Leder

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler. Så kom revolusjonene for litt over 200 år siden og snudde opp-ned på det hele. «Vi fikk den revolusjonære idé, som er den mest revolusjonære noensinne, at makta utgår, ikke fra dem som har makt, men fra dem som ikke har den, nemlig fra folket. Makta utgår fra de avmektige», sa han i et intervju her i avisa forrige uke.

«Vi skal være stolte av hva vi får til.»

Denne uka har Morgenbladet også tatt turen til Danmark for å snakke med Skov, samtidig som avisa spør et knippe ikke tilfeldig utvalgte nordmenn hva som skal til for å utvikle det «vi» et folkebegrep forutsetter. Til tross for at de har ulik ståsteder, hjemsteder og hjertesaker har de spurte likevel noen felles tanker om hva som gjør av vi nordmenn hører sammen, og det handler verken om juss eller biologi. Snarere handler det om respekt, fellesskap, institusjoner og å ta ansvar for samfunnet. Som Máret Michaelsen i ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund uttrykker det, handler det om at vi «tenker framover og skaper den fremtiden vi vil ha for folket». Dette er i tråd med Skov, som mener vi hele tida utvikler vår identitet som folk. Han skriver også at folkestyre forutsetter en bevissthet om at vi har ansvar for samfunnet.

I Norge er nasjonaldagen et sted hvor ideen om folket og det norske utspiller seg. Vi skal være stolte av hva vi får til: en feiring av grunnlov, nasjon og demokrati hvor alle er velkomne. Vi markerer dagen med klar bevissthet om at det er vår felles innsats som skaper framtida for folk i Norge, ut fra våre beste intensjoner. Slik holder vi den én gang så revolusjonære idé levende. God 17. mai!

Leder

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.