Leder

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping. Simen Markussen og Knut Røed har vist at høyere formuesskatt gjør det mer lønnsomt å sette formuen i bedriftene. Det gir mer sysselsetting.

«Saken ble spilt utover sidelinja.»

Det er blitt sagt at Ap vant debatten om formuesskatt, men når sant skal sies, besto kunststykket i valgkampen av å spille saken utover sidelinja med løftet om å nedsette en skattekommisjon. Dagens Klassekampen-måling viser at 49 prosent av alle spurte mener formuesskatten bør senkes eller fjernes, mens 42 prosent vil øke eller opprettholde den. For Ap var det en mobiliserende sak som viste at partiet sto på barrikadene for sosial utjevning, men mange velgere har latt seg overbevise av påstanden om at skatten er negativ for sysselsetting, økonomisk vekst og lokal verdiskaping. Ellers er det store kjønnsforskjeller i synet på formuesskatt. Et flertall kvinner, 51 prosent, mener skatten bør økes eller være som i dag, mens 61 prosent av menn vil senke eller fjerne den. Et stort flertall i Ap, 69 prosent, vil øke formuesskatten eller la den være som i dag.

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten
Les også

Fersk måling: Folk flest vil kutte i riking­skatten

Mye av den politiske striden handler om å komme gjennom med sin historiefortelling. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har et godt poeng når han i avisa i dag sier at svaret hadde blitt et helt annet hvis man hadde spurt folk om de synes det er riktig at milliardærer ikke skal betale skatt. Til tross for denne målingen er det absolutt mulig å vinne opinionen for å opprettholde skatten på de største formuene, slik at ikke forskjellene fortsetter å øke. Samtidig må arbeiderbevegelsen vise at skatten ikke svekker næringsutviklingen, men snarere bidrar til at verdiene blir værende lokalt i bedriftene. Å la være å beskatte store formuer bidrar ene og aleine til å gjøre landets rikeste enda mer formuende.

Leder

Ytrings­forbud

Da kong Olav V døde i januar 1991, så vi mange liknende scener som de som nå har utspilt seg på gater og torg i Norge. Én ting var likevel annerledes. Selv om kongen var død, stanset ikke det norske politiske ordskiftet opp. Politikerne skrev fortsatt innlegg i avisene, eller de debatterte Gulfkrigen, som var på sitt mest intense akkurat da. Daværende stortingsrepresentant Kristin Clemet (H) diskuterte i Aftenpostens spalter om hun var verdikonservativ nok bare tre dager etter dødsfallet, mens Arbeiderpartiets representant Reiulf Steen to dager etter tok til orde for at Norge i en tid av oppbrudd og krig måtte søke å bli medlem i EF. Ved kong Haralds bortgang har nasjonalforsamlingen derfor innført noe helt nytt: en såkalt borgfred, som innebærer at partiene på Stortinget innstiller all politisk virksomhet til etter begravelsen neste uke. Som vår sak av i dag viser, er det sekretariatslederne for Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet som sammen utformet retningslinjene for sørgeperioden.

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.