Leder

Ærlig tale

Da Frankrikes president Emmanuel Macron 2. mars i år kunngjorde at landet skal utvide og styrke sitt atomvåpenarsenal, la han ikke fingrene mellom. «Hvis vi må ta i bruk vårt arsenal, fins det ingen stat, uansett hvor mektig, som kan beskytte seg», sa han fra et podium foran en enorm fransk atomubåt på militærbasen Île Longue. Bare én slik båt har større kraft enn summen av alle bombene som falt under andre verdenskrig og tusen ganger krafta til de første atombombene, fortalte presidenten. Samtidig inviterte han europeiske allierte med på en dialog om videre samarbeid. Ifølge Macron innebærer det deltakelse i avskrekkingsøvelser, koordinering av signalgiving eller også «konvensjonell deltakelse fra allierte styrker i våre kjernefysiske aktiviteter» og «midlertidig utplassering av elementer fra våre strategiske luftstyrker i allierte land».

«Regjeringen arbeider ikke med en NOU.»

Man kan si mye om talen, men den framstår i det minste ærlig. Den sier at Frankrikes svar på svekkede avtaler om nedrusting, atominspeksjoner og internasjonalt fiendskap er styrking av egne atomvåpen, med mål om å avskrekke enhver motstander. Når Norge forrige uke sluttet seg til atomvåpendialogen franskmennene har invitert til, var vår statsminister langt mer ullen. I et intervju mandag framstiller han det hele som en mulighet til å få innsikt i Frankrikes vurderinger og atomvåpenkapasiteter, som om målet med dialogen bare er å lære mer. Det er kraftig å underspille det samarbeidet den franske presidenten har tatt initiativ til.

I det hele tatt framstår regjeringens kommunikasjon om omleggingen og opprustingen av norsk forsvar famlende. Truslene beskrives tydelig nok. Men flere av beslutningene den nye garderingsstrategien åpner for, tones ned eller bortforklares. Forsvarsminister Tore O. Sandvik sa for eksempel på en av Asias viktigste forsvarskonferanser at «Europa må engasjere seg mer i Stillehavet». Når han skal forklare hva han mener med det i et innlegg her i avisa, skriver han likevel bare at «det er viktig for oss å forstå hva det er som påvirker dynamikken i Stillehavsregionen». Men regjeringen arbeider ikke med en NOU. Den smir nye bånd med vidtrekkende konsekvenser. Det minste vi kan forvente, er ærlig tale om beslutningene som nå blir tatt.

Leder

Digital dødsdom

Den franske juristen Nicolas Guillou i Den internasjonale straffedomstolen (ICC) ble i august i fjor satt på USA sanksjonsliste. I et intervju med Aftenposten forteller han at bankkortene umiddelbart sluttet å fungere, og digitale betalinger gikk ikke gjennom. Alle personlige kontoer på amerikanske digitale tjenester ble sperret. Tilsvarende sanksjoner har rammet en rekke andre, som FNs spesialrapportør Francesca Albanese. I et intervju med Klassekampen tidligere i år sa hun at hun ikke kan ha bankkonto, e-postkontoen hennes er stengt, og hun må reise inkognito fordi hoteller avlyser reservasjoner. Når USA setter noen på sanksjonsliste, fungerer Microsoft, Google, Meta, Apple, Airbnb, Paypal, Amazon og Uber som en direkte forlengelse av den amerikanske voldsmaktas globale forfølgelse av annerledestenkende. Den amerikanske administrasjonens metoder for å ramme enkeltpersoner er ekstreme og fullstendig i strid med aksepterte regler for mellomfolkelig samarbeid og hensynet til politiske og sivile rettigheter.

Løftebrudd

Strømprisene øker faretruende. I Vest-Norge var snittprisen på 1,35 kroner per kilowattime i går. Det er 1,19 kroner høyere enn samme dag året før. I Sørvest-Norge var prisen enda høyere. Magasinene i Sør-Norge har ikke vært tommere på 20 år, viser tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). Utover vinteren ventes prisene å stige ytterligere, og industrien frykter et strømprissjokk.

Angriper sykehus

«De humanitære prinsippene ser ikke ut til å gjelde lenger. Så vi må kjempe for dem på nytt.» Det sier Morten Rostrup, som var med å starte den norske avdelingen av Leger Uten Grenser i 1996, til Aftenposten. Da han begynte å jobbe for organisasjonen, var sykehus det tryggeste stedet du kunne oppholde deg i en krigssone. Det har endret seg. Både på Gaza og i Ukraina har helsevesenet blitt strategiske angrepsmål. Ifølge Rostrup rettes angrep mot helsepersonell og sykehus for å presse folk ut av områder, sånn at de skal bli lettere å okkupere.