Eurovision er ikke en politisk arena, men en musikkfest og et stevne for paneuropeisk forbrødring. Slik lyder omkvedet når Den europeiske kringkastingsunionen (EBU) forsvarer Israels deltakelse i sangkonkurransen. Med de nye avsløringene fra The New York Times faller dette argumentet dødt til jorda. Siden 2018 har Israel brukt minst 10 millioner kroner på å påvirke utfallet av publikumsvoteringen, rapporterte den amerikanske storavisa mandag. Noen av pengene kan spores direkte til Benjamin Netanyahus «hasbara»-kontor, som i praksis fungerer som et propagandabyrå.

«Nå må NRK våge å trekke EBU til ansvar.»

Israel har flere ganger vunnet seeravstemningen i nasjoner der folk generelt er Israel-kritiske. Mange har mistenkt at landet påvirker konkurransen ved hjelp av KI-boter, men det er ikke tilfelle, ifølge The New York Times. I stedet har Israel brukt penger på promotering i sosiale medier. Årsaken til at slike kampanjer er så effektive, er at enkeltpersoner har mulighet til å avgi 20 stemmer hver. Det kan gi store utslag i land der få mennesker deltar i televoteringen. I fjor gjorde israelske Yuval Raphael storeslem i Spania med 47.570 folkestemmer mot Ukrainas 9620. Men faktum er at Israel ikke trengte å mobilisere mer enn 2379 spanjoler for å oppnå sitt imponerende stemmetall – gitt at disse stemte 20 ganger hver. Hvis målet «bare» var å slå Ukraina, ville det holdt med 482 stemmegivere.

Siden i fjor har EBU vedtatt at tv-seerne bare kan avgi ti stemmer hver. I tillegg forbys kringkastere og artister å bidra til reklamekampanjer i sosiale medier. Noam Bettan, årets israelske deltaker, har allerede forbrutt seg mot de nye retningslinjene – og fått en skrape av EBU. Dette er både for lite og for seint. EBU har lenge hatt mulighet til å offentliggjøre de underliggende stemmetallene, men har nektet, skriver The New York Times. Det gjør det vanskelig å ha tillit til kringkastingsunionen. Boikott av Eurovision er én ting; nå må NRK endelig våge å trekke EBU til ansvar. Norges største mediebedrift kan ikke være medlem av en organisasjon som med åpne øyne lar sin egen sangkonkurranse misbrukes til propagandaformål.