Leder

En folkelig revolusjon

Den danske, konservative historikeren og samfunnsdebattanten Christian Egander Skov har gitt ut en bok til forsvar for folkestyre. Tittelen – «Folkeligt skal alt nu være» – er lånt av selveste N.S.F. Grundtvig, salmedikteren og folkeopplyseren som fikk så stor betydning for utviklingen av dansk identitet og nasjonalfølelse på 1800-tallet. Skovs anliggende er å mane til en gjenoppdagelse av folket, ettersom det er folket som er det legitime grunnlaget for demokratisk makt. Slik har det ikke alltid vært. I århundrer var det regnet som selvsagt at makt sprang ut av herskeren, mens folket ble sett som opprørere og pøbler. Så kom revolusjonene for litt over 200 år siden og snudde opp-ned på det hele. «Vi fikk den revolusjonære idé, som er den mest revolusjonære noensinne, at makta utgår, ikke fra dem som har makt, men fra dem som ikke har den, nemlig fra folket. Makta utgår fra de avmektige», sa han i et intervju her i avisa forrige uke.

«Vi skal være stolte av hva vi får til.»

Denne uka har Morgenbladet også tatt turen til Danmark for å snakke med Skov, samtidig som avisa spør et knippe ikke tilfeldig utvalgte nordmenn hva som skal til for å utvikle det «vi» et folkebegrep forutsetter. Til tross for at de har ulik ståsteder, hjemsteder og hjertesaker har de spurte likevel noen felles tanker om hva som gjør av vi nordmenn hører sammen, og det handler verken om juss eller biologi. Snarere handler det om respekt, fellesskap, institusjoner og å ta ansvar for samfunnet. Som Máret Michaelsen i ungdomsorganisasjonen til Norske Samers Riksforbund uttrykker det, handler det om at vi «tenker framover og skaper den fremtiden vi vil ha for folket». Dette er i tråd med Skov, som mener vi hele tida utvikler vår identitet som folk. Han skriver også at folkestyre forutsetter en bevissthet om at vi har ansvar for samfunnet.

I Norge er nasjonaldagen et sted hvor ideen om folket og det norske utspiller seg. Vi skal være stolte av hva vi får til: en feiring av grunnlov, nasjon og demokrati hvor alle er velkomne. Vi markerer dagen med klar bevissthet om at det er vår felles innsats som skaper framtida for folk i Norge, ut fra våre beste intensjoner. Slik holder vi den én gang så revolusjonære idé levende. God 17. mai!

Leder

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.

Hestene bites

Siden 1969 har statlig mediestøtte sikret levende avismangfold i hele landet. Klassekampen er blant avisene som mottar direkte produksjonsstøtte, i likhet med Dagen, Vårt Land, Nationen, Morgenbladet og Dagsavisen. Lenge mottok Vårt Land og Dagsavisen mest støtte, fordi de var avisene med høyest opplag. De siste årene har vår vekst ført til at Klassekampen i dag mottar mest. Støtta vokser likevel ikke inn i himmelen. I 2022 innførte regjeringen to begrensninger på hvor mye støtte en avis kan få.