Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land».

«Regjeringen arbeider ikke med en NOU.»

Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig. Den sier at Frankrikes svar på svekkede avtaler om nedrusting, atominspeksjoner og internasjonalt fiendskap er styrking av egne atomvåpen, med mål om å avskrekke enhver motstander. Når Norge forrige uke sluttet seg til atomvåpendialogen franskmennene har invitert til, var vår statsminister langt mer ullen. I et intervju mandag framstiller han det hele som en mulighet til å få innsikt i Frankrikes vurderinger og atomvåpenkapasiteter, som om målet med dialogen bare er å lære mer. Det er kraftig å underspille det samarbeidet den franske presidenten har tatt initiativ til.

I det hele tatt framstår regjeringens kommunikasjon om omleggingen og opprustingen av norsk forsvar famlende. Truslene beskrives tydelig nok. Men flere av beslutningene den nye garderingsstrategien åpner for, tones ned eller bortforklares. Forsvarsminister Tore O. Sandvik sa for eksempel på en av Asias viktigste forsvarskonferanser at «Europa må engasjere seg mer i Stillehavet». Når han skal forklare hva han mener med det i et innlegg her i avisa, skriver han likevel bare at «det er viktig for oss å forstå hva det er som påvirker dynamikken i Stillehavsregionen». Men regjeringen arbeider ikke med en NOU. Den smir nye bånd med vidtrekkende konsekvenser. Det minste vi kan forvente, er ærlig tale om beslutningene som nå blir tatt.

Leder

En fornuftig oppringing

Statsminister Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb hadde tirsdag en lengre telefonsamtale med Russlands president Vladimir Putin. Samtalen, som handlet om krigen i Ukraina og fulgte opp toppmøtet i Oslo forrige uke, har vakt både ros og kritikk. Mens Danmarks statsminister Mette Frederiksen sier hun er «veldig skeptisk til dette norske og finske egeninitiativet», har andre – både forskere og politikere – rost statslederne for å opprette en diplomatisk direktelinje til Moskva. Støre forsvarer initiativet med at «USA kan ikke være den eneste stemmen». Han målbærer en frustrasjon mange europeere kjenner på, som har blitt stående på utsida når USA og Russland møtes for å gjøre opp en krig på deres kontinent. Til sjuende og sist er det Europa som må håndtere den sluttavtalen for krigen som før eller seinere vil komme, både diplomatisk og institusjonelt. Da kan det være lurt å ha noen egne kanaler inn til Kreml.

Smålig!

I Kultur- og likestillingsdepartementets del av statsbudsjettet for 2027, under Kap. 32, post 75, «Tilskudd til litteraturhus, kunstscener og kompanier m.m.» fylles kolonnene opp med gode formål som får sine budsjettposter justert opp i tråd med prisstigningen. Men én rubrikk står blank. Protestfestivalen i Kristiansand, den ukuelige motstrømsfestivalen, mister den årlige støtta, som i fjor var på 380.000 kroner. Alt er borte vekk. Den eneste andre posten i det samme kapittelet som er fjernet, er «Designtreff Beyond Risør».

Vinden har vendt

Så tilhørte ikke brasilianernes framtid den trumpistiske høyresida likevel. Etter en formidabel innhenting klarte Brasils sittende president Luiz Inácio Lula da Silva å dra i land seieren i andre valgomgang. Han slo ut forhåndsfavoritt Flávio Bolsonaro, sønn av landets tidligere president Jair Bolsonaro, som sitter fengslet etter et kuppforsøk og ikke kunne stille selv. Bolsonaro junior vant første valgomgang med to prosentpoeng og fikk raskt støtte av andre høyreorienterte, utslåtte kandidater. Han hadde også massiv støtte fra USAs sittende president og alle hans oligarkvenner. Likevel tok den tidligere metallarbeideren, fagforeningslederen og presidenten en solid seier på tre prosentpoeng.