Alternative für Deutschland (AFD) fikk støtte av nesten 44 prosent av velgerne i den tyske delstaten Sachsen-Anhalt søndag. At valget er et aldri så lite politisk jordskjelv i Tyskland, er ingen underdrivelse. Landets kristenkonservative forbundskansler, den stadig mindre populære Friedrich Merz, kaller det en «tektonisk omveltning». Det kan bli representanter fra Merz’ eget parti som sikrer AFD det parlamentariske grunnlaget for å danne delstatsregjering, men også venstreorienterte Sarah Wagenknecht har åpnet for å slippe AFD fram til makt i delstaten – med flere profilerte utmeldinger som direkte konsekvens. Uansett ser det ut som AFD, under ledelse av den unge og karismatiske Ulrich Siegmund, vil ta makten i den østtyske delstaten.
«Det er god grobunn for AFD»
AFDs lokale program er omfattende og offensivt. Det plasserer partiet i tydelig opposisjon til resten av den tyske partifloraen, som bare omtales som «gammelpartiene». Disse har ført landet ut i kriseliknende tilstander, med høy innvandring og høye aborttall og lagt til rette for en venstreorientert og pervers kultur. I Sachsen-Anhalt vil AFD kaste om på mediene, skolen og kulturen. Målet er å fremme en tysk kulturell identitet. Tysk historie skal framstilles mer positivt, og tyske soldaters ofre hedres. Offentlige byggeprosjekter skal være klassisk utformet, og støtten til blant annet den modernistiske Bauhaus-skolen, som i 1933 ble stengt av nazistene, skal strupes. I tillegg tar partiet til orde for remigrasjon: Innvandrede som ikke tilpasser seg AFDs forståelse av tyske verdier, skal sendes ut.
Partiprogrammet har også tydelige brodder mot venstresida: Det såkalte antifa skal terrorstemples og venstreekstreme miljøer etterforskes fordi de truer «den indre sikkerheten». I tillegg ønsker partiet at borgerverngrupper skal supplere lokalt politi. AFD har ulike fløyer, og delstatspartiet i Sachsen-Anhalt er blant de mer ekstreme. Programmet har likevel historiske assosiasjoner det er verdt å ta på alvor. Delstatene i det tidligere DDR preges av fraflytting, ledighet og lav framtidsoptimisme. Det er god grobunn for AFDs nye, smilende stjerne. Men programmet han vil styre etter, likner foruroligende mye dem fra mørkere deler av tysk historie.