Leder

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer.

Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning. Utryggheten de Nav-ansatte føler på, må ses i sammenheng med at vi de siste årene har hatt flere angrep og alvorlige trusler mot Nav-kontorer. Det er bare fem år siden en Nav-ansatt ble drept på jobb. Seinest i mars ble ansatte på et Nav-kontor i Bodø truet av en rasende bruker med en pistollignende gjenstand. Heldigvis viser Navs interne tall en liten nedgang i det totale antallet volds- og trusselhendelser mot Nav-ansatte i fjor, men hets via sms og telefon har økt.

I en slik situasjon er det forståelig at de ansattes fagforening ser på muligheter for å skjerme Navs ansatte. Vi er enige i at det trengs flere tiltak som sikrer dem en trygg og god hverdag, men vil likevel advare mot anonymiserte saksbehandlere. Navs ansatte er i det store samvittighetsfulle, hardtarbeidende og engasjerte fagfolk som fortjener stor takk for innsatsen de gjør i førstelinja i velferdsstaten. Når de likevel utsettes for store mengder hets og trusler fra frustrerte brukere, er det sjelden på grunn av personlige feil. Det handler heller om at de er satt til å jobbe innenfor et regelverk og system som for andre enn de mest innvidde fagfolk ofte oppfattes kafkask innviklet og umenneskelig firkantet. Å dehumanisere Nav ytterligere ved at brukere skal få vedtak som kan ha store konsekvenser, signert av en anonymisert tallrekke heller enn et menneske av kjøtt og blod, er feil vei å gå. Det finnes allerede rom for unntak fra signatur i særtilfeller hvor det anses nødvendig. Generell anonymisering vil ikke gi mer trygghet, men økt mistillit. Det vil ikke gi et bedre Nav, verken for ansatte eller for brukerne som er avhengig av det viktige arbeidet de gjør.

Leder

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.

Viktig og riktig pris

Fjorårets fredspris henger i dag i glass og ramme i Det hvite hus. Årets vil ikke ende samme sted, selv om Navanethem «Navi» Pillay spøkte om det da hun ble møtt med applaus og beskjeden om at hun var årets vinner. «Om dere klapper litt mer, kan det hende jeg deler denne prisen med Trump», sa den sørafrikanske juristen for å dempe de frammøtte, før hun ba dem forsikre henne om at det hele ikke var en spøk. Det var det ikke. Nobels fredspris går i år til Navi Pillay for hennes innsats for fred og folkerett. Nobelkomiteen skriver at «det går en klar linje fra hennes tidlige engasjement som forsvarer for Nelson Mandela og andre som sto opp mot apartheid i hjemlandet Sør-Afrika, til rolla som dommer i noen av vår tids mest toneangivende internasjonale rettsprosesser». Hennes siste oppgave var å lede FNs uavhengige undersøkelseskommisjon for de okkuperte palestinske områdene, som leverte sin rapport i fjor.