Å la seg ryste av Pisa-sjokk har vi svært dårlige erfaringer med i Norge. Da resultatene fra den første internasjonale undersøkelsen kom i 2001, førte det til at den gamle – og utmerkete – læreplanen (L97), med klare læringsmål, ble forkastet. I stedet kom Kunnskapsløftet i 2006, som erstattet kunnskapsmål med kompetansemål, noe som åpenbart har bidratt til kunnskapsfallet i skolen.
Det er et dystert bilde de nye Pisa-tallene tegner. Det er en betydelig økning i andel svakt presterende elever i alle de tre fagene som er undersøkt: lesing, matte og naturfag. Mange land opplever tilbakegang, men Norge faller mer og brattere enn andre. I lesing har andelen lavtpresterende i 10. klasse økt fra 15 til 34 prosent de ti siste årene. Blant gutter er det hele 41 prosent som presterer så dårlig at de vil få problemer med videre skolegang. Det er snakk om et kritisk lærefall i skolen.
«Det er snakk om et kritisk lærefall.»
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun (Ap) har allerede bidratt til flere positive tiltak for å bremse kunnskapsfallet, som å få skjermene ut av klasserommene og styrke lærernes autoritet. Hun har lagt vekt på at økt individualisering går på bekostning av ansvarsfølelse og forpliktelse overfor fellesskapet. Evnen til konsentrasjon, utholdenhet og elevenes evne til å prøve, feile og stå i motgang må styrkes.
Lærefallet handler om skolen, men også om synet på kunnskap i samfunnet som helhet.Kunnskap ses i økende grad som noe vi kan hente ned fra nærmeste hylle eller nettsøk. Kunnskap er derimot et redskap for personlig vekst, slik at vi kan leve myndige og selvstendige liv.
Tida er likevel ikke inne for store og omfattende skolereformer, som innføring av heldagsskole. I stedet trengs det et sakte og målrettet reparasjonsarbeid med utgangspunkt i ressursene vi har, med tydelige rammer og læringsmål. Å tilegne seg kunnskap og bli myndige mennesker krever også disiplin, konsentrasjon, utholdenhet, arbeid – og pugging. I hele samfunnet må betydningen av kunnskap heves, ikke bare fordi næringslivet trenger det, men fordi det er veien til bemyndigelse av borgerne, som gjør det mulig å stå imot mektige kapitalkrefters forsøk på å bemektige seg våre liv. Så får det ta den tida det tar.