Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner. Bakom ligger ideen om at fraværet er kunstig høyt, og at økonomiske gulrøtter vil få legene til å strekke seg langt for å unngå full sykmelding.

«Legetimer bør ikke bli en dragkamp.»

Det første bud i den hippokratiske ed lyder: «Avstå fra å skade». Vi er redde regjeringen er i ferd med å skade noe essensielt i helsevesenet. Jon-Michael Knutsen er en av over 1500 fastleger som protesterer. Han sammenlikner det nye regimet med en legetime der pasienten spør om full sykmelding mot å betale en 200-lapp. «Jeg ville aldri i livet ha tatt imot den. Men det er det myndighetene ber oss om å gjøre», sier han til NRK. Knutsen mener satsene er en mistillitserklæring mot legene. Mer alvorlig er mistilliten de sår mellom pasient og lege. Vi må kunne stole på at legen velger den behandlingen som er best for oss, ikke den som gir høyest inntjening. Legetimer bør ikke bli en dragkamp om hvor sykmeldt pasienten skal få være.

Regjeringens iver etter å få ned jobb­fraværet viser seg også på andre områder. De siste ukene har Klassekampen kartlagt økningen i saker der sjefer bestrider sykmelding. Når det skjer, stopper utbetalingen av sykepenger. Siden 2020 er tallet på bestridelser doblet. I et intervju med Klassekampen argumenterer arbeidsminister Kjersti Stenseng for at arbeidsgiver bør beholde denne makta som en sikkerhetsventil. Det er forståelig at arbeidsgivere kan varsle Nav når de mistenker at ansatte blir sykmeldt på feil grunnlag. Men det er ikke klart for oss hvorfor de også skal ha makt til å stoppe all lønnsutbetaling til saken er ferdigbehandlet. Den kraftige økningen i bestridelser tyder på at også arbeidsgivere kan misbruke sykepengeordningen til sin fordel. Det bør være en større bekymring for Stenseng.

Leder

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.

Pål Hellesnes

Løser ikke problemet

Fredag presenterte statsminister Jonas Gahr Støre regjeringens plan for raskere utbygging av vindkraft og kraftlinjer i Norge. Utredninger har vist at det tar inntil 14 år å planlegge, behandle og bygge store kraftledninger, og målet er å halvere tida det tar å bygge ut kraftnettet. Hovedgrepet er å fjerne flere av de tallrike utredningskravene og byråkratiske flaskehalsene som gjør at utbygging tar så lang tid. Miljøutredninger skal forenkles, statsforvalteren mister innsigelsesretten i vindkraftsaker, og NVE får maks to år på seg til å behandle søknader. Regjeringen vil også at kraft skal trumfe naturhensyn oftere. Nye ledninger skal som hovedregel bygges som luftspenn, ikke under jord eller vann, og miljømyndighetene blir pålagt å prioritere energi høyere enn før. Lite i norsk politikk vekker sterkere følelser enn vindkraft.

Lars Vegstein

Streik virker

Kabinansatte i SAS er ikke bare blant Norges lavest lønte, men har i tillegg mer ubekvem arbeidstid enn de fleste av oss. Likevel er det ikke tillegg for kveldsjobbing, helgejobbing eller overtid, ifølge Parat, som sammen med Fellesforbundet organiserer ansatte i kabin. Til E24 forteller flyvertinne Sandra Marie Jonsson, som har jobbet 13 år i selskapet, at hun er avhengig av samboeren sin for å få økonomien til å gå rundt. Det til tross for at hun allerede har nådd toppen av ansiennitetsstigen. Høyere lønn var derfor blant de viktigste kravene i forhandlingene i årets oppgjør. Det framforhandlede resultatet ble likevel ikke godt nok for medlemmene.

Mari Skurdal