Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen. Mange tiltak fungerte samtidig: Eksamen er flyttet litt fram, det ble innført forbud mot russebusser med sidestilte seter, og regjeringen har også fått store russetreff til å utsette sine arrangementer. I tillegg har regjeringen hatt dialog med russestyrer flere steder i landet og fått Forbrukertilsynet til å følge opp og prioritere tilsyn med kommersielle russeselskaper.

«Ingen trenger én øl til etter klokka tre.»

Framstøtet ser ut til å være vellykket. Det viser at politikk fungerer. Når du vet hvor du skal, og tiltakene har en god begrunnelse, går det an å endre negativ kultur. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre akkurat det motsatte når det kommer til alkohol. Formålet med Norges alkohollov er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Derfor kan vi ikke kjøpe vin og brennevin i vanlige butikker, og ølsalget er strengt regulert. Utestedene har også begrensninger på hvor seint de kan servere alkohol. Slik klarer vi å begrense noen negative sider ved alkoholforbruk. Men nå står politikere i fare for å kaste om på alt.

Utvidede åpningstider for alkoholsalg i en rekke byer 17. mai er i ferd med å forandre dagen fra en barneorientert familiefeiring til et fylleslag. I tillegg fikk statsminister Jonas Gahr Støre det plutselig for seg at det norske folk skulle få drikke hele natta under VM i fotball i sommer, uansett hvilke samfunnsmessige konsekvenser det får. Ingen trenger én øl til etter klokka tre. Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng. I stedet for å snuble inn i alkoholliberalisering ingen har bedt om, burde regjeringen lært av sin håndtering av russetida og satt hensyn til mennesker og samfunn foran fri flyt og statsgodkjent flatfyll.

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.