Leder

Misforstått avstraffelse

Norge er 1 av 11 land som vil innføre felles europeiske tiltak for å gjøre det mye vanskeligere å utstede turistvisum til russiske statsborgere. Det kommer fram i et brev lagt fram under EUs innenriksministermøte i Luxemburg i går, der Norge deltok som del av Schengen-samarbeidet. Brevet, som er signert både av justisminister Astri Aas-Hansen og utenriksminister Espen Barth Eide, og som først ble omtalt av NTB, krever «en lang mer restriktiv og samstemt visumpolitikk i alle EU-land overfor russere». De begrunner dette både med Europas sikkerhet og ønsket om å presse Russland til å avslutte krigen i Ukraina.

«Det spiller rett inn i Putins fortelling om et fiendtlig Vesten.»

I underkant av en halv million russere fikk i fjor turistvisum til Schengen-området. De fleste av disse visumene ble utstedt av Frankrike, Italia og Spania. Aas-Hansen kaller tallene «dypt urovekkende». Hun skryter også av Sverige, som var landet som tok initiativ til brevet. Det som framstår minst like urovekkende, er imidlertid retorikken til den svenske migrasjonsministeren Johan Forssell, når han overfor det svenske nyhetsbyrået TT skal forklare hvorfor den russiske turismen til Europa må stanses. Forssell sier blant annet at «russerne bruker alle smutthull som finnes for å gjøre skadelige ting», og at «det som trengs, er at man skaper en mulighet for å si nei til russiske turister fordi de er russere».

Det er i seg selv tvilsomt om det hjelper Ukrainas forsvarskamp at Europa stenger ute vanligere russere, som verken har bedt om eller har makt til å stanse Vladimir Putins krig. Et langt mer sannsynlig utfall er at det styrker oppslutningen om Putin, fordi denne typen tiltak spiller rett inn i hans fortelling om et fiendtlig og uforsonlig Vesten, som aldri kommer til å akseptere vanlige russere, uansett hva de mener om krigen. Når disse menneskene i tillegg får høre at de straffes «fordi de er russere», slik den svenske migrasjonsministeren understreker, framstår det nærmest som et forsøk på å garantere at tiltaket virker mot sin hensikt. Det er verken Norge eller noen andre europeiske land tjent med.

Utenriks

Unike perspektiver på verden – rett i innboksen

Leder

Kostnader

I august for tre år siden feide det som skulle bli hetende ekstremværet «Hans», inn over Sørøst-Norge. På under tre døgn falt det 100 millimeter nedbør i Hallingdal, Valdres, på Toten og andre steder. Følgene var omfattende: Flom, jordskred, stengte veier og jernbanelinjer. Skadene ble allerede høsten 2023 anslått til å være opp mot fire milliarder kroner. Seinest i statsbudsjettet for 2026 utløste «Hans» 300 millioner kroner i flomsikringstiltak i Nesbyen. Mens denne teksten skrives, herjes deler av Europa av et motsatt problem: Ekstrem varme og tørke. I Frankrike har de hatt den høyeste gjennomsnittstemperaturen noensinne målt.

På tilliten løs

I dag trer de nye fastlegetakstene i kraft. Normaltariffen, som er framforhandlet av staten og legeforeningen, bestemmer stykkprisen på en rekke behandlinger: Om pasienten for eksempel svarer på et spørreskjema om problematisk alkoholbruk, belønnes fastlegen med 70 kroner. Den viktigste endringen i dag dreier seg om sykmelding. En lege som skriver ut 100 prosent sykmelding, får nå 5 kroner (ned fra 26 kroner). Gradert sykmelding gir 25 kroner. Om pasienten blir med på en jobbsamtale med legen og Nav, vokser betalingen til 200 kroner.

Ikke gjem Nav-ansatte

NTL Nav, den største fagforeningen for ansatte i Nav, skal sette ned en arbeidsgruppe for å se på mulighetene for å anonymisere saksbehandlere som fatter vedtak i Nav, ifølge nettavisa Frifagbevegelse. I dag signeres vedtak som hovedregel med fullt navn og avdeling på saksbehandlere. Arbeidsgruppa skal kartlegge det juridiske handlingsrommet for å endre dagens signaturpraksis. Dersom det er lov, vurderer de å foreslå at saksbehandlers navnetrekk erstattes med et ansattnummer. Årsaken er at flere ansatte rapporterer at de har blitt kontaktet privat av misfornøyde brukere. Andre at de har blitt hengt ut med navn offentlig på sosiale medier. Mange opplever muligheten for å bli kontaktet eller oppsøkt av brukere som en psykisk belastning.