Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner. Bakom ligger ideen om at fraværet er kunstig høyt, og at økonomiske gulrøtter vil få legene til å strekke seg langt for å unngå full sykmelding.

«Legetimer bør ikke bli en dragkamp.»

Det første bud i den hippokratiske ed lyder: «Avstå fra å skade». Vi er redde regjeringen er i ferd med å skade noe essensielt i helsevesenet. Jon-Michael Knutsen er en av over 1500 fastleger som protesterer. Han sammenlikner det nye regimet med en legetime der pasienten spør om full sykmelding mot å betale en 200-lapp. «Jeg ville aldri i livet ha tatt imot den. Men det er det myndighetene ber oss om å gjøre», sier han til NRK. Knutsen mener satsene er en mistillitserklæring mot legene. Mer alvorlig er mistilliten de sår mellom pasient og lege. Vi må kunne stole på at legen velger den behandlingen som er best for oss, ikke den som gir høyest inntjening. Legetimer bør ikke bli en dragkamp om hvor sykmeldt pasienten skal få være.

Regjeringens iver etter å få ned jobb­fraværet viser seg også på andre områder. De siste ukene har Klassekampen kartlagt økningen i saker der sjefer bestrider sykmelding. Når det skjer, stopper utbetalingen av sykepenger. Siden 2020 er tallet på bestridelser doblet. I et intervju med Klassekampen argumenterer arbeidsminister Kjersti Stenseng for at arbeidsgiver bør beholde denne makta som en sikkerhetsventil. Det er forståelig at arbeidsgivere kan varsle Nav når de mistenker at ansatte blir sykmeldt på feil grunnlag. Men det er ikke klart for oss hvorfor de også skal ha makt til å stoppe all lønnsutbetaling til saken er ferdigbehandlet. Den kraftige økningen i bestridelser tyder på at også arbeidsgivere kan misbruke sykepengeordningen til sin fordel. Det bør være en større bekymring for Stenseng.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Mari Skurdal

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Anna Krokene

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.

Mari Skurdal