Leder

Følgefeil

Pål Hellesnes

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt.

I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig. Men får man ikke penger fra staten, vil man se andre steder, og da særlig fra arbeidsplassen. Pensjonsreformen har også parallelt ført til store strider om pensjon betalt av arbeidsgiverne.

«Skviser man ett sted, tyter kravene ut et annet.»

Fra 2006 har alle arbeidsgivere vært pålagt å ha tjenestepensjonsordninger. Minstesparingen fra arbeidsgiverne er 2 prosent av lønna, men det er fullt mulig å gi mer, enten ensidig fra arbeidsgivers side eller gjennom avtaler med fagforeninger. Også disse pensjonspengene er skeivfordelt. Som omtalt i LO Media, har rundt en tredel av alle ansatte i privat sektor, cirka 720.000 arbeidere, lavest mulige pensjonssparing på jobben. Og de som har dårligst pensjon på jobben, er jevnt over de som har de dårligst betalte og gjerne mest slitsomme jobbene. Systemet belønner oss med godt betalte kontorjobber og straffer de med lavtlønte manuelle yrker. Det igjen fører til krav om at minstesatsene må økes.

I LO krever mange en dobling av minstesatsen. Det gjør også at presset øker for å få AFP-ordningen best mulig. Skviser man ett sted, tyter kravene ut et annet. Alt dette kan føre til kraftig økte pensjonsutgifter for norske arbeidsgivere i årene som kommer. Så mens staten sparer skattefinansierte kroner i pensjon, må kanskje bedriftene ut med stadig mer. Det spørs om dette er det mest rettferdige eller lureste systemet.

Leder

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal