Leder

Misforstått avstraffelse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina.

«Det spiller rett inn i Putins fortelling om et fiendtlig Vesten.»

I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende». Hun skryter også av Sverige, som var landet som tok initiativ til brevet. Det som framstår minst like urovekkende, er imidlertid retorikken til den svenske migrasjonsministeren Johan Forssell, når han overfor det svenske nyhetsbyrået TT skal forklare hvorfor den russiske turismen til Europa må stanses. Forssell sier blant annet at «russerne bruker alle smutthull som finnes for å gjøre skadelige ting», og at «det som trengs, er at man skaper en mulighet for å si nei til russiske turister fordi de er russere».

Det er i seg selv tvilsomt om det hjelper Ukrainas forsvarskamp at Europa stenger ute vanligere russere, som verken har bedt om eller har makt til å stanse Vladimir Putins krig. Et langt mer sannsynlig utfall er at det styrker oppslutningen om Putin, fordi denne typen tiltak spiller rett inn i hans fortelling om et fiendtlig og uforsonlig Vesten, som aldri kommer til å akseptere vanlige russere, uansett hva de mener om krigen. Når disse menneskene i tillegg får høre at de straffes «fordi de er russere», slik den svenske migrasjonsministeren understreker, framstår det nærmest som et forsøk på å garantere at tiltaket virker mot sin hensikt. Det er verken Norge eller noen andre europeiske land tjent med.

Utenriks

Unike perspektiver på verden – rett i innboksen

Leder

Kringvern om norges­prisen

1. september spretter prisen på bensin og diesel opp. Da utløper kuttene i CO₂-avgift og vegbruksavgift, som Senterpartiet og de borgerlige partiene banket gjennom i mars. I fem måneder har ordningen skjermet folk og bedrifter mot sjokkeffekten av Israel og USAs ulovlige krig mot Iran. I budsjettavtalen ble de rødgrønne partiene enige om å møtes etter sommeren for å drøfte om ordningen skulle videreføres. Arbeiderpartiet har fra dag én vært mot kuttene, som ifølge finansminister Jens Stoltenberg kunne føre til inflasjon, rentehopp og brudd på EØS-avtalen.

Flertall for skattekutt

Formuesskatt var blant de aller viktigste sakene i fjorårets stortingsvalgkamp. Borgerlige aksjonsgrupper og podkastere hamret løs på skatten. Inntrykket som ble skapt, var at landets rikeste ble ribbet til skinnet av en skattekåt regjering. Etter hvert krakelerte dette bildet. Noen av de gråtkvalte historiene om skatteflådde bedriftseiere som ikke hadde råd til å betale skatten, viste seg ikke å holde stikk. Skatten er heller ingen alvorlig hemsko for norsk verdiskaping.

Følgefeil

Den store pensjonsreformen som ble påbegynt i 2005, hadde to hovedmål: Den skulle få flere til å stå lenger i jobb, og den skulle redusere statens utgifter til folketrygda, sammenliknet med det gamle systemet. Metoden var å innføre et system med mye sterkere sammenheng mellom hva man har tjent i løpet av yrkeslivet, og hva man får i pensjon, og å innføre kraftig avkorting for de som går av tidlig. Problemet er at begge mekanismene rammer skeivt. I mai kom Pensjonspolitisk arbeidsgruppe, sammensatt av staten og partene i arbeidslivet, med sin årlige rapport. De viser at pensjonsreformen i 2025 hadde medført samla innsparinger på 18,5 milliarder kroner. Staten har fått lavere utgifter, og pensjonistene har fått mindre. De som særlig får mindre, er de som har tjent minst og gått av tidlig.