Det er noe slående ved debatten om krigen i Ukraina i og rundt Rødt og SV. Folk stiller opp motsetninger som om det er de som gjelder, enten eller og intet annet.
Få nyhetene som setter dagsorden, analysene som betyr noe og stemmene som teller. Abonner i dag.
Bli abonnentDagen etter SVs landsmøte, måndag 17. mars, fleska Klassekampen til med overskrifta «Stilnet fredsfløyen i SV». Artikkelen bygger på ein feilaktig premiss om at forslag om ein tydelegare fredspolitikk vart stemt ned på landsmøtet, og påstanden blir underbygd av reine faktafeil. Dessverre har Klassekampen ikkje ønska å skriva om det landsmøtet faktisk vedtok. Eg vil derfor prøva å retta opp inntrykket artikkelen har skapt. For det første: Landsmøtet vedtok fred og internasjonal solidaritet som ei av hovudsakene for SV i den neste stortingsperioden. Me tar mål av oss å styrka Noregs internasjonale innsats for fred og nedrusting, styrka FN som fredsaktør og motverka årsakene til krig og konflikt. For det andre: SV har ikkje «lagt vekk» Nato-motstanden vår. Samtidig med at landsmøtet for to år sidan vedtok å gå vekk frå strategien om einsidig utmelding, opprettheldt me kritikken av Nato og ein sikkerheitspolitikk avhengig av USA.
Ingrid FiskaaBjørn Vassnes skriver 3. april om regjeringens skandaløst bevisstløse målsetting om kunstig intelligens i «80 prosent» av norsk offentlig virksomhet. I Tromsø har byråkrater brukt KI-genererte hallusinasjoner som «kunnskapsgrunnlag» for å foreslå skolenedleggelse. Vassnes viser til den grunnleggende misoppfatningen om «verktøyet» KI som ligger til grunn når vi lar slikt skje: «Jo mer vi tyr til KI, desto mer utsatt vil vi være for en teknologi vi vil få problemer med å styre. Samtidig vil økt bruk av KI (...) føre til kognitiv svekkelse.» Ved å overlate «tenkningen» til språkmodeller, melder vi oss selv ut av det tenkende fellesskapet. Tida er overmoden for at flere reagerer på digitaliseringsministerens vanvittige, kvantitative krav om KI i det offentlige. Burde ikke en mobilisering mot denne ordren om tankeløshet stå øverst på fagforeningenes agenda? Hva mener Fagforbundet og LO, Akademikerne, Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag? (Det skulle jeg gjerne vite).
Bjarne BenjaminsenBåde Høyres og Senterpartiets landsmøter har sagt ja til allmenn bevæpning av politiet. Heldigvis er det et stykke vei fra et landsmøtevedtak til en lovendring, men når også andre partier i Stortinget har samme syn, er det alvorlig risiko for at vi snart vil oppleve alminnelig politibevæpning i Norge. Muligens kan det føre til at polititjenestemenn subjektivt vil oppleve større trygghet i de heldigvis meget få skarpe situasjoner som politiet kommer opp i i løpet av et år (ifølge Politiforum har 17 polititjenestemenn blitt truffet av skudd de siste 35 årene). Men analyserer man nærmere, vil man sannsynligvis komme til at allmenn politibevæpning vil bidra til et mer voldelig og brutalisert samfunn, og til flere tap av menneskeliv. La oss begynne med drivkreftene og konsekvensene. Hvor finner vi de sterkeste drivkreftene for alminnelig politibevæpning? Vi finner dem hos politiet selv – men ikke blant den menige tjenestemann og kvinne, i ledelsen i politidistriktene, i Politidirektoratet eller i politiavdelingen i Justisdepartementet, selv om troa på allmenn bevæpning er ganske stor også der. De sterkeste drivkreftene finner vi i politiets uformelle maktsentrum, Politiets Fellesforbund. Går vi litt tilbake i tid, da Politiets Fellesforbund var ledet av voksne mennesker, sa man nei til alminnelig bevæpning.
Bjørn Røse