Leder

Streik virker

Mari Skurdal

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene. Et solid flertall av dem sa nei til forhandlingsløsningen i uravstemning, og Fellesforbundet og Parat varslet storstreik fra i dag.

«Streik treffer der det smerter mest for selskaper.»

Den er nå avverget. SAS-ledelsen kom nemlig raskt på banen og åpnet deler av avtalen igjen. Resultatet er at flytillegget økes til ti prosent av grunnlønnen og en ny lønnsmodell som gir raskere lønnsutvikling, blant annet. Ansatte i SAS-kabinene blir ikke lønnsvinnere av dette, men nærmer seg Norwegians lønnsnivå noe. Dette er en stor seier for kabinansatte, som nå skal stemme over en forbedret avtale. I tillegg viser saken hvor viktig streikevåpenet er i arbeidskonflikter. Streiker treffer der det smerter mest for selskaper: lommeboka. Ledelsen i SAS lærte for to år siden hvor mye en streik kostet, da kabinansatte la ned arbeidet i flere dager for å få bedre lønn og arbeidsvilkår.

At det har vært vanskelige tider for SAS lenge, er ingen hemmelighet. Selskapet har gått i minus i mange år, og ansatte har bak seg et tiår med reduksjoner i lønn og tillegg. Men i fjor og i år vil SAS gå med milliardoverskudd. Det er bare rimelig at ansatte får del av medgangen også, og ikke bare må ta kuttene når det butter mot. Skal man ha med seg ansatte på smalhans når det er behov for det, må de også oppleve at de tilgodeses når pengene strømmer inn. Ikke minst har konflikten vist viktigheten av streik som politisk virkemiddel. Selv om arbeidskonflikter og streiker kan være tunge å stå i, så er de avgjørende for å flytte posisjonene fram for arbeidstakere. Dessuten kan de inspirere andre, som ser at det nytter å sette makt bak kravene om et anstendig arbeidsliv for alle.

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Mari Skurdal

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Bjørgulv Braanen

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.

Mari Skurdal