Leder

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler. Så kom revolusjonene for litt over 200 år siden og snudde opp-ned på det hele. «Vi fikk den revolusjonære idé, som er den mest revolusjonære noensinne, at makta utgår, ikke fra dem som har makt, men fra dem som ikke har den, nemlig fra folket. Makta utgår fra de avmektige», sa han i et intervju her i avisa forrige uke.

«Vi skal være stolte av hva vi får til.»

Denne uka har Morgenbladet også tatt turen til Danmark for å snakke med Skov, samtidig som avisa spør et knippe ikke tilfeldig utvalgte nordmenn hva som skal til for å utvikle det «vi» et folkebegrep forutsetter. Til tross for at de har ulik ståsteder, hjemsteder og hjertesaker har de spurte likevel noen felles tanker om hva som gjør av vi nordmenn hører sammen, og det handler verken om juss eller biologi. Snarere handler det om respekt, fellesskap, institusjoner og å ta ansvar for samfunnet. Som Máret Michaelsen i ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund uttrykker det, handler det om at vi «tenker framover og skaper den fremtiden vi vil ha for folket». Dette er i tråd med Skov, som mener vi hele tida utvikler vår identitet som folk. Han skriver også at folkestyre forutsetter en bevissthet om at vi har ansvar for samfunnet.

I Norge er nasjonaldagen et sted hvor ideen om folket og det norske utspiller seg. Vi skal være stolte av hva vi får til: en feiring av grunnlov, nasjon og demokrati hvor alle er velkomne. Vi markerer dagen med klar bevissthet om at det er vår felles innsats som skaper framtida for folk i Norge, ut fra våre beste intensjoner. Slik holder vi den én gang så revolusjonære idé levende. God 17. mai!

Leder

Lørdags­avisa må reddes!

Regjeringens forslag til statsbudsjett er et regelrett angrep på norske aviser. Allerede fra neste sommer planlegger regjeringen å kraftig skjære ned på ombæring av aviser i Distrikts-Norge. Da vil det bli levert aviser bare tre ukedager i områder uten kommersiell avisombæring. I disse områdene bor 20 prosent av alle nordmenn. Det betyr at hver femte nordmann fra neste sommer kun vil få papiraviser tre dager i uka. Ekstra ille er det at en av de seiglivede og suksessrike institusjonene i Avis-Norge, den fyldige lørdagsutgaven, ikke blir prioritert for folk utenfor de store byene.

Skattekutt?

Arbeiderpartiet har lansert skattekutt som oppskriften for å møte folks bekymringer med dyrtid og økt rente. Skattepolitikken er det sentrale redskapet for omfordeling, men det er et åpent spørsmål hvor effektivt det lindrer effekten av den sterke prisveksten, som vi har sett på strøm, mat og drivstoff. Hvis målet er å hjelpe dem som virkelig trenger det, kan avgiftskutt, prisregulering eller endring av Norges Banks mandat og rentepolitikk være vel så effektivt som breie – og marginale – kutt i inntektsskatten. For familier som sliter med å få endene til å møtes, handler det om balansen mellom inntektene på den ene sida og de løpende utgiftene på den andre. Det gjelder å ha penger nok til å betale de viktigste regningene – til bolig, energi og mat. Å øke inntektene, som har skjedd i de siste lønnsoppgjørene, har vært svært positivt, det samme har reduserte utgifter til barnehage og skolefritidsordning. Men like viktig er det å gjøre noe med de store utgiftsdriverne.

Nytt, norsk Klondyke

Vår tids fossespekulanter er allerede godt i gang med å sikre seg areal og kraft over det ganske land. I den norske kraftkøen står det i dag 120 datasentre, som har bedt om til sammen halvparten så mye kraft som Norge bruker årlig. I likhet med fossehandelen på slutten av 1800-tallet er det også i dag i hovedsak utenlandske firmaer som ser sitt snitt til å tjene gode penger på manglende regulering i Norge. Tilgangen på kulde, arealer og strøm har gjort Norge svært attraktivt for datalagringsbransjen. Hastigheten intensiveres av kappløpet om utvikling av kunstig intelligens. Da norske fossefall ble kjøpt opp i stor stil fram mot 1906, solgte grunneiere til småpenger sammenliknet med inntjeningsmulighetene til den nye vannkrafta.