Leder

Ap bør si nei

En av betydningene av ordet forlik er enighet. Skattekommisjonens rapport, som ble overlevert regjeringen i går, er ment å danne grunnlag for et bredt forlik i Stortinget. Likevel er noe av det mest iøynefallende de store uenighetene den avdekker. Utredningen har fått navnet «Veien mot et bedre og mer forutsigbart skattesystem», men det er nok snarere snakk om veier. For ulikt en ordinær NOU er Skattekommisjonen rapport pepret med uenighet. Til og med de såkalte ekspertmedlemmene, personer oppnevnt på faglig grunnlag og ikke av partiene, er rykende uenige. Det er kanskje ikke så underlig: To av dem er akademikere, mens de to siste er skatteadvokater fra henholdsvis Bahr og PWC.

«Rapporten er pepret med uenighet.»

Skatteadvokatene har som daglig virke å rådgi formuende personer og selskaper om hvordan de skal innrette seg for å betale minst mulig skatt. Også innad i kommisjonen tar de jobben med å senke skattene for formuende og selskaper. De finner stort sett sammen i dissenser med Høyres mann i kommisjonen, investor og tidligere statssekretær Jon Gunnar Pedersen, om alt fra lavere beskatning av eierskap og mot exitskatt. Kommisjonen legger opp til store kutt i formuesskatten. Kuttene er potensielt større enn det Erna Solberg klarte å få til i regjering, noe som vil øke forskjellene i Norge. Det kommer oppå en trend hvor ulikheten har økt i flere år allerede. Ifølge rapporten har gjennomsnittsformuen for de én prosent mest formuende økt med 142 prosent i perioden 2012–2024. Samme økning for resten av befolkningen er på 88 prosent.

En sprikende offentlig utredning skal nå danne grunnlaget for et bredt skatteforlik i Stortinget, om finansminister Jens Stoltenberg får det som han vil. Det kan bli vanskelig. Skatt er interessekamp, og rapporten viser at avstandene er store. For Arbeiderpartiet er ønsket om forlik en formidabel utfordring. Partiapparatet og fagbevegelsen ble drillet i å argumentere for beskatning av formuer før valget i fjor – et valg de vant. Ap har også programfestet å prioritere velferd «framfor store skattekutt til de som har mest fra før». Kan partiet da godta snuoperasjonen Stoltenberg ivrer for? Riktignok skinner hans stjerne sterkt i partiet, men et skatteforlik som øker forskjellene, bør partiet si nei til.

Leder

Røveri

Få grupper har et så ufortjent romantisk image som pirater. Gjennom alt fra litterære klassikere via Hollywood-filmserier til vår hjemlige Sabeltann har sjørøveri fått en aura av noe spennende, mystisk og ærerikt. Realiteten, både historisk og i dag, er både kjedeligere og kjipere: Sjørøvere er voldelige bander som med trusler om eller faktisk bruk av vold raner til seg midler. Historisk har en del av disse røverbandene vært det man kan kalle selvstendig næringsdrivende, men ofte har de også hatt ryggdekning fra stater, som enten eksplisitt har godkjent virksomheten, eller vendt det blinde øyet til når det har passet seg. Prinsippet om å omsette militær styrke til økonomisk gevinst utspiller seg i disse dager for åpen scene i Midtøsten. Som del av den selvvalgte monumentale fiaskoen USA og Israels krig mot Iran har vært, har USAs president Donald Trump fått en ny idé til hvordan de kan tjene penger på konflikten. Mandag kunngjorde han via sin egen plattform Truth Social at alle som vil gjennom Hormuzstredet nå, vil måtte betale en avgift på 20 prosent av alt gods de transporterer.

Den norske modellen

2026 er i ferd med å bli tidenes norske idrettsår. Seiersfesten startet under vinter-OL i Italia i februar, da Norge ble beste nasjon med totalt 41 medaljer. I mai fulgte hockeylandslaget for herrer opp med en sensasjonell VM-bronse, og fotballguttas bragd med å komme til kvartfinalen i fotball-VM føles stadig som en feberdrøm i sommerheten. Suksessen vekker naturligvis oppsikt internasjonalt, og mange leter etter den norske «vinneroppskriften». Mye av svaret hviler på en tilnærming som er helt unik for norsk idrettspolitikk. «Flest mulig, lengst mulig – gjennom allsidighet og variasjon», lyder den overordnede visjonen til Norges idrettsforbund for barneidretten i Norge. Derfor teller man ikke offisielt resultater fram til barna fyller 11 år, og i lagspill skal alle få tilnærmet lik spilletid.

Å spille outsider

Mens England kunne juble for en plass i VM-semifinalen natt til søndag, har Nigel Farage antakelig andre ting å tenke på. For det koker i britisk politikk, og denne gangen er det Farage som er i hardt vær. Reform UK-lederen granskes etter å ha mottatt en uregistrert gave fra en kryptomilliardær. Da han nylig trakk seg som parlamentsmedlem, utløste han samtidig et suppleringsvalg i Clacton – et valg han selv har framstilt som en mulighet til å reinvaske navnet sitt. Det ser imidlertidikke ut til å gå helt etter planen. Etter at de største partiene i Westminster valgte å ikke stille kandidater, har Count Binface – en komiker med en søppelbøtte på hodet – blitt den mest omtalte utfordreren. Valget Farage håpet skulle bli en demonstrasjon av egen styrke, har i stedet blitt politisk satire. Det mest oppsiktsvekkende er imidlertid Farages uttalelse om at han stiller til valg for å «utfordre etablissementet».