Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping. Simen Markussen og Knut Røed har vist at høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt å sette formuen i bedriftene. Det gir mer sysselsetting.

«Saken ble spilt utover sidelinja.»

Det er blitt sagt at Ap vant debatten om formuesskatt, men når sant skal sies, besto kunststykket i valgkampen av å spille saken utover sidelinja med løftet om å nedsette en skattekommisjon. Dagens Klassekampen-måling viser at 49 prosent av alle spurte mener formuesskatten bør senkes eller fjernes, mens 42 prosent vil øke eller opprettholde den. For Ap var det en mobiliserende sak som viste at partiet sto på barrikadene for sosial utjevning, men mange velgere har latt seg overbevise av påstanden om at skatten er negativ for sysselsetting, økonomisk vekst og lokal verdiskaping. Ellers er det store kjønnsforskjeller i synet på formuesskatt. Et flertall kvinner, 51 prosent, mener skatten bør økes eller være som i dag, mens 61 prosent av menn vil senke eller fjerne den. Et stort flertall i Ap, 69 prosent, vil øke formuesskatten eller la den være som i dag.

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten
Les også

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten

Mye av den politiske striden handler om å komme gjennom med sin historiefortelling. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har et godt poeng når han i avisa i dag sier at svaret hadde blitt et helt annet hvis man hadde spurt folk om de synes det er riktig at milliardærer ikke skal betale skatt. Til tross for denne målingen er det absolutt mulig å vinne opinionen for å opprettholde skatten på de største formuene, slik at ikke forskjellene fortsetter å øke. Samtidig må arbeiderbevegelsen vise at skatten ikke svekker næringsutviklingen, men snarere bidrar til at verdiene blir værende lokalt i bedriftene. Å la være å beskatte store formuer bidrar ene og aleine til å gjøre landets rikeste enda mer formuende.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.