Leder

På tilliten løs

Lars Vegstein

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner. Bakom ligger ideen om at fraværet er kunstig høyt, og at økonomiske gulrøtter vil få legene til å strekke seg langt for å unngå full sykmelding.

«Legetimer bør ikke bli en dragkamp.»

Det første bud i den hippokratiske ed lyder: «Avstå fra å skade». Vi er redde regjeringen er i ferd med å skade noe essensielt i helsevesenet. Jon-Michael Knutsen er en av over 1500 fastleger som protesterer. Han sammenlikner det nye regimet med en legetime der pasienten spør om full sykmelding mot å betale en 200-lapp. «Jeg ville aldri i livet ha tatt imot den. Men det er det myndighetene ber oss om å gjøre», sier han til NRK. Knutsen mener satsene er en mistillitserklæring mot legene. Mer alvorlig er mistilliten de sår mellom pasient og lege. Vi må kunne stole på at legen velger den behandlingen som er best for oss, ikke den som gir høyest inntjening. Legetimer bør ikke bli en dragkamp om hvor sykmeldt pasienten skal få være.

Regjeringens iver etter å få ned jobb­fraværet viser seg også på andre områder. De siste ukene har Klassekampen kartlagt økningen i saker der sjefer bestrider sykmelding. Når det skjer, stopper utbetalingen av sykepenger. Siden 2020 er tallet på bestridelser doblet. I et intervju med Klassekampen argumenterer arbeidsminister Kjersti Stenseng for at arbeidsgiver bør beholde denne makta som en sikkerhetsventil. Det er forståelig at arbeidsgivere kan varsle Nav når de mistenker at ansatte blir sykmeldt på feil grunnlag. Men det er ikke klart for oss hvorfor de også skal ha makt til å stoppe all lønnsutbetaling til saken er ferdigbehandlet. Den kraftige økningen i bestridelser tyder på at også arbeidsgivere kan misbruke sykepengeordningen til sin fordel. Det bør være en større bekymring for Stenseng.

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

Anna Krokene

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Mari Skurdal

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Mari Skurdal