Leder

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer.

Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning. Utryggheten de Nav-ansatte føler på, må ses i sammenheng med at vi de siste årene har hatt flere angrep og alvorlige trusler mot Nav-kontorer. Det er bare fem år siden en Nav-ansatt ble drept på jobb. Seinest i mars ble ansatte på et Nav-kontor i Bodø truet av en rasende bruker med en pistollignende gjenstand. Heldigvis viser Navs interne tall en liten nedgang i det totale antallet volds- og trusselhendelser mot Nav-ansatte i fjor, men hets via sms og telefon har økt.

I en slik situasjon er det forståelig at de ansattes fagforening ser på muligheter for å skjerme Navs ansatte. Vi er enige i at det trengs flere tiltak som sikrer dem en trygg og god hverdag, men vil likevel advare mot anonymiserte saksbehandlere. Navs ansatte er i det store samvittighetsfulle, hardtarbeidende og engasjerte fagfolk som fortjener stor takk for innsatsen de gjør i førstelinja i velferdsstaten. Når de likevel utsettes for store mengder hets og trusler fra frustrerte brukere, er det sjelden på grunn av personlige feil. Det handler heller om at de er satt til å jobbe innenfor et regelverk og system som for andre enn de mest innvidde fagfolk ofte oppfattes kafkask innviklet og umenneskelig firkantet. Å dehumanisere Nav ytterligere ved at brukere skal få vedtak som kan ha store konsekvenser, signert av en anonymisert tallrekke heller enn et menneske av kjøtt og blod, er feil vei å gå. Det finnes allerede rom for unntak fra signatur i særtilfeller hvor det anses nødvendig. Generell anonymisering vil ikke gi mer trygghet, men økt mistillit. Det vil ikke gi et bedre Nav, verken for ansatte eller for brukerne som er avhengig av det viktige arbeidet de gjør.

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.