Leder

Se til russen!

Skiftende regjeringer har helt siden slutten på 1970-tallet forsøkt å gjøre noe med russefeiringen, men uten hell. TV 2 har beskrevet hvordan minister etter minister har gitt opp gjøre noe med åpenbare problemer med kommersialisering, utestenging og fest og fyll i tida opp mot viktige eksamener. Til nå. Kunnskapsmiinster Kari Nessa Nordtun er en som finner måter å skjære gjennom på, når hun ser en samfunnsutvikling ingen egentlig ønsker. Slik fikk hun mobilen ut av klasserommene. I år er også det meste av russefeiringen lagt til tida etter avsluttende eksamen. Mange tiltak fungerte samtidig: Eksamen er flyttet litt fram, det ble innført forbud mot russebusser med sidestilte seter, og regjeringen har også fått store russetreff til å utsette sine arrangementer. I tillegg har regjeringen hatt dialog med russestyrer flere steder i landet og fått Forbrukertilsynet til å følge opp og prioritere tilsyn med kommersielle russeselskaper.

«Ingen trenger én øl til etter klokka tre.»

Framstøtet ser ut til å være vellykket. Det viser at politikk fungerer. Når du vet hvor du skal, og tiltakene har en god begrunnelse, går det an å endre negativ kultur. Dessverre er regjeringen i ferd med å gjøre akkurat det motsatte når det kommer til alkohol. Formålet med Norges alkohollov er å begrense de samfunnsmessige og individuelle skadene som alkoholbruk kan innebære. Derfor kan vi ikke kjøpe vin og brennevin i vanlige butikker, og ølsalget er strengt regulert. Utestedene har også begrensninger på hvor seint de kan servere alkohol. Slik klarer vi å begrense noen negative sider ved alkoholforbruk. Men nå står politikere i fare for å kaste om på alt.

Utvidede åpningstider for alkoholsalg i en rekke byer 17. mai er i ferd med å forandre dagen fra en barneorientert familiefeiring til et fylleslag. I tillegg fikk statsminister Jonas Gahr Støre det plutselig for seg at det norske folk skulle få drikke hele natta under VM i fotball i sommer, uansett hvilke samfunnsmessige konsekvenser det får. Ingen trenger én øl til etter klokka tre. Fest og fyll trenger rammer, ikke åpne kraner for å score noen popularitetspoeng. I stedet for å snuble inn i alkoholliberalisering ingen har bedt om, burde regjeringen lært av sin håndtering av russetida og satt hensyn til mennesker og samfunn foran fri flyt og statsgodkjent flatfyll.

Leder

Uten skam

Mandag bordet israelske soldater en konvoi på 50 båter i Middelhavet. Om bord hadde konvoien nødhjelp til Gazas befolkning og 428 aktivister, deriblant fire nordmenn. De ble arrestert og brakt til havnebyen Ashdod i Israel, akkurat som tusenvis av aktivister før dem. Igjen og igjen de siste årene har Israel stoppet nødhjelp til Gazas sivilbefolkning – ofte uten at noen reagerer. Men denne gangen våknet verden. Bakgrunnen er en video som viser hvordan aktivistene blir behandlet i fangenskap.

Feilslått reform

Da Høyres Linda Hofstad Helleland lanserte Solberg-regjeringens jernbanereform på Twitter i 2015, stilte hun smilende på et bilde foran et NSB-tog med et norsk flagg i hånda. «Jernbanen trenger endring», var budskapet, og endringene var som tatt ut av læreboka for New Public Management: Mer anbud og konkurranse, flere aktører og mer oppsplitting. Regjeringen ville skape et marked der det egentlig var et naturlig monopol. Da reformen ble vedtatt, var norske tog blant de mest punktlige i Europa – bare slått av Sveits. I fjor, ti år etter vedtaket, slo Jernbanedirektoratet i en rapport fast at jernbanen er på et «kritisk svakt nivå». Togene går ikke i tide.

Historisk

Stortingets jamstillingsvedtak for jordbruket i 1975 var historisk. Bøndenes inntekter skulle løftes opp på nivå med andre yrkesgrupper, et mål som ble regnet som oppnådd i 1982. Siden har gapet økt, før bondeopprøret i 2021 satte spørsmålet på dagsordenen igjen med full kraft. Stortinget vedtok at inntektene skulle jevnstilles, noe regjeringen fulgte opp med bevilgninger som reddet jordbruket fra økonomisk krise. Årets avtale, som både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag har underskrevet, betyr at målet nås i 2027. Det ligger mange og omstridte anslag til grunn for slike forhandlinger, men ifølge avtalen er inntektsveksten neste år beregnet til 91.341 kroner. Det tetter inntektsgapet på 63.000 kroner og tar høyde for inntektsveksten som andre grupper får i 2027.