tallet. Jeg har en slik og skal nå få den fraktet til sin nye eier, sier han.

Andersen aksepterer å bli kalt Skrotnisse og mener det ligger noe positivt og samfunnsnyttig bak tittelen.

– Gjenbruk er en sterkt økende trend. Mange protesterer mot at gode ting kastes. Flere bruktbutikker dukker opp. Nettet skal være fullt av bruktsalg.

Skrotnissens jul

Klimaet trenger grønne arealer og en levende skog, slår biolog og professor Dag O. Hessen fast.

Som professor i biologi ved Universitetet i Oslo er Hessen kjent for forskning innen økologi og evolusjon.

I november møttes en rekke forskere på Fram-dagen i Tromsø, der Hessen holdt hovedinnlegget. Han la fram statistikk som viser at Norge ligger i Europa-toppen når det gjelder å forsyne seg av natur, per innbygger.

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen og de grønne vekstene på land og i havet. Disse er storforbrukere av CO₂ og produserer oksygen, sa Hessen.

I sitt foredrag understreket han at vi stjeler fra de som kommer etter oss, vi låner ikke.

Han har gjennom flere tiår utgitt en rekke bøker og fagartikler om klimaendringer og deres konsekvenser. Han har spesielt sett på hvordan landskapet forandrer seg. Biologen liker ikke at menneskelig aktivitet forsterker den endringen som global oppvarming allerede gjør.

Vindmøller bør plasseres til havs, og solceller bør bygges på snaufjellet eller i ­allerede utbygd areal, mener han.

I høst la artsdatabanken fram rødlista over truede naturtyper. Nær halvparten av norsk natur er på lista. Klimaendringene er noe av årsaken. Menneskelig aktivitet omgjør stadig mer grønn natur til industriområder, hyttefelt, vindkraftparker, veier og bebyggelse.

Vi vil klare oss her til lands, men deler av verden vil få det svært ­utrivelig.

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Sametinget driftes på penger de får over statsbudsjettet. I år var den statlige overføringen på 788 millioner kroner.

Men det samiske parlamentet er urolige for egen økonomi hvis Fremskritts­partiet skulle komme til ­makta. Partiet vil nemlig ­legge dem ned. Nå vil Same­tinget sikre seg egne inntekter.

Derfor fikk en ekspertgruppe i oppdrag å utrede ulike modeller. De presenterte tre alternativer:

Sikre seg en fast andel av statsbudsjettet

Enda har ikke Sametingsrådet konkludert, men en aktuell løsning er altså å innføre en ny skatt. Med den vil 1 prosent av skatten til alle som står i det samiske valgmanntallet, gå til Sametinget. Det vil gi en årlig inntekt på cirka 80 millioner kroner.

Et flertall på Sametinget bestående av Norske Samers Riksforbund, Flyttsamelista og Samefolkets parti stiller seg positive til forslaget.

Et annet alternativ omfatter imidlertid ikke bare det samiske valgmanntallet, men en større del av befolkningen – enten dem som bor i Nord-Norge eller alle nordmenn.

Forslaget om at skatt fra samer skal gå til Sametinget er vanskelig å ta seriøst.

Vurderer ny skatt til ­Sametinget

Omsetningen fra rekord­året 2023 er allerede passert. Fortsetter salget som nå, vil 19 milliarder kroner bli nådd før årsskiftet.

– Vi har aldri sett ­lignende priser på torsk, hyse og sei. Dette er en historisk topp, sier omsetningssjef Willy Godtlibsen i Norges Råfisklag.

De er ansvarlige for førstehåndsomsetning av hvitfisk og krabber nord for Møre.

Tall fra Råfisklaget viser at det til nå i år er landet 988.000 tonn hvitfisk og krabbe, til en verdi av 18,7 milliarder kroner. I hele 2023 ble det landet 1,1 millioner tonn, som ble omsatt for 17,8 milliarder kroner.

Året startet dystert for store deler av fiskeflåten. Kvotene på torsk ble kuttet, og kvotene i den lukrative kongekrabbefangsten ble satt ned.

Men straks årets fiske kom i gang, oppsto det sterk etterspørsel. Industrien presset prisene opp for å sikre seg råvarer.

Fiskere som Klassekampen har snakket med, sier de kan jobbe mindre, de sparer diesel og tjener minst like mye som året før.

– De aller fleste fiskere og rederier har hatt historisk gode år. Det må vi være takknemlige for, sier Bjørn Hugo Bendiksen, leder i Nord Fiskarlag.

Vi har aldri sett lignende priser på torsk, hyse og sei.

Fiskerne har aldri tjent mer på fisk

Forsvaret trapper kraftig opp aktiviteten i nord. Spesielt i kommuner som Bardu, Målselv og Porsanger vil antallet soldater og ansatte øke sterkt. Man skulle tro at kommunene gned seg i hendene over økt folketall og større inntekter i form av avgifter og skatt. Men nei da.

 Toralf Heimdal (Sp) i Bardu er skarp i tonen når han uttaler seg til Forsvarets Forum. Ansatte i Forsvaret melder nemlig ikke flytting når de bosetter seg. De fleste har adresse på gutte- og jenterommet i østlandsområdet. Heimdal har regnet ut at minst 450 er bosatte, uten å ha meldt flytting. Hadde de gjort det, ville Bardu fått inn nærmere 400 millioner kroner mer i året. Om Forsvaret bygde boligene sine utenfor militære områder, ville kommunen fått inn betydelige summer i eiendomsskatt og slikt. I tillegg kommer det flere hundre militære som ukependler. De bor reelt i Bardu, men har gratis hjemreise sørover stort sett hver helg i året.

 bringer en «fun-fact»: Forsvaret og Skatteetaten har i fem år hatt en tipskanal, der folk i Forsvaret kan tipse om de som ikke har meldt flytting. Til nå har ingen tips kommet inn. Nå dukker det opp en annen utfordring. Siden folketallet øker, må også de kommunale vann- og avløpssystemene oppgraderes. I Målselv vil nye avløps- og vannanlegg komme på 200 millioner kroner. Dette må kommunen betale, selv om Forsvaret er blant de største brukene.

Dyrt

Jordas nordligste økosystemer har i tusener av år vært ganske stabile. Ishavsåte, en av de minste dyreartene i havområdene lengst nord, har i uminnelige tider spilt den samme rolla som mat for alt fra hval til polartorsk og sjøfugl.

Men nå er et rollebytte under oppseiling, forteller professor Janne Søreide ved Universitetet på Svalbard.

– Ishavsåte tilpasser seg en ny virkelighet med litt varmere vann. Den går ned i størrelse, og det overrasker de som har den på menyen, sier Søreide.

Sammen med førsteamanuensis Malin Daase har hun i mange år fulgt utviklingen i forskjellige fjorder på Svalbard. De har observert at endringene skjer raskere enn før.

Grunnen til at ishavsåta krymper, henger sammen med globale klimaendringer. Fordi havvannet er varmere, behøver ikke ishavsåte lenger en like stor fettreserve for å overleve og reprodusere seg. I tillegg innebærer varmere vann at algemat-sesongen blir lengre, altså at ishavsåta kan spise mer i en lengre periode enn før.

Langs norskekysten og sør i Barentshavet dominerer raudåte. Også den er fettrik og har som viktigste oppgave å bli spist av andre.

– Raudåte har vært nær Svalbard en tid, men nå kommer den for fullt. De lokale artene, blant dem ishavsåte, blir presset, sier Daase

Hun har mange uker i felt og i laboratorier bak seg sammen med studenter for å studere utviklingen og livet til de bitte små dyrene.

En klar vinner er bardehvalene. Det ser ikke ut som de bryr seg om hva de fyller kjeften med.

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

For fire år siden åpnet Annie Mikalsen og broren Knut Arne Langfjord Handel AS, etter at bygda hadde vært uten butikk i 18 år. Nærmeste matforretning var da 20 kilometer unna.

I butikken fikk de en kaffekrok med ferske vafler, wienerbrød og varme pølser. Straks ble dette bygdas viktige møtested. Trailersjåfører stanser ens ærend for å «bunkre» pølser i brød.

Butikken ble en suksess og tilbyr nå nesten døgnåpent via automatisk handel.

– Butikken skal ikke ha all æren for at folketallet vokser. At det skjer positive ting her, gir meg mye, sier Mikalsen som selv er aktivt til stede i mye av det som skjer i Langfjordbotn, vest i Finnmark.

57-åringen er aktiv i sanitetsforeningen som i disse tider både sørget for julegrantenning og allsang i bedehuset. Da uvær og ras stengte E6 sist vinter, åpnet foreningens kvinner dørene for de reisende og tilbød både mat, en seng og hyggelig prat.

Mikalsen leder også bygdas snøscooterforening, selv om hun best liker ro og fredelig natur. Men når scooteren bringer henne og samboer Bjørnar til fjells, slås motoren av, og den store roa senker seg.

– Jo da, jeg liker å kople av, om jeg har tid til det, sier hun, men legger ikke skjul på at hun best lader batteriene med å gjøre noe.

– Å sitte 14 dager på en strand i Syden er kjedelig og ikke noe for meg. Da tar jeg heller en tur oppover vakre Bognelvdalen, kortreist og fint, sier hun.

Lader opp med å være aktiv

Møteleder Knut Wingstad har bakgrunn som major i Forsvaret og visste å holde orden da debatten i Sametinget slapp løs. Han slo klubba, som er sirlig laget av horn, bein og bjørk, hardt i bordet og kunngjorde at 72 minutter var satt av til debatt og vedtak.

Det dreide seg om å godkjenne neste års næringsavtale for samisk håndverk, duodji. Avtalen ble vedtatt enstemmig. Sametinget har økt rammene til 7,5 millioner kroner. Også de to duodji-organisasjonene får økte tilskudd.

Utfordringen er at Samerådet har tatt eierskap til Duodju-merket, som skal sikre kvalitet. Og for å søke næringsstøtte fra Sametinget må du være godkjent for duodji-merket og kunne dokumentere at du er same.

 Sametingets 39 representanter tok engasjert ordet. Noen fortalte om sin bryllupskofte, som var riktig laget av en duodji-utøver. Andre påpekte uretten i at strikkemaskin ikke ble akseptert, men å sy skinn med maskin var ok. At selv ikke master i duodji kvalifiserer til Duodji-­merket, ble også kommentert.

Ord som etnisk skille, yppersteprest, urett og manglende tillit ble brukt i debatten.

Enkelt fortalt er duodji samisk håndverk, både til pynt og bruk. Det er samtidig både fag, kultur og næring. En duodji-utøver benytter tre, bein, horn, skinn, ull, tinn og andre råvarer. Tradisjoner holdes i hevd, men nytenkning og nye produkter tillates.

Duodji er en estetisk uttrykksform. Man finner håndverket som vakkert utformede kopper av bjørkas rikule, eller som fint sydde skaller av bearbeidet reinsdyrskinn. Duodji er også tradisjonell bygging av tresleder, kniver med bjørk eller horn i skaftet, utsmykning med tinntråd og de mange ulike samekoftene med tilhørende pynt.

«Målet er å utvikle en levedyktig og framtidsrettet næring», sa saksordfører Vibeke Larsen fra Nordkalottfolket. De er i knapt mindretall i Sametinget og er for satsing på duodji, men imot at Samerådet skal ha enerett på kvalitetsmerket. Samerådet er en uavhengig, ideell kulturpolitisk paraply for samiske organisasjoner i Norge, Sverige, Finland og Russland. De skal styrke samenes enhet og rettigheter.

 fra Nordkalottfolket roste satsingen på duodji, men var bekymret over at antallet utøvere går ned. 24 har i år søkt tilskudd, de fleste fra Kautokeino og Karasjok. Én fra lulesamiske områder, ingen fra det sørsamiske.

Kanskje behøves et samisk ‘bunads­politi’

Et merke som skaper debatt

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Nærheten til Russland går som en rød tråd gjennom planverket, utdanning av soldater og all byggingen som nå pågår i Porsanger i Finnmark.

– Trusselen er lav, men spenningen er høy, sier brigadesjef John Olav Fuglem.

Det er ti minusgrader, og et tynt lag nysnø ligger som et slør over bakken. Leirens port er fullstendig stengt for uvedkommende. Eventuelle sivile gjester må spørre først og skal ha følge.

Det som lenge het Garnisonen i Porsanger, vokser nå fra nærmest null ansatte til 5000 soldater innen 2032.

Under den kalde krigen var det tusen soldater i stående beredskap, klare til krig. Men så kom perestrojka, og Hæren forlot garnisonen. Inntil Russlands president Vladimir Putin i 2014 tok til orde for å gjenoppbygge Sovjetunionen.

Major Eivind Kvernmo er nestkommanderende i Porsanger Bataljon, én av enhetene som inngår i den nye Finnmarksbrigaden. Kvernmo står midt oppi en omfattende byggeprosess. Det har ikke gått knirkefritt, men før jul håper han at mange har fått flytte fra gammelt til nytt. Store, nye flerbrukshaller er tatt i bruk der stormpanservogner kan klargjøres.

– I løpet av en time skal hele bataljonen være ute av leiren og klar til strid, inkludert alt av kjøretøy, våpen og soldater, sier majoren.

Han sier de nye byggene er hensiktsmessige, framtidsrettet og bedre organisert til formålet. Soldatene har fått nye kaserner, undervisningsrom, kontorer, ledelsesbygg og garasje. Og det bygges mye, mye mer.

Ole Magnus Rapp

Artikler

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Norske soldater deltok i fjor høst på en militærøvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert territorium.

Søreide retter blikket mot nord

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Regjeringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Tillitsvalgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.

Samer i 1728 – en lærebok

Rakett

Kanon

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Fugl krasjer i reingjerder

We need Florida!

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Dyrt

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

Da bygda trengte butikk, tok Annie Mikalsen initiativ. Langfjord Handel ble raskt en suksess.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få næringsstøtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Florida

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort julefeiring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.

Fiske­for­budet i Oslo­fjor­den rammer fiskerne hardt. Finnmarks­fisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norge sier ja til å forsvare Grønland

Norske soldater deltok i fjor høst på en mili­tær­øvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert terri­to­rium.

Søreide retter blikket mot nord

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangs­tjenesten fra 15 til 25 prosent.

Skjalg

Regje­ringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Til­lits­valgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.

Samer i 1728 – en lærebok

Rakett

Kanon

Via nye flyfoto finner Kartverket store mengder kjørespor i norsk natur, samt stier, hytter og mye annet som til nå ikke er kartlagt.

Fugl krasjer i rein­gjer­der

We need Florida!

Regje­ringen vil ha klare regler for uten­lands­ke eien­doms­kjøp.

Skrot­nis­sen Vidar er tredje gene­ra­sjons gjenbruker

– Vi må ikke glemme å ta vare på skogen

Sametinget vurderer egen skatt fra samer

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskeri­næ­ring.

Dyrt

Det viktigste dyret i Arktis blir presset

Da bygda trengte butikk, tok Annie Mikalsen initiativ. Langfjord Handel ble raskt en suksess.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få nærings­støtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opp­trap­ping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhand­linger

Florida

Admi­ni­strasjon er nest største pott i Same­tin­gets budsjett. Oppo­si­sjonen foreslo kutt i admi­ni­stra­sjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort jule­fei­ring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.

Fiskeforbudet i Oslofjorden rammer fiskerne hardt. Finnmarksfisker Jon Atle Bjørnø inviterer nå kollegene nordover.

Norske soldater deltok i fjor høst på en militærøvelse på Grønland der målet var å forsvare alliert territorium.

Forsvaret vil øke andelen ungdom i førstegangstjenesten fra 15 til 25 prosent.

Regjeringens forslag til en ny postlov er ute på høring. Tillitsvalgt Judith Olafsen ønsker nye oppgaver til ansatte i Posten.

Fugl krasjer i reingjerder

Regjeringen vil ha klare regler for utenlandske eiendomskjøp.

Skrotnissen Vidar er tredje generasjons gjenbruker

Kvotene går ned, men prisene er rekordhøye. 2025 blir tidenes beste år for norsk fiskerinæring.

Sametinget ønsker at samisk håndverk, duodji, skal bli en større næring. Men for å få næringsstøtte fra Sametinget, må du være etnisk same.

Tidenes militære opptrapping pågår i Finnmark

Alvoret henger over årets forhandlinger

Administrasjon er nest største pott i Sametingets budsjett. Opposisjonen foreslo kutt i administrasjonen, men fikk ikke flertall.

19. desember dimmer soldat Per Flaget fra Forsvaret. Etter en kort julefeiring hjemme i Hokksund skal han nordover igjen, da som fast ansatt soldat.