Leder

Fotballens framtid

Endre Ugelstad Aas

Søndagens VM-finale vil neppe huskes for kampen som utspilte seg på banen. Det var showet rundt som stjal oppmerksomheten. Mens stjernelaget av artister og skuespillere manet til kjærlighet og samhold i tidenes lengste pauseshow, satt Donald Trump trygt plassert bak skuddsikkert glass sammen med sin nye bestevenn, Fifa-president Gianni Infantino. Da tida var inne for å dele ut pokalen til verdensmester Spania, summet pipekonserten mot ham ut til milliarder av tv-skjermer. Øyeblikket konstaterte at prestisjemesterskapet i liten grad har styrket USAs sviktende omdømme i verden. Men for fotballen kan årets VM-utgave vise seg å bli et veiskille.

«Årets VM kan bli et veiskille for fot­ballen»

Ikke bare var fotball-VM 2026 det største noensinne etter utvidelsen fra 32 til 48 lag. Skyhøye billettpriser og innføringen av reklamepauser skjult som «cooling breaks», har blitt møtt med fordømmelse blant annet i Europa. Både i Norge og på resten av kontinentet frykter man nå en amerikanisering av idretten, hvor det flytende, spontane og pulserende spillet brytes opp av pauser og show i jakta på profitt. Samtidig kan utviklingen også leses inn i et større bilde, hvor fotball-makta er i ferd med å forskyve seg fra Europa til Asia, Midtøsten- og USA. Paradokset er at samtidig som fotballen spres til stadig flere hjørner av verden, sementerer Infantino og et stadig mer moralsk skruppelløst Fifa sin kontroll over næringskjeden. Årsaken er Fifas omstridte valgsystem, hvor hvert land innehar én stemme ved presidentvalg. Få vet dette bedre enn Fifa-president Gianni Infantino. Men et slikt system er som skapt for korrupsjon når premiepengene til de nasjonale forbundene havner i lomma på korrupte fotballedere og ikke grasrota.

Europa kan selvsagt ikke påberope seg eierskapet til fotballen. Inkluderingen av flere lag i VM har langt på vei vært et positivt grep, og i en stadig mer polarisert tid kan fotballen spille en avgjørende rolle for brubygging og forsoning – noe sommerens VM-fest her til lands ikke minst er et tydelig eksempel på. Vi kan ikke fortsette å se på at verdens største og mest samlende kulturfenomen rives ned fra toppen.

Leder

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal

Eksklusjon av Rustad?

Document.no-redaktør Hans Rustad kaller statsminister Jonas Gahr Støre en forræder og en ny quisling og mener han vil bli innhentet av historiens dom. NRKs journalister er «propagandasoldater», mens VG er «spydspissen for den dype staten». Dette framgår av en sak Filter Nyheter har skrevet om Documents «Skogpod», hvor Rustad fra turer i skogen deler sine ideologiske overbevisninger. I går meldte tre redaktører i Morgenbladet seg ut av Redaktørforeningen i protest mot at Rustad fortsatt er medlem. De mener han henter legitimitet fra foreningen og bør kastes ut. La det ikke være noen tvil: Rustads ytringer er forkastelige. Det er god grunn til å reagere på dem og til å klage flere av Documents publiseringer inn til PFU.

Mari Skurdal