Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen. Mange tiltak fungerte samtidig: Eksamen er flyttet litt fram, det ble innført forbud mot russebusser med sidestilte seter, og regjeringen har også fått store russetreff til å utsette sine arrangementer. I tillegg har regjeringen hatt dialog med russestyrer flere steder i landet og fått Forbrukertilsynet til å følge opp og prioritere tilsyn med kommersielle russeselskaper.

«Ingen trenger én øl til etter klokka tre.»

Framstøtet ser ut til å være vellykket. Det viser at politikk fungerer. Når du vet hvor du skal, og tiltakene har en god begrunnelse, går det an å endre negativ kultur. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre akkurat det motsatte når det kommer til alkohol. Formålet med Norges alkohollov er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Derfor kan vi ikke kjøpe vin og brennevin i vanlige butikker, og ølsalget er strengt regulert. Utestedene har også begrensninger på hvor seint de kan servere alkohol. Slik klarer vi å begrense noen negative sider ved alkoholforbruk. Men nå står politikere i fare for å kaste om på alt.

Utvidede åpningstider for alkoholsalg i en rekke byer 17. mai er i ferd med å forandre dagen fra en barneorientert familiefeiring til et fylleslag. I tillegg fikk statsminister Jonas Gahr Støre det plutselig for seg at det norske folk skulle få drikke hele natta under VM i fotball i sommer, uansett hvilke samfunnsmessige konsekvenser det får. Ingen trenger én øl til etter klokka tre. Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng. I stedet for å snuble inn i alkoholliberalisering ingen har bedt om, burde regjeringen lært av sin håndtering av russetida og satt hensyn til mennesker og samfunn foran fri flyt og statsgodkjent flatfyll.

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.