Leder

Propaganda Grand Prix

Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå.

«Nå må NRK våge å trekke EBU til ansvar.»

Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times. I stedet har Israel brukt penger på promotering i sosiale medier. Årsaken til at slike kampanjer er så effektive, er at enkeltpersoner har mulighet til å avgi 20 stemmer hver. Det kan gi store utslag i land der få mennesker deltar i televoteringen. I fjor gjorde israelske Yuval Raphael storeslem i Spania med 47.570 folkestemmer mot Ukrainas 9620. Men faktum er at Israel ikke trengte å mobilisere mer enn 2379 spanjoler for å oppnå sitt imponerende stemmetall – gitt at disse stemte 20 ganger hver. Hvis målet «bare» var å slå Ukraina, ville det holdt med 482 stemmegivere.

Siden i fjor har EBU vedtatt at tv-seerne bare kan avgi ti stemmer hver. I tillegg forbys kringkastere og artister å bidra til reklamekampanjer i sosiale medier. Noam Bettan, årets israelske deltaker, har allerede forbrutt seg mot de nye retningslinjene – og fått en skrape av EBU. Dette er både for lite og for seint. EBU har lenge hatt mulighet til å offentliggjøre de underliggende stemmetallene, men har nektet, skriver The New York Times. Det gjør det vanskelig å ha tillit til kringkastingsunionen. Boikott av Eurovision er én ting; nå må NRK endelig våge å trekke EBU til ansvar. Norges største mediebedrift kan ikke være medlem av en organisasjon som med åpne øyne lar sin egen sangkonkurranse misbrukes til propagandaformål.

Leder

Islands nei

Lørdag var det spent stemning i sentrum av Reykjavík. Bare et steinkast unna hverandre fulgte to ulike valgvaker resultatene fra folkeavstemningen om å gjenoppta forhandlingene om islandsk EU-medlemskap. Målingene har vært jevne, men søndag formiddag var det klart: Folket på Island vil ikke forhandle med den europeiske union om medlemskap. Nei-sida gikk av med seieren med 52,8 mot 47,2 prosent av stemmene. Flest EU-tilhengere finner vi i hovedstadens to valgdistrikt, der det var flertall for å gjenoppta forhandlingene, mens det ellers i landet var flertall for å la være. I motsetning til partiene på borgerlig side i Norge, har høyresida på Island tradisjonelt vært motstandere av EU-medlemskap. EU-iveren drives fram av sosialdemokratene.

En varm humanist

I 1905 valgte et stort flertall av det norske folk danske prins Carl til konge i en folkeavstemning. Dermed fikk vi også monarki som styreform for den nye, selvstendige nasjonen. Også kjente republikanere som Bjørnstjerne Bjørnson, Arne Garborg og Fridtjof Nansen oppfordret folk til å stemme for den danske prinsen, fordi de mente det ville bidra til nasjonalt samhold og ro. Prins Carl hadde familiebånd til datidas stormakter, som var en fordel. Dessuten var det fornuftig med en samlende figur for et purungt land, mente de. Den taktiske monarkismen disse republikanerne sto for, lever fortsatt i beste velgående.

Må komme alle til gode

Finansminister Jens Stoltenberg skriver i en kronikk i Aftenposten et forsvar for handlingsregelen, som vi helhjertet slutter oss til. I en tid der det framstilles som at Norge er blitt for rikt, og i forlengelsen at nordmenn har blitt sedate og tiltaksløse, sier Stoltenberg at det er bra at oljeformuen også kommer dagens generasjon til gode. Han påpeker at Norge er blant landene i verden med flest mennesker i arbeid, og at norske arbeidere er mer produktive enn i de fleste andre land. Selv om vi har bygget opp en enorm formue, så flyter vi ikke på fettet. Da skal det også bare mangle om vi ikke bruker av avkastningen for å skape et godt samfunn. Norsk forvaltning skiller seg fra andre oljeland, hvor pengene sluses til private selskaper.