Leder

En krig Trump ikke kan vinne

Ole Øyvind Sand Holth

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA.

«USA har satset alt på en tapende hånd.»

Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene. Trump-teamet hevder Kina har gjort en tabbe, siden USA eksporterer mye mindre til Kina enn Kina eksporterer til dem. Finansminister Scott Bennet har sammenliknet situasjonen med et pokerspill der Kina sitter med «en tapende hånd». Mye tyder imidlertid på at amerikanerne har undervurdert sin motstander. Den amerikanske økonomen Adam Posen hevder i Foreign Affairs at det er USA som har satset alt på en tapende hånd, fordi de er langt mer avhengig av importen fra Kina enn hva Kina er av det amerikanske markedet. Posen tror Trump isteden kan ha skapt seg en hengemyr som vil undergrave USAs troverdighet både hjemme og i utlandet i lang tid framover.

I Kina har handelskrigen utløst en bølge av nasjonalistisk kampvilje. Landet har ifølge Reuters satt utenriks- og handelsministeriene sine på «krigsfot» og bedt ansatte avlyse ferieplaner og ha telefonen på døgnet rundt. Beijing skal også ha satt i gang en diplomatisk sjarmoffensiv overfor andre land, for at disse skal bli med å stå opp mot Washington. At Trump allerede virker å ha gitt etter for press fra markedet – både ved å sette andre tollbarrierer på pause og ved å gjøre unntak for smarttelefoner i tollen mot Kina – styrker bare selvtilliten i Beijing ytterligere. Det er per nå vanskelig å se noe annet utfall av denne konfrontasjonen enn at maktbalansen i verden tipper videre i Kinas favør.

Leder

God 8. mars!

Den som tror kvinnesak tilhører fortida, kan ikke ha fulgt særlig godt med på nyhetene det siste året. Sak etter sak viser at misbruk og vold fortsatt er del av mange kvinners liv. Epstein-dokumentene avdekket at menn med penger og prominente posisjoner enten deltok i utnyttelse av unge kvinner eller aksepterte det glatt. Dokumentene viser også noe annet: at uformelle nettverk av menn hjelper hverandre til makt, posisjoner og penger. Kvinnebevegelsen kjempet i sin tid fram demokrati og stemmerett. Samtidig undergraver grupper av mektige menn i det skjulte demokratiske beslutningsorganer til fordel for egen makt og innflytelse, en vennetjeneste etter en annen.

Mari Skurdal

Vi må si nei til atomvåpen!

«Ja til atomvåpen» var tittelen på onsdagens lederartikkel i Norges største avis, VG. Dit har vi altså kommet, bare litt over ett år etter at den japanske organisasjonen Nihon Hidankyo fikk Fredsprisen for sitt arbeid for å forby atomvåpen. For før Norge tildelte Nobels fredspris til en kandidat som ivret for regimeendringskrig, så var det ikke så sjelden at den ble gitt til mennesker og organisasjoner som arbeidet for fred og nedrusting. Mange av dem jobbet for nedbygging, kontroll med og forbud mot nettopp atomvåpen, som Den internasjonale kampanjen mot atomvåpen (Ican), Pugwash-bevegelsen, Leger mot atomkrig og Det internasjonale atomenergibyrået. Årsaken til at folk over hele kloden arbeider for å hindre atomopprustning og forby atomvåpen, er at disse våpnene utsletter hele befolkninger og legger jorda øde. Vi har skapt et våpen som kan bidra til vår egen utslettelse. De to amerikanske atombombene mot de japanske byene Hiroshima og Nagasaki drepte 120.000 mennesker.

Mari Skurdal

Forbil­ledlig konsekvent

Koalisjonen av villige kalte daværende president i USA George W. Bush landene som støttet invasjonen i Irak i 2003. Nå forsøker hans arvtaker Donald Trump å true verdens nasjoner med på amerikanernes side i krigen mot Iran. Da Spania sa nei til at USA kan bruke spanske baser til angrep på iranske mål, svarte Trump med si at han da vil stoppe all handel med landet. I går svarte Spanias statsminister Pedro Sánchez på truslene. Det er en tale det er verdt å lese i sin helhet og som i en brennbar tid framstår viktigere enn den bejublede, men pragmatiske talen til Canadas statsminister Mark Carney tidligere i år.

Mari Skurdal