Leder

En krig Trump ikke kan vinne

Ole Øyvind Sand Holth

Før helga publiserte en talsperson for det kinesiske utenriksdepartementet en video på X. Den viser en tale Mao Zedong holdt til det kinesiske folket under Korea-krigen, der USA og Kina sto på hver sin side. Den kinesiske lederen sier i talen at han ikke vet hvor lenge krigen vil vare, fordi det er opp til det amerikanske lederskapet, men at Kina uansett «ikke kommer til å gi vike». Det er et klart og tydelig budskap fra lederskapet i Beijing om deres posisjon i den eskalerende handelskrigen med USA.

«USA har satset alt på en tapende hånd.»

Kina var resolutte i sitt svar da Donald Trump innførte nye tollbarrierer mot landet 2. april. Siden har de to stormaktene fortsatt å trappe opp de gjensidige tollsatsene til nivåer langt over 100 prosent – noe som i praksis stanser all handel mellom landene. Trump-teamet hevder Kina har gjort en tabbe, siden USA eksporterer mye mindre til Kina enn Kina eksporterer til dem. Finansminister Scott Bennet har sammenliknet situasjonen med et pokerspill der Kina sitter med «en tapende hånd». Mye tyder imidlertid på at amerikanerne har undervurdert sin motstander. Den amerikanske økonomen Adam Posen hevder i Foreign Affairs at det er USA som har satset alt på en tapende hånd, fordi de er langt mer avhengig av importen fra Kina enn hva Kina er av det amerikanske markedet. Posen tror Trump isteden kan ha skapt seg en hengemyr som vil undergrave USAs troverdighet både hjemme og i utlandet i lang tid framover.

I Kina har handelskrigen utløst en bølge av nasjonalistisk kampvilje. Landet har ifølge Reuters satt utenriks- og handelsministeriene sine på «krigsfot» og bedt ansatte avlyse ferieplaner og ha telefonen på døgnet rundt. Beijing skal også ha satt i gang en diplomatisk sjarmoffensiv overfor andre land, for at disse skal bli med å stå opp mot Washington. At Trump allerede virker å ha gitt etter for press fra markedet – både ved å sette andre tollbarrierer på pause og ved å gjøre unntak for smarttelefoner i tollen mot Kina – styrker bare selvtilliten i Beijing ytterligere. Det er per nå vanskelig å se noe annet utfall av denne konfrontasjonen enn at maktbalansen i verden tipper videre i Kinas favør.

Leder

Slaget står i Ap

Gjedrem-utvalget, finansminister Jens Stoltenbergs bestillingsverk, foreslår å endre den etiske forvaltingen av Oljefondet. Etikkrådet skal ikke lenger kunne utestenge selskaper, det åpnes for økt hemmelighold, og fondet skal bli del av norsk alliansepolitikk. Dessuten ønsker utvalget at fondet kan investere i atomvåpen, i hvert fall i de atomvåpnene som produseres av Nato-land. Utvalgets forslag møter kritikk fra flere hold, men får støtte hos jerntriangelet i norsk presse: VG, Dagens Næringsliv og Aftenposten. VG mener forslagene utgjør «riktig vei for Oljefondet». Aftenpostens politiske redaktør Kjetil B.

Mari Skurdal

Poli­ti­sering av fondet

I 2003 leverte et utvalg ledet av jussprofessor Hans Petter Graver et forslag til etiske retningslinjer for Oljefondet. Utvalget skriver dette om atomvåpen: «Norge har hatt en klar og entydig kjernevåpenpolitikk helt siden slutten av annen verdenskrig. Den såkalte basepolitikken har hatt forbud mot kjernevåpen på norsk territorium i fredstid som en grunnpilar. Gjennom tilslutning til ikke-spredningsavtalen og andre tilgrensende avtaler har Norge gått inn for atomnedrustning og ikke-spredning i de siste fem tiår. Det må legges til grunn at det er helt spesielle historiske årsaker til at atommaktene har kjernevåpen uten at dette er i strid med gjeldende folkerett. Norge har ikke kjernevåpen, ønsker ikke å ha kjernevåpen og går inn for ikke-spredning og nedrustning av kjernevåpen.

Mari Skurdal

Sprikende karakterer

Går det an å betale seg til bedre karakterer? Det spørsmålet har blitt stilt oftere i takt med at privatskoler dukker opp stadig flere steder i Norge. Ulikt offentlige skoler, må private skoler tiltrekke seg elever. De reklamerer med alternativ pedagogikk, populære linjer eller gode resultater. Derfor kan det være insentiver for skolene til å gi elever bedre karakterer enn de fortjener, fordi det kan bidra til større søknadsbunker. Dette gjelder særlig kommersielle skoler uten tung forankring i et pedagogisk alternativ, slik for eksempel steinerskolene har. En måte å sjekke om offentlige og private skoler setter karakterer ulikt på, er å sammenlikne standpunkt- og eksamenskarakterer for å se om det er systematiske forskjeller. Det er nettopp det forskere ved Universitetet i Oslo nå har gjort.

Mari Skurdal