Leder

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige. Det er kanskje ikke så underlig: To av dem er akademikere, mens de to siste er skatteadvokater fra henholdsvis Bahr og PWC.

«Rapporten er pepret med uenighet.»

Skatteadvokatene har som daglig virke å rådgi formuende personer og selskaper om hvordan de skal innrette seg for å betale minst mulig skatt. Også innad i kommisjonen tar de jobben med å senke skattene for formuende og selskaper. De finner stort sett sammen i dissenser med Høyres mann i kommisjonen, investor og tidligere statssekretær Jon Gunnar Pedersen, om alt fra lavere beskatning av eierskap og mot exitskatt. Kommisjonen legger opp til store kutt i formuesskatten. Kuttene er potensielt større enn det Erna Solberg klarte å få til i regjering, noe som vil øke forskjellene i Norge. Det kommer oppå en trend hvor ulikheten har økt i flere år allerede. Ifølge rapporten har gjennomsnittsformuen for de én prosent mest formuende økt med 142 prosent i perioden 2012–2024. Samme økning for resten av befolkningen er på 88 prosent.

En sprikende offentlig utredning skal nå danne grunnlaget for et bredt skatteforlik i Stortinget, om finansminister Jens Stoltenberg får det som han vil. Det kan bli vanskelig. Skatt er interessekamp, og rapporten viser at avstandene er store. For Arbeiderpartiet er ønsket om forlik en formidabel utfordring. Partiapparatet og fagbevegelsen ble drillet i å argumentere for beskatning av formuer før valget i fjor – et valg de vant. Ap har også programfestet å prioritere velferd «framfor store skattekutt til de som har mest fra før». Kan partiet da godta snuoperasjonen Stoltenberg ivrer for? Riktignok skinner hans stjerne sterkt i partiet, men et skatteforlik som øker forskjellene, bør partiet si nei til.

Leder

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.

Politisk teater

«Wir schaffen das!» – «Dette klarer vi!» Slik lød Angela Merkels respons på flyktningkrisa i 2015, da nærmere én million mennesker krysset Middelhavet fra Nord-Afrika og Midtøsten. Elleve år seinere er det ikke mye igjen av den europeiske stå-på-viljen. Dét ble tydelig da rundt 60.000 afrikanske migranter før helga kom svømmende inn i den spanske enklaven Ceuta. I stedet for å stramme opp Marokko, som etter alt å dømme har tilrettelagt for folkevandringen, valgte Europas ledere å rotte seg sammen mot Spania og landets liberale innvandringspolitikk. I et åpent brev undertegnet av 22 regjeringssjefer i EU blir kaoset i Ceuta satt i sammenheng med Spanias planer om å gi amnesti til papirløse innvandrere. Bildene fra Ceuta var dramatiske, men realiteten er at spanske myndigheter relativt raskt fikk kontroll på situasjonen. Allerede fredag ettermiddag meldte regjeringen at 48.000 av migrantene hadde returnert til Marokko.