Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen. Mange tiltak fungerte samtidig: Eksamen er flyttet litt fram, det ble innført forbud mot russebusser med sidestilte seter, og regjeringen har også fått store russetreff til å utsette sine arrangementer. I tillegg har regjeringen hatt dialog med russestyrer flere steder i landet og fått Forbrukertilsynet til å følge opp og prioritere tilsyn med kommersielle russeselskaper.

«Ingen trenger én øl til etter klokka tre.»

Framstøtet ser ut til å være vellykket. Det viser at politikk fungerer. Når du vet hvor du skal, og tiltakene har en god begrunnelse, går det an å endre negativ kultur. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre akkurat det motsatte når det kommer til alkohol. Formålet med Norges alkohollov er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Derfor kan vi ikke kjøpe vin og brennevin i vanlige butikker, og ølsalget er strengt regulert. Utestedene har også begrensninger på hvor seint de kan servere alkohol. Slik klarer vi å begrense noen negative sider ved alkoholforbruk. Men nå står politikere i fare for å kaste om på alt.

Utvidede åpningstider for alkoholsalg i en rekke byer 17. mai er i ferd med å forandre dagen fra en barneorientert familiefeiring til et fylleslag. I tillegg fikk statsminister Jonas Gahr Støre det plutselig for seg at det norske folk skulle få drikke hele natta under VM i fotball i sommer, uansett hvilke samfunnsmessige konsekvenser det får. Ingen trenger én øl til etter klokka tre. Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng. I stedet for å snuble inn i alkoholliberalisering ingen har bedt om, burde regjeringen lært av sin håndtering av russetida og satt hensyn til mennesker og samfunn foran fri flyt og statsgodkjent flatfyll.

Leder

Toppleder-apanasje

Godtgjørelsene til topplederne i statlige selskaper og foretak, som Statkraft, Posten og Petoro, fortsetter å øke. Toppsjefen i Posten Bring, Petter-Børre Furberg, har en godtgjørelse på 7,1 millioner kroner, mens konsernsjef i Statkraft, Birgitte Ringstad Vartdal, tjener over 9 millioner kroner. I NRK-Dagsnytt mandag rykket AUF-leder Gaute Skjervø ut mot lønnsgaloppen. Han mente Ap i regjering ikke hadde gjort nok for å bremse utviklingen. Skjervø sa at lederlønnsutviklingen i statseide selskaper var usunn. Han hadde rett og slett ingen tro på at man ikke kunne tiltrekke seg kompetanse uten å tilby godtgjørelser på mer enn tre ganger det statsministeren tjener. Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad (Ap) i Næringsdepartementet mente det ikke var noen grunn til bekymring.

Nordnorsk paradoks

Årets Ottar Brox-seminar gikk av stabelen fredag, som det tredje i rekka. For første gang var det lagt til Tromsø, og situasjonen i nord preget også programmet, som seg hør og bør for et seminar inspirert av Brox sine ideer og virke. Hans mest kjente bok, «Hva skjer i Nord-Norge?» fra 1966, var et oppgjør med norsk utkantpolitikk. Ifølge Brox la den rådende, teknokratiske politikken grunnlag for en effektivisering av fiskeriene som var ødeleggende for nordnorske lokalsamfunn. Årets Brox-foredrag tok utgangspunkt i spørsmålet den sentrale SV-eren og forskeren stilte for 60 år siden. Hva skjer i Nord-Norge i dag, var spørsmålet Kjell Arne Røvik, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, stilte i foredraget. Hans påstand er at Nord-Norge i dag preges av et stort paradoks.

Noe må gjøres

I august sendte funnene i en rapport fra A-krimsenteret i Tønsberg sjokkbølger gjennom Stortinget. Rapporten slo fast at 16 private barnevernsselskap i Buskerud, Vestfold og Telemark hadde koplinger til kriminelle miljøer. Tre av selskapene driver institusjoner, mens andre tilbyr vikar- og bemannings­tjenester, utleie av eiendom og veiledningstjenester. Gjentatte ganger har det blitt ropt varsko om at myndighetene ikke har god nok kontroll. Staten har likevel sendt sårbare barn i armene på kriminelle. Politiet jobber med en nasjonal kartlegging. Det er nærliggende å tenke at situasjonen i landets elleve andre politi­distrikt ligner.