Leder

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå.

«Nå må NRK våge å trekke EBU til ansvar.»

Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times. I stedet har Israel brukt penger på promotering i sosiale medier. Årsaken til at slike kampanjer er så effektive, er at enkeltpersoner har mulighet til å avgi 20 stemmer hver. Det kan gi store utslag i land der få mennesker deltar i televoteringen. I fjor gjorde israelske Yuval Raphael storeslem i Spania med 47.570 folkestemmer mot Ukrainas 9620. Men faktum er at Israel ikke trengte å mobilisere mer enn 2379 spanjoler for å oppnå sitt imponerende stemmetall – gitt at disse stemte 20 ganger hver. Hvis målet «bare» var å slå Ukraina, ville det holdt med 482 stemmegivere.

Siden i fjor har EBU vedtatt at tv-seerne bare kan avgi ti stemmer hver. I tillegg forbys kringkastere og artister å bidra til reklamekampanjer i sosiale medier. Noam Bettan, årets israelske deltaker, har allerede forbrutt seg mot de nye retningslinjene – og fått en skrape av EBU. Dette er både for lite og for seint. EBU har lenge hatt mulighet til å offentliggjøre de underliggende stemmetallene, men har nektet, skriver The New York Times. Det gjør det vanskelig å ha tillit til kringkastingsunionen. Boikott av Eurovision er én ting; nå må NRK endelig våge å trekke EBU til ansvar. Norges største mediebedrift kan ikke være medlem av en organisasjon som med åpne øyne lar sin egen sangkonkurranse misbrukes til propagandaformål.

Leder

Kritisk infra­struktur

Finansminister Jens Stoltenberg (Ap) la i går fram revidert budsjett med de sedvanlige formaningene om forsiktig pengebruk, selv om inntektene til staten øker betydelig. Regjeringen har hentet ekstra utbytte fra selskaper som DNB, Kongsberg Gruppen, Norsk Hydro, Posten Bring og Statkraft. Inndekningen for kuttet i drivstoffavgifter på 5,5 milliarder blir derfor ikke noe problem. For å komme «markedet» i møte er også oljepengebruken redusert med 4,9 milliarder sammenliknet med vedtatt budsjett. Det vil uansett ikke påvirke Norges Banks rentesetting. Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea sier til Dagens Næringsliv at han er overrasket over at regjeringen tar ned pengebruken. Det vil verken dra renta den ene eller andre veien.

Ta avstand!

I et leserinnlegg her i avisa lørdag fremmer styret i organisasjonen Jødiske stemmer for en rettferdig fred en kritikk den organiserte Palestina-bevegelsen gjør lurt i å ta på alvor. Bakteppet for innlegget er en uttalelse fra NTNU-professor Bassam Hussein under et arrangement i Trondheim. Sammen med Pål Steigan innledet han i slutten av april for Sosialistisk Forum, som opererer i det samme ideologiske landskapet som partiet FOR og nettstedet Steigan.no. Under foredraget omtalte Hussein terrorangrepet 7. oktober som «den vakreste ting som har skjedd i vårt århundre». Han har etterpå skrevet at valget av adjektiv var uheldig, og at det han mente å si, var at angrepet stakk hull på myten om Israel som uangripelig.

En test for de rødgrønne

I morgen legger finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett. Forslaget er en justering av statsbudsjettet som Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, SV og MDG ble enige om i høst, etter lange og rotete forhandlinger. De kommende ukene skal de samme partiene i forhandlinger om revidert budsjett, og det store spørsmålet i mediene er om kaoset fra i fjor gjentar seg. Vil konflikten mellom Senterpartiet og MDG igjen føre landet til randen av regjeringskrise? På borgerlig side er det håpet. Før påske klarte de å få Senterpartiet til å bryte budsjettavtalen og stemme for 6,7 milliarder kroner i avgiftskutt på drivstoff. MDGs Arild Hermstad mener denne utroskapen må få konsekvenser.