Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner. Bakom ligger ideen om at fraværet er kunstig høyt, og at økonomiske gulrøtter vil få legene til å strekke seg langt for å unngå full sykmelding.

«Legetimer bør ikke bli en dragkamp.»

Det første bud i den hippokratiske ed lyder: «Avstå fra å skade». Vi er redde regjeringen er i ferd med å skade noe essensielt i helsevesenet. Jon-Michael Knutsen er en av over 1500 fastleger som protesterer. Han sammenlikner det nye regimet med en legetime der pasienten spør om full sykmelding mot å betale en 200-lapp. «Jeg ville aldri i livet ha tatt imot den. Men det er det myndighetene ber oss om å gjøre», sier han til NRK. Knutsen mener satsene er en mistillitserklæring mot legene. Mer alvorlig er mistilliten de sår mellom pasient og lege. Vi må kunne stole på at legen velger den behandlingen som er best for oss, ikke den som gir høyest inntjening. Legetimer bør ikke bli en dragkamp om hvor sykmeldt pasienten skal få være.

Regjeringens iver etter å få ned jobb­fraværet viser seg også på andre områder. De siste ukene har Klassekampen kartlagt økningen i saker der sjefer bestrider sykmelding. Når det skjer, stopper utbetalingen av sykepenger. Siden 2020 er tallet på bestridelser doblet. I et intervju med Klassekampen argumenterer arbeidsminister Kjersti Stenseng for at arbeidsgiver bør beholde denne makta som en sikkerhetsventil. Det er forståelig at arbeidsgivere kan varsle Nav når de mistenker at ansatte blir sykmeldt på feil grunnlag. Men det er ikke klart for oss hvorfor de også skal ha makt til å stoppe all lønnsutbetaling til saken er ferdigbehandlet. Den kraftige økningen i bestridelser tyder på at også arbeidsgivere kan misbruke sykepengeordningen til sin fordel. Det bør være en større bekymring for Stenseng.

Leder

Fly mot nord

I forrige uke sendte samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) ut et forslag fra Oslo Economics om de statlig finansierte flyrutene i Nord-Norge på høring. Ett av det private selskapets forslag er å fjerne kjøp av de såkalte FOT-rutene (forpliktelser til offentlig tjenesteytelse) fra Vardø i Finnmark, Mosjøen på Helgeland, Stokmarknes i Vesterålen, Namsos i Trøndelag, samt å legge ned flyruta mellom Røst og Bodø, for å erstatte den med helikopter. Det kan bety nedleggelse av flyplassene. I mai år ble regjeringen overkjørt av en brei stortingskoalisjon da den gikk inn for ny anbudskonkurranse om FOT-rutene i Sør-Norge, som ville innebære økte priser og redusert kapasitet. Også da lå en rapport fra Oslo Economics til grunn. Disse flyrutene er selve livsnerven for folk, næringsliv, helsetjenester og beredskap i viktige deler av landet, spesielt i Nord-Norge. I Finnmark og Troms omfatter FOT-rutene 13 lufthavner, Kirkenes, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Berlevåg, Mehamn, Honningsvåg, Hammerfest, Alta, Lakselv, Sørkjosen, Hasvik og Tromsø.

Bjørgulv Braanen

Truslene rundt oss

Lenge før teknologien bak dagens kunstige intelligens ble allemannseie, trykket magasinet The New Yorker en vitsetegning som plutselig føles relevant. På tegningen sitter en mann ved et leirbål med tre barn. Rundt dem skimtes et goldt, øde landskap. «Ja», sier mannen til barna, «planeten ble ødelagt. Men i et vakkert, historisk øyeblikk skapte vi store verdier til aksjonærer.» De siste ukene har dommedagsklokka blitt stilt flere hakk nærmere undergang, og denne gang er det ansatte ved de største teknologiselskapene som drar i nødbremsen. På X og i intervjuer anslår de sannsynligheten for at kunstig intelligens kan utrydde menneskeheten innen de neste ti årene til ti prosent.

Mari Skurdal

Det finnes alter­na­tiver

Onsdag holdt EU-president Ursula von der Leyen den årlige State of the European Union-talen i Strasbourg. Hun brukte Charles Dickens åpningslinjer fra «To byer» for å sette stemningen: «Det var den beste av alle tider, det var den verste.» Der Dickens beskrev tida rundt den franske revolusjonen med disse ordene, brukte von der Leyen dem for å beskrive nåtida, hvor vi har enorme utfordringer, men også enorme muligheter. Utfordringene hun pekte på, var blant annet handelsubalansen med Kina, russiske hybridangrep og Ceuta-krisa, hvor tusenvis av mennesker kom seg forbi gjerdene til den spanske eksklaven helt nord på det afrikanske kontinentet. Kunstig intelligens og skjerm­avhengighet var andre temaer. Talens kanskje mest overraskende moment kom til slutt. Vendt mot den kanadiske statsministeren Mark Carney – «Dear Mark» – sa hun at hun vil arbeide for at Canada kan bli EUs første assosierte medlem. EU-presidenten mener det haster for EU å tenke nytt om partnerskapene sine.

Mari Skurdal